Redigerer Sesongavhengig depresjon

{{Infoboks sykdom|navn=Sesongavhengig depresjon|også_kalt=vinterdepresjon|hyppighet=1 av 10 personer|symptom={{plainlist|
* Mangel på energi
* Mer behov for å sove
* Nedsatt stemningsleie
* Mer matlyst (spesielt søtsaker)
* Vektøkning
* Sosial tilbaketrekning
* Redusert sexlyst
}}|årsaker={{plainlist|
* [[Vitamin D]] mangle
* [[Serotonin]]
* [[Melatonin]] overdose.
}}|forebygging=Vitamin D tilskudd
Lys terapi}}

'''Sesongavhengig depresjon''' ('''SAD''')<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/vinterdepresjon|tittel=Vinterdepresjon|besøksdato=2024-04-02|språk=nn|verk=www.helse-bergen.no}}</ref>, også kjent som '''vinterdepresjon''', er en stemningslidelse der personer som har en ellers normal psykisk helse i løpet av mesteparten av året opplever depressive symptomer i vinterhalvåret eller, sjeldnere, om sommeren,<ref>[0] ^ [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C03E4DA103AF930A2575BC0A9649C8B63&amp;sec=health Seasonal Depression can Accompany Summer Sun] . Ivry, Sara. ''The New York Times.''  Hentet 06.09.2008</ref> våren eller høsten, år etter år. I [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]] (DSM-IV) er ikke SAD klassifisert som en egen stemningslidelse, men som en «spesifisering av depressiv lidelse».<ref>{{cite journal | last = Lurie | first = Stephen J. | coauthors = ''et al.'' | date =  | year = 2006 | month = November | title = Seasonal Affective Disorder | journal = American Family Physician | volume = 74 | issue = 9 | pages = 1521–4 | pmid = 17111890 | url = http://www.aafp.org/afp/20061101/1521.html | accessdate = 2010-09-24 | archivedate = 2008-07-24 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080724205925/http://www.aafp.org/afp/20061101/1521.html }}</ref>

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»<ref>{{MedlinePlusOverview|seasonalaffectivedisorder}}</ref> Dersom tilstanden oppstår om sommeren, blir den ofte kalt omvendt sesongavhengig depresjon, og kan også omfatte forsterket angst.<ref name="mayoclinic.com">[5] ^ [http://www.mayoclinic.com/health/seasonal-affective-disorder/DS00195/DSECTION=2 Seasonal Affective Disorder by Mayo Clinic] {{Wayback|url=http://www.mayoclinic.com/health/seasonal-affective-disorder/DS00195/DSECTION=2 |date=20080404035331 }}</ref> Det har blitt anslått at 1,5 til 9% av alle voksne i USA har SAD.<ref name="Modell"/>

Det finnes mange forskjellige behandlinger for klassisk SAD (vinterdepresjon). Blant disse er lysbehandling med sollys eller sterkt lys, antidepressiva, kognitiv atferdsterapi, ionisert luft innendørs,<ref name="Terman"/> og tilskudd av hormonet melatonin gitt ved riktig tidspunkt.<ref>{{cite news |first= |last= |authorlink= [[NIMH]] |author=
 |coauthors= |title= Properly Timed Light, Melatonin Lift Winter Depression by Syncing Rhythms |url= http://www.nimh.nih.gov/science-news/2006/properly-timed-light-melatonin-lift-winter-depression-by-syncing-rhythms.shtml |format= Science Update |work= |publisher= National Institute of Mental Health |id= |date= 2006-05-01 |accessdate= 2009-08-30 }}</ref>

== Symptomer ==

Symptomer på SAD kan bestå av vansker med våkne opp om morgenen, morgenkvalme, tendens til å forsove seg og til å overspise, især karbohydrater, hvilket igjen kan føre til vektøkning. Andre symptomer kan være mangel på energi, konsentrasjonsvansker og vanskeligheter med å fullføre oppgaver, og tilbaketrekking fra venner, familie og  sosiale aktiviteter. Sammenlagt kan dette føre til den pessimistiske følelsen av håpløshet og mangel på glede som preger en person som lider av SAD.

Mennesker som lider av SAD om våren og sommeren, viser symptomer på klassisk depresjon, inkludert søvnløshet, angst, irritabilitet, nedsatt matlyst, vekttap, sosial tilbaketrekning, og redusert seksuallyst.<ref name="mayoclinic.com"/> I tillegg er mange ikke i stand til å takle at temperaturen øker om våren og sommeren.

== Diagnostiske kriterier ==
Ifølge kriteriene som er gitt i DSM-IV,<ref>{{cite book |last=Gabbard |first=Glen O |title=Treatment of Psychiatric Disorders |edition=3rd |volume=2 |publisher= American Psychiatric Publishing |location= Washington, DC |pages= 1296 }}</ref> anses ikke sesongavhengig depresjon som en egen lidelse. SAD nevnes som en «spesifisering av forløp» og kan brukes som en ekstra beskrivelse av sykdomsmønsteret hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse.

