Redigerer Set Persson

{{infoboks politiker}}
'''Set Erik Persson''' (født  [[5. mars]] [[1897]] i [[Stockholm]], død [[1960]]) var en [[Sverige|svensk]] [[kommunisme|kommunistisk]] politiker. 

== Liv og virke ==
Persson var født i [[Stockholm]], men ble oppfostret som foreldreløs i [[Hälsingland]]. Han gjorde det bra på skolen, men sluttet for å bli jernbanearbeider i en alder av 14 år. Han sluttet seg snart til [[Socialdemokraterna]]s ungdomsforbund. Senere sluttet han seg til [[Vänsterpartiet|Sveriges Kommunistiska Parti]], som hadde blitt grunnlagt av ungdomsforbundet i 1917.

I kjølvannet av [[Ådalshändelserna|drapene i Ådalen]] i 1931 ledet Persson en ti-dagers generalstreik i [[Söderhamn]] der det kom til konfrontasjoner med politiet. Året etter var han, sammen med [[Anders Beckström]] hovedtaler på en arbeiderdemonstrasjon mot streikebrytere i [[Sandarne]]. Etter talene marsjerte arbeiderne mot brygga. Med ett ble demonstrasjonen angrepet bakfra av politiet, som brukte køller og [[røykbombe]]r.{{tr}} Det kom til vold, og tre demonstranter ble skadet av politiets kuler. Persson ble arrestert, tiltalt for å ha deltatt i organiseringen av demonstrasjonen, og dømt til fire måneders straffarbeid. Ulike deltakere i demonstrasjonen ble dømt til sammen 73 måneders fangenskap. En arbeider ved navn Zetterström ble dømt til to og et halvt år i fengsel. Persson fikk også sparken fra [[Statens Järnvägar]] og mistet pensjonsrettene sine.{{tr}} Senere tilbød regjeringen seg to ganger å omgjøre beslutningen, men han avslo.{{tr}}

Etter å ha blitt sluppet fri ble Persson fulltids partiarbeider. I 1934 flyttet han til Stockholm og ble supplert inn i partiets sentralledelse. Han arbeidet nært med partiformann [[Sven Linderot]] og var redaktør for lokale og faglige saker i partiavisa ''Ny Dag''.

I 1940 ble han innvalgt i [[Sveriges riksdag|Riksdagen]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] protesterte han mot regjeringens politikk om å internere kommunister i arbeidsleirer, som offisielt var militære enheter de ble innkalt til, men i realiteten fangeleire.{{tr}}

Ved valget i 1946, da partiet fikk 11,2% av stemmene på landsplan, ble Persson valgt inn i bystyret i Stockholm. Han forlot Riksdagen for å bli den første kommunistiske kommunalråden, med ansvar for boligpolitikk. I 1947 sto han bak en kommunal boligplan. Han gikk inn for å bygge kommunale boligkomplekser for å løse leilighetsmangelen i byen. På mange måter var han en pioner innenfor svensk boligpolitikk.{{tr}}

Gjennom sitt kommunale verv ble han også, for en kort stund, formann for byens politiråd. I 1948 slo han offentlig fast at stockholmspolitiet ikke ville følge de sentrale anti-kommunistiske retningslinjene for å rekruttere nye politibetjenter.{{tr}}

Han mistet vervet som kommunalråd etter valget i 1950.

Persson ble snart assosiert med venstreopposisjonen i partiet.{{tr}} Flere spørsmål sto på den interne dagsorden, fremfor alt forholdet til regjeringspartiet Socialdemokraterna. Etter den annen verdenskrig fikk ideen om at en fredelig overgang til sosialismen var mulig fotfeste i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. I Sverige kan denne ideen spores tilbake til 1944.{{tr}} Det var en fremvoksende tanke innenfor kommunistpartiet at det burde søke å bygge allianser med sosialdemokratene og legge større vekt på den parlamentariske kampen.{{tr}} Linderot hadde lansert ideen om en 'samlet from' med sosialdemokratene og argumentert for at det hadde vært feil å sette likhetstegn mellom sosialdemokratene og statsmakta.{{tr}} Partiet inntok også en ny faglig politikk som var mindre konfliktorientert enn tidligere. Persson og [[Nils Holmberg]] utgjorde kjernen av kritikerne av denne utviklingen.{{tr}}

I suppleringsvalgene til Riksdagen i [[Jämtland]] og [[Skåne län|Kistianstad]] hadde partiet bestemt seg for å trekke listene sine for å sikre at Socialdemokraterna ikke tapte valgene. Partiledelsen argumenterte for at kommunistene måtte anstrenge seg for å «sikre et arbeiderflertall i Riksdagen».{{tr}} Videre var disse valgkretsene kretser der det var svært lite sannsynlig at noen kommunist ville bli valgt. Persson og folkene rundt ham vurderte imidlertid den nye linja som en kapitulasjon for sosialdemokratiet.{{tr}}

Et annet spørsmål omhandlet ungdomsforbundet. Med forbilde fra [[Finland]] tok partiet initiativet til en bred ungdomsbevegelse. I 1952 ble [[Demokratisk Ungdom]] grunnlagt som en bred ungdomsbevegelse ved siden av det eksisterende kommunistiske ungdomsforbundet. Persson og hans allierte så på dette som en utvanning av ungdomsbevegelsens politiske karakter.{{tr}}

Et spørsmål med stor symbolsk betydning var vedtaket om at partiet skulle fronte felles demonstrasjoner med sosialdemokratene [[1. mai]]. Et annet stridsspørsmål omhandlet vedtaket om å gi økonomisk støtte til «arbeiderpressa», som i all hovedsak var styrt av sosialdemokratene.

Polemikken nådde sitt høydepunkt på landsmøtet i 1953. Persson gikk hardt ut med kritikken sin, særlig mot den nye partiformannen [[Hilding Hagberg]], som han betegnet som en opportunist.{{tr}} Persson ble så beskyldt for å være en egoist som ville splitte og skade partiet.{{tr}} Kritikken mot Persson ble fremmet av Knut Senander og også den tidligere allierte Nils Holmberg, som sa at Persson måtte holdes ansvarlig for mangel på politisk orientering og angrep mot partiet.{{tr}} Både Senander og Holmberg ble ansett som tilhørende partiets venstrefløy, men her fremsto de som de fremste forsvarerne av partiets linje.{{tr}} Bare en håndfull delegater forsvarte Persson, og de som gjorde det poengterte at de ikke fullt ut delte Perssons kritikk av partiledelsens linje.{{tr}} Under en svært emosjonell avslutning av debatten erklærte Persson i en tale til landsmøtet at han forlot partiet.{{tr}}

Etter å ha forlatt partiet ble Persson mål for omfattende kritikk fra partiet. Kritikken sto på trykk i partipressa. Persson selv holdt imidlertid først løftet om ikke å kommentere utmeldelsen av partiet til den ikke-kommunistiske pressa.{{tr}} I januar 1954 beskyldte partiet ham for å ha kontaktet den sosialdemokratiske pressa. Også andre beskyldninger ble rettet mot ham, særlig det faktum at han levde på kommunalrådpensjon.{{tr}} Etter disse beskyldningene brøt Persson stillheten og snakket åpent om hendelsene på landsmøtet.

Samtidig foregikk det utrenskninger i partiet. Medlemmer som ble ansett som sympatisører av Persson ble ekskludert. Persson samlet sine tilhengere i hemmelige ''Marxistiske Cirklar'', der noen av deltakerne fortsatt var partimedlemmer. I 1956 sto han i spissen for et nytt parti, [[Sveriges Kommunistiska Arbetareförbund]] (SKA). Partiet ga ut bladet ''Revolt''. SKA fikk imidlertid ingen særlig betydning utover å trolig være det første [[anti-revisjonisme|anti-revisjonistiske]] utbruddet fra et kommunistparti i verden.{{tr}} På sitt meste hadde SKA rundt 100 medlemmer.{{tr}}

Selv om Persson på [[1950-tallet]] hadde fremstått som lederen for den mest beinharde delen innen den kommunistiske bevegelsen var han blant de første som offentlig kritiserte [[menneskerettigheter|menneskerettighetssituasjonen]] i den sosialistiske verden.{{tr}} Han gikk også prinsipielt mot bruk av [[dødsstraff]].

Persson døde 15. juli 1960. SKA svant etter dette hen, og i 1967 ble partiet nedlagt og de fleste av de gjenværende medlemmer gikk inn i Nils Holmberg, som nå hadde forlatt SKP, sitt nye [[Solidaritetspartiet|Kommunistiska Förbundet Marxist-Leninister]]. Da [[Marxist-Leninistisk Kampförbund]] (MLK) oppsto på [[1970-tallet]] kalte de opp bokhandlene sine etter Persson. Set Persson-bokhandler fantes i [[Stockholm]], [[Göteborg]], [[Trollhättan]], [[Sundsvall]] og [[Kiruna]]. En annen gruppe som skulle hevde å representere Perssons arv var [[Kommunistiska Partiet i Sverige]] (KPS).{{tr}} Av fortsatt eksisterende partier gjør i dag [[Kommunistiska Partiet]] også hevd på deler av Perssons politiske arv.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20110716063642/http://people.su.se/~benny/set_persson_sbl.htm Persson, Set Erik], kort biografi
* [https://web.archive.org/web/20110716063724/http://people.su.se/~benny/set_persson_start.htm Till vänster om vänstern: Set Persson och SKA], akademisk verk om Persson
* [https://web.archive.org/web/20050914090816/http://www.socialism.nu/sochist/arkiv/den_siste_kommunisten.php Den siste kommunisten]
* [http://www.iue.it/PUB/HEC02-04.pdf Western European Communism after Stalinism: Comparative Approaches] {{Wayback|url=http://www.iue.it/PUB/HEC02-04.pdf |date=20060322023001 }}
* [http://marxistisktforum.cjb.net/bokarkiv/d0001/main.htm Klass mot Klass] {{Wayback|url=http://marxistisktforum.cjb.net/bokarkiv/d0001/main.htm |date=20050414174151 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Persson, Set}}
[[Kategori:Svenske kommunister]]
[[Kategori:Svenske politikere]]
[[Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Personer fra Söderhamns kommun]]