Redigerer Short SC.7 Skyvan

{{Infoboks fly
|navn=Short SC.7 Skyvan
|bilde= Shorts SC.7 Skyvan.jpg
|bildetekst=Short SC.7 Skyvan 3A-100, tidlig norskregistrert LN-NPC 
|type=[[Passasjerfly]]
|produsentnavn=Short Brothers Ltd.
|designetav=
|første-flyvning=17. januar 1963
|introdusert=
|utfaset=
|status=Aktiv
|hovedbrukere=Aeralpi
|flerebrukere=Emerald Airways
|produsert-mellomår=1963-1983
|antall-produsert=149
|enhetspris=$650,000
|forrigemodell=
|nestemodell=Short 330}}

'''Short SC.7 Skyvan''' er et 19-seters to-motors [[turboprop]] fly produsert av [[Short Brothers]], [[Belfast]], [[Nord-Irland]]. Det brukes mest som et kort-distanse [[transportfly]] og til [[fallskjermhopping]].

Skyvan er en høyvinget to-motors helmetall [[endekker]] med et høyt horisontalt [[haleror]] med to [[sideror]]. Skyvan fløy første gang 17. januar 1963. 

[[Short 330]] og [[Short 360]] er forlengede utgaver av den originale SC-7. De er beregnet på regionale flyselskaper.

Byggingen startet i [[Belfast]] i 1960 og den første prototypen fløy første gang 17. januar 1963. Prototypen var utstyrt med to [[Continental Motors Company|Continental]] stempelmotorer. Senere ble det installert [[Turbomeca]] [[Turboméca Astazou|Astazou]] turboprop-motorer. I alt ble det bygget 153 Skyvans (pluss prototypen) fram til produksjonen opphørte i 1986. Skyvans har vært i brukt hos et stort antall sivile og militære operatører.

== Tekniske data ==
[[File:Short S.C.7 Skyvan LX-GHI EDMB 20030413.jpg|thumb|Short SC.7 Skyvan før avgang]]
{|
|'''Short S.C.7 Skyvan Series 3''' 
|----- bgcolor="#DDDDDD"
! Mål og ytelser
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Lengde&nbsp; &nbsp; || 12,22 m
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Høyde&nbsp; &nbsp; || 4,60 m
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Vingespenn&nbsp; &nbsp; || 19,79 m
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Vingeareal&nbsp; &nbsp; || 34,65 m²
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Tomvektt&nbsp; &nbsp; || 3&nbsp;331 kg 
|----- bgcolor="#EEEEEE"
|Vekt, lastet&nbsp; &nbsp; || 5&nbsp;670 kg
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Motorer&nbsp; &nbsp; || To turboprop.[[Garrett TPE331|Garrett TPE331-2]], 715 hk.
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Marsjfart&nbsp; &nbsp; || 325 km/t
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Marsjhøyde&nbsp; &nbsp; || 6&nbsp;860 m 
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Rekkevidde&nbsp; &nbsp; || ca. 1&nbsp;120 km med tankvolum 1&nbsp;080 l
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Besetning&nbsp; &nbsp; || 1-2
|----- bgcolor="#EEEEEE"
| Passasjerer&nbsp; &nbsp; || 19
|}
== Skyvan i Norge ==
Det karakteriske transportflyet, med gode STOL-egenskaper og stort internt lastevolum i forhold til størrelsen, kom til Norge for første gang i 1973 etter [[Braathens]]' datterselskap Airexecutive Norway A/S kjøpte den første ''Skyliner'' i sommeren 1973 under registeringen LN-NPA. Flyet var ment for oljeleting i Vest-Afrika. Til sammen ble tre Skyvan-fly kjøpt av Airexecutive, LN-NPA (Skyliner Srs. 3) i 1973, LN-NPC (Skyliner Srs. 3A) og LN-NPG (Skyliner Srs. 3A-100) i 1975. Alle tre flyene ble satt inn i rutetrafikk for Forsvaret som trengte flytransport for permisjonsreising fra juli 1975 og fram til 1984, i tillegg ble de brukt for sivile fraktoppdrag, mannskapsflyvning og som fallskjermfly, etter hvert som disse ble utkontraktert til både militære og sivile oppdragsgivere.

Det var forskjellige livery på disse flyene helt siden mai 1973, først ut var LN-NPA som ble markedsført som «Braathens Airexecutive Norway» med Braathens skrifter og Airexecutives farger som var hvitt topp, blå midtstripe, hvitt ministripe og grå bunn. I senere tid ble fargepregningen endret til hvitt topp, rød midtstripe og mørkeblå bunn. I 1980 skiftet selskapet tilbake til sitt opprinnelige navn før 1973, [[Busy Bee of Norway]], men bare LN-NPG ble omlakkert til de velkjente Busy Bee-fargene med gul midtstripe og svarte sidestriper på hvit bakgrunn.

Alle tre flyene ble solgt etter hvert som ledige [[Fokker Friendship]]-fly ble overført fra Braathens.<ref>Hagby, s. 32-33</ref> To av flyene er fortsatt i virksomhet som OE-FDK (LN-NPA) og OH-SHA (LN-NPC). Det tredje flyet (LN-NPG) som 9Q-CDA skal ha forulykket over Kongo i 1998.<ref>Hagby, s. 33</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Kay Hagby, ''Short Skyvan på norske register'' Flyhistorie nr. 21 sep. 2011, utgitt av Norsk Luftfartsmuseum 
==Eksterne lenker==
* [http://www.pinkskyvan.com Pink Aviation Services, Austria, operating five Skyvans]
* [http://www.sydneyskydivers.com.au Sydney Skydivers, Sydney Australia, operate two Skyvans]
* [http://www.doppeladler.com/oebh/luftfahrzeuge/skyvan.htm The Skyvans of the Austrian Air Force]
* [http://www.ruudleeuw.com/skyvan-larry_miller.htm A pilot relates his experiences with the Skyvan out of Anchorage and Fairbanks, Alaska]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Transportfly]]
[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Luftsport]]
[[Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i Storbritannia]]