Redigerer Sem Sæland

{{Infoboks politiker
| verv = [[Universitetet i Oslo|Rektor ved Universitetet i Oslo]]
| periode = 1. januar 1928–31. desember 1936
| forgjenger = [[Fredrik Stang d.y.]]
| etterfølger = [[Didrik Arup Seip]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = 1. januar 1916–31. desember 1918
| valgkrets2 = [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|Trondhjem og Levanger]]s 3. krets, [[Bakklandet]]
| verv3 = [[Norges tekniske høgskole|Rektor ved NTH]]
| periode3 = 1. juli 1910–30. juni 1914
| forgjenger3 = [[Ole Sivert Bragstad]]
| etterfølger3 = [[Alfred Getz]]
}}
'''Sem Sæland''' (1874–1940) var en norsk fysiker. Han var [[professor]] i [[fysikk]], kjent for sine studier av [[jordens magnetfelt|geomagnetisme]], og [[rektor]] ved både [[Norges tekniske høgskole|NTH]] (1910–1914) og [[Universitetet i Oslo]] (1928–1936).<ref>{{Norsk biografisk leksikon}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Norsk biografisk leksikon B. 15 : Stensaker-Sørbrøden
 | utgave = 1 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051400022 | side =495–504}}</ref>

Han var uavhengig [[stortingsrepresentant]] for [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|valgkretsen Bakklandet i Trondhjem]] i én periode, [[Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918|1916–1918]].<ref name=":0">{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = 698–699}}</ref> Han var nominert av de borgerlige partiene [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Frisinnede Venstre]]. Han stilte på forsvarssaken; han var på det tidspunktet formann i Trondhjems forsvarsforening.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Samarbeide i 3die kreds|avis=Trondhjems Adresseavis|dato=20. oktober 1915|side=3}}</ref>

== Bakgrunn og utdanning ==
Sem vokste opp på gården Sæland i [[Time kommune|Time]] i Rogaland, som eldste sønn av Ragnhild Jonsdotter Lende og Einar Gunleivsson Sæland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aurenes, Ola | utgivelsesår = 1948 | tittel = Gunleif Einarson Sæland's ætt og etterkomarar | forlag = Rogalands byrå | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082808129 | side = 17–19}}</ref><ref name=jærbladet>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jærbladet 1999.12.24 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_jaerbladet_null_null_19991224_51_150_1 | side = 10–11 | forfatter = Steinar Sandvik | artikkel = Sem Sæland – jærbu og pioner}}</ref> Faren hadde tre barn fra et tidligere ekteskap, tre barn med Ragnhild og tre barn i sitt tredje ekteskap etter at Ragnhild døde. Sems helbror [[Jon Sæland]] ble statskonsulent i småfeavl.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1934 | tittel = Hvem er hvem? | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348004 | side = 479}}</ref>

Fra 1888 til 1890 gikk han på middelskole i [[Egersund]]. I 1894 tok Sem Sæland [[artium]] som [[Privatisteksamen|privatist]] ved [[Fru Ragna Nielsens skole]] i [[Oslo]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1919 | tittel = Studenterne fra 1894 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060308015 | side =275–277 }}</ref> Året 1897–1898 var Sæland huslærer på [[Island]]. Sæland tok [[embedseksamen]] i 1901.

I 1898 ble [[Kristian Birkeland]] professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Sæland fikk delta på den første nordlysekspedisjonen til [[Finnmark]] i 1899–1900.<ref name=":0"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nielssen, Alf Ragnar | utgivelsesår = 1993 | tittel = Nordlyspionerene | isbn = 8250420489 | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508010 | side = 22}}</ref> Da han kom tilbake i 1900, ble han [[amanuensis]] ved [[Fysisk institutt (UiO)|Fysisk institutt]] ved Universitetet. Dette var mens han fremdeles var student. I 1901–03 organiserte han magnetiske stasjoner for Birkelands nordlysekspedisjoner både på [[Novaja Semlja]] og på Island. Han hadde utenlandsstudier i [[Edinburgh]], [[Potsdam]] og [[Heidelberg]]. I 1905–06 foretok han jordmagnestiske målinger i Nordland. I 1907–09 underviste han i fysikk ved [[Oslo handelsgymnasium]], mens han fortsatt var amanuensis ved Universitetet.<ref name=":0"/>

== Med NTH fra starten ==
Han var [[professor]] i [[fysikk]] i NTH 1909–1923 og [[rektor]] 1910–1914 ved [[Norges tekniske høgskole]]. 1914–1916 var han viserektor.