I DSM-IV må diagnostiseringen av denne sesongavhengige spesifikasjonen oppfylle fire kriterier: depressive episoder på et bestemt tidspunkt i året; forbedring eller en periode med mani/hypomani på en karakteristisk tid av året; dette mønsteret må ha vart i minst to år uten ikke-sesongrelaterte depressive episoder i den samme perioden; de sesongrelaterte depressive episodene må være tallmessig overlegne andre depressive episoder pasienten kan ha hatt i løpet av livet. Mayo-klinikken<ref name="mayoclinic.com"/> beskriver tre typer SAD, hver med sitt eget sett av symptomer.

== Fysiologi ==
Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt.<ref name="Lam">{{cite journal | last = Lam |first = RW |coauthors = Levitt AJ, Levitan RD, Enns MW, Morehouse R, Michalak EE, Tam EM |title = The Can-SAD Study: a randomized controlled trial of the effectiveness of light therapy and fluoxetine in patients with winter seasonal affective disorder | url = https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-05_163_5/page/805 |journal = American Journal of Psychiatry |volume = 163 |issue = 5 |year = 2006 | accessdate = 2007-05-12 | pmid = 16648320 |pages = 805–812 |doi = 10.1176/appi.ajp.163.5.805 }}</ref> SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i [[Finland]] (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%.<ref name="Avery">{{cite journal | last = Avery |first = D H |coauthors = Eder DN, Bolte MA, Hellekson CJ, Dunner DL, Vitiello MV, Prinz PN |title =Dawn simulation and bright light in the treatment of SAD: a controlled study | url = https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2001-08-01_50_3/page/n69 | journal = Biological Psychiatry |volume = 50 |issue = 3 |year = 2001 |pages = 205–216 | pmid = 11513820 | accessdate = 2007-05-05 |doi =10.1016/S0006-3223(01)01200-8}}</ref> Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.<ref name="Modell">{{cite journal |last = Modell |first = Jack |coauthors = Rosenthal NE, Harriett AE, Krishen A, Asgharian A, Foster VJ, Metz A, Rockett CB, Wightman DS | title = Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry |url = https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2005-10-15_58_8/page/n75 |volume = 58 |issue = 8 |year = 2005 |pages = 658–667 | pmid = 16271314 |doi = 10.1016/j.biopsych.2005.07.021 |journal = Biological psychiatry}}</ref>

Mange som har SAD, opplever at etter opphold i syden, så blir det bedre for en periode, før det faller til vinternivå igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://himle.wordpress.com/2020/11/27/sesongavhengig-depresjon/|tittel=Sesongavhengig depresjon|besøksdato=2024-04-05|dato=2020-11-27|språk=nb-NO|verk=Psykolog Aslak E Himle}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/morketid-og-vinterdepresjon-_-her-er-tipsene-1.16611494|tittel=Mørketid og vinterdepresjon – her er tipsene|besøksdato=2024-04-05|dato=2023-11-11|fornavn=Marie|etternavn=Staberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/depresjon-stress-sykdommer/hvorfor-far-vi-vinterdepresjon/524859|tittel=Hvorfor får vi vinterdepresjon?|besøksdato=2024-04-05|dato=2014-12-12|fornavn=Eva Beate|etternavn=Strømsted|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode.<ref name="Modell"/> Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.<ref name="Lam"/>

Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD,<ref>{{cite journal |last = Johansson |first = C | coauthors = Smedh C, Partonen T, Pekkarinen P, Paunio T, Ekholm J, Peltonen L,Lichtermann D, Palmgren J, Adolfsson R, Schalling M |title = Seasonal affective disorder and serotonin-related polymorphisms |journal = Neurobiology of Disease |volume = 8 |issue = 2 |year = 2001 |pages = 351–357 |accessdate = 2007-05-05 | pmid = 11300730 |doi = 10.1006/nbdi.2000.0373 }}</ref> selv om dette har vært disputert.<ref>{{cite journal |last = Johansson |first = C |coauthors = Willeit M, Levitan R, Partonen T, Smedh C, Del Favero J, Bel Kacem S, Praschak-Rieder N,Neumeister A, Masellis M, Basile V, Zill P, Bondy B, Paunio T, Kasper S, Van Broeckhoven C, Nilsson LG,Lam R, Schalling M, Adolfsson R. |title = The serotonin transporter promoter repeat length polymorphism, seasonal affective disorder and seasonality |url = https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2003-07_33_5/page/785 |journal = Psychological Medicine |volume = 33 |issue = 5 |year = 2003 | pages = 785–792 |accessdate = 2007-05-05 | pmid = 12877393 |doi = 10.1017/S0033291703007372}}</ref> Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt.<ref>{{cite journal |last = Uz |first = T |coauthors =Manev, H |title = Prolonged swim-test immobility of serotonin N-acetyltransferase (AANAT)-mutant mice |journal = Journal of Pineal Research |volume = 30 |year = 2001 |pages = 166–170 | pmid = 11316327 |doi = 10.1034/j.1600-079X.2001.300305.x |issue = 3}}</ref> En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse  mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og [[nucleus suprachiasmaticus]].

Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen.<ref name="Avery2">{{cite journal |last = Avery | first = D. H. | pmid = 11328240 | coauthors = Kizer D, Bolte MA, Hellekson C |title = Bright light therapy of subsyndromal seasonal affective disorder in the workplace: morning vs. afternoon exposure |journal = [[Acta Psychiatrica Scandinavica]] |volume = 103 | issue = 4 |year = 2001 | pages = 267–274 | accessdate =2007-05-12 |doi = 10.1034/j.1600-0447.2001.00078.x }}</ref> Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering.<ref name="Leppämäki">{{cite journal | last = Leppämäki |first = Sami |coauthors = Haukka J, Lonnqvist J, Partonen T | title = Drop-out and mood improvement: a randomised controlled trial with light exposure and physical exercise | journal = BMC Psychiatry |volume = 4 |issue = 22 |year = 2004 | pmid = 15306031 | url = |accessdate = 2007-05-12 | doi = 10.1186/1471-244X-4-22 | pages = 22 | pmc = 514552 }}</ref> Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.

Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.<ref>{{cite news
|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/health/article5106718.ece
|title=Breakthroughs tips and trends: November 7th - Times Online
|publisher=www.timesonline.co.uk
|accessdate=2008-11-10
|last=Naish
|first=John
|location=London
|date=2008-11-08
|url-status=yes
}}</ref>

=== Vitamin D ===
{{Hoved|Vitamin D}}
Det foreligger tilstrekkelig forskning som viser at vitamin-D mangel kan føre til symptomer lik depresjon. Personer med depresjon har større sjanser for å ha vitamin D-mangel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.webmd.com/vitamins-and-supplements/what-to-know-about-vitamin-d-and-mental-health|tittel=What to Know About Vitamin D and Mental Health|besøksdato=2024-04-02|fornavn=WebMD Editorial|etternavn=Contributors|språk=en|verk=WebMD}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis|publikasjon=The British Journal of Psychiatry: The Journal of Mental Science|doi=10.1192/bjp.bp.111.106666|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23377209/|dato=februar 2013|fornavn=Rebecca E. S.|etternavn=Anglin|etternavn2=Samaan|fornavn2=Zainab|etternavn3=Walter|fornavn3=Stephen D.|etternavn4=McDonald|fornavn4=Sarah D.|bind=202|sider=100–107|issn=1472-1465|pmid=23377209|besøksdato=2024-04-02}}</ref>
[[Fil:Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge.png|miniatyr|UV-indeks og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge]]
Siden det antas at vitamin D spiller en rolle i [[serotonin]]aktivitet, produksjon av [[mitokondrium]], og produksjon av energi i mitokondrium har vitamin D-mangel og underskudd blitt knyttet til SAD. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal Affective Disorder: An Overview of Assessment and Treatment Approaches|publikasjon=PubMed Cental|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4673349/|dato=2015-11-25|forfattere=Melrose, Sherri}}</ref>

For at kroppen skal kunne produsere vitamin D, er det flere elementer som må være tilstede:

* [[UV-indeks]] må være over nivå 3 eller høyere, i fra august til mai er UV-index under nivå 3.
* En er nød til oppholde seg utendørs, en er statistisk mer innendørs, om høst, vinter og vår.
* En er nød til å være lett kledd, en er oftere hel dekket med klær for holde seg varm.

Om sommeren, ved soling produsere kroppen opp tilsvarende 1250 μg vitamin D (50[[Kilo|k]] [[Internasjonal enhet|IE]]) vitamin D per gang. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health|publikasjon=PubMed Central|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2290997/|dato=2008-04-01|forfattere=Mead,M. Nathaniel}}</ref>. Det tar 2-4 uker fra en får vitamin D tilskudd, til en merker effekt av dette. Det vil ta 6-8 uker fra "sommernivået" faller til "vinternivå" etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer|publikasjon=Anticancer Research|url=https://ar.iiarjournals.org/content/29/9/3495|dato=2009-09-01|fornavn=Emanuela|etternavn=Cicarma|etternavn2=Porojnicu|fornavn2=Alina Carmen|etternavn3=Lagunova|fornavn3=Zoya|etternavn4=Dahlback|fornavn4=Arne|etternavn5=Juzeniene|fornavn5=Asta|etternavn6=Moan|fornavn6=Johan|serie=9|språk=en|bind=29|sider=3495–3500|issn=0250-7005|pmid=19667143|besøksdato=2024-04-02}}</ref>

=== Serotonin ===
{{Hoved|Serotonin}}Serotonin, en nevrotransmitter kjent for sin rolle i å regulere humør, det  også spiller en sentral rolle i utviklingen av sesongavhengig depresjon<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal Affective Disorder: An Overview of Assessment and Treatment Approaches|publikasjon=Depression Research and Treatment|doi=10.1155/2015/178564|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4673349/|dato=2015|fornavn=Sherri|etternavn=Melrose|språk=en|bind=2015|sider=1–6|issn=2090-1321|besøksdato=2025-01-20}}</ref>. Forskning tyder på at personer med SAD har vanskeligheter med å regulere serotoninaktiviteten i hjernen. Dette kan delvis knyttet til økte nivåer av SERT-proteinet (serotonintransportør), som er involvert i transporten av serotonin fra synapsekløften tilbake til presynaptiske nevroner. Høyere nivåer av SERT reduserer tilgjengeligheten av serotonin i hjernen, noe som kan føre til depresjon. En studie (17 av 40 med SAD)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal difference in brain serotonin transporter binding predicts symptom severity in patients with seasonal affective disorder|publikasjon=Brain: A Journal of Neurology|doi=10.1093/brain/aww043|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26994750/|dato=mai 2016|fornavn=Brenda|etternavn=Mc Mahon|etternavn2=Andersen|fornavn2=Sofie B.|etternavn3=Madsen|fornavn3=Martin K.|etternavn4=Hjordt|fornavn4=Liv V.|etternavn5=Hageman|fornavn5=Ida|etternavn6=Dam|fornavn6=Henrik|etternavn7=Svarer|fornavn7=Claus|etternavn8=da Cunha-Bang|fornavn8=Sofi|etternavn9=Baaré|fornavn9=William|serie=Pt 5|bind=139|sider=1605–1614|issn=1460-2156|pmid=26994750|besøksdato=2025-01-20}}</ref> har viste at personer med SAD hadde høyere SERT-nivåer om vinteren, sammenlignet med person uten SAD.

