Redigerer Severnaja Semlja (øygruppe)

{{Infoboks øy
|zoom = 3
}}
'''Severnaja Semlja''' (russisk: Северная Земля – ''Sévernaja Zemljá'', «Nordlandet»), er en øygruppe på 37.000 km2 i det russisk arktis. Øygruppen ligger utenfor [[Tajmyrhalvøya]] helt nord i [[Sibir]] og er atskilt fra fastlandet av Vilkitsky-stredet. Denne øygruppen danner grensen mellom [[Karahavet]] i vest og [[Laptevhavet]] i øst, begge en del av [[Nordishavet]].

Severnaja Semlja ble først oppdaget i 1913 og ordentlig kartlagt først i 1930–32, noe som gjorde den til den siste store øygruppen på jorden som ble utforsket.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Severnaya Zemlya: The Last Major Discovery|publikasjon=Geographical Journal|url=|dato=1975|forfattere=Barr, William|via=|bind=|hefte=141|sider=59–71|sitat=}}</ref>  Administrativt utgjør øyene en del av [[Russland|Russlands]] føderale distrikt [[Krasnojarsk kraj]]. I sovjettiden var det en rekke forskningsstasjoner på forskjellige steder, men for tiden er de eneste menneskelige innbyggere på Severnaja Semlja de som er stasjonert på forskningsstasjonen Prima Polar Station <ref>{{Kilde www|url=http://www.ec-arctic.ru/photos/view_photo.php3?id=1159,section=20|tittel=Фотогалерея: 2004 - "Полярное Кольцо" Местонахождение: 17 мая, Северная Земля,|besøksdato=|forfattere=о. Большевик, м. Баранова, п/ст Примах|dato=|forlag=ec-arctic.ru|sitat=}}</ref> nær Kapp Baranov.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bird Observations in Severnaya Zemlya, Siberia|publikasjon=Arctic|url=|dato=|forfattere=De Korte, J.; Volkov, A.E.; Gavrilo, M.V.|via=|bind=|hefte=48|sider=222–234|sitat=}}</ref> Den største isbreen i Russland, Vitenskapsakademiisbreen, ligger på Severnaja Semlja. Øygruppen er også ofte sammenkoblet med den flerårige arktiske havisen. Noe som både bidrar til å blokkere [[Nordøstpassasjen]] og nok også bidro til den sene oppdagelsen.

== Historie ==
Selv om det ligger ikke langt utenfor Russlands nordkyst, ble Severnaja Semlja ikke formelt registrert før i det 20. århundre. Tidligere oppdagelsesreisende mente at det var en landmasse i det generelle området, for eksempel i rapporten fra Matvei Gedenschtrom og Yakov Sannikov fra 1810 på det tidspunktet utforsket de den nordlige delen av Sibir. Senere på 1800-tallet seilte [[Adolf Erik Nordenskiöld]] under [[Vegaekspedisjonen|Vega-ekspedisjonen]] veldig nær øyene i 1878, men la ikke merke til dem. I 1882 ledet den danske marineoffisen Andreas Peter Hovgaard en ekspedisjon i området (Dijmphna-ekspedisjonen), den hadde som mål å oppdage land nord for [[Kapp Tsjeljuskin|Kapp Chelyuskin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Danish-Arctic Expedition|etternavn=Hovgaard|fornavn=Andreas Peter|utgiver=Gyldendalske Boghande|år=1882|isbn=|utgivelsessted=København|side=25|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Imidlertid ble Hovgaard forhindret fra å oppnå sine mål etter å ha blitt fanget i tykk is, og ekspedisjonen hans var ikke i stand til å nå Taymyr-halvøyas bredder<ref>{{Kilde bok|tittel=The Netherlands – Beset in the Ice of the Kara Sea|etternavn=Hacquebord|fornavn=Louwrens|utgiver=Springer|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Berlin|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Selv på slutten av 1800-tallet kunne hverken [[Fridtjof Nansen|Nansens]] Fram-ekspedisjon fra 1895 eller [[Eduard Toll]]s russiske polarekspedisjon fra 1900–1902 registrere noen spor av land nord for det 55 km brede sundet mellom Karahavet og Laptevhavet de navigerte gjennom.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Nicholas II Land|publikasjon=Bulletin of the American Geographical Society|url=|dato=1914|forfattere=|via=|bind=|hefte=46|sider=117-120|sitat=}}</ref>

=== Keiser Nikolaj II Land ===
Øyene ble ikke satt på kartet før Ishavets hydrografiske ekspedisjon 1913–1915 av isbryterne Taimyr og Vaigach. Leder for ekspedisjonen var Aleksandr Vasiliyevich Kolchak fra den keiserlige russiske marinen. Ekspedisjonen var allikevel privatfinansiert og ble lansert i 1910 av Boris Vilkitsky på vegne av den russiske hydrografiske tjenesten.<ref name=":1" /> Denne satsingen oppnådde sitt mål om å utforske de ukjente områdene på den kontinentale siden av Nordsjøveien. 3. september 1913 (den 22. august 1913 i [[den julianske kalenderen]] som Russland brukte på den tiden) landet medlemmer av Vilkitskys ekspedisjon på det som nå er kjent som Kapp Berg på Revolusjonsøya. De hevet det russiske flagget på kysten og ga det nye territoriet navnet Tayvay Land (russisk: Земля Тайвай, Zemlja Tajvaj), etter den første stavelsen med navnene til isbryterne deres. I løpet av dagene som fulgte, kartla Vilkitskys ekspedisjon deler av kysten av Laptevhavet av det de trodde var en enkelt øy. Knappe seks måneder senere, tidlig på 1914, etter ordre fra den keiserlige marinen, ble den nye oppdagelsen omdøpt til keiser Nikolaj II Land (russisk: Земля Императора Николая II, Zemlja Imperatora Nikolaja II), etter keiser [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] i Russland.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.vokrugsveta.ru/telegraph/history/1237/|tittel=Архипелаг под псевдонимом|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Senere utforskning og nåtid ===
I 1926 omdøpte Sovjetunionen det fortsatt ikke fullt utforskede landet Severnaja Semlja.<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://newslab.ru/news/222324|tittel=Депутаты Законодательного собрания Красноярского края против переименования островов архипелага «Северная Земля»|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I mai 1928 forsøkte [[Umberto Nobile]] og hans mannskap på [[«Italia» (luftskip)|luftskipet Italia]] å overflyge øyene, men ugunstige værforhold tvang dem til å svinge sørover når de bare var en time eller to unna øygruppens kystlinje.<ref>{{Kilde bok|tittel=With the Italia to the North Pole|etternavn=Nobile|fornavn=Umberto|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=120|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[LZ 127 «Graf Zeppelin»|Graf Zeppelin]] fløy over området under poloverflyingen i juli 1931 og tok bilde av og kartla deler av øyene. Pga tåke kunne de ikke se hele øygruppen. Basert på tyskernes kartlegging fikk en del områder tyske navn eller ble oppkalt etter tyske kommunister. Alle disse navnene ble endret til nøytrale eller russiske navn under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.polarpost.ru/forum/viewtopic.php?f=52&t=1823|tittel=Ушаков Г.А., По нехоженной земле|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

<gallery class="center" widths="250" heights="200">
Polarstation Izluchina 2014-08-31.jpg|Restene av den forlatte russiske polarbasen Izluchina på nordsiden av Komsomoletsøya
Operational Navigation Chart B-3, 2nd edition.jpg|Kart fra 1975 som viser Severnaja Semlja og [[Tajmyrhalvøya]]
SevernayaZemlya.jpg|Satellittbilde av Severnaja Semlja fra 2001
</gallery>

Fra våren 1931 til høsten 1933 kartla en ekspedisjon ledet av Georgy Ushakov øygruppen. Ushakov ble akkompagnert av geologen Nikolaj Urvantsev, veteranmåler Sergei Zhuravlev, og radiooperatøren Vasily Khodov <ref>{{Kilde www|url=http://my.krskstate.ru/docs/relief/arkhipelag-severnaya-zemlya/|tittel=Архипелаг Северная Земля|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161124092700/http://my.krskstate.ru/docs/relief/arkhipelag-severnaya-zemlya/|url-status=yes}}</ref> Teamet etablerte en liten base ved Golomyanny - den vestlige enden av Sredniyøya vest for Oktoberrevolusjonsøya. Derfra foretok de flere landmålingsturer inn i innlandet og kystlinjene til de større øyene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-reading.club/bookreader.php/1014681/Urvancev_-_Dva_goda_na_severnoy_zemle.html|tittel=Book: Два года на северной земле|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Det første detaljerte kartet tegnet av ekspedisjonens kartografer viste at Severnaja Semlja var delt inn i fire hovedøyer.<ref name=":0" /> Geografiske trekk ved territoriet ble oppkalt etter kommunistiske organisasjoner, arrangementer og personligheter. Ushakov skrev følgende om Severnaja Zemlja:

Jeg har sett den gudforlatte Chukotka-halvøya, vært fanget av snøstorm på Wrangeløya, to ganger har jeg besøkt en tåkeinnhyllet Novaja Semlja, og jeg har sett Franz Josef Land med sin emaljehimmel og stolte klipper kledd i blå herdede isbreer, men ingen steder så jeg slik en slik dysterhet eller et slikt deprimerende livløst landskap som på Severnaja Semlja <ref>{{Kilde bok|tittel=Russian Exploration, from Siberia to Space: A History|etternavn=Bonhomme|fornavn=Brian|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=157|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Under [[den kalde krigen]] fortsatte øygruppen Severnaja Semlja å bli studert av et team av geologer fra instituttet for arktisk geology i [[St. Petersburg|Leningrad]] (St. Petersburg). Mellom 1948 og 1954 ble det samlet et omfattende geologisk kart under B. Egiazarov. [22] Også mer nøyaktige kart ble tegnet ved hjelp av kartografiske data samlet fra flyfotoundersøkelser.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://kapustin.boom.ru/journal/zubovskoy.htm|tittel=К ИСТОРИИ КАРТОГРАФИРОВАНИЯ ЦЕНТРАЛЬНОЙ ЧАСТИ СОВЕТСКОЙ АРКТИКИ|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2002-07-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020731064946/http://kapustin.boom.ru/journal/zubovskoy.htm|url-status=unfit}}</ref>

Administrativt var Severnaja Semlja en del av [[Tajmyr]] autonome distrikt til dette distriktet ble slått sammen til Krasnojarsk kraj 1. januar 2007. For tiden tilhører den Taymyrsky Dolgano-Nenetsky distriktet i Krasnojarsk kraj. Det har vært en forespørsel fra Krasnojarsk kraj lovgivende forsamling om å gjeninnsette det tidligere navnet Severnaja Semlja som "keiser Nikolaj II Land" (russisk: Земля Николая II). Denne forespørselen er imidlertid foreløpig avvist.<ref name=":3" />

== Geografi ==
Severnaja Semlja består av fire store øyer - Oktoberrevolusjonsøya, Bolsjevikøya, Komsomolets og Pionerøya - og rundt 70 mindre øyer, som dekker et samlet areal på rundt 37.000 km2 (14.300 kvm). Den er skilt fra Tajmyrhalvøya av Vilkitsky-stredet.

Tre av hovedøyene er i stor grad dekket av [[isbre]]er, Oktoberrevolusjonen, Komsomolets og Pioneer, i tillegg til den mindre Schmidtøya helt i nordvest. Det sørligste punktet til Severnaya Semlja er kapp Neupokoyev ved på Bolsjevikøya. Øyrikets høyeste punkt er Mount Karpinsky (965 m), toppen av Karpinsky-breenl på Revolusjonsøya. Den røde hærsundet skiller Komsomolets fra Oktoberrevolusjonsøya og det bredere Shokalsky-stredet Bolsjevikøya fra Oktoberrevolusjonsøya. Begge sundene forbinder Karahavet i vest med Laptevhavet i øst.<ref>{{Kilde www|url=https://mapcarta.com/16378970|tittel=Shokalsky Strait|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Isbreer ===
[[Fil:Schmidt-Insel_2_2014-09-01.jpg|miniatyr|Bilde av Schmidtøya med isbreen.]]
Isbreene i skjærgården har en karakteristisk kuppelform med en kontinuerlig synkende overflate mot kantene. Stedene der breene når havet bidrar til dannelsen av isfjell. De mest aktive brefrontene er østsiden av Vitenskapsakademibreen ved Krenkelbukten. En annen ganske aktiv bre er Rusanovbreen på Oktoberrevolusjonsøya med sin endestasjon ved Matusevich-fjorden.<ref name=":4" />

Oktoberrevolusjonsøya, med syv isbreer er øya med flest individuelle breer på Severnaja Semlja. Deretter følger Bolsjevikøya med seks, Komsomolets med fire, Pionerøya med to og Schmidtøya med en. Den største breen er Vitenskapsakademibreen på Komsomolets, som også er den største isbreen i Russland — en 5.575 km2 og intil 819 m tykk iskuppel som når 749 m over havet og dekker omtrent to tredjedeler av overflaten av øya.

== Øyene ==
=== Oktoberrevolusjonsøya ===
[[Fil:October_Revolution_Island.svg|høyre|miniatyr|Octoberrevolusjonsøya]]
Oktoberrevolusjonsøya (russisk: Остров Октябрьской Революции, Ostrov Oktyabrskoy Revolyutsii) er den største øya i Severnaja Semlja-gruppen i det russiske Arktis.

Området på denne øya er anslått til 14 170 km2, noe som gjør den til den 59. største øya i verden. Den stiger til en høyde på 965 m  på Karpinsky-fjellet. Halvparten av øya er dekket av isbreer som når ned i sjøen. I delene uten is er vegetasjonen ørken eller tundra. Øya ble først utforsket og navngitt av ekspedisjonen til G.A. Ushakov og Nikolay N. Urvantsev i 1931–33.<ref>{{Kilde www|url=http://bse.sci-lib.com/article084123.html|tittel=Октябрьской Революции остров|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Great Soviet Encyclopedia|sitat=}}</ref>

Octoberrevolutionsøya huser fem kuppelformede iskapper; med klokken fra nord heter de: Rusanovbreen, Karpinskybreen, Universitetsbreen, Vavilovbreen og Albanovbreen.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Quantifying the Mass Balance of Ice Caps on Severnaya Zemlya, Russian High Arctic. I: Climate and Mass Balance of the Vavilov Ice Cap|publikasjon=Arctic, Antarctic, and Alpine Research|url=|dato=2015|forfattere=Bassford, Robin; Siegert, Martin; Dowdeswell, Julian; Oerlemans, Johannes; Glazovsky, Andrey; Macheret, Yuri|via=|bind=|hefte=38|sider=1-12|sitat=}}</ref> Vavilov meteorologiske stasjon ble drevet fra 1974 til 1988 på den nordlige delen av Vavilovbreen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel="Silurian and Devonian strata Severnaya Zemlya and Sedov archipelagos (Russia)|publikasjon=Geodiversitas|url=|dato=|forfattere=Männik, Peep et al|via=|bind=|hefte=24|sider=99-122|sitat=}}</ref> Podemnayaelven og Bolshaya-elven renner nordvest mellom Vavilov- og Albanovbreene, og elven Bedovaya renner nordover mellom Albanov og Rusanov. Den store Matusevich-fjorden og den mindre Marat-fjorden ligger på denne øya. Kapp October ligger i den nordlige delen av øya som vender mot Røde-hær-sundet.

=== Bolsjevikøya ===
[[Fil:Bolshevik_Island.svg|miniatyr|Bolshevikøya]]
Bolsjevikøya (russisk: о́стров Большеви́к) er den sørligste og nest største øya i gruppen, den ligger på andre siden av Shokalsky-stredet fra Oktoberrevolusjonsøya. Størrelsen på denne øya er estimert til 11.312 km2.

Bolsjevikøya er fjellaktig og når en høyde på 935 m. Den huser en arktisk forskningsstasjonen kalt Prima nær Kapp Baranov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.isac.cnr.it/~radiclim/bsrn2014/userfiles/downloads/TALKS/Makshtas_TueM.pdf|tittel=New Russian polar station at Severnaya Zemlya|besøksdato=|forfattere=A. Makshtas, V. Kustov, V. Sokolov|dato=|forlag=Arctic and Antarctic research institute, Russia|sitat=}}</ref>

Deler av kysten av øya er preget av fjorder og dype bukter, med Mikoyan-bukten i nord og Solnechny-bukten i sør, og fjorder Akhmatov-fjorden, Thaelmann-fjorden, Spartak-fjorden og Partizan-fjorden.

Bolsjevikøya er forholdsvis mindre isete enn de andre øyene på Severnaja Semlja. Bare om lag 30% av øya er dekket av isbreer, mens kystslettene har en sparsom vegetasjon av mose og lav. Leningradbreen, Semyonov-Tyan-Shansky-breen, Kropotkin-breen, Mushketovbreen og Aerosyomki-breen ligger i det indre av øya og når ikke havet.

=== Komsomoletsøya ===
[[Fil:Komsomolets_Island.svg|miniatyr|Komsomoletsøya]]
Komsomoletsøya (russisk: остров Комсомолец) er den nordligste øya på øygruppen, og den tredje største øya i gruppen. Den er den 82. største øya på jorden. Det nordligste punktet på øya kalles Kapp Arktis. Dette er utgangspunktet for mange arktiske ekspedisjoner.

Størrelsen på denne øya er estimert til 9 006 km2. Høyeste punkt er på 780 m. Rundt 65% av øya er dekket av isbreer. Komsomoletsøya er hjemmet til den største isbreen i Russland, Vitenskapsakademiisbreen, som dekker det meste av øya mellom Krenkelbukten i øst og Zhuravlevbukten i vest.

Der det ikke er is består jordsmonnet for det meste av løs leire og sand, en tundraørken spredt med mose og lav.<ref>{{Kilde www|url=http://oceandots.com/arctic/severnaya-zemlya/|tittel=Severnaya Zemlya|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2010-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101223025553/http://oceandots.com/arctic/severnaya-zemlya/|url-status=unfit}}</ref> Øya ble først utforsket og navngitt av ekspedisjonen til Georgy Ushakov og Nikolaj Urvantsev i 1931–33. I samsvar med planen om å navngi øyene etter hendelser og bevegelser i den russiske revolusjonen, ble denne øya kåret til ære for medlemmene av Komsomol, "den kommunistiske ungdomsunionen".

=== Pionerøya ===
[[Fil:Pioneer_Island.svg|miniatyr|Pionerøya]]
Pionerøya, (Ostrov Pioner på russisk). Det er den vestligste av de store øyene i Severnaja Semlja-gruppen, og er skilt fra Komsomoletsøya av Yuny-stredet. Pioneer-øya måler 1527 km2 i areal.

Denne øya huser Pioner-breen. Fossiler fra Øvre Silur er funnet på øya.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Upper Silurian thelodonts from Severnaya Zemlya Archipelago (Russia)|publikasjon=Geodiversitas|url=|dato=2002|forfattere=Karatajūtē-Talimaa, Valentina; Märss, Tiiu|via=|bind=|hefte=24|sider=405–443|sitat=}}</ref>

=== Schmidtøya ===
[[Fil:Schmidt_Island.svg|miniatyr|Schmidtøya]]
Schmidtøya, som måler 467 km2, ligger i den nordvestlige enden av øygruppen. Denne øya er ganske løsrevet fra resten av Severnaja Semlja-gruppen. Det er også den nordligste øya og ligger helt i regionen med permanent havis.

Denne øya er nesten helt dekket av Schmidt-breen. På grunn av sin utsatte posisjon er klimaet i Schmidt Island-området mye kaldere enn i resten av øygruppen.<ref name=":5" /> Schmidt Island ble oppkalt etter den sovjetiske forskeren [[Otto Schmidt]].

=== Mindre øyer og øygrupper ===
I nærheten av hovedskjærgården til Severnaja Semlja er det en rekke mindre øyer og øygrupper. Det er også mange små kystøyer og holmer forskjellige steder, som Krupskoy vest for Pioneer og Naydenysh (russisk: Найдёныш) nær Cape Anuchin i oktoberrevolusjonsøya.Blant de andre mindre øyene finner vi blant annet Sedov-øyene, Krasnoflotskiye-øyene, Maly Taymyr, Starokadomsky og Lishniyøya.

== Klima ==
Severnaja Semlja har et konstant kaldt og tørt [[klima]] med en årlig normaltemperatur på −16&nbsp;°C og en normal årsnedbør på rundt 420&nbsp;mm. Været er som regel overskyet. De månedlige normaltemperaturene varierer fra −29&nbsp;°C i februar til −0,5&nbsp;°C i juli. Øygruppen har store temperaturvariasjoner om vinteren når lavtrykk fra [[Nord-Atlanteren]] kommer inn i Arktis med nedbør og høyere temperaturer. Disse lavtrykkene er vanligst i september og oktober, og rundt 30 % av nedbøren gjennom året kommer i løpet av disse to månedene. Temperaturen ligger som regel rundt 0&nbsp;°C på sommeren, og det ikke uvanlig med snøfall sommerstid. Om sommeren kan korte perioder med plussgrader oppstå når varme luftmassar siver nordover fra Sibir<ref name=":5" />.

{{Weather box|metric first=Y|Dec precipitation days=15|Oct precipitation mm=14.5|Sep precipitation mm=22.1|Aug precipitation mm=24.4|Jul precipitation mm=23.2|Jun precipitation mm=14.0|May precipitation mm=7.7|Apr precipitation mm=8.3|Mar precipitation mm=8.7|Feb precipitation mm=8.1|Jan precipitation mm=11.1|precipitation colour=green|year precipitation days=202|Nov precipitation days=14|Dec precipitation mm=10.0|Oct precipitation days=20|Sep precipitation days=21|Aug precipitation days=19|Jul precipitation days=17|Jun precipitation days=19|May precipitation days=20|Apr precipitation days=13|Mar precipitation days=15|Feb precipitation days=14|Jan precipitation days=15|year record low C=|Dec record low C=-48|Nov record low C=-42.8|Nov precipitation mm=10.0|year precipitation mm=<!-- Average number of rainy days -->|Sep record low C=-21.1|Feb snow days=14|source 1=Météo climat stats (Averages and Extremes, Excluding July record high)<ref>{{cite web |url=http://meteo-climat-bzh.dyndns.org/listenormale-1981-2010-2-p239.php|title=Moyennes 1981-2010 Russie (Asie)|language=fr|access-date=1. november 2019}}</ref> Roshydromet (July record high)<ref name="Roshydromet">{{cite web |url=http://www.pogodaiklimat.ru/climate/20087.htm |title=Climate of Golomyanniy |access-date=1. november 2019 |publisher=Weather and Climate (Погода и климат) |language=ru}}</ref>|year snow days=180|Dec snow days=15|Nov snow days=14|Oct snow days=20|Sep snow days=17|Aug snow days=12|Jul snow days=9|Jun snow days=17|May snow days=19|Apr snow days=13|Mar snow days=15|Jan snow days=15|unit rain days=<!-- If entering the average number of days, then the unit requirement should be used, because this varies between countries. E.g. 0.1 in, 0.01 in. -->|year rain days=22|Dec rain days=0|Nov rain days=0|Oct rain days=4|Sep rain days=9|Aug rain days=10|Jul rain days=0|Jun rain days=0|May rain days=1|Apr rain days=0|Mar rain days=0|Feb rain days=0|Jan rain days=0|Oct record low C=-35.7|Aug record low C=-12|single line=Yes|Jan high C=-23.5|year high C=<!--Mean daily temperature-->|Dec high C=-21.9|Nov high C=-17.3|Oct high C=-8.8|Sep high C=-1.7|Aug high C=1.4|Jul high C=1.9|Jun high C=-0.1|May high C=-7.2|Apr high C=-16.6|Mar high C=-23.3|Feb high C=-24.2|year record high C=<!--Average high temperatures-->|Feb mean C=-27.7|Dec record high C=0.2|Nov record high C=0.8|Oct record high C=4.0|Sep record high C=5.8|Aug record high C=10.0|Jul record high C=13.3|Jun record high C=8.3|May record high C=3.2|Apr record high C=1.0|Mar record high C=0.4|Feb record high C=-1.1|Jan record high C=0.1|location=Golomyanniy Meteorological Station|Jan mean C=-27.0|Mar mean C=-26.8|Jul record low C=-5|Jun low C=-2.8|Jun record low C=-14.7|May record low C=-29.6|Apr record low C=-41.8|Mar record low C=-50.7|Feb record low C=-47.2|Jan record low C=-48.4|year low C=<!--Record low temperatures-->|Dec low C=-28.6|Nov low C=-23.8|Oct low C=-14.0|Sep low C=-4.9|Aug low C=-1.0|Jul low C=-0.4|May low C=-11.9|Apr mean C=-19.9|Apr low C=-23.1|Mar low C=-30.3|Feb low C=-31.1|Jan low C=-30.5|year mean C=<!--Average low temperatures-->|Dec mean C=-25.3|Nov mean C=-20.6|Oct mean C=-11.4|Sep mean C=-3.3|Aug mean C=0.2|Jul mean C=0.7|Jun mean C=-1.5|May mean C=-9.6|source 2=Weather Reports (Average rainy and snowy days)<ref name="climate">{{cite web |url=http://www.weatherreports.com/Russia/Ostrov_Golomjannyj |title=Weather Data for Golymyanniy Meteorological Station|publisher=Weather Reports|access-date=1. november 2019}}</ref>}}

== Plante- og dyreliv ==
Severnaja Semlja er en polar ørken med lite vegetasjon og [[permafrost]] 50&nbsp;cm under bakken. Enkelte blomsterplanter finnes på øygruppen blant annet ''[[Storarveslekta|Cerastium]]'' og ''[[Sildreslekta|Saxifraga]]''. Andre typer planter er moser som ''Detrichum'', ''Dicranum'', ''Pogonatum'', ''Sanionia'', ''Bryum'', ''Orthothecium'' og ''Tortura'', samt lav som ''Cetraria'', ''Thamnolia'', ''Cornicularia'', ''Lecidea'', ''Ochrolechia'' og ''Parmelia''.

Det er observert 32 forskjellige fuglearter på Severnaja Semlja, og 17 av de hekker der<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bird Observations in Severnaya Zemlya, Siberia|publikasjon=Arctic|url=http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic48-3-222.pdf|dato=1995|forfattere=J. DE KORTE , A.E. VOLKOV  and M.V. GAVRILO|via=|bind=|hefte=48|sider=222-234|sitat=|besøksdato=2021-02-12|arkiv-dato=2008-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081003022226/http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic48-3-222.pdf|url-status=yes}}</ref>. De vanligste fugleartene er [[alkekonge]] (''Alle alle''), [[krykkje]] (''Rissa tridactyla''), [[teist]] (''Cepphus grylle''), [[ismåke]] (''Pagophila eburnea'') og [[polarmåke]] (''Larus hyperboreus''), samt tundrafugler som [[snøspurv]] (''Plectrophenax nivalis''), [[fjæreplytt]] (''Calidris maritima'') og [[ringgås]] (''Branta bernicla'').

Det vanligste pattedyret på Severnaja Semlja er [[halsbåndlemen]] (''Dicrostonyx torquatus''), som finnes på alle de store øyene, og som enkelte steder har en tetthet på 500 dyr per km². [[Fjellrev]] (''Alopex lagopus'') har hi på øyene og jakter på lemen. Andre pattedyr går av og til over isen og kommer innom øyene, men har ikke en fast populasjon der. Artene det er snakk om er [[ulv]] (''Canis lupus''), [[isbjørn]] (''Ursus maritimus''), [[røyskatt]] (''Mustela erminea''), [[hare]] (''Lepus timidus'') og [[rein]] (''Rangifer tarandus'').

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øygrupper i Russland]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]
[[Kategori:Arktis]]
[[Kategori:Karahavet]]
[[Kategori:Krasnojarsk krajs geografi]]