Redigerer Sem (Tønsberg)

{{Andrebetydninger2|tettstedet|den tidligere kommunen|Sem (kommune)}}
{{Infoboks tettsted
| navn = Sem
| kommune = Tønsberg: ''{{tettsted|26313803}}''<br />
            Sandefjord: ''{{tettsted|26313804}}'' 
| fylke = [[Vestfold]]
| befolkning = {{tettsted|2631}}
| befolkningsår = {{tettsted|år}}
| areal = {{areal norske tettsteder|2631}}
| bilde = 2019-Dronefoto-Semsbyen.jpg
| bildetekst = Semsbyen sett fra nordøst mot sørvest. Hovedgaten gjennom tettstedet er Semsbyveien, som tidligere var E18. I forgrunnen på bildet ses gården Aulerød (Ullenrød), som tidligere eide mye av arealet som Semsbyen er bygd på. Veien som passerer gården (på høyre side på bildet) er [[Semslinna]], del av [[Fylkesvei 300]]. (Foto: Luna Media) 
| postnummer = 3170 Sem
| annet = 
}}
 
'''Sem''' (også kalt '''Semsbyen''') er et [[tettsted]] i [[Tønsberg]] kommune i [[Vestfold]]. Tettstedet hadde {{tettsted|2631}} innbyggere pr. 6. oktober 2020<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal|tittel=Tettsteders befolkning og areal|dato=6. oktober 2020|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref> og ligger ca. fem kilometer vest for Tønsberg by. Mot sør strekker noe bebyggelse seg inn i [[Sandefjord]] kommune. Folk fra Sem omtales gjerne som «semlinger».

På Sem (ved Semsbyveien på Aulerød) ligger landets eldste bygg oppført for justisformål.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/static/SF/sf-20111109-1088-k10-09-01.pdf|tittel=Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer - Sem fengsel|besøksdato=2021-06-27|forlag=Riksantikvaren|sitat=Bygningen er så langt vi vet den eldste formålsbygde rettsbygning som er bevart.}}</ref> Arresthuset sto ferdig til bruk i 1843, og er del av [[Sem fengsel]].

Tettstedet Semsbyen vokste fram etter anlegning av [[jernbane]] i 1881, til tida omkring første verdenskrig, da stedet hadde fått [[telegraf]] og andre funksjoner som kjennetegner norske stasjonsbyer. Den gamle veitraséen på toppen av Raet var langt inn i nyere tid distriktets hovedåre for ferdsel på land, og den gamle [[Raveien]] (senere [[Europavei 18|E18]], nå Semsbyveien) utgjør hovedaksen gjennom Semsbyen.

Stedets barneskole, [[Sem skole (Tønsberg)|Sem skole]], ble tatt i bruk i 1914.

Tettstedet Sem hører inn under Sem menighet, som eier [[Sem kirke]], en romansk steinkirke oppført i første halvdel av 1100-tallet. Kirken står ca. tre km nordøst for Sem sentrum, langs riksvei 35, og like i nærheten av [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem hovedgård]]. I dette området ligger også [[Jarlsberg flyplass]], som ble anlagt i 1940.

En sentral samlingsplass for semlinger har fra lang tid tilbake være Laskenhavna, et parkområde på Lasken. Et annet kommunalt parkområde ligger rett sør for og i tilknytning til Sem skole.

== Næringsliv ==
Sem har hatt, og har, forskjellig småindustri, blant annet plast- og tubefabrikk, steinhoggeri og bakeribedriften Sæther. Tettstedet har ellers diverse butikker og servicefunksjoner.

== Idrett ==
[[Sem Idrettsforening]] ble opprettet i 1921, og foreningen eier Sem idrettspark, som ligger sentralt plassert i Semsbyen, på grunn som tidligere lå under gården Tem. En annen viktig arena for idretten er Semsbyhallen, som ligger ved Sem skole og eies og driftes av Tønsberg kommune.

