Redigerer Sibirintervensjonen

{{Infoboks slag
|navn = Интервенция союзников в Сибири <br /> Sibirintervensjonen
|bilde=4 U.S. Wolfhounds on parade in Vladavostock, August 1918.jpg
|underskrift=Amerikanske soldater i [[Vladivostok]] i august 1918. 
|konflikt =  [[Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig]]
|dato =  [[August]] [[1918]]-[[oktober]] [[1922]]<ref>Alle utenlandske styrker unntatt japanerne trakk seg ut i juli 1920.</ref>
|sted =  [[Russlands fjerne østen]] og [[Sibir|Øst-Sibir]]. 
|resultat =  Alliert tilbaketrekning, sovjetisk kontroll over Sibir.
|part1 = [[de allierte (første verdenskrig)|'''De allierte''']]: <br /> {{flagg|Japan}} [[Japan]] <br /> {{flagg|USA}} [[USA|De forente stater]] <br />{{flagg|Storbritannia}} [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia]] <br /> [[Fil:Flag of Canada-1868-Red.svg|22px]] [[Canada]] <br /> {{flagg|Frankrike}} [[Den tredje franske republikk|Frankrike]] <br /> [[Fil:Flag of Italy (1861-1946).svg|22px]] [[Kongedømmet Italia|Italia]] <br /> {{flagg|Tsjekkoslovakia}} [[Tsjekkoslovakia]] <br /> {{flagg|Polen}} [[Andre polske republikk|Polen]] <hr> {{flagg|Russland}} [[Den hvite armé]] <br />[[Fil:Flag_of_the_Republic_of_China_(1912-1928).svg|22px]] [[Beiyangregjeringen|Republikken Kina]]<ref>Støttet de allierte, men var imot den hvite armé.</ref><br />[[Fil:Flag of Mongolia (1911).svg|22px]] [[Ytre Mongolia (1911-19)|Mongolia]]<ref>Okkupert av Kina 1919-21; av Den hvite armé 1921.</ref>
|kommandant1 = {{flagg|Japan}} [[Yui Mitsue]] <br /> {{flagg|USA}} [[William S. Graves]] <br /> {{flagg|Russland}} [[Aleksandr Koltsjak]] <br /> {{flagg|Russland}} [[Georgij Semjonov]]
|styrke1 = {{flagg|Japan}} 70.000<br /> {{flagg|USA}} 7950 <br />[[Fil:Flag of Canada-1868-Red.svg|22px]] 4192<br /> [[Fil:Flag of Italy (1861-1946).svg|22px]] 2400 <br /> {{flagg|Storbritannia}} 1500 <br /> {{flagg|Frankrike}} 800 <br /> {{flagg|Polen}} Flere tusen <br /> {{flagg|Russland}} Ukjent
|tap1 = {{flagg|Japan}} 5000 døde <br /> {{flagg|USA}} 328 døde <br /> Ellers ukjent
|part2 = [[Fil:Flag RSFSR 1918.svg|23px|Russisk SFSRs flagg]] [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|RSFSR]] <br /> [[Fil:Flag of the Far Eastern Republic.svg|22px]] [[Den fjernøstlige republikk]] <br /> [[Fil:Flag of the People's Republic of Mongolia (1921-1924).svg|22px]] [[Det mongolske folkeparti]]
|kommandant2 =[[Fil:Flag RSFSR 1918.svg|23px|Russisk SFSRs flagg]] [[Semjon Budjonnyj]] <br /> [[Fil:Flag RSFSR 1918.svg|23px|Russisk SFSRs flagg]] [[Mikhail Tukhatsjevskij]] <br /> [[Fil:Flag of the Far Eastern Republic.svg|22px]] [[Genrich Eiche]]
|styrke2 = Ukjent
|tap2 = Ukjent|
}}

'''Sibirintervensjonen''' ([[russisk]]: Интервенция союзников в Сибири и на Дальнем Востоке; ''Intercentsija sojuznikov v Sibir i na Dalijem Vostoke''; "Den allierte intervensjonen i Sibir og Det fjerne østen"; [[japansk]]: シベリア出兵; ''Shiberia Shuppei''; [[engelsk]]: ''the Siberian Intervention;'' [[italiensk]]: ''Intervento in Siberia'') eller '''Sibirekspedisjonen''' var [[de allierte (første verdenskrig)|de alliertes]] intervensjon i [[Primorskij kraj]] i 1918-22, som var en del av [[den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig]], som hadde som mål å støtte [[Den hvite armé]] mot [[bolsjevik]]ene og deres [[RKKA|Røde armé]].

