Redigerer Seter

{{Andrebetydninger}}
:''Hovedartikkel: [[Setring]]''
[[Fil:Seter.jpg|thumb|Seter i [[Lom]] i [[Gudbrandsdalen]].  {{Byline|Williamborg}} ]]
[[Fil:SeterNordangsdalen.JPG|thumb| Gamle stølshus i [[Norangsdalen]]. {{Byline|Frode Inge Helland}} ]]
[[Fil:Bøyafjellstølen i BøyadalenFJÆRLAND (17).jpg|thumb|Bøyafjellstølen i Fjærland. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Ei '''seter''' er et sesongdrevet anlegg for [[husdyr]]bruk i [[utmark]]<nowiki/>sområder; en type bebyggelse som oppsto for å utnytte [[beite]]t i områder som ikke egnet seg til helårsbosetning. Setra hører til en [[gård]] som vanligvis ligger lavere i landskapet der driftssesongen er lengre. [[Setring]] var en driftsform som sto sentralt i eldre jordbruk der landskapet lå til rette for det, særlig i fjellområder som f.eks. i [[Norge]] og [[Alpene]]. [[Melkeproduksjon]] med foredling til mer holdbare produkter sto sentralt i all seterdrift.

På Vestlandet brukes «seter» eller «støl» («støyl») om det som på Østlandet og i Trøndelag kalles «setergrend» eller «seterlag», det vil si en samling sel og andre seterhus som tilhører flere bruk og i noen tilfeller også flere matrikkelgårder. På Vestlandet var det vanlig at gårder med dårlige fjellbeiter i nærheten leide seter et stykke unna, ofte måtte buskapen fraktes lang vei også med båt.<ref name="Tvinnereim">[[Jon Tvinnereim|Tvinnereim, Jon]]: ''Seterdrift i Nordfjord. Frå full drift til nedlegging.'' [[Høgskulen i Volda]], arbeidsrapport nr 40, 1997.</ref> 

Setring var en del av det førindustrielle jordbruket der også marginale ressurser ble utnyttet.

I desember 2024 ble norsk og svensk seterkultur innskrevet på [[UNESCO]]s liste over [[verdens immaterielle kulturarv]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/bunadbruk-pa-lista-over-verdas-levande-kulturarv|tittel=Bunadbruk på lista over verdas levande kulturarv|besøksdato=2024-12-06|språk=nb-NO|utgiver=[[Kulturdirektoratet]]}}</ref>