I juli 1909 ble Sem Sæland utnevnt til professor i eksperimentalfysikk ved den [[Norges tekniske høgskole|tekniske høyskolen]] i Trondheim.<ref name=":0"/> Sammen med fire andre professorer ble Sæland med i Professorrådet. I løpet av vinteren og våren fikk de hendene fulle med arbeid til åpningen av Norges tekniske høgskole (NTH) i september 1910. Utover våren ble det utnevnt nye professorer. Da høyskolen skulle åpnes ble Sem Sæland valgt til formann i Professorrådet, og han ble høyskolens første rektor. Det første året skulle skolen ta opp 50 studenter, men 120 søkte plass. Professorrådet fikk departementets samtykke til å ta opp 103 studenter. Like etter åpningen av høyskolen ble det planlagt flere bygninger for et studenttall på 150 i året. Alt i 1914 var flere av fløyene klare til bruk. 15. september 1910 var den høytidelige åpningsdagen til NTH, og da ble de første 103 studentene immatrikulert. Mange hedersgjester deltok på åpningsfesten; kongen, representanter for regjeringen, Stortinget og andre celebre gjester. Det var kong Haakon som stod for den offisielle åpningen, mens Sæland holdt hovedtalen. Han sa blant annet at skolen skal «gi vår bygningskunst, vår industri og teknikk det høyeste og bredeste vitenskapelige og kulturelle grunnlag, og til like i første rekke en sund og trygg økonomisk underbygning. Det fordres av oss at vi skal skaffe våre studenter en utdannelse som setter dem i stand til å hevde seg i konkurransen med studenter fra en hvilken som helst annen høyskole, og en utdannelse som først og fremst setter dem i stand til å hevde norsk industri likeoverfor all fremmed, og til å heve landets økonomiske evne».

Fra 1916 til 1918 møtte Sem Sæland på Stortinget, valgt for Trondheim-kretsen Baklandet som uavhengig kandidat (lansert av de [[Borgerlige partier|borgerlige partiene]] i fellesskap). Han var medlem og sekretær i [[militærkomiteen]].<ref name=":0"/>

På denne tiden arbeidet Sæland aktivt for å få et eget fysisk institutt ved høyskolen i Trondheim. Det var i stor grad hans fortjeneste at instituttet ble sikret. En studiereise til USA hadde stor betydning for opprettelsen av instituttet i Trondheim. Sæland gledet seg til å arbeide ved det nye fysiske instituttet. Men før byggingen var ferdig, forlot han Trondheim fordi han ble utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Under sterk tvil flyttet han og familien sørover, og de første årene lengtet han tilbake til Trøndelag.
== Oslo ==
Fra 1923 var han professor i fysikk ved [[Universitetet i Oslo]], og han var rektor der 1928–1936.

Erfaringene fra etableringen av NTH i Trondheim kom fort til nytte i Oslo. I 1927 ble han valgt til rektor for universitetet, et verv han hadde i ni år. Sæland ble som rektor leder av plankomiteen for det nye universitetsanlegget på [[Blindern]].<ref name=":0"/> Sæland var en foregangsmann, og han pekte ofte på hvor viktig det er å legge forholdene til rette for en selvstendig forskning og videreutdanning for fysikere. Derfor la han ned en stor innsats for moderne institutter for kjemi og fysikk både ved høyskolen og ved universitetet. I en minnetale over professor Sem Sæland sa Olaf Devik: «Vi er glad over vitenskapsmannen og mennesket vi møtte i Sæland, og vi er stolt over hva han var for land og folk. Han var en god nordmann, en av de byggende.»

Han var medredaktør for 3. utgave av [[Aschehougs konversasjonsleksikon|''Aschehougs konversasjonsleksikon'']],<ref name=":0"/> og satt i redaksjonskomiteen for første utgave av ''[[Norsk biografisk leksikon]]''. Han var medutgiver av ''Den tekniske undervisnings historie''.<ref name=":0"/>

Sem Sæland hadde ikke noen solid helse. En tid før krigen hadde han hjerteproblemer, og en Amerikatur ble avlyst på grunn av det. Da tyskerne okkuperte Norge i aprildagene 1940, flyktet han til Eidsvoll-traktene. Men kampene ble enda hardere her enn i hovedstaden. Påkjenningen ble for stor, og han fikk et hjertetilfelle. 25. april 1940 døde han på Lovisenberg sykehus i Oslo.

== Familie og ettermæle ==
Sem Sæland ble 12. mars 1904 gift med legen Gudrun Schøning fra Grøtøy i [[Steigen]] i Nordland.<ref name=":0"/> De hadde tre barn. Ragnhild (1905–1934) ble lege og var gift med legen Gunnar Ulland. Gudrun ble født i 1911 og gift med Anders Tømmerbakke. [[Einar Sæland|Einar]] ble født i 1915.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Studentene fra 1932 | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1932 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501007 | side = 374}}</ref> Fra 1964 var han generaldirektør for [[Det internasjonale energibyrået|Det europeiske atomenergibyrå]] i Paris. Alle etterkommerne flyttet etter hvert til utlandet, per 1999 hadde han seks oldebarn, de bodde i England, Frankrike og Spania.<ref name=jærbladet/>

Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1937, etter at han hadde vært ridder av ordenen siden 1910.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side = 94}}</ref> Han var også storridder av [[Den islandske falkeorden]] og kommandør av den italienske [[Italias kroneorden|Kroneordenen]].<ref name=":0"/>

Han har veier oppkalt etter seg både i Oslo og Trondheim: [[Sem Sælands vei (Oslo)]] og [[Sem Sælands vei (Trondheim)]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008380 Sem Sælands privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket 
* [https://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/2015/08/28/forsokshusene-pa-gloshaugen/ Forsøkshusene på Gløshaugen] hvor Sem Sæland hadde ansvaret for de varmetekniske målingene – Artikkel av Erlend Lund NTNU Universitetsbiblioteket

{{Rektorer ved Universitetet i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sæland, Sem}}
[[Kategori:Norske fysikkprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Rektorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Rektorer ved NTH]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Time kommune]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]