==Bakgrunn==
[[FIL:The Illustration of The Siberian War, No. 16. The Japanese Army Occupied Vragaeschensk (Blagoveshchensk).jpg|thumb|left|Den japanske hæren okkuperer [[Blagovesjtsjensk]] i 1919.]]
[[Storbritannia]] og [[Frankrike]] besluttet seg for å intervenere militært i [[den russiske borgerkrig]] mot den bolsjevikiske regjeringen. De hadde da tre mål de ønsket å oppnå: å hindre at allierte krigsforsyninger i [[Russland]] falt i hendene på [[Tysklands historie (1871–1918)|tyske]] eller bolsjevikiske styrker, redde den [[De tsjekkoslovakiske legionene|tsjekkoslovakiske legion]] på 50.000 mann, som var blitt fanget bak bolsjevikenes linjer og forsøkte nå å kjempe seg fram til [[Vladivostok]] langs den bolsjevikkontrollerte [[den transsibirske jernbane|transsibirske jernbane]], og sende den tilbake til [[Vestfronten (første verdenskrig)|fronten]] i [[Europa]] og å gjenopprette [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] ved å innsette en hvit russisk regjering.

==De allierte==
[[Fil:Canadian Pte Edwin Stephenson poses with boys in Vladivostok in 1919.jpg|left|thumb|En kanadisk menig poserer med gutter i Vladivostok.]]
Britene og franskmennene hadde få soldater de kunne avse, så de anmodet [[USA|De forente stater]] om å sende soldater både til felttoget i [[Sibir]] og til [[felttoget i Nord-Russland]]. USAs president [[Woodrow Wilson]] sa seg enig i å sende 5000 amerikanske soldater til Nord-Russland og 10.000 til Øst-Sibir. Også [[Beiyangregjeringen]] i [[Republikken Kina]] sa seg enige i å hjelpe de allierte, og de sendte 2000 soldater i august 1918. Senere sendte de også en bataljon til Nord-Russland, og okkuperte [[Ytre Mongolia]] og [[Tuva (republikk)|Tuva]]. Også [[Canada]] (en britisk [[dominion]]), [[Kongedømmet Italia]] og de nylig opprettede [[Andre polske republikk]] sa seg villige til å sende soldater til Sibirfelttoget.

==Japan==
[[Fil:Yui Mitsue.jpg|thumb|left|[[Yui Mitsue]].]]
[[Japan]] ble først spurt av franskmennene om å intervenere i 1917, men nektet først å gjøre dette. Siden fant den keiserlige japanske hærens generalstab ut at de kunne bruke tsarveldets kollaps til sin fordel ved å fjerne trusselen som [[Det russiske keiserdømmet]] hadde utgjort ved å opprette en uavhengig bufferstat. Den japanske regjeringen nektet først å bli med på dette, og det var først det følgende året den lot seg overtale til å endre politikk.

President Wilson spurte så japanerne i juli 1918 om å bidra med 7000 soldater til en internasjonal styrke på 25.000 mann. Etter en opphetet debatt i [[Japans riksdag|Riksdagen]] besluttet statsminister [[Terauchi Masatake]]s administrasjon seg for å sende 12.000 soldater, men under en uavhengig kommando. Generalstabssjef [[Yui Mistue]] hadde kommandoen over operasjonen, og en omfattende planlegging ble igangsatt. Den japanske styrken kom siden opp i 70.000 mann, langt mer enn de andre allierte styrkene til sammen.

==Det allierte felttoget==
[[Fil:Khabarovsk intervention.jpg|thumb|left|Japansk propaganda som støtter okkupasjonen av [[Khabarovsk]]: "Vår armé angriper fra himmelen, vannet og jorda, og slår tilbake den sibirske fienden.]]
Den allierte intervensjonen startet i august 1918. Japanerne inntok [[Vladivostok]] fra [[Mandsjuria]], men på grunn av deres store styrke ble de andre allierte usikre på hva som var Japans intensjoner. 5. september sluttet den japanske fortroppen seg sammen med den tsjekkoslovakiske legion. Et par dager senere slo også den britiske, italienske og franske kontingenten seg sammen med tsjekkerne, og med håp om å gjenopprette [[Østfronen (den russiske borgerkrig)|østfronten]] bak [[Uralfjellene]] startet de å bevege seg vestover. Japanerne hadde derimot sine egne objektiver, og nektet å dra vest for [[Bajkalsjøen]]. Amerikanerne, ikke var sikre på hva som var Japans mål, ble også i igjen i øst og holdt oppsyn med den japanske styrken. Fram til november hadde japanerne okkupert alle byer i [[Primorskij kraj]] og i [[Sibir]] øst for [[Tsjita]].

Fra og med sommeren 1918 støttet Japan deler av den hvite bevegelsen, og med japansk støtte tok hvite styrker ledet av [[Georgij Semjonov]] kontrollen over [[Transbajkal]]-regionen, hvor det ble opprettet en kortvarig hvit regjering.

==Tilbaketrekningen== 
[[FIl:Bolshveki_killed_at_Vladivostok.jpg|thumb|Drepte bolsjeviker i Vladivostok.]]
Etter [[første verdenskrig]] besluttet de allierte seg for å aktivt støtte de hvite, anti-bolsjevikiske styrkene i den russiske borgerkrigen. Mens japanerne fremdeles støttet Semjonov, var det admiral [[Aleksandr Koltsjak]]s regjering i [[Omsk]] som fikk støtte fra de allierte hærene. Etter at Koltsjaks regime brøt sammen sommeren 1919, etter at admiralen hadde blitt fanget og drept av [[RKKA]].

Mellom februar og mai 1920 utspilte den såkalte [[Niolajevsk-hendelsen]] seg. [[Anarkisme|Anarkisten]] [[Jakov Tripitsyn]], som inngikk en løs allianse med bolsjevikene, hadde omringet den japansk-okkuperte byen [[Nikolajevsk-na-Amure]], og siden japanerne innså at de var i undertall (med 350 soldater mot Tripitsyns 4000 partisaner), tillot de at Tripitsyns styrker tok seg inn i byen under forhandlingsflagg. Han begynte så å drepe hvite russere i byen, og japanerne gikk til angrep, men ble beseiret og overga seg. Som hevn drepte han de fleste japanerne (bare 122 sivile ble spart), og da en japansk redningsekspedisjon nærmet seg byen i mai, massakrerte Tripitsyn de gjenværende av de opprinnelig 350 japanske soldatene, 450 japanske sivile og 15.000 russiske sivile i byen, som så ble brent. Japan protesterte og forlangte erstatting  fra bolsjevikmyndighetene i [[Moskva]], som svarte med å henrette Tripitsyn, men japanerne mente dette ikke var nok, og brukte dette som unnskyldning til å okkupere den nordlige delen av [[Sakhalin]], og ikke før i 1925 anerkjente de [[SSSR]].

I juni 1920 trakk de gjenværende ikke-japanske allierte seg ut fra Vladivostok, samme år som den tsjekkoslovakiske legion ble evakuert. Japanerne bestemte seg derimot for å bli igjen, siden de fryktet at [[kommunisme]]n spredte seg til områder så nær Japan og [[Japans kolonisering av Korea|det japansk-kontrollerte Korea]] og [[Mandsjuria]]. I 1920 ble de likevel tvunget til å undertegne [[Gongota-avtalen]] for å kunne evakuere sine styrker fredelig ut av Transbajkalia. Dette betydde slutten på Semjonovs regime, som brøt sammen i september.

USA var bekymret for om japanerne hadde planer om å annektere deler av Øst-Sibir, mens Japan egentlig helst ville beskytte seg mot russerne med en bufferstat. I Japan førte Sibir-intervensjonen til politiske stridigheter mellom hæren og regjeringa og mellom ulike klikker i hæren, noe som sto i kontrast mot enheten som hadde vært tilfellet under verdenskrigen. Omtrent 5000 japanske soldater ble drept eller døde av sykdom i Sibir, på en ekspedisjon som kostet over 900 millioner [[yen]].

==Fotnoter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den russiske borgerkrigen]]