== Opprinnelse ==
Mange arter reduserer aktivitetsnivået i vintermånedene i samsvar med at mindre mengder mat er tilgjengelig, og at det er vanskeligere å overleve i kaldt vær. [[Dvale|Vinterdvale]] er et ekstremt eksempel, men også arter som ikke går i hi viser ofte endret adferd i løpet av vinteren. Det har blitt foreslått at SAD er en evolusjonstilpasning i mennesket; en variant eller rest av en dvalerespons fra fjerne stamfedre.
<ref name="Nesse">{{cite book
|last1=Nesse
|first1= Randolphe M
|authorlink1=Randolph Nesse
|last2=Williams
|first2=George C
|authorlink2=George C. Williams
|editor= |others=
|title= Why We Get Sick
|year=1996
|origdate=1996
|origyear= |origmonth= |url=https://archive.org/details/whywegetsicknews00ness_260|format= |accessdate= |edition= First
|series= |volume= |month=
|publisher= Vintage Books
|location= New York |language= |isbn= |oclc= |doi= |id= |pages= [https://archive.org/details/whywegetsicknews00ness_260/page/n298 290] |chapter= |chapterurl= |quote= }}</ref> Mat var sannsynligvis mangelvare i størsteparten av menneskets forhistorie, og et redusert stemningsleie og aktivitetsnivå i vintermånedene ville ha gjort mennesket mer tilpasningsdyktig ved at behovet for inntak av kalorier ble redusert.  Overvekten av kvinner med SAD antyder at denne dvaleresponsen også kunne ha hatt noe å gjøre med regulering av reproduksjonen.<ref name="Nesse"/>

Hvis disse tolkningene er riktige, er ikke SAD en dysfunksjon eller lidelse, men snarere en normal og forventet respons på årstidene.

== Behandling ==

Det finnes mange ulike behandlinger for klassisk vinterdepresjon:

* Vitamin D tilskudd
* lysterapi
* ionisert luft
* kognitiv atferdsterapi
* Antidepressiva
* tilskudd<ref name="ohsu.edu">{{cite journal |pmid=17872420 |doi=10.1126/science.317.5844.1488 |url=http://www.ohsu.edu/ohsuedu/academic/som/images/Al-Lewy-Science.pdf |year=2007 |last1=Bhattacharjee |first1=Y |title=Psychiatric research. Is internal timing key to mental health? |volume=317 |issue=5844 |pages=1488–90 |journal=Science (New York, N.Y.) |url-status=død |archiveurl=https://www.webcitation.org/5rpJnZAAz?url=http://www.ohsu.edu/ohsuedu/academic/som/images/Al-Lewy-Science.pdf |archivedate=2010-08-08 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-18 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5rpJnZAAz?url=http://www.ohsu.edu/ohsuedu/academic/som/images/Al-Lewy-Science.pdf |arkivdato=2010-08-08 }}</ref> av hormonet melatonin
Det oppfordres at de som opplever depresjon  tar kontakt med fastlege for oppfølging, før en starter behandling.

=== Vitamin D ===
[[Fil:Zoutelande (NL), Strand, Blick auf die Nordsee -- 2022 -- 4984.jpg|miniatyr]]
I norsk helse litteratur er ikke vitamin D omtalt i forbindelse med depresjon.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon|tittel=Vinterdepresjon|besøksdato=2024-04-05|dato=2008-11-12|språk=no|verk=NHI.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/tilskudd-av-vitamin-d-beskytter-ikke-mot-depresjon-blant-voksne|tittel=Tilskudd av vitamin D beskytter ikke mot depresjon blant voksne|besøksdato=2024-04-05|dato=2020-09-29|språk=no|verk=NHI.no}}</ref> Da disse studien som har sett på dette ofte sett i kunstig begrensinger som var sette etter frykten som oppsto på 1950 tallet, og vitamin D var begrenset til det som en kun få av [[teskje]] av Tran.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience|publikasjon=sciencedirect|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0960076018306228?via%3Dihub|dato=2018-10-23|forfattere=McCullough, Patrick J.;  Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey}}</ref> Per 2024 er offisielle maksimumsinnhold per anbefalt døgndose satt til 80 μg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/kosttilskott/ingrediensar-i-kosttilskott|tittel=Ingrediensar i kosttilskott|besøksdato=2024-04-05|dato=2023-10-05|språk=no|verk=Mattilsynet}}</ref> Det er utfør noen studier på vitamin D og SAD, de fleste av disse er utført mindre vitamin D doser opp til 140 μg vitamin D (6[[Kilo|k]] [[Internasjonal enhet|IE]]) daglig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D and Depression: A Critical Appraisal of the Evidence and Future Directions|publikasjon=PubMed Central|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6970300/|dato=2020-01-01|forfattere=Menon, Vikas; Kar,ujita Kumar ; Suthar,Navratan ; Nebhinani, Naresh}}</ref> 

Det hypoteser at daglige dosere på 2500 μg vitamin D (100[[Kilo|k]] [[Internasjonal enhet|IE]])  vil hjelpe, tilsvarende soling<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D and Depression: Where is all the Sunshine?|publikasjon=PubMed Center|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2908269|dato=2011-06-01|forfattere=Penckofer,Sue;Kouba,Joanne; Byrn,Mary; Ferrans,Carol Estwing}}</ref>. Ved doser over 1250 μg vitamin D (50[[Kilo|k]] [[Internasjonal enhet|IE]]) vitamin D daglig er sideeffekter sannsynlig (det foreligger ikke noe anbefaling som tar høgde for vekt og fett prosent<ref>{{Kilde www|url=https://www.eatingwell.com/article/8026440/weight-how-well-your-body-absorbs-vitamin-d-research/|tittel=Your Weight Could Impact How Well Your Body Absorbs Vitamin D, According to New Research|besøksdato=2024-04-05|språk=en|verk=EatingWell}}</ref>, eller andre predisposisjon), hovedsaklig [[Hyperparathyreoidisme|Hyperkalsemi]] (høy kalsum nivå). 

Serumnivå på 958,5 nmol/L (2,5 ganger gjeldene grense for vitamin D) har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250-1500μg/dag med normale kalsiumnivå. <ref name=":42">{{Kilde artikkel|tittel=Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience|publikasjon=sciencedirect|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0960076018306228?via%3Dihub|dato=2018-10-23|forfattere=McCullough, Patrick J.;  Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Results of daily oral dosing with up to 60,000 international units (iu) of vitamin D3 for 2 to 6 years in 3 adult males|publikasjon=The Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology|doi=10.1016/j.jsbmb.2016.12.009|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28012936/|dato=oktober 2017|fornavn=Patrick|etternavn=McCullough|etternavn2=Amend|fornavn2=Jeffrey|bind=173|sider=308–312|issn=1879-1220|pmid=28012936|besøksdato=2024-04-05}}</ref>.  

=== Lysterapi ===
[[File:Light Therapy Lamp.jpg|thumb|right|300px|En type lysterapilampe]]Endringer i dagslengden påvirker melatoninproduksjonen og SERT-proteinet (serotonintransportør),  ha en effekt på  de sesongmessige endringene i stemningsleiet hos de som lider av SAD. Dette tyder på at lysterapi kan være en effektiv behandling for SAD.<ref>{{cite journal |pmid=19227105 |year=2009 |last1=Howland |first1=RH |title=Somatic therapies for seasonal affective disorder. |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-psychosocial-nursing-mental-health-services_2009-01_47_1/page/17 |volume=47 |issue=1 |pages=17–20 |journal=J Psychosoc Nurs Ment Health Serv |doi=10.3928/02793695-20090101-07}}</ref> I lysterapi bruker man en lysboks som avgir langt flere [[lumen]] enn en vanlig glødelampe. Man bruker hvitt lys på 10 000 lux, tilsvarende sollysets frekvensspektrum, blått lys med en bølgelengde på 480&nbsp;nm på 2500 lux, eller grønt lys med en bølgelengde på 500&nbsp;nm på 350 lux. Førstnevnte variasjon er den mest historisk sett foretrukne.<ref name="Saeeduddin">{{cite journal | year=1995 |title=Phase Response Curve of Low-Intensity Green Light in Winter Depressives. |volume=24 |pages=508 |journal=Sleep Research |quote= "The magnitude of the phase shifts [using low-level green light therapy] are comparable to those obtained using high-intensity white light in winter-depressives." | author = Saeeduddin Ahmed, Neil L Cutter, Alfred J. Lewy, Vance K. Bauer, Robert L Sack and Mary S. Cardoza }}</ref><ref>{{cite journal |pmid=19016463  |year=2009 |last1=Strong |first1=RE |last2=Marchant |first2= BK |last3= Reimherr  |first3= FW |last4= Williams |first4= E |last5= Soni |first5= P |last6= Mestas |first6= R |title=Narrow-band blue-light treatment of seasonal affective disorder in adults and the influence of additional nonseasonal symptoms. |volume=26 |issue=3 |pages=273–8 |journal=Depress Anxiety. |doi=10.1002/da.20538 }}</ref>

Lysterapi er effektivt<ref name="Avery2"/> med pasienten sittende på en foreskrevet avstand, vanligvis 30–60&nbsp;cm, foran lysboksen med åpne øyne uten å stirre direkte på lyskilden<ref name="Avery"/> i 30-60 minutter. En undersøkelse fra 1995 viste at grønt lys i doser på 350 lux påvirket melatoninproduksjonen like mye som lysterapi med 10 000 lux  hos pasienter med vinterdepresjon.<ref name="Saeeduddin"/> En studie publisert i mai 2010 foreslår at det blå lyset som ofte brukes i SAD-behandling kanskje bør erstattes med grønt eller hvitt lys.<ref name="doi101126">{{cite journal |author=J. J. Gooley, S. M. W. Rajaratnam, G. C. Brainard, R. E. Kronauer, C. A. Czeisler, S. W. Lockley |title=Spectral Responses of the Human Circadian System Depend on the Irradiance and Duration of Exposure to Light|url = http://stm.sciencemag.org/content/2/31.cover-expansion |journal=Science Translational Medicine |volume=2 |issue=31 |pages=31–33 |year=2010|month=May |pmid=20463367|doi=10.1126/scitranslmed.3000741}}</ref> Det er viktig å finne en god timeplan for behandlingen.  En undersøkelse har vist at opptil 69% av pasientene synes at lysterapi er upraktisk, og så mange som 19% slutter med behandlingen på grunn av dette.<ref name="Avery"/>