==Geografi==
[[Fil:2019-Semsbyveien-Andebuveien-sett_mot_nord-1500pxl.jpg|miniatyr|Semsbyveien, som går rett gjennom Semsbyen, er utviklet fra den gamle Raveien (Kongeveien). Den er her fotografert fra sørsiden av hovedkrysset. Veien mot vest leder til [[Andebu (tettsted)|Andebu]] og veien mot øst er den gamle stasjonsveien, som ender ved jernbanestasjonen, den nå nedlagte Sem stasjon. Veien mot nord leder mot Ås og [[Jarlsberg flyplass]]. (Foto: Luna Media)]]
[[Fil:Semsbyen_tidl_E18.JPG|miniatyr|Semsbyveien med villabebyggelse, slik den strekker seg sørover i retning [[Skjee kirke]] i Stokke. (Foto: Karl Ragnar Gjertsen)]]
[[Fil:Tettsteder_i_Tønsberg.JPG|miniatyr|Tettsteder i Tønsberg kommune (pr. 2007).]]
Stedet ligger langs [[Raet]] som ble avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekning for ca. [tel:12&#x20;650-12&#x20;350 12 650-12 350] år siden. På Raets utside er landskapet flatt og bølgende, og er dominert av jordbruk med vekt på korndyrking. Det stiger jevnt fra kysten og når på det høyeste over 100 meter over havet. Landskapet på innsiden av Raet er preget av grender atskilt av skogkledde høyder.

[[Aulielva]], på den lavtliggende Semsletten, er den eneste elven mellom Horten og Lågen som bryter gjennom Raet.

[[Akersvannet]] ligger rett sør for Aker gård, og ble fredet som naturreservat i 1981. Vannet er 3,1&nbsp;km. langt og 1&nbsp;km. bredt, og er en populær fiskeplass.

=== Geologi ===
Sem hører innunder det geologiske området [[Oslofeltet]], hvor det var vulkanisme fra slutten av [[Karbontiden|karbontida]], for ca. 300 millioner år siden, og det fortsatte et stykke ut i [[permtida]]. Den antatt største vulkanen i Norge var [[supervulkan]]en i Ramnes, og rester av denne ser vi blant annet på Lensberg på Sem<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Historien om en gammel vulkan, og om Dragehula|publikasjon=Re-minne 2013|url=http://xn--vlehistorielag-lib.no/uploads/1/2/4/9/124996694/reminne-2013.pdf|dato=2013|forfattere=Rolf Sørensen|sider=62|sitat=Kalderaen (betyr «varm gryte») er et ovalt innsynkningsområde som strekker seg omtrent 17 km fra øst til vest og ca. 11 km i nord-sør retning. Området omfatter fire kommuner, det meste ligger i Re og Andebu, med mindre områder i Stokke og Tønsberg (Sem) i sørøst (se kart fra Norges geologiske undersøkelse).}}</ref>, hvor bergrestene i mange år har tjent som akebakke.

I Vestfold forbindes [[svaberg]] først og fremst med kystlandskapet ved Oslofjorden, men også på Sem er det berggrunn som ble blankslipt på slutten av siste istid, og en finner blant annet ved Langerød (ca. 80 meters høyde) smeltevannsrenner, dannet av et kraftig vanntrykk fra åpninger i isen.

=== Klima ===
Sem ligger i kystsonen ved [[Oslofjorden]], og enkle terrengforhold og liten utstrekning gir klimaet et ensartet preg. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren. Kaldeste måned er februar, med middeltemperatur ca. –1&nbsp;°C. For juli er middeltemperaturen 16–17&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Vestfold_-_klima|tittel=Vestfold (klima)|besøksdato=22. juli 2021|forfattere=Jostein Mamen|dato=17. juli 2019|forlag=Store norske leksikon}}</ref> Temperaturen kan være betydelig lavere på innsiden enn utsiden av Raet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006|etternavn=Iversen|fornavn=Frode|utgiver=Vestfold Fylkeskommune|år=2007|isbn=978-82-990586-6-7|side=30|kapittel=Perspektiver|sitat=Ellers sperrer nærmest Raet kysten fra dalførene bakom. Flere gårdbrukere i området har opplyst at temperaturen kan være betydelig lavere på innsiden enn på utsiden av Raet.}}</ref>

=== Tilhørende områder ===
Følgende gamle gårdsområder og grender regnes som en del av Sem:

* Aker
* Askehaug 
* Aulerød (Ullenrød) 
* Auli (Aulie) 
* Bekkevar 
* Bjelland
* Brendsrød 
* Broen (Brua) 
* Lasken (Buskeroa) 
* Grette 
* Hesby 
* Kjærnes 
* Langerød (med det nyere boligområdet Kongsåsen) 
* Lensberg 
* Løkeberg 
* Låne (Låhne) 
* Manum 
* Panne 
* Ra (Rahd) 
* Rygg 
* Skollerød 
* Taranrød 
* Vermeli 
* Vik 
* Tveitan 
* Ås

==Historikk==
Lavtliggende sletter med tung leirjord dannet grunnlaget for gårdsbosetningen i området, og ble antagelig fullt oppdyrket først sent i [[jernalderen]], da landet var hevet tilstrekkelig etter [[istiden]] til at jorda kunne dyrkes.<ref>{{Kilde bok|tittel=Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006|etternavn=Iversen|fornavn=Frode|utgiver=Vestfold Fylkeskommune|år=2007|isbn=978-82-990586-6-7|side=18|kapittel=Landskap i endring|sitat=Den lavtliggende sletten med tung leirjord som danner grunnlaget for gårdsbosetningen omkring Sem, kan neppe ha vært fullt oppdyrket før sent i jernalderen, landhevingen tatt i betraktning.}}</ref> I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”. Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i [[yngre steinalder]], kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere. Bosetningen på innsiden av Raet er kanskje yngre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006|etternavn=Iversen|fornavn=Frode|utgiver=Vestfold Fylkeskommune|år=2007|isbn=978-82-990586-6-7|sider=30,|kapittel=Et riss av bosetningen på Raet|sitat=Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i yngre steinalder, kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere.(...) I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”.}}</ref>

I området er det registrert en rekke [[fornminne]]r. Første systematiske registrering ble foretatt i 1918 av [[Anton Wilhelm Brøgger]], og ble publisert i 1943 i boka «Vestfolds oldtidsminner<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e027654abc7e3e5459c2cfb05ecafc5e?page=7&searchText=vestfolds%20oldtidsminner|tittel=Vestfolds oldtidsminner|besøksdato=22. august 2021|forfattere=A. W. Brøgger|dato=1943|forlag=Universitetets oldsakssamling}}</ref>» (bind 2 i serien «Arkeologiske landskapsundersøkelser i Norge»). Her omtales flere funn fra [[Jernalderen|jernalder]], [[Romertid|romersk tid]] og [[Vikingtiden|vikingtid]] på gamle gårdsområder på Sem.

