Redigerer Servius Tullius

[[Fil:Servius by Rouille.jpg|miniatyr|''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av [[Guillaume Rouillé]]]]
'''Servius Tullius''' var ifølge [[Romersk mytologi|romersk tradisjon]] den sjette [[kongen av Roma]], i [[Det romerske kongedømme|den mytiske kongetiden]]. Han etterfulgte sin svigerfar [[Tarquinius Priscus]], og skal etter overleveringen ha regjert fra 557–534 f.Kr.<ref name="snl">Servius Tullius. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. mai 2016 fra https://snl.no/Servius_Tullius.</ref>

Tullius' regjering blir tilskrevet flere reformer og endringer i romersk samfunn, som en manntallsinnføring og en ny folkeinndeling uavhengig av klantilhørighet. Tullius tilskrives også å ha reist [[Dianatemplet i Roma|et tempel]] til [[Diana (gudinne)|Diana]] i fellesskap med [[latinere]], som skal ha markert at Roma ledet disse folkene.

Han skal ha vært den andre etruskiske kongen, av totalt tre. Han ble etterfulgt av Romas siste konge, [[Tarquinius Superbus]], sønn av gamlekongen Tarquinius Priscus, etter at hans datter fikk ham forfulgt og drept under Superbus' statskupp.

==Navn==
''Servius'' er beslektet med [[latin]] ''servus'', «[[slave]]». Dette henger sammen med at det i [[antikken]] fantes en tradisjon som hevdet at han var av slaveavstamning.<ref name="idd54"/>

Servius Tullius' egentlige, [[etruskisk]]e navn skal ifølge et veggmaleri i [[Françoisgraven]] i [[Etruria]] ha vært ''Mastarna'' ([[etruskisk]]: ''Macstrna''). ''Mastarna'' er sannsynligvis avledet av [[latin]] ''[[magister]]'', som i tidlig tid ble brukt om en [[Diktator (Roma)|diktator]], ''[[magister populi]]'', eller diktatorens nestkommanderende – en såkalt ''[[magister equitum]]''.<ref>Iddeng, s. 55</ref>

==Historie==
===Tidlig liv===
Servius Tullius skal ifølge romerske sagn ha vært sønnen til en høybåren mann som døde i kamp mot romerne.<ref name="idd54">Iddeng, s. 54</ref> Hans gravide kone skal ha blitt innlemmet i kong [[Tarquinius Priscus|Tarquinius]]' hushold hvor Servius ble født. Hans tidlige liv skal angivelig ha inneholdt flere heldige varsler, blant annet at ble det sagt at hodet hans begynte å brenne mens han sov, uten at han fikk noen skader eller varige men av det. Disse jærtegnene skal sammen med hans fremragende personlighet ha gjort han ekstremt populær i Roma, og han steg raskt i gradene helt til han ble kongens svigersønn.<ref name="idd54"/> Servius skal ha ligget an til å avløse Tarquinius, noe den forrige kongens slektninger – [[Ancus Marcius]] – skal ha likt dårlig. Marcius' etterkommere konspirerte mot Tarquinius, og fikk to gjetere til å begynne å krangle; da det ble appellert til kongen om at han skulle løse krangelen slo den ene av gjeterne han i hodet med en øks. Tarquinius' kone [[Tanaquil]] klarte derimot å holde kongens bortgang hemmelig og ordnet det slik at Tullius overtok kongemakten midlertidig i påvente av at kongen «skulle bli frisk», slik at han fikk vist at han var dugelig som konge. Da nyheten om kongens død ble kjent ble han konstituert som konge av senatorene.<ref name="idd54"/>

En annen etruskisk versjon av historien har blitt funnet i et veggmaleri i en etruskisk grav i [[Vulci]]. Her er Tarquinius romeren ([[etruskisk]]: ''Cneve Tarchunies Rumach'') avbildet, som identifiseres med en av de to tarquinerne. I veggmaleriet opptrer også en ''Mastarna'' (etruskisk: ''Macstrna'') opp, en figur som blir identifisert som Servius. Han blir i veggmaleriet fremstilt som en betrodd kumpan av [[Caelius Vibennas]] (etruskisk: ''Caile Vipinas''), en krigsherre. De skal etter å ha blitt drevet ut av byen slått seg ned på en høyde nær Roma som de skal ha navngitt etter deres leder – [[Mons Caelius]]. Etter Caelius' død sies det da at Mastarna skal ha slått seg opp i Roma, og til slutt endt som konge.<ref>Iddeng, s. 54–55</ref>

