Redigerer Serialisme

'''Serialisme''' er et musikkbegrep som brukes for en komposisjonsteknikk som bruker rekker og variasjoner av disse rekkene for å bestemme de musikalske elementene i komposisjonen. Serialismens opprinnelse kobles ofte sammen med [[tolvtoneteknikk]]en, som bruker de tolv tonene i den [[kromatisk skala|kromatiske skalaen]] til å lage ei tonerekke, som så blir til grunnlaget for en komposisjons [[melodi]] og [[harmoni]]kk. En utvidelse av denne teknikken gjør at alle musikalske elementer, kalt parametre, kan bli organisert i slike rekker, slik som tonelengde, [[register_(musikk)|register]], [[dynamikk_(musikk)|dynamikk]] og [[klangfarge]], og tonehøyder kan bli organisert i rekker på flere eller færre enn tolv toner.

Viktige serielle komponister som [[Arnold Schönberg]], [[Anton Webern]], [[Alban Berg]], [[Karlheinz Stockhausen]], [[Pierre Boulez]], [[Olivier Messiaen]], [[Luigi Nono]] og [[Jean Barraqué]] gikk alle gjennom tidsperioder i sin komponistkarriere hvor de til en viss eller i stor grad brukte serialisme som prinsipp (av disse var [[Karlheinz Stockhausen]] og [[Pierre Boulez]] de eneste komponistene som igjennom hele sin komponistkarriere hovedsakelig baserte seg på serialisme). Andre komponister som [[Béla Bartók]], [[Luciano Berio]], [[Benjamin Britten]], [[Aaron Copland]], [[Arvo Pärt]], [[Walter Piston]], [[Alfred Schnittke]], [[Dmitrij Sjostakovitsj]], [[Igor Stravinskij]], og til og med enkelte komponister innenfor [[jazz]]sjangeren, som [[Yusef Lateef]] og [[Bill Evans (pianist)|Bill Evans]], brukte serialisme kun i enkelte verker eller deler av disse. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkterminologi]]