Redigerer
Semittiske språk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks språkgruppe |slektskap='''Semittiske språk''' |kart=Semitic languages.svg |kartbeskrivelse=Omtrentlig historisk utbredelse av semittiske språk |region=[[Vest-Asia]], [[Nord-Afrika]], [[Afrikas horn]], [[Vest-Afrika]], [[Malta]] |inndeling=[[Afroasiatiske språk]] |inndeling2=[[Semittisk]] |inndeling3=[[Ursemittisk]] |inndeling4=[[Vestsemittiske språk|Vestsemittisk]]<br>[[Østsemittiske språk|Østsemittisk]] (utdødd) |inndeling5= |inndeling6= |inndeling7= |iso2=[https://iso639-3.sil.org/code/sem sem] |iso5= |Glottolog = [https://glottolog.org/resource/languoid/id/semi1276 semi1276] }} '''Semittiske språk''' er den nordøstlige undergruppen av de [[afroasiatiske språk]]ene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor [[Afrika]]. Semittisk (fra det [[bibelen|bibelske]] navnet ''«Shem»'') var til å begynne med referert til en språkgruppe med opphav i [[Midtøsten]], nå kalt semittiske språk. I denne språkgruppen inngår de oldtidige og moderne språkene [[amharisk]], [[arabisk]], [[arameisk]], [[akkadisk]], [[ugarittisk]], [[hebraisk]], [[maltesisk]], [[syrisk]], [[Tigrinja (språk)|tigrinja]] og flere. Språkgruppen innbefatter derfor noen av historiens og litteraturens mest berømte språk, og noen av de språkene med den lengste kjente historien. Semittiske språk var utbredt i [[Midtøsten]] i den tidligste historiske tid. Siden har de spilt en avgjørende rolle i det området, samtidig som de også har utbredt seg til Afrika. De etiopiske språk oppstod da folk utvandret fra det sørlige [[Den arabiske halvøy|Arabia]] til dagens [[Etiopia]] og omegn allerede i oldtiden. Arabisk har med tiden spredd seg til store deler av det nordlige Afrika der det i dag er morsmål for mange, og av andre brukes som kommunikasjonsspråk. Språket med flest talere i dag er arabisk, etterfulgt av amharisk, hebraisk og tigrinja. Et av de viktigste kjennetegnene er at mange ord i utgangspunktet består av en rot på noen få konsonanter, vanligvis tre, som blir bøyd ved at forskjellige vokaler settes inn, og at forskjellige prefikser og suffikser tilføyes. == Historie == Likheten mellom de [[hebraisk]]e, [[arabisk]]e og [[arameisk]]e språkene har blitt akseptert av alle lærde siden [[middelalderen]]. Språkene var kjent for vesteuropeiske lærde på grunn av historisk kontakt med nabolandene i [[det nære østen]] og gjennom bibelstudier, og en sammenlignende analyse av hebraisk, arabisk og arameisk ble publisert på [[latin]] i [[1538]] av [[Guillaume Postel]].<ref> Kuntz (1981), s. 25.</ref> Nesten to århundrer senere beskrev [[Hiob Ludolf]] likhetene mellom disse tre språkene og [[Etiopiske språk|de etiopisk-semittiske språkene]].<ref name="Ruhlen">Ruhlen (1991).</ref><ref>Hammerschmidt, Ernst (juli 1963): [https://www.jstor.org/stable/41965697 «A Brief History of German Contributions to the Study of Ethiopia»], ''Journal of Ethiopian Studies'', '''1'''(2), s. 30-48</ref> Imidlertid kalte ingen forsker denne grupperingen som «semittisk».<ref name="Ruhlen"/> Begrepet «semittisk» ble opprettet av medlemmer av Historieskolen i Göttingen, opprinnelig av [[August Ludwig von Schlözer]] (1781), for å betegne språkene som er nært beslektet med arabisk, arameisk og hebraisk.<ref>Vermeulen, H.F. (2015): [https://books.google.com/books?id=B1nxCQAAQBAJ&pg=PT252 «Before Boas: The Genesis of Ethnography and Ethnology in the German Enlightenment»], ''Critical Studies in the History of Anthropology Series''. University of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-7738-0. Sitat: «Schlözer 1781: p.161 "From the Mediterranean to the Euphrates, from Mesopotamia to Arabia ruled one language, as is well known. Thus Syrians, Babylonians, Hebrews, and Arabs were one people (ein Volk). Phoenicians (Hamites) also spoke this language, which I would like to call the Semitic (die Semitische). To the north and east of this Semitic language and national district (Semitische Sprach- und VölkerBezirke) begins a second one: With Moses and Leibniz I would like to call it the Japhetic.»</ref><ref name="Kiraz_25">Kiraz (2001), s. 25</ref><ref> Baasten (2003), s. 67</ref> Valget av navn ble hentet fra [[Sem (bibelsk person)|Sem]], en av de tre sønnene til [[Noah]] i de [[genealogi]]ske beretningene til den [[Det gamle testamente|bibelske]] ''[[Første Mosebok]]'',<ref name="Kiraz_25"/> eller mer presist fra den [[Koiné|koiné-greske]] gjengivelsen av navnet, Σήμ (Sēm). [[Johann Gottfried Eichhorn]] er kreditert med å popularisere begrepet,<ref> Baasten (2003), s. 68-69.</ref><ref> Kitto (1845), s. 192.s</ref> særskilt med en artikkel fra 1795 ''Semitische Sprachen'' der han rettferdiggjorde [[terminologi]]en mot kritikk om at hebraisk og kanaaneisk var det samme språket til tross for [[Kanaan]] var «hamittisk» (etter bibelske [[Ham (bibelsk person)|Ham]]) i ''Origines Gentium'', det vil si generasjonene etter Noah.<ref> Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10:9]</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Baasten, Martin F.J. (2003): [https://books.google.com/books?id=oIIvqaVaLacC&pg=PA58 "A Note on the History of 'Semitic'], i: Baasten, M.F.J.; Van Peursen, W.Th., red.: ''Hamlet on a Hill: Semitic and Greek Studies Presented to Professor T. Muraoka on the Occasion of His Sixty-fifth Birthday''. Peeters. ISBN 90-429-1215-4; s. 57–73. * Kitto, John (1845): ''A Cyclopædia of Biblical Literature''. London: W. Clowes and Sons. * Kuntz, Marion Leathers (1981): [https://books.google.com/books?id=030L3fsNSPIC ''Guillaume Postel: Prophet of the Restitution of All Things His Life and Thought'']. The Hague: Nijhoff. ISBN 90-247-2523-2. * Ruhlen, Merritt (1991): [https://books.google.com/books?id=mYwmDE3f6wUC ''A Guide to the World's Languages: Classification'']. Stanford, California: Stanford University Press. ISBN 0-8047-1894-6. == Se også == * [[Vestsemittiske språk]] * [[Østsemittiske språk]] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://www.usatoday.com/tech/science/discoveries/2007-01-23-snake-spell_x.htm Ancient snake spell in Egyptian pyramid may be oldest Semitic inscription] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Semittiske språk| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks språkgruppe
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon