Redigerer Shōwa-perioden

{{språkvask}}
{{Japans historie}}
'''Shōwaperioden''' (|昭和時代 Shōwa jidai, oversatt «periode av opplyst fred/harmoni») er den [[nen'gō|japanske tidsperiode]] som sammenfaller med keiser [[Hirohito av Japan|Hirohitos]] regjeringstid og varte fra 25. desember 1926 til hans død 7. januar 1989. Med noe over 62 år er det den antatt lengste regjeringstid i det japanske keiserdømmes 2000-årige historie. Hans regjeringstid så overgangen fra det militaristiske og nasjonalistiske Japan i begynnelsen av Shōwaperioden via den [[andre verdenskrig]]s katastrofe og deretter dannelsen av en av verdens mest moderne industristater med et velfungerende demokrati. Tiden må derfor inndeles i disse tre perioder. 
 
==Årene før andre verdenskrig (1926&ndash;1937)==
===Taishōperiodens arv===
Etter [[Versaillestraktaten]] var Japan anerkjent som en av verdens stormakter og Øst-Asias [[hegemoni]]almakt. Man hadde benyttet [[første verdenskrig]] til å overta tyske kolonier i området, styrke sin posisjon i Kina ([[Mandsjuria]]) og koloniene [[Korea]] og [[Taiwan]]. Opprustning og militæriske ekspedisjoner og førte landet i et defisit. 
Uvelkomne hendelser i området fra japansk synspunkt var [[den russiske revolusjon]] som førte også til en kommunistisk bevegelse i Japan. Denne og også mer moderate venstre krefter ble undertrykt. 

===Ideologisk bakgrunn===
Japansk politikk hadde siden [[Meijirestaurasjonen]] i 1868 vært bestemt av tidligere [[Samurai|samuraier]] og deres etterkommere. Den militære opprinnelsen og stoltheten over sitt land slo gjennom i deres virkelighetsoppfatning. Hvis de ikke var militære selv, kunne de være medlemmer i hemmlige selskaper med paramilitærisk organisasjon som for eksempel ''Genyōsha'' eller D''en svarte drages selskap''. Dette sammfunnsskiktet hadde vært avgjørende i gjenopprettelsen av keiserdømmet med keiseren som  sentral maktperson, og hadde stor innflytelse på keiserne. Dette førte til en favorisering av nasjonalistiske og militaristiske krefter over tid. 

Et rasistisk motiv, med troen på den japanske rasens overlegenhet over andre asiatiske folkeslag, var vanlig. En forestilling om ''Yamato-damashii'' 大和魂, «den japanske ånden» summerte opp holdningene som lå bak. Kontakt med fascistiske krefter fra [[Tyskland]] og [[Italia]] gav flere innflytelser i denne retningen, uten at man kunne kalle Japan fascistisk i europeisk forstand. 

===Økonomisk krise og nasjonalistisk radikalisering===
Den store krisen i verdensøkonomien etter [[børskrakket i 1929]] traff også Japan hardt. Den påfølgende krisen gavnet likevel ikke venstresiden, men førte heller til en ytterlige radikalisering av nasjonalistiske krefter. 

Et stort internasjonalt tema på den tiden var nedrustning, som først og fremst omfattet antallet store skip som de største nasjonene kunne ha. Selv om Japan i 1922 var gått med på en fordelingsnøkkel som ikke forstyrret hegemoniet i det østlige Stillehavet, forsøkte men under senere reforhandlinger av avtalen å øke antallet skip Japan kunne bygge. Selv om man hadde lykkes med det delvis under Flåtekonferansen i London 1930 ble resultatet tolket som ugunstig i hjemlandet. Som følge av det ble statsministeren [[Hamaguchi Osachi]] skutt av en ultranasjonalist 14. november og døde av skadene året etter. 

I tillegg invaderte militæret uten parlamentets eller regjeringens velsignelse restene av [[Mandsjuria]] og etablere området som et japansk [[lydrike]]. Som svar på den internasjonale kritikken på denne aggressive oppførselen trakk Japan seg fra [[Folkeforbundet]] i 1931. Dette isolerte landet internasjonalt, men politikken var veldig populær i landet. Man anså militæret som fanebærere for det ekte Japan og ikke partipolitikken og parlamentet. Japan var blitt en militærstat. 