Vestfold Fylkeskommune avdekket 2005-2006 flere nye kulturminner i semsområdet, under registreringsarbeid i forbindelse med planlegging av firefelts motorvei gjennom Vestfold. Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo fulgte opp med omfattende arkeologiske utgravinger, blant annet ved Hesby i 2009-2010. Her ble det gjort flere funn, blant disse en nesten inntakt brønn fra romertida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/se-hva-leira-skjulte-1.6786383|tittel=Se hva leira skjulte|besøksdato=24. august 2009|forfattere=Jan Gulliksen|dato=22. sep. 2009|forlag=NRK|sitat=Nå har arkeologer funnet en brønn som er mellom 1600 og 2000 år gammel, nesten intakt nede i leira. Funnet er gjort ved Hesby på Sem i Tønsberg.}}</ref> Det ble også funnet 3-4 gravhauger, som gir grunnlag for spekulasjoner rundt en politisk maktkamp i dette området i vikingtid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vikinggraver-avslorer-maktkamp-1.7263947|tittel=Vikinggraver avslører maktkamp|besøksdato=22. august 2021|forfattere=Jan Gulliksen|dato=26. aug. 2010|forlag=NRK Vestfold|sitat=Det er slett ikke hver dag man finner spor etter noe som kan tyde på en politisk maktkamp for nærmere 1000 år siden. Ved Hesby gård på Sem utenfor Tønsberg pirkes det nå fram indisier på at noen har slettet vikinggravhauger i et maktpolitisk spill. (...) – På denne tiden ble Jarlsberg og Tønsberg etablert, og en hypotese vi har er at maktpersoner har slettet gravhaugene for å slette minnet om tidligere storheter.}}</ref>

Navnet ''Sem'', som uttales ''semm'' (tidligere ''sæmm''), kommer av det [[Norrønt språk|norrøne]] gårdsnavnet ''Sæheim'' eller ''Sæeimr'' som betyr «sjøgården». Dette var navnet på [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem hovedgård]], Semsgodset, en kongsgård og lensherreresidens i [[middelalderen]] på det stedet hvor [[Jarlsberg hovedgård]] i dag ligger, vel tre km øst for tettstedet Sem. Omkring Semsgodset er det flere mindre underordnede gårder/bosetninger med sosiale og økonomiske relasjoner til hovedgården. Nabogårdene til Semgodset var i middelalder og etterreformatorisk tid preget av deleie og selveie. Bøndenes ting-institusjon var representert på Tem, en av få gårder som var i fullt selveie på 1600-tallet.

Sem ble anlagt som en liten [[stasjonsby]] da [[Vestfoldbanen]] kom i [[1881]], og tettbebyggelsen som vokste opp rundt jernbanen og hovedveien ble kalt ''Semsbyen''. Sem stasjon er i dag nedlagt, men har fortsatt anløp av tog.

Gamle Sørlandske hovedvei (opprinnelig [[Vestlandske hovedvei]]), som fra 1965 ble del av [[Europavei]] 18 ([[E18]]), gikk tidligere rett gjennom Semsbyen. I 1990 ble E18 lagt utenom bebyggelsen, og veien passerer nå som firefelts motorvei ved Hesby, én km vest for Semsbyen.

Sem lå i [[Sem kommune]] fram til [[1988]], da Sem og Tønsberg [[Tønsberg#Grenseendringer og sammenslåinger|slo seg sammen]] til [[Tønsberg kommune]].

== Kjente semsfolk ==
*[[Einar Holt]] (1898–1977), musiker og gjøgler
*[[Erling Eriksen (1923-2012)|Erling Eriksen (1923–2012)]], forfatter og lokalhistoriker
*[[Anne Aaserud|Anne Britt Aaserud]] (1942–2017), kunsthistoriker og museumsdirektør
*[[Harald Bache-Wiig]] (1946–), professor i litteratur
*[[Gro Hege Bergan]] (1951–), bildekunstner
*[[Øivind Storm Bjerke]] (1953–), kunsthistoriker og museumsleder

==Se også==
*[[Sem Idrettsforening]]
*[[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem hovedgård]]
*[[Sem kommune]]
*[[Sem prestegjeld]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060209052244/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/buskeroa/index.html «Fra Buskeroa til Semsbyen». Bok av Erling Eriksen fra 1989, om Semsbyens historie]
* [https://web.archive.org/web/20130823122859/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/ Historikk i Sem og Slagen bygdebok]

{{Tettstedstatistikk|2631}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettsteder i Vestfold]]
[[Kategori:Delområder i Tønsberg]]
[[Kategori:Bosetninger i Sandefjord]]