Redigerer Shel Talmy

{{Infoboks musiker}}
'''Shel Talmy''' (1937–2024) er en amerikansk [[plateprodusent]] kjent for sitt arbeid med [[The Who]] og [[The Kinks]] på 1960-tallet.<ref>'''Billboard''. 15. februar 1997. "Songs bring seminal rock producer Shel Talmy back to the board". Vol. 109, #7, ISSN 0006-2510.</ref>

Shel Talmy fikk jobb som lydtekniker ved Conway Recorders, og arbeidet med tidlige surfehits med grupper som The Markets’ Surfer's Stomp og Billy Joe and the Checkmates’ Percolator Twist.<ref name="chrishunt.biz">{{Kilde www|url=http://www.chrishunt.biz/features29.html|tittel=Shel Talmy Interview|forfatter=Chris Hunt}}</ref> Han flyttet til London i 1962, opprinnelig med tanke på et kort opphold,<ref>{{Kilde www|url=http://www.richieunterberger.com/talmy.html|tittel=Shel Talmy Interview|forfatter=Richie Unterberger}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.richieunterberger.com/talmyfolk.html|tittel=Shel Talmy Folk-Rock Interview|forfatter=Richie Unterberger}}</ref> men ble på grunn av suksessen han oppnådde værende i England i 17 år.

Han øvde stor innflytelse som produsent i beatmusikkens barndom. Shel Talmy eksperimenterte med innspillingene med bruk av effekter av [[akustisk tilbakekobling]] og hjalp [[The Kinks]] og [[The Who]] til å utvikle sin sound. Han produserte The Whos første album, og The Kinks’ utgivelser frem til Waterloo Sunset. Av andre store hitsingler som Talmy produserte er [[The Easybeats]]’ «Friday On My Mind» og [[Manfred Mann (musiker)|Manfred Mann]]s «Semi Detached Suburban Mr. James» og deres coverversjon av [[Bob Dylan]]s «Mighty Quinn».{{tr}}

Whos gitarist [[Pete Townshend]] skal ha skrevet sangen «[[I Can't Explain]]» i [[Ray Davies]]’ stil i håp om fange Talmys oppmerksomhet. Talmy likte låta. Han knyttet The Who til seg og ga gruppa platekontrakt, og produserte bandet første album og gruppas tidligste singler; «I Can't Explain», «Anyway, Anyhow, Anywhere» og «[[My Generation]]».{{tr}}

The Whos managere [[Kit Lambert]] og Chris Stamp ønsket å bryte kontrakten med Talmy, som vant rettssaken. Selv om The Who ble fridd fra kontrakten måtte gruppa gi royalties til Talmy helt frem til utgivelsen av rockeoperaen [[Tommy]] (1969). Talmy låste ned master tapene til debutalbumet ''My Generation'' i en temperatur- og klimakontrollert safe og albumet ble den siste av The Whos katalog til å bli gjenutgitt. Dernest ordnet Talmy med en nymikset versjon av album som ''Deluxe Edition'' i 2002.{{tr}}

På 1970-tallet var Talmy mindre aktiv, men han produserte blant annet [[The Damned]]s singel «Sick of Being Sick»/«Stretcher Case Baby». Captain Sensible uttalte senere at Talmy hadde gitt gruppa «the best sound that the Damned ever had for guitars».<ref name="chrishunt.biz"/>

Talmy gjorde seg også gjeldende som forfatter med romanen ''Whadda We Do Now Butch?'' hvor han opponerte mot den fremstillingen av hvordan Butch Cassidy og Sundance Kid døde, og mener han etter grundige undersøkelser mener at de slett ikke døde slik som det for eksempel ble vist i kinofilmen.<ref name="chrishunt.biz"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Talmy, Shel}}
[[Kategori:Personer fra Chicago]]
[[Kategori:Plateprodusenter fra USA]]
[[Kategori:The Kinks]]
[[Kategori:The Who]]