===Militærstaten===
I perioden 1932-36 ble landet regjert av admiraler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.history.co.uk/study-topics/history-of-ww2/imperial-japan|tittel=Imperial Japan|besøksdato=2016-09-27|dato=2014-03-23|etternavn=shannen.bradley|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160917072718/http://www.history.co.uk/study-topics/history-of-ww2/imperial-japan|arkivdato=2016-09-17}}</ref> Selv disse ble av noen oppfattet som ikke radikale nok, noe som ble veldig klart i kuppforsøket 26. februar 1936, da unge ultranasjonalistiske offiserer prøvde å drepe hele regjeringen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=YWLhAQAAQBAJ&pg=PA55&lpg=PA55&dq=february+26+1936+%2522young+officers%2522&source=bl&ots=3zxIJbrI02&sig=9RH0jam7RBddK7rvhZ2yjEFMVo0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjo85vawq_PAhVFNJQKHTIUDc04ChDoAQg2MAU#v=onepage&q=february%252026%25201936%2520%2522young%2520officers%2522&f=false|tittel=Modern Japan: An Encyclopedia of History, Culture, and Nationalism|etternavn=Huffman|fornavn=James L.|dato=2013-10-31|utgiver=Routledge|isbn=9781135634902|språk=en}}</ref> Tre sentrale ministere måtte bøte med livet og flere andre slapp såvidt unna. Dette kuppforsøket endte først når keiseren erklærte det for illegal.  

En idé som vokste seg sterk i Japan på denne tiden var den om en ''Storøstasiatisk velferdssfære''. I praksis en østasiatisk fellesskap under japansk ledelse ment som en opposisjon mot Europa og USA. Ideen hadde ingen støtte i andre asiatiske land, og den brutale forakt for menneskerettigheter som preget japansk fremferd i deler av de okkuperte områdene inviterte heller ikke til det. Eksempelvis kan det trekkes frem eksperimenter som ''[[Enhet 731]]'', del av «de tre alles politikk» (stod for drep alle, brenn alle, plyndre alle) som utførte [[viviseksjon]] og eksperimenter på fanger med biologiske og kjemiske våpen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unit731.org/Experiments.html|tittel=UNIT 731 - Experiments|besøksdato=2016-09-27|verk=www.unit731.org|arkiv-dato=2016-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161002055130/http://www.unit731.org/Experiments.html|url-status=død}}</ref> 
 
==Andre verdenskrig (1937&ndash;1945)==
Vanligvis blir Japans [[Angrepet på Pearl Harbor|angrep på Pearl Harbour]] regnet som begynnelsen av den [[andre verdenskrigen]] i Øst-Asia, men Japan var i kontinuerlig krig fra angrepet på Kina i 1937, og Pearl Harbour var på sett og vis en eskalasjon. 

===Den andre kinesisk-japanske krig===
{{hoved|Andre kinesisk-japanske krig}}
[[Fil:Japanese Occupation - Map.jpg|thumb|Den japanske okkupasjonen av Kina]]
På 7. juli 1937 brukte det japanske militæret et påstått kinesisk angrep for å starte en invasjon. Kina lo i borgerkrig mellom kommunistene under [[Mao Zedong]] og [[Kuomintang]] under [[Chiang Kai-shek]]. Japans moderne, teknologisk avanserte og veltrente hær var veldig overlegent begge sidene. Man jobbet seg sørover og tok kontrollen over alle viktige kystbyer som  [[Shanghai]], [[Nanjing]] og den sørlige delen av [[Shanxi]]. De to borgerkrigsstyrkene trakk seg tilbak innlands, men fortsatte kampen. Under invasjone ble spesielt [[Nanjingmassakren]] beryktet, der det er antatt at mellom 200-400.000 sivilister og krigsfanger ble drept av Japanerne.

===Pearl Harbour og japansk offensiv===
{{hoved|Stillehavskrigen}}
Etter erobringen av de viktigste kinesiske byer i 1937/38 var Japan den klart dominerende makten i regionen. Denne aggresjonen svarte USA på med en handelsembargo. Utviklingen tilspisset seg og førte til [[angrepet på Pearl Harbor]] 7. desember 1941 og Japans entré i [[den andre verdenskrig]] for alvor. Japan trakk fordeler av erobringene i Kina og kunne derav ekspandere sin innflytelse i [[Sydøst-Asia]], slik at til og med [[Australia]] ble truet. For å oppnå denne posisjonen brukte de japanske styrkene til dels svært brutale metoder.

===Allierte på offensiven: Island Hopping===
[[Fil:Atomic cloud over Hiroshima - NARA 542192 - Edit.jpg|thumb|Atombombene over Hiroshima og Nagasaki var et vendepunkt i Japans historie.]]
Japan hersket over [[Filippinene]], [[Ny-Guinea]], [[Burma]], [[Indonesia]], som sammen med utallige øygrupper dannet en oljerik koloni. Først i juni 1942 ved [[slaget om Midway]] snudde vinden for japanerne. Den japanske marinen tapte blant annet fire [[hangarskip]] og i august 1942 tapte Japan ved [[Slaget om Guadalcanal|Guadalcanal ett viktig slag]].

