Redigerer Senterungdommen

{{Infoboks parti
| colorcode = {{Farge/Senterpartiet}}
| generalsekretær = Henrik Hageland
| hovedkontor = Akersgata 51, Oslo
}}
'''Senterungdommen''', tidligere '''Bygdefolkets Ungdomsfylking''' og '''Senterungdommens Landsforbund''', er [[ungdomsorganisasjon]]en til [[Senterpartiet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Senterungdommen|url=http://snl.no/Senterungdommen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-18|besøksdato=2022-06-19|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Garvik|sitat=Senterungdommen er Senterpartiets ungdomsorganisasjon. Den ble stiftet 14. mars 1949 under navnet Bygdefolkets Ungdomsfylking og endret navn til Senterungdommens Landsforbund i 1962.}}</ref> Siden 19. november 2022 er [[Andrine Seppola]] leder i Senterungdommen. i arbeidsåret 2023/2024 er Nils Forren politisk nestleder, Erik Lillebakken organisatorisk nestleder og Halvard Brundtland internasjonal leder.<ref>{{Kilde www|url= https://www.senterungdommen.no/folk-i-sul/sentralstyret/|tittel=Sentralstyret|besøksdato=2022-07-01|etternavn=10.11.2019|fornavn2=klokken 09:14|etternavn2=NTB|etternavn3=Nationen|verk=Nationen}}</ref>

== Politikk ==
Senterpartiet og Senterungdommen er ikke tilhenger av noen av de store [[ideologi]]ene (eksempelvis [[sosialisme]] og [[liberalisme]]). Senterungdommen er et sentrumsparti, plassert mellom ytterpunktene på høyre–venstre-aksen.{{tr}} Desentralisering av makt er et viktig prinsipp i Senterungdommens politikk. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra, og mener at avgjørelser bør bli tatt på et lavest mulig nivå, av de menneskene avgjørelsene gjelder.
                                                               
Senterungdommen mener at alle skal ha like muligheter uansett hvor man bor i landet. Større likestilling av forskjellige grupper i samfunnet er også en viktig sak. Et annet grunnprinsipp i Senterungdommens politikk handler om en bærekraftig forvaltning av norske ressurser. For å bidra til å løse dagens miljøutfordringer vil Senterungdommen blant annet ta i bruk flere [[fornybar energi|fornybare energi]]kilder, bedre tilbudet innen [[kollektivtransport]], samt bidra til å synliggjøre konkrete tiltak hver enkelt kan bidra med i sitt nærmiljø. Senterpartiet og Senterungdommen vil redusere Norges klimautslipp med 30 prosent innen 2020.

Senterungdommen og Senterpartiet er også en garantist mot norsk [[EU]]-medlemskap. Partiet mener at Norge har friheten til å styre sin egen politikk utenfor EU, samtidig som det gir landet muligheten til å ta internasjonalt lederskap i arbeidet for bedre miljø og en mer rettferdig verden.

Senterungdommen mener at Norge, på lik linje med andre land, må ta et medansvar for flyktninger og forfulgte. Det må skje på en kontrollert måte, slik at man kan ta vare på de som kommer til landet på en best mulig måte. Senterpartiet og Senterungdommen vil at Norges utviklingsbistand skal minst være 1,5 prosent av [[BNI]]. 

«Hjem for en 50-lapp» og «Lappen som valgfag» er to enkeltsaker Senterungdommen har arbeidet mye for.{{tr}} «Hjem for en 50-lapp» er innført i alle fylker i Norge i dag.{{tr}} «Lappen som valgfag» har blitt innført som et prøveprosjekt på seks [[videregående skole]]r, og det er under planlegging flere andre steder.

== Historie ==
Tidlig på året i 1948 ble det avholdt en konferanse på Konnerudkollen, og det var dette som ble starten på ungdomsarbeidet i [[Bondepartiet]]. I året forut hadde generalsekretær i [[Bondepartiet]], [[Einar Hovdhaugen]], reist rundt og lagt grunnlaget for om lag 200 slike ungdomsgrupper.

Partiet var på dette tidspunktet det eneste, med unntak av [[Kristelig Folkeparti]] som ikke hadde egen ungdomsorganisasjon. I forbindelse med [[Bondepartiets]] landsmøte i mars i 1949 ble det bestemt at en skulle forsøke å etablere en slik organisasjon. Den 14. mars ble det holdt et konstituerende møte i Ingeniørenes Hus i Oslo. Dette var forberedt av et landsarbeidsutvalg med formannen fra Oppland-gruppen, [[Sverre Vaule]] fra [[Biri]]. På møtet ble det laget forslag til vedtekter for en egen organisasjon.

Til stede på møtet var også representanter for de svenske og finske organisasjonene, riksdagsmennene Ahti Karjalainen fra Finland og Gunnar Erichsson fra Sverige.

På møtet ble det uttrykt en del skepsis til om tiden var inne for en egen organisasjon. Enkelte mente man fortsatt var for svak. Men det vektigste argumentet var at man var redd for å danne en konkurrerende organisasjon til andre ungdomsorganisasjoner på landsbygda, slik som [[Norges Bygdeungdomslag]] og [[Noregs Ungdomslag]]. På den andre siden trakk man frem at det var viktig at [[Bondepartiet]] fikk en egen slagkraftig ungdomsbevegelse.