== Etymologi ==
Ordet «seter» kommer av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''setr'' eller ''sætr'' og henger sammen med [[verb]]et «sitte».<ref>Orel, Vladimir (2003): ''A Handbook of Germanic Etymology.'' Brill.</ref> [[Ivar Aasen]]s ''Norsk'' ''Ordbog'' definerer ''Sæter'' som «''en afsidesliggende Græsgang med en Sommerhytte, hvori koernes Mælk bliver tilberedt til hjembringelse''», og ''Sæterbol'' som «''Sæterplads med dertil hørende Huse, betragtes som Eiendom''».<ref>Aasen, Ivar (1918): ''Norsk Ordbog med dansk Forklaring.'' Fjerde uforandrede Udgave. Udgiven av Vestmannalaget. Kristiania: Cammermeyers forlag.</ref> [[Hjalmar Falk|Falk]] og [[Alf Torp|Torps]] etymologiske ordbok definerer «seter» som «sommeropholdsted for buskapen». Ifølge Falk og Torp er ordet også i slekt med ord på andre [[indoeuropeiske språk]] med betydninger som «sete», «leir» og «bolig».<ref>Hjalmar Falk og Alf Torp (1903): ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.'' (Originalutgave Kristiania: Aschehoug). Faksimileutg. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat.</ref> Ordet «støl» definerer Falk og Torp som «melkeplads», «sæter», fra norrønt ''stǫðull'' som betyr «grunnvoll», «stilling», «plass». «Støl» og «seter» har vært brukt om hverandre.<ref>Asphjell, Turid mfl. (red): ''Til seters - setrar i Norddal''. Valldal bygdekvinnelag, 2012, s.14.</ref> «Støl» er særlig utbredt på [[Vestlandet]] og i fjellbygdene fra [[Agder]] i sør til [[Gudbrandsdalen]] i nord.<ref name=":0" />
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-43 (cropped).jpg|miniatyr|Til seters. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", Adolph Tidemand (1848)]]
Ordet «seter» finnes på svensk side av grensen i [[Herjedalen]], [[Jämtland]], [[Värmland]] og [[Dalarna]], samt på [[Island]] og [[Shetland]]. I de fleste norske [[dialekt]]er heter det nå «ei seter» (hunkjønn), men i eldre former var ordet intetkjønn og i gammelnorsk var det to intetkjønnsord: «sætr» og «setr». Det gammelnorske ordet skriver seg fra «å sitte» og betyr et sted å sitte, oppholdssted, bosted, samt beitemarker med hus. I gammelnorsk ble [[intetkjønn]] brukt i [[pluralis|flertall]] når det dreide seg om flere bus på samme sted, mens hunkjønn entall ble brukt i kollektiv betydning for det samme. I blant annet Ålen og Nord-Østerdal brukes intetkjønn om det enkelte hus, mens hunkjønn brukes kollektivt om hele seterkomplekset. I [[Trøndelag]], i [[Østerdalen]] og i [[Solør]] har «voll» blitt brukt [[synonym]]t med «setervoll». I Jämtland og Herjedalen brukes «vall» synonymt med «seter». På Tynset, i Oppdal, i Odal og Solør har «vang» blitt brukt i betydningen «melkeplass uten hus» eller «inngjerdet setervoll». I [[Valdres]] har «ås» blitt brukt i betydningen «seter» der f.eks. «heimås» betyr «heimseter». På steder med mer enn en seter til hver gård brukes navnet til å angi ulike slags setrer. Seter nærmest gården brukes vår og høst («vårseter», «heimseter») mens «høgseter» eller «sommerseter» ligger langt fra gården og brukes om sommeren.<ref name=":0">''Namn i fjellet'', redigert av Jørn Sandnes og Per Tylden. Oslo: Samlaget, 1968.</ref>

== Opphav og alder ==
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2007101713001-35 (cropped).jpg|thumb|«En Aften ved Sæteren», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Knud Bergslien]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1858. Motivet er en [[nasjonalromantisk]] framstilling av tradisjonelt norsk seterliv på 1800-tallet med [[budeie]] med [[lur]], [[geit]]er, [[sau]]er, [[ku]]er og annet i storslagen, norsk natur.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-47 (cropped).jpg|thumb|«Liv paa Sæteren», reproduksjon etter et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''Norske Folkelivsbilleder'' utgitt 1854, viser den romantiske idyllen i ei seterstue.{{Byline|Nasjonalbiblioteket|type=Kilde}}]]
[[Fil:Kirkestølene, Filefjeld - NB MS G4 0148 (cropped).jpg|thumb|Seter med kuer på Kyrkjestølane på [[Filefjell]] i [[Vang kommune]] i [[Oppland]] på 1880- eller 1890-tallet.{{Byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Seterbruk ser ut til å ha vært fullt utviklet i Norge i [[vikingtiden]], og i [[høymiddelalderen]] vunnet innpass over det meste av landet; for [[Gulatingsloven]] forutsatte at dyrene beitet hjemme om våren, men to måneder inn i sommerhalvåret, dvs. 14. juni, skulle [[buskap]]en til seters. Slik fikk beitene ned i bygdene gro til igjen og kunne brukes til slått, dvs. [[Dyrefôr|vinterfôr]]. På [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kunne husdyrene derimot bli hjemme og dermed [[gjødsel|gjødsle]] brakklagt åker. I [[allmenning]]ene var det fri rett til seterbruk.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 151), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-</ref>