Den keiserlige armé var vidt fordelt utover riket, men deres forsyninger var svært sårbare ovenfor angrep av [[ubåt]]er. Arméen holdt seg i god stand frem til 1944, men med økende inntog av tropper fra den europeiske slagmarken ble de alliertes motoffensiv enda mer markert. Sydøst-Asia ble gradvis befridd gjennom en rekke operasjoner, som ble kjent som «[[Island Hopping]]». Slik beveget de amerikanske stridskreftene stadig nærmere de japanske hovedøyene.

===Atombombene===
Til tross for bitter motstand ved [[slaget om Iwo Jima]] og [[Slaget om Okinawa|Okinawa]] feilet de viktigste forsvarsstillingene til Japan. Selv om dette håpløse militære grunnlaget var destruerende for Japans utsikter, valgte de å ikke kapitulere. Noe senere ble de omstridte [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bombene]] over [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]] sluppet den ([[6. august|6.]] og 9. august 1945). [[Sovjetunionen]] erklærte Japan krig den 8. august 1945. Disse hendelsene var avgjørende for Japans [[kapitulasjon]], som ble kunngjort av keiser Hirohito den 15. august i en radiotale. Det var første gang japanerne hørte sin keisers stemme.

==Tiden etter den andre verdenskrigen==
{{seksjonsstubb}}
Etter kapitulasjonen oppløste USA det japanske keiserdømmet. I den nye grunnloven forble Japan likevel et monarki, men med kun seremonielle rettigheter til keiseren. I rettssakene mot den japanske krigsregjerningen ble flere dødsdommer felt, blant annet mot den tidligere statsministeren [[Hideki Tojo]]. Hele keiserfamilien ble imidlertid unntatt fra straffeforfølgelse. 

== Viktige hendelser ==
=== Politiske og militæriske hendelser ===
* 1930: Undertegnelse av flåteavtalen i London
* 1933: Japan forlater [[Folkeforbundet]].
* 7. juli 1937: Start på den [[Andre kinesisk-japanske krig]]
* 1940: [[Tremaktspakten]] mellom Japan, [[Tyskland]] og [[Italia]]
* 6. september 1941: Avgjørelse å begynne krig mot USA og Storbritannia; Erobring av de europeiske koloniene i Asia («Asia for Asiater»)
* 1. desember 1941: Der [[Keiser av Japan|Tennōen]] beordrer krig mot USA.
* 7. desember 1941: Japan angriper USA, krigserklæringen ble overlevert en halv time etter at [[angrepet på Pearl Harbor]] startet. Dermed begynner [[stillehavskrigen]].
* 6. august 1945: USA slipper den første atombomben over [[Hiroshima]].
* 9. august 1945: Den andre atombomben faller på [[Nagasaki]].
(se [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki]])
* 15. august 1945: Over radioen kunngjør keiserne Japans kapitulasjon; han gir også opp kravet på guddommelighet.
* 2. september 1945: Start av amerikansk okkupasjon av Japan
* 3. november 1946: Kunngjøring av okkupasjonsregjering under [[Douglas MacArthur|General MacArthur]] og diktering av nt Japansk grunnlov.
* 1951: [[San Francisco-traktaten|Fredsavtale av San Francisco]]
* 1956: Japan blir medlem av [[De forente nasjoner]]
* november 1962: Handelsavtale med Kina ''Liao-Takasaki-Memorandum''
* 23. oktober 1978: Freds- og vennskapsavtale med [[Folkerepublikken Kina]]

=== Milepæler i kultur og idrett ===
* 1964 [[Sommer-OL 1964|Olympiske sommerleker]] i [[Tokyo]]
* 1968 [[Nobelprisen i litteratur]] for [[Kawabata Yasunari]]
* 1972 [[Vinter-OL 1972|Olympiske vinterleker]] i [[Sapporo]]

== Omregning Shōwa-år og gregoriansk kalender ==
Japanske kalendere regnes etter år i keiserens regjeringstid. 
== Referanser ==
<references />
{| class="wikitable"
! style="text-align:left" | Shōwa-år || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 10 || 15 || 20 || 25 || 30 || 35 || 40 || 45 || 50 || 55 || 60 || 64
|-
| [[Gregoriansk kalender]] || 1926 || 1927 || 1928 || 1929 || 1930 || 1935 || 1940 || 1945 || 1950 || 1955 || 1960 || 1965 || 1970 || 1975 || 1980 || 1985 || 1989
|}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Showaperioden}}
[[Kategori:Japans historie]]