Et annet spørsmål var navnet på organisasjonen. Det kom forslag om Bygdefolkets Ungdomsfylking, Bygdefolkets politiske Ungdomsfylking, Bondeoartiets Ungdomsgrupper, Bygdefolkets Ungdomsforbund og Bondepartiungdommen. Det ble til slutt det første nevnte forslaget som gikk av med seieren i avstemningen.

Til formannsvervet var det to kandidater; [[Sverre Vaule]] og [[Per Borten]]. Vaule ble valgt med 17 stemmer mot 16 stemmer som ble avgitt for Borten. De andre styremedlemmene ble [[Hans Tvedten]] fra [[Vestfold]], [[Karl Haugen]] fra Trøndelag, [[Magny Müller]] fra [[Hedmark]] og [[Kåre Løfsgård]] som studieleder. Løfsgård ble med dette den første landssekretæren for Bygdefolkets Ungdomsfylking, en jobb han hadde i fem år.

Et par år etter stiftelsesmøtet var det om lag 170 lokallag i BUF, med særlig mange lag på Østlandet og i Trøndelag. Organisasjonsarbeidet gikk noe senere på Vestlandet og Sørlandet.
==Æresmedlemmer av Senterungdommen==

*[[Johan Buttedahl]] - [[Buskerud]] (utnevnt 1989)
*[[Per Olaf Lundteigen]] - [[Buskerud]] (utnevnt 1999)
*[[John Dale]] - [[Hordaland]] (utnevnt 2016)

== Senterungdommens ledere ==
{| class="wikitable sortable"
! Periode
! Leder
! Fylke
|-
| [[1949]]–[[1952]]
| [[Sverre Vaule]]
| [[Oppland]]
|-
| [[1953]]–[[1955]]
| [[Erland Asdahl]]
| [[Akershus]]
|-
| [[1956]]–[[1958]]
| [[Amund Randen]]
| [[Hedmark]]
|-
| [[1959]]–[[1963]]
|[[Arnt Gudleik Hagen]]
| [[Møre og Romsdal]]
|-
| [[1964]]–[[1965]]
| [[Eystein Bardal]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1966]]–[[1969]]
| [[John Dale]]
| [[Oslo]]/[[Hordaland]]
|-
| [[1970]]–[[1971]]
|[[Svein Sundsbø]]
|[[Akershus]]
|-
| [[1972]]
|[[Asbjørn Ringen]]
|[[Oppland]]
|-
| [[1973]]
| [[Harald Berggrav]]
| [[Akershus]]
|-
| [[1974]]–[[1977]]
| [[Åsmund Berthelsen]]
| [[Telemark]]
|-
| [[1978]]
| [[Gjermund Haga]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1979]]–[[1980]]
| [[Eivind Reiten]]
| [[Møre og Romsdal]]/[[Oslo]]
|-
| [[1981]]–[[1982]]
| [[Ivar Skjerve]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1983]]
| [[Torun Dramdal]]
| [[Buskerud]]
|-
| [[1984]]–[[1985]]
| [[Steinar Ness]]
| [[Sogn og Fjordane]]
|-
| [[1986]]–[[1987]]
| [[Marit Arnstad]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1988]]–[[1989]]
| [[Erlend Grimstad]]
| [[Østfold]]
|-
| [[1990]]
| [[Anne Jortveit]]
| [[Aust-Agder]]
|-
| [[1991]]–[[1994]]
| [[Audun Lågøyr]]
| [[Buskerud]]
|-
| [[1994]]–[[1996]]
| [[Inge Bartnes]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1996]]–[[1998]]
| [[Bjørn Arild Gram]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[1998]]–[[2000]]
| [[Sigbjørn Gjelsvik]]
| [[Sogn og Fjordane]]
|-
| [[2000]]–[[2002]]
| [[Anne Beathe Kristiansen]]
| [[Østfold]]
|-
| [[2002]]–[[2004]]
| [[Trygve Slagsvold Vedum]]
| [[Hedmark]]
|-
| [[2004]]–[[2007]]
| [[Erlend Fuglum]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[2007]]–[[2009]]
| [[Christina Ramsøy]]
| [[Nord-Trøndelag]]
|-
| [[2009]]–[[2011]]
| [[Johannes Rindal]]
| [[Oppland]]
|-
| [[2011]]–[[2013]]
| [[Sandra Konstance Nygård Borch]]
| [[Troms]]
|-
|[[2013]]–[[2016]]
|[[Erling Laugsand]]
|[[Møre og Romsdal]]
|-
|[[2016]]–[[2019]]
|[[Ada Arnstad|Ada Johanna Arnstad]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|-
|2019-2022
|[[Torleik Svelle]]
|[[Oppland]]
|-
|2022-
|[[Andrine Seppola]]
|[[Troms]]
|}

== Paraplyorganisasjoner  ==
Senterungdommen er medlem av [[Nordiska Centerungdommens Förbund]] og [[Ungdomens Nordiska Råd]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Senterungdommen| ]]