En vanlig teori er at setrene ble til som en stadig utvidelse av beitingen rundt gården, slik at det til slutt ble for langt for dyrene å returnere hver kveld. Seterbruket kan være like gammelt som jordbruket i Norge. I [[Nordfjord]] er de eldste eksisterende seterbygningene fra 1600-tallet, og en del nye seterhus ble oppført i [[mellomkrigstiden]] og etter krigen.<ref name="Tvinnereim" /> [[Adam av Bremen]] skrev om Norge i 1070: «På arabisk vis holder folk buskapen sin lenge i [[ødemark]]ene. Og de holder livet oppe på den måten at de nytter melka av feet til mat og ulla til klær.»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=seter|url=http://snl.no/seter|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-27|besøksdato=2020-03-29|språk=nb|fornavn=Audun|etternavn=Dybdahl}}</ref>

En av de eldste omtalene av seter finnes i [[Snorre]]s saga om [[Olav den hellige]], reisen gjennom [[Valldal]] til [[Lesja]] (nr 179):<ref>Asphjell, Turid mfl. (red): ''Til seters - setrar i Norddal''. Valldal bygdekvinnelag, 2012.</ref> 
{{Sitat|Så gikk kongen og alle andre til måltid. Da kongen var mett spurte han om det var en seter i dalen ovenfor uren og nær fjellet som de kunne bo i om natten. Bruse sier: «Det er en seter der som heter Grønningene, men der kan ingen være om nettene på grunn av herjing av [[troll]] og vonde [[vetter]] som er der på seteren.» Siden sa kongen at de skulle gjøre seg klare, og at han ville være natta over der på setra. Da kom den mannen som stod for kosten til ham og sa at det var fullt opp av mat «og jeg vet ikke hvor den er kommet fra». Kongen takker Gud for denne sendingen, og lot lage bører med mat til de bøndene som dro ned dalen, sjøl ble han på setra om natta.|Snorre: ''Olav den helliges saga'' (vers 179)<ref>Snorre Sturluson: ''Norges kongesagaer''; språklig bearbeidet av Kjeld-Willy Hansen, John Larsen og [[Dyre Vaa]]. Libri Art 1995, s.36.</ref>}}

Regler for setring finnes i de eldste lovene i Norge. «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil,» står det i [[Frostatingsloven]]. I Gulatingsloven fra 1000-tallet står<ref>Bruteig, I.E., G. Austrheim og A. Norderhaug (2003): ''Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning.'' NINA fagrapport 71.</ref>:
{{Sitat|Um to menn bur saman i grend, skal dei flytja or heimehagen når det har gått 2 månader om sumaren, um ikkje alle tykkjer at noko anna er betre. Vert ein sitjande nede lenger, skal grannen forbjoda han å sitja der. Saksøkjaren skal krevja so mange bønder og bygdemenn som han vil ha, til å føra bufeet åt den andre ut or heimhagen, saka 3 øyrar er kvar som nektar. Det same gjeld um han fer ned (frå sætri) fyre tvimånad. (...) No skal for sætrane uppe på fjellet vera dei same merke som har vore frå gamal tid, dei skal ikkje flyttast utan når det er ingen mann til meins. Det same gjeld um tilheldet på sætri. Der skal horn møta horn og hov møta hov.|Gulatingslovi (81 og 84)}}

Gulatingsloven inneholder også regler for [[tvist]]er om seter, «marketeig» (nr 86) og seterveg (nr 90). Seterveg er omtalt (nr 90) «''Ålmannveg (tjodveg) og sæterveg og alle rekstervegar skal vere soleis som dei har lege frå gamal tid''.»<ref>Robberstad, Knut: ''Gulatingslovi''. Umsett av Knut Robberstad, innleiding ved Knut Robberstad. Oslo:Samlaget, 4. utg. 1981.</ref>

== Bygningene ==
[[File:Seterhus fredet Trollstigen.jpg|thumb|Seterhus i Valldal, trolig oppført i 1565.<ref>https://www.fjord.kommune.no/_f/p51/i7460e6a4-ef3e-4776-9e7e-5258a7c2b21b/utkast-til-kultruminneplan-2021-2030.pdf</ref>]]
Setrer kunne ligge enkeltvis i landskapet eller flere sammen i ei [[setergrend]]. 

