Redigerer Sem-funnene

[[Fil:Hus Sem sommer.tif|miniatyr|upright=1.4|Langhus fra 200-tallet{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}]]
'''Sem-funnene''' er en rekke interessante [[Arkeologi|arkeologiske]] funn som er gjort med [[metalldetektor]], med [[Georadar|georadarundersøkelse]] i 2017 og senere under [[Utgravning|utgravinger]], i regi av [[Norges politiske system|staten]] ved [[riksantikvaren]], i fra 2021 til 2023. Ytterligere utgravinger skal foretas.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/er-dette-nordens-eldste-kongesete.html|tittel=Er dette Nordens eldste kongesete? - Kulturhistorisk museum|besøksdato=2025-02-12|språk=no|verk=www.khm.uio.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/utgravingsprosjekter/sem-eiker/aktuelle-saker/her-ligger-et-ukjent-norsk-maktsenter.html|tittel=Her ligger et ukjent norsk maktsenter - Kulturhistorisk museum|besøksdato=2025-02-12|språk=no|verk=www.khm.uio.no}}</ref>

Stedet ligger i [[Øvre Eiker]] kommunen mellom Langebru i [[Hokksund]] og Torespæren i [[Vestfossen]], på begge sider av Semsveien som var en del [[Kongevei|kongeveien]] fra [[Kongsberg]] til Hokksund, Norges første [[riksvei]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sem_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Sem (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2025-02-12|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Her har det vært et maktsenter gjennom [[Jernalderen|jernalder]], [[Vikingtiden|vikingtid]], [[Middelalderen|middelalder]] og [[renessansen]], og de eldste funnene i området stammer fra [[Bronsealderen i Norge|yngre bronsealder]] (1100-500 f.Kr.). Mye tyder på at dette kan være Nordens eldste kongesete. Ifølge historiske kilder skal det ha vært [[Ting (forsamling)|tingsted]] og rett ved lå [[kirkested]] på [[Berg kirke (Vestfossen)|Berg.]]<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/eiker-funn-vekker-oppsikt-spektakulart/s/5-10-704645|tittel=Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært|besøksdato=2025-02-12|dato=2025-01-27|etternavn=NTB|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/buskerud/maktsentrum-i-vikingtida-1.12861914|tittel=Maktsentrum i vikingtida|besøksdato=2025-02-12|dato=2016-03-18|fornavn=Knut|etternavn=Brendhagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Stedsnavnet Sem skal komme fra «Sjøheim», hvilket viser til at fjorden for 2000 år siden nådde helt inn til Sem. Funnene vitner om kontakt med store deler av [[Europa]] i en langvarig og utbredt [[handel]]. Beliggenheten har vært optimal for handelsruter med [[Båt|båter]] og [[skip]]. Helt frem til vikingtid kunne man seile store skip helt inn hit, men endringer i landskapet gjorde at stedet gradvis endret seg og til slutt mistet sin posisjon.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/06a-Ryggkollen.pdf|tittel=Teorien om den store innsjøen}}</ref>

[[Sem (setegård)|Setegården på Sem]], som ble kalt «Kongens hus», var hovedsete for [[Lensmann|lensmannen]] i [[Eker len]], som omfattet foruten [[Eiker]] også [[Modum]] og [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]] ([[Eggedal]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]), fra 1388, senere også for [[Brunla len|Brunla]], [[