Daggrysimulering har også vist seg å være effektivt;i  enkelte studier har 83% av pasientene vist bedre respons på denne formen for lysterapi sammenlignet med andre former.<ref name="Avery"/> I en sammenligning med effekten av luftionisering, viste hvitt lys seg å være 57% effektivt og daggrysimulering 50%.<ref name="Terman">{{cite journal | last = Terman | first = M. |coauthors = Terman, J.S. | title = Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder | url = https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-12_163_12/page/2126 | journal = American Journal of Psychiatry |volume = 163 |issue = 12 |year = 2006 |pages = 2126–2133 | accessdate = 2007-05-12 |id = 17151164 | doi = 10.1176/appi.ajp.163.12.2126 | pmid = 17151164}}</ref> Pasienter som bruker lysterapi kan oppleve bedring allerede i løpet av den første uken med behandling, men resultatene er betydelig bedre når terapien fortsettes i flere uker.<ref name="Avery"/> De fleste studier viser at behandlingen er virksom også uten at den brukes året rundt, men heller som en sesongmessig lysterapi som varer i flere uker inntil den naturlige lyseksponeringen er hyppig nok.<ref name="Lam"/>

Lysterapi kan også være eksponering for sollys, enten ved å tilbringe mer tid utendørs<ref>Beck, Melinda. (01.12.2009) "Bright Ideas for Treating the Winter Blues".  (Section title: "Exercise outdoors") ''The Wall Street Journal.''  http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703300504574567881192085174.html?mod=rss_Today% 27s_Most_Popular</ref>, eller ved hjelp av en datastyrt heliostat, et speil som reflekterer sollyset inn av vinduene i et hjem eller på et kontor.<ref>{{cite web | url = http://www.practicalsolar.com/applications.html | title = Applications: Health | accessdate = 2009-06-09 | publisher = Practical Solar | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20090615153220/http://www.practicalsolar.com/applications.html | archivedate = 2009-06-15 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2009-06-09 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20090615153220/http://www.practicalsolar.com/applications.html | arkivdato = 2009-06-15 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.practicalsolar.com/applications.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-24 |arkiv-dato=2009-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090615153220/http://www.practicalsolar.com/applications.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url = http://www.newyorkhousemagazine.com/pages/full_story?page_label=home_main_top&id=2631630&widget=push&instance=home_green_future&article-Grab%20the%20Sun%20With%20Heliostats%20=&open=& | title = Grab the Sun With Heliostats | publisher = New York House | accessdate = 2009-12-08 | date = 2009-06-01 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20091004205721/http://www.newyorkhousemagazine.com/pages/full_story?page_label=home_main_top&id=2631630&widget=push&instance=home_green_future&article-Grab%20the%20Sun%20With%20Heliostats%20=&open=& | archivedate = 2009-10-04 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2009-12-08 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20091004205721/http://www.newyorkhousemagazine.com/pages/full_story?page_label=home_main_top&id=2631630&widget=push&instance=home_green_future&article-Grab%20the%20Sun%20With%20Heliostats%20=&open=& | arkivdato = 2009-10-04 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.newyorkhousemagazine.com/pages/full_story?page_label=home_main_top&id=2631630&widget=push&instance=home_green_future&article-Grab%20the%20Sun%20With%20Heliostats%20=&open=& |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-24 |arkiv-dato=2009-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091004205721/http://www.newyorkhousemagazine.com/pages/full_story?page_label=home_main_top&id=2631630&widget=push&instance=home_green_future&article-Grab%20the%20Sun%20With%20Heliostats%20=&open=& |url-status=yes }}</ref>

Alfred J. Lewy ved Oregon Health & Science University og andre anser årsaken til SAD for å være en forskyvning av søvn-våkenhet-fasene i kroppsklokken, eller en usynkronisert døgnrytme, og behandler tilstanden med melatonininntak om ettermiddagen. Melatonin gitt på riktig tidspunkt endrer rytmen av flere hormoner samtidig.<ref name="ohsu.edu" />