På ei seter var det vanligvis bygninger til boligformål, til melkestell og til lagring av melkeproduktene. Dessuten var det gjerne [[fjøs]] til buskapen og det kunne være [[løe]]r til lagring av for. Bolighuset på setra kalles ofte [[sel (hus)|sel]]. Det var husvære for [[budeie|budeia]].

Bebyggelsen på setra var tilpasset driftsformen, som varierte mellom landsdelene, avstanden mellom gård og seter og transportmulighetene. Der landskapet var bratt kunne en gård ha opptil tre setrer som ble brukt til ulike tider i sesongen. De lå da oftest i ulik høyde over havet og med ulike avstander mellom gard og seter.

I dag blir gammel seterbebyggelse i fjellet helst brukt til friluftsformål, særlig som [[hytte]]r.{{Tr}} Setrer med god veiforbindelse til bygda blir i større grad vedlikeholdt og har fått preg av «hyttebyer» når seterdriften har blitt lagt ned.<ref name="Tvinnereim" />

== Omfang og utbredelse ==
På 1800-tallet var det omkring 50.000 støler i drift i Norge, og de fleste gårder/grender hadde en eller flere støler og deler av folket på bygdene tilbragte sommeren på stølen sammen med buskapen. I Vang og Øystre Slidre var det vanlig å ha melkekyr på setra 10-12 uker fra [[jonsok]]. I deler av landet ble mesteparten av vinterfôret hentet fra setermarken. Det ble også sanket ris, løv, lav, mose, [[lyng]] og [[rognebær]] i marken. Der det i dag er skogdekte lier og dalsøkk kunne det på 1800-tallet være store treløse flater på grunn av beiting og slått. I dag er det omkring 1.200 støler i drift.<ref>Sickel, Hanne og Ellen Svalheim: ''Seterlandskapet - der fjell og skog møtes. Historikk, betydning, skjøtselsråd.'' Oslo: Sabima, 2010</ref> I 1907 ble det gjennomført en setertelling i Norge. Da var det over 10.000 setrer i [[Sogn og Fjordane]] alene, knapt ¼ av setertallet i land. I 1939 ble ⅓ av melken i Nordfjord produsert på setrene.<ref name="Tvinnereim" /> Bare i [[Valdres]] var det på 1940-tallet 4.000 støler i drift. I 2013 leverte 199 støler melk til meieriet.<ref>''Dag og Tid'', 5. september 2014, s.24.</ref>

== Se også ==
[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0107 crop.jpg|thumb|«En sæter i Gudbrandsdalen», fra ''Norsk Prospect-Samling'' utgitt av P.F. Wergmann omkring 1836]]
* [[Setring]]
* [[Fjellbeite]]
* [[Fjellslått]]
* [[Støl]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=[[Lars Reinton|Reinton, L.]]
| tittel=Sæterbruket i Noreg
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| dato=1955–1961}}
* Reinton, Lars (1969): ''Til seters. Norsk seterbruk og seterstell.'' Oslo. Det norske samlaget.
* Spangen, Amund (2009): ''Seterliv og byggeskikk. Bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i Nord-Østerdalen.'' Hamar. ISBN 978-82-997184-1-7
* Gudheim, Helge (2013): ''Kinning, bresting og ysting i Valdres sett i norsk og internasjonal sammenheng.'' Ulnes: Mat & Kultur. ISBN 	978-82-999264-0-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=seter&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Fotografier fra galleri Nor med seter som motiv]
* [http://www.antropologi.info/blog/nyheter/index.php?p=1964&more=1&c=1&tb=1&pb=1 Antropologi.info generelt om setre]
* [http://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=286 Maihaugen.no: Seterliv] [http://web.archive.org/web/20070621090243/http://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=286 arkivert utgave]
* [http://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=351 Maihaugen.no: Setergrenda] [http://web.archive.org/web/20070621090243/http://maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=351 arkivert utgave]
* [https://www.youtube.com/watch?v=ufg5UP9GaI4&t=10s&fbclid=IwAR0_pXn1bLnwgU39EztINRFb7bht7pHRV0HubPH53ubR33M3NlOkAg8ihNs Hvordan str det til på setra 60 år etter NIBU og Riksantikvaren]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Fjell]]
[[Kategori:Seterbruk]]