===Regjering===
Servius regjerte i en periode kun konstituert av senatet, men ikke valgt av folket, som brøt med sedvanen. Etter et vellykket slag mot [[Veii|veierne]], og flere jordutdelinger til [[plebeier]]ne lot han seg velge, og skal ha vunnet med en brakseier.<ref name="idd54"/>

I sin regjering skal Servius blant annet ha utrettet to store bedrifter. Den ene er at han skal ha utvidet byen ved å innlemme [[Viminalen]] og [[Quirinalen]] til Roma, i tillegg til at han endelig skal ha oppført en ordentlig bymur, en bymur som i ettertiden kom til å markere Romas hellige grense ''[[pomerium]]''. I Roma i dag finnes det fortsatt enkelte spor av en oldtidsmur, bygget av den lokale [[tuffstein]]en ''cappellaccio'', og denne muren kan være den muren Servius sies å ha oppført. Muren som i dag kjennes som «[[Serviusmuren]]» dateres imidlertid til tidlig på 300-tallet f.Kr., og skal ha blitt reist etter [[gallere]] under [[Brennus (300-tallet f.Kr.)|Brennus]] plyndret Roma i 387 f.Kr.<ref name="idd56">Iddeng, s. 56</ref> 

Servius skal ha innført [[manntall]] og delt Romas borgere inn i formuesklasser og bydeler. For å gjøre dette oppløste han de tre opprinnelige tribene, etter sigende innført av den første kongen Romulus, og erstattet de med fire bytriber. Disse nye tribene var områdebasert, i motsetning til de tre forrige som angivelig skal ha markert slekstilhørighet (selv om det ikke vites om også disse var geografisk avgrenset).<ref>Iddeng, s. 56–57</ref> Denne registreringen ble kalt ''[[Census (oldtidens Roma)|census]]'', og senere ble egne embetsstillinger, ''[[censores]]'', opprettet for å administrere, oppdatere og revidere censuslistene. Disses makt var ganske stor, da de hadde makt til å degradere til og med senatorer.<ref name="idd57">Iddeng, s. 57</ref> Disse censusklassene skulle gjenspeile borgernes formue, og den rustning de kunne stille med da de måtte betale for den selv. Med klasseinndelingen ble en form for [[stender]]system innført i Roma,<ref name="idd58">Iddeng, s. 58</ref> og de nye tribenes uavhengighet av klaninndeling styrket kongemakten og hindret splittelse blant folket.<ref name="idd59">Iddeng, s. 59</ref> Da manntallsinnskrivingen var gjort skal Servius ha fått alle de registrerte våpenføre menn, totalt {{formatnum:80000}}, til å utføre ''[[lustrum]]'', et renselsesoffer, på [[Marsmarken]]; dette skal så ha blitt gjentatt hvert femte år da hver censusperiode endte, og følgelig ble ''lustrum'' navnet på en femårsperiode.<ref name="idd59"/> 

Servius Tullius blir i antikke kilder tilskrevet en centuriereform, men det er blant dagens historikere enighet om at dette systemet heller oppstod tidlig i republikkens historie. Ifølge oldtidskilder skal Servius ha skilt riddere (''[[equites]]'') og fotsoldater (''[[pedites]]'') fra hverandre. Soldatene skal ha blitt delt inn i fem hovedklasser (''classes'' ), hver med et gitt antall underavdelinger kalt [[centurier]] (''centuria''). Centuriene skal ha blitt fordelt slik at det var like mange ''juniores'' (stridsdyktige mellom 17 og 45 som var i aktiv krigstjeneste) som ''seniores'' (eldre menn mellom 46 og 60 som fungerte som et [[hjemmevern]]).<ref name="idd58"/> Selv om historikere i dag ikke ser det som sannsynlig at denne reformen dateres til kongetiden (se under), så fortsatte denne inndelingen å spille en viktig rolle opp gjennom republikkens tid.<ref name="idd57"/> Selv om denne nyorganiseringen har paralleller med [[Kleistenes]]' av [[Aten]]s demokratiske [[fylereform]] var romernes centuriereform mer militær enn politisk.<ref name="idd59"/> Centurieforsamlingen (Comitia Centuriata) skal ifølge tradisjonen også ha blitt etablert av Tullius.<ref>Iddeng, s. 208</ref>

Servius Tullius skal i sin regjering ha fått de andre latinerne til å anerkjenne at Roma var den ledende by både gjennom diplomati og militær styrke. Han skal i forbindelse med dette, for å markere at Roma var latinernes hovedstad, ha oppført [[Dianatempelet|et tempel til Diana]] i Roma, etter mønster fra det greske [[Artemistempelet|tempelet til Artemis]] i [[Efesos]] hvor de forskjellige bystatene i området hadde i fellesskap oppført tempelet.<ref name="idd59"/>

===Død===
Gamlekongen Tarquinius Priscus, Tullius' [[svigerfar]], skal ha hatt to barn: [[Lucius Tarquinius Superbus|Lucius]] og [[Arruns Tarquinius (Tarquinius Superbus' bror)|Arruns]]. Lucius og Arruns skal ha vært gift med Servius' døtre, Tullia den yngre og Tullia den eldre, og de to parene skal ha vært diametralt motsatte. Følgelig lyktes de to ambisiøse brushodene å bli kvitt sine late ektefeller, og Lucius og Tullius giftet seg med hverandre. Etter et storstilt renkespill kuppet paret makten, og Tarquinius den yngre utropte seg selv til konge i senatsbygget, og Tullius' kongemakt ugyldig. Servius skal ha styrtet til, men ble kastet ut av senatsbygningen, og hans egen datter gav ordre om at han skulle forfølges og drepes. Ifølge Livius skal datteren til og med ha kjørt over farens lik på vei hjem etter å ha feiret ektemannens makttiltredelse, hvorpå hun «påkalte husgudenes vrede».<ref name="idd60">Iddeng, s. 60</ref> Livius skriver at med slutten på Tullius' 44 år lange regjering døde også det legitime og rettferdige kongedømme. [[Tarquinius Superbus]] skal ha vært en brutal konge, som til slutt skal ha ført til at kongemakten ble kastet i Roma, og kongen drevet i eksil.<ref name="idd60"/>

==Analyse og historisk autentisitet==
Historikere i dag mener det finnes flere gode argumenter for at bytribeinndelingen stammer fra den mytiske kongetiden, men at det er vanskelig å knytte den direkte til en konge kalt Servius. Inndelingen i manntall og formuesklasser tilskrevet Servius er i dag omdiskutert. Centuriereformen er de fleste moderne historikere enige om at ikke kan tilskrives kongetiden, men heller en politisk situasjon tidlig i republikkens tid.<ref name="idd57"/>

[[Fil:Tomba Francois - Liberazione di Celio Vibenna.jpg|miniatyr|Etruskisk veggmaleri i [[Françoisgraven]]]]
Flere historikere har argumentert for at fortellingene om det etruskiske dynastiet, tarquinerne, kommer av at Roma i en periode ble inntatt og styrt av etruskere; følgelig representerer kastingen av monarkiet og innføringen av republikken at etruskerne, ikke bare en konge, ble drevet ut. Dette betviles derimot av flere grunner, blant annet fordi man ikke lenger anser at en overlegen etruskisk kultur ble innført i Roma, samt at det ikke eksisterer noe slikt i overleveringene.<ref name="idd56"/>

Hans angivelige etruskiske navn har ført til at mange historikere ser det som sannsynlig at Tullius sikret makten i et statskupp, jamfør de klassiske [[Tyrann|greske tyranner]].<ref name="idd56"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Jon W. Iddeng|Iddeng, Jon W.]]: ''Romerrikets historie - republikkens vekst og fall''. [[Dreyers forlag]], Oslo 2014. {{ISBN|978-82-8265-112-7}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske konger]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]