=== Antidepressiva ===
{{Hoved|Antidepressiva}}
SSRI (selektive serotoninreopptakshemmer) antidepressiva har vist seg å være effektive i behandlingen av SAD. Bupropion kan også virke forebyggende.<ref name="Modell"/> Effektive antidepressiva er fluoksetin sertralin eller paroksetin.<ref name="Lam"/><ref>{{cite journal |last = Moscovitch |first = A | coauthors = Blashko CA, Eagles JM, Darcourt G, Thompson C, Kasper S, Lane RM |title = A placebo-controlled study of sertraline in the treatment of outpatients with seasonal affective disorder |url = https://archive.org/details/sim_psychopharmacology_2004-02_171_4/page/390 |journal = Psychopharmacology |volume = 171 |year = 2004 |pages = 390–7 |doi = 10.1007/s00213-003-1594-8 |pmid = 14504682 |author8 = International Collaborative Group on Sertraline in the Treatment of Outpatients with Seasonal Affective Disorders |issue = 4}}</ref> Ifølge et sammenlignende forsøk gjennomført i løpet av 2006 i Can-SAD-studien, er både fluoksetin og lysterapi 67% effektive i behandlingen av SAD.<ref>{{cite journal | last = Lam | first = Raymond W. | coauthors = Anthony J. Levitt, Robert D. Levitan, et al. | year = 2006 | month = May | title = The Can-SAD Study: A Randomized Controlled Trial of the Effectiveness of Light Therapy and Fluoxetine in Patients With Winter Seasonal Affective Disorder | journal = Am J Psychiatry | volume = 163 | issue = 163 | pmid = 16648320 | pages = 805–812 | doi = 10.1176/appi.ajp.163.5.805 | url = http://day-lights.com/light-therapy-news/downloads/can-sad-study-wp.pdf | format = PDF | url-status = dead | archiveurl = https://www.webcitation.org/5sSzQgPfj?url=http://day-lights.com/light-therapy-news/downloads/can-sad-study-wp.pdf | archivedate = 2010-09-03 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2008-09-30 | arkivurl = https://www.webcitation.org/5sSzQgPfj?url=http://day-lights.com/light-therapy-news/downloads/can-sad-study-wp.pdf | arkivdato = 2010-09-03 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://day-lights.com/light-therapy-news/downloads/can-sad-study-wp.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-24 |arkiv-dato=2009-11-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091127151319/http://www.day-lights.com/light-therapy-news/downloads/can-sad-study-wp.pdf |url-status=yes }}</ref> Pasienter som brukte lysterapi viste raskere klinisk bedring, vanligvis innen en uke etter oppstarten av behandlingen.<ref name="Lam"/>

=== Luftionisering ===
{{Hoved|Ionisering}}
Luftionisering, som innebærer å frigjøre ladede partikler i miljøet der pasienten sover, har vist en 47,9% forbedring forutsatt at de negative ionene er av tilstrekkelig tetthet (mengde).<ref name="ajp.psychiatryonline.org">{{cite journal |doi=10.1176/appi.ajp.163.12.2126 |title=Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-12_163_12/page/2126 |year=2006 |last1=Terman |first1=M. |last2=Terman |first2=J. S. |journal=American Journal of Psychiatry |volume=163 |pages=2126 |pmid=17151164 |issue=12}}</ref><ref name="doi 10.1001/archpsyc.55.10.875">{{cite journal |doi=10.1001/archpsyc.55.10.875 |title=A Controlled Trial of Timed Bright Light and Negative Air Ionization for Treatment of Winter Depression |year=1998 |last1=Terman |first1=M. |journal=Archives of General Psychiatry |volume=55 |pages=875 |pmid=9783557 |last2=Terman |first2=JS |last3=Ross |first3=DC |issue=10}}</ref><ref name="ReferenceA">{{cite journal |pmid=9395604 |year=1995 |last1=Terman |first1=M |last2=Terman |first2=JS |title=Treatment of seasonal affective disorder with a high-output negative ionizer. |volume=1 |issue=1 |pages=87–92 |journal=Journal of alternative and complementary medicine |doi=10.1089/acm.1995.1.87}}</ref> En type behandling (feks lysterapi) kan brukes sammen med en annen (feks medikamenter), hvilket kommer an på pasienten og vedkommendes behov.<ref name="Lam" />

=== Modafinil ===
[[Modafinil]] kan være en effektiv og godt tolerert behandling hos pasienter med SAD/vinterdepresjon.<ref>{{cite journal |doi=10.1016/S0165-0327(03)00162-9 |title=Modafinil treatment in patients with seasonal affective disorder/winter depression: an open-label pilot study |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-affective-disorders_2004-08_81_2/page/173 |year=2004 |last1=Lundt |first1=L |journal=Journal of Affective Disorders |volume=81 |pages=173 |pmid=15306145 |issue=2}}</ref>

