Redigerer Setningslogikk

'''Setningslogikk''' (også ''utsagnslogikk'', ''proposisjonslogikk'' eller ''junktorlogikk'') er en grunnleggende gren av den moderne [[logikk]]en. Den ligger i skjæringspunktet mellom [[filosofi]] og [[matematikk]] idet den benytter seg av [[algebra]]iske metoder for å belyse [[sannhet]]en av utsagn eller setninger. Setningslogikk har også fått stor betydning for [[digitalteknikk]]en, som benytter mange av de samme sannhetsfunksjonene.

[[Sannhetsfunksjon]]er og ''junktorer'' &ndash;&nbsp;som [[negasjon|''ikke'']], [[konjunksjon (logikk)|''og'']], [[inklusiv disjunksjon|''eller'']] og [[subjunksjon (logikk)|''hvis'']]&nbsp;&ndash; er en sentral del av setningslogikken. Hvis utsagn knyttes sammen gjennom disse, kan sannheten direkte avledes fra enkeltutsagnenes sann- eller usannhet.

Setningslogikkens foregangsmenn var [[George Boole]], [[Augustus De Morgan]] og [[Gottlob Frege]]. Disse grunnla fagfeltet som i dag er kjent som [[boolsk algebra]], som setningslogikken er en del av.

Vanligvis brukes i setningslogikken kun to ''sannhetsverdier'': «[[sannhet|sann]]» og «[[sannhet|usann]]». I løpet av [[1900-tallet]] ble det imidlertid utviklet flere former for [[flerverdilogikk]]. Disse tar hensyn til ubestemthet (f.eks. [[intuisjonistisk logikk]]), uskarphet ([[kvantelogikk]]) og usikkerhet ([[fuzzy-logikk]]).

{{Setningslogikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Logikk]]