Redigerer Severin Andreas Heyerdahl

{{infoboks biografi}}
'''Severin Andreas Heyerdahl''' (født [[28. august]] [[1870]] i [[Kristiania]], død [[26. juni]] [[1940]] samme sted) var en norsk lege ([[radiologi]]), sjef for [[Radiumhospitalet]] og  kjent for å ha innført bruk av røntgen i norske sykehus, og den første som brukte stråling til behandling av [[kreft]].<ref>Tor Brustad (2009), ''[https://nbl.snl.no/Severin_Andreas_Heyerdahl Severin Andreas Heyerdahl]'' i Norsk biografisk leksikon. Sist lest den 14. oktober 2014.</ref>

Etter [[examen artium]] fra [[Aars og Voss' skole]] i 1888 og [[cand.med.]] i 1896 fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] jobbet han fra 1897 ved [[Rikshospitalet]] med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye ''Røntgeninstitutt'' der han året før hadde fått installert det første [[røntgen]]apparat for diagnostisering.  Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 1909–1915.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0180.html Severin Heyerdahl] i Hvem er Hvem, 1930.</ref>

Han ble i 1910 første  [[dr.med.]] innen [[radiologi]] på avhandlingen ''Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge''. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram [[radium]] sammen med [[Ellen Gleditsch]] (1879–1968), nyutdannet radiumdoktor fra [[Marie Curie]]s laboratorier.

Året etter startet han privatklinikken ''Kristiania Radiuminstitut'' sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (1863–1931).  Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Haugstøl, Henrik (1898–1969) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Gaven fra det norske folk: litt om Det norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008152 | side = }}</ref> 
I 1916 var de med på å få i gang  «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Heyerdahl begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde [[Radiumhospitalet]]. Instituttet var da nedlagt. Heyerdahl satt til henholdsvis 1938 og 1940.

Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet ''Acta Radiologica''. For alt dette fikk han [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjerneordenen]], foruten den norske [[St. Olavs Orden]]. Han døde i 1940, det året han ble malt av [[Hugo Lous Mohr]].

Han var sønn av kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl (1818–1875) og Ragna Møller (1832–1926). I 1899 giftet han seg med Signe Wessel (1876–1957; se [[Wessel (slekt)]]) fra Verdal som var av samme [[Heyerdahl]]-slekt.<ref>Konas dødsår fra familiegraven slik registrert hos [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/9389 gravferdsetaten i Oslo]</ref>

== Verker ==
* {{Kilde bok| forfatter = Heyerdahl, S.A. | utgivelsesår = 1909 | tittel = Studier over orthodiagrafering af hjærtet og lungerne hos sunde og syge | utgivelsessted = Christiania | forlag = I kommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001021 | side = }}

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heyerdahl, Severin Andreas}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Onkologer]]
[[Kategori:Norske kreftforskere]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Radiumhospitalet]]
[[Kategori:Radiologer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus]]