== Insidens ==
=== Norden ===

Vinterdepresjon er et ofte forekommende fall i stemningsleiet hos enkelte innbyggere i de aller fleste [[Norden|nordiske land]]. Det ble først beskrevet i det 6. århundre av den [[Gotere|gotiske]] lærde [[Jordanes]] i ''Getica'', der han beskrev innbyggerne i Scandza (Skandinavia).<ref>Jordanes, ''Getica,''  red. Mommsen, ''Man Germanae Historica, V,''  Berlin, 1882.</ref> Island, derimot, synes å være et unntak. En studie av mer enn 2000 mennesker på Island fant at utbredelsen av sesongavhengig depresjon viste seg å være uventet lav hos begge kjønn.<ref>{{cite journal| last = Magnusson | first = Andres | coauthors = Axelsson, Johann; Karlsson, Mikael M.; Oskarsson, Högni | year = 2000 | month = February | title = Lack of Seasonal Mood Change in the Icelandic Population: Results of a Cross-Sectional Study | journal = Am J Psychiatry | volume = 157 | pages = 234–8 | url = http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/157/2/234 | doi = 10.1176/appi.ajp.157.2.234 | pmid = 10671392 | issue = 2 | quote =  }}</ref> Forfatterne av studien foreslo at tilbøyeligheten til SAD kan variere på grunn av en genetisk faktor i den islandske befolkningen. En studie av kanadiere av ren islandsk avstamning viste også lav forekomst av SAD.<ref name="pmid8250680">{{cite journal |title=The prevalence of seasonal affective disorder is low among descendants of Icelandic emigrants in Canada |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=50 |issue=12 |pages=947–51 |year=1993 |pmid=8250680 |doi= |author1=sson A |author2=Magnú Axelsson J |author-separator=,}}</ref> Det har nylig blitt foreslått at dette kan tilskrives den store mengden av fisk som islendere spiser (100&nbsp;kg per person per år, i motsetning til om lag 22&nbsp;kg i USA og Canada), snarere enn genetikk.<ref>{{cite journal | last = Cott | first = Jerry | coauthors = Joseph R. Hibbeln | year = 2001 | month = February | title = Lack of Seasonal Mood Change in Icelanders | journal = Am J Psychiatry | volume = 158 | issue = 158 | pages = 328 | publisher = American Psychiatric Association | url = http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/158/2/328 | format = Letter to the Editor | accessdate = 2008-09-02 | quote = Thus, high levels of fish consumption should be considered a potential etiology for the finding of a lack of seasonal affective disorder among the Icelandic population. | doi = 10.1176/appi.ajp.158.2.328 }}</ref> Fisk inneholder mye vitamin D. Fisk inneholder også dokosaheksaensyre (DHA), som har vist seg å hjelpe mot en rekke nevrologiske dysfunksjoner.<ref>{{cite journal |pmid=10479465 |year=1999 |last1=Horrocks |first1=LA |last2=Yeo |first2=YK |title=Health benefits of docosahexaenoic acid (DHA) |volume=40 |issue=3 |pages=211–25 |doi=10.1006/phrs.1999.0495 |journal=Pharmacological research : the official journal of the Italian Pharmacological Society}}</ref>

=== Andre land ===

I USA ble en diagnose på sesongavhengig depresjon først foreslått av Norman E. Rosenthal, MD i 1984. Rosenthal lurte på hvorfor han ble sløv og giddeløs om vinteren etter å ha flyttet fra solrike [[Sør-Afrika]] til [[New York (delstat)|New York]]. Han begynte å eksperimentere med økt eksponering for kunstig lys, og oppdaget at dette gjorde en forskjell. I [[Alaska]] er det blitt konstatert at forekomsten av SAD er på 8,9%, og at forekomsten av subsyndromal SAD er enda større, på hele 24,9%.<ref>[94] ^ [http://www.britebox.co.uk/sad-study.php?page=latitude Seasonal Affective Disorder and Latitude]  {{Wayback|url=http://www.britebox.co.uk/sad-study.php?page=latitude |date=20110810084450 }}</ref>

Om lag 20 % av det irske folk blir påvirket av SAD, ifølge en undersøkelse gjennomført i 2007. Undersøkelsen viser også at kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av SAD enn menn.<ref>[95] ^ [http://www.breakingnews.ie/ireland/mhmhojididid/ BreakingNews.ie – ''One in five suffers from SAD'' ] {{Wayback|url=http://www.breakingnews.ie/ireland/mhmhojididid/ |date=20071113001201 }}</ref> Anslagsvis 10% av befolkningen i [[Nederland]] lider av SAD.<ref>[96] ^ [http://www.elsevier.nl/web/gezondheidgezin/donkeredagenwinterdepressieverklaard.htm/ Elsevier – Dark Days: Winter Depression (in Dutch, easy to translate to English with google translate (or anything like that)]</ref>

== SAD og bipolar lidelse  ==

De fleste personer med SAD erfarer en alvorlig depressiv lidelse, men så mange som 20% kan ha eller kan utvikle bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det er viktig å skjelne mellom hvorvidt en bedring i stemningsleiet skyldes tilfriskning fra en vinterdepresjon eller en manisk episode, da dette har stor betydning for hva slags type behandling man gir.<ref>{{cite web |url= http://www.mooddisorderscanada.ca/documents/Consumer%20and%20Family%20Support/Depression.pdf |title= Depression |accessdate= 2009-08-08 |author=  |last=  |first=  |coauthors=  |date=  |year=  |month=  |format= PDF |work=  |publisher= Mood Disorders Society of Canada |pages=  |quote=  |archive-date= 2011-07-06 |archive-url= https://web.archive.org/web/20110706185913/http://www.mooddisorderscanada.ca/documents/Consumer%20and%20Family%20Support/Depression.pdf |url-status= yes }}</ref> I disse tilfellene kan pasienter med SAD oppleve depresjon i løpet av vinteren og hypomani om sommeren.

== Se også ==
* [[Værsyke]]
* [[Døgnrytmeforstyrrelse]]
* [[Depresjon (sykdom)|Depresjon]]
* [[Sosial angst|Sosial fobi]]
* [[Vitamin D]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [http://cf27.sok.helsebiblioteket.no/search?transselection=on&v%3afile=viv_1218%4027%3aIkvEY0&v%3astate=root|root-0-10|0 Helsebibliotekets emnesider om sesongavhengig depresjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Seasonal Affective Disorder}}
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[Kategori:Døgnrytme]]