Redigerer Sestertius

[[Fil:ArSestertiusDioscuri.jpg|thumb|Sestertier fra en gang etter 211 f.Kr]]
'''Sestertius''' var en mynt i [[antikkens Roma]]. Under [[den romerske republikk]] var den en liten [[sølv]]mynt som ble utstedt svært sjelden. Under [[Romerriket]] var den en stor mynt laget av [[messing]].

Navnet ''sestertius'' betyr «2 ½», myntens opprinnelige verdi i [[as (mynt)|aser]] og er en kombinasjon av ''semis'' («halv») og ''tertius'' («tredje»), dermed «den halve tredje». En lignende språklig konstruksjon eksisterer i [[dansk]] med 20-tallsystemet halvtreds (50), tres (60), halvfjerds (70), firs (80) og halvfems (90). 

[[Fil:Hadrian Sestertius.jpg|thumb|Eksempel på et detaljert portrett av [[Hadrian]] (117-138).]]
Sestertiusen ble intodusert ca. [[211 f.Kr.]] som en liten sølvmynt med verdien en fjerdedel av en [[denarius]] (og dermed en hundredel av en [[aureus]]). En sølvdenarius var ment å veie rundt 4,5 gram med verdi av ti aser, med sølvsestertiusen på to og en halv aser. I praksis hadde myntene vanligvis mindre vekt. 

Da denariusen ble revaluert til seksten aser på grunn av den gradvise reduksjonen i størrelsen på den pålydende verdien av [[bronse]], ble sestertiusen i henhold til dette revaluert til fire aser, fremdeles lik en fjerdedel av en denarius. Den ble produsert sporadisk, langt sjeldnere enn denariusen til og med [[44. f.Kr.]]
[[Fil:Sestertius Hostilian-s2771.jpg|thumb|[[Hostilian]] under [[Trajan Decius]], 250]]
I eller rundt [[23 f.Kr.]] ble den pålydende verdien av sestertiusen introdusert som den store messingmynten i myntreformen til [[Augustus]]. Sestertiusen ble produsert som den største verdien av messingmyntene frem til sent i det [[3. århundre]]. De fleste ble preget i myntfabrikken i [[Roma]]. Denne produksjonen ble fra [[64]] supplert av myntfabrikken i [[Lyon]] (''Lugdunum'') under styret til [[Nero]] (54-68) og Vespasian (69-79). 

Messingsestertiusen veide vanligvis mellom 25 og 28 gram, var rundt 32-34 mm i diameter og rundt 4 mm tykk. Forskjellen mellom bronse og messing var viktig for romerne. Navnet deres for messing var ''orichalcum'', noen ganger stavet ''aurichalcum'' (som lignet ordet for gullmynt, aureus), og betyr «gullkobber» på grunn av dets skinnende, gull-lignende utseende da myntene var nye. 

Orichalcum ble regnet, gjennom vekt, å være verdt rundt det dobbelte av bronse. Derfor var den halve sestertiusen, [[dupondius]], rundt samme størrelse og vekt som en bronseas, men var verdt to aser. 

Sestertiusene fortsatte å bli preget frem til det tredje århundret da der var en merkbar svekkelse i kvaliteten på metallet som ble brukt og pregingen selv om portrettene forble gode. Senere keisere var i stadig større grad avhengige av å smelte ned eldre sestertiuser, en prosess som førte til at [[sink]]-komponenten gradvis gikk tapt siden den ble brunnet bort i de høye temperaturene som trengtes for å smelte [[kobber]] (sink smelter ved 420°C, mens kobber smelter ved 1085°C). Svinnet ble kompensert med bronse og til og med bly. Senere sestertiuser hadde en tendens til å være mørkere i utseende som et resultat og var laget av råere tilberedte metallstykker (se bildet av hostilianen).
[[Fil:Sestertius dupondius as.jpg|thumb|Sestertius av [[Hadrian]], dupondius av [[Antoninus Pius]] og as av [[Marcus Aurelius]]]]
Den gradvise [[inflasjon]]en som skyldtes [[devaluering]]en av sølvmyntene betydde at kjøpekraften til sestertiusen og mindre verdier som dupondius og as ble gradvis redusert. I det første århundret ble dagligdagse vekslepenger dominert av dupondius og as, men i det andre århundret da inflasjonen begynte å merkes, ble sesteriusen de dominerende vekslepengene. I det tredje århundret inneholdt sølvmyntene mindre og mindre sølv og mer og mer kobber og bronse. Innen 260-årene og 270-årene var den viktigste enheten den doble denariusen, [[antoninianus]], men da var nesten alle disse små myntene av bronse. Selv om disse myntene teoretisk sett var verdt åtte sestertiuser, var den gjennomsnittlige sestertiusen verdt langt mer på grunn av metallet de inneholdt. 

Noen av de siste sestertiusene ble preget av [[Aurelian]] (270-275). Da den ble redusert i størrelse og kvalitet, ble den doble sesteriusen preget av [[Trajan Decius]] (249-251) og senere i større kvantitet av herskeren i utbryterregimet i vest, [[Postumus]] (259-268), som ofte brukte gamle sestertiuser til å prege sitt bilde over det gamle. Den doble sestertiusen skilte seg fra sesteriusen av den strålende kronen som keiseren bar, en metode som ble brukt for å skille dupondius fra as og antoninianus fra denarius.

Til slutt måtte det uunngåelige skje. Mange sestertiuser ble trukket tilbake av staten for å smelte dem ned for å lage antoninianus, selv om dette gjorde at inflasjonen ble verre og verre. I myntreformene i det fjerde århundre spilte sestertiusen ingen rolle og gikk over i historien.

Det er funnet flere romerske mynter på [[Romerike]] i [[Akershus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/lokale-nyheter/fant-supersjelden-mynt-fra-romerriket-pa-romerike/s/1-95-7262139|tittel=Fant supersjelden mynt fra Romerriket på Romerike|besøksdato=2025-02-01|dato=2014-03-29|fornavn=Brede Høgseth|etternavn=Wardrum|språk=no|verk=Romerikes Blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://chre.ashmus.ox.ac.uk/hoard/18886|tittel=Hoard Details 18886|besøksdato=2025-02-01|verk=chre.ashmus.ox.ac.uk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://chre.ashmus.ox.ac.uk Visuelt kart over alle romerske mynter funnet i verden] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mynter fra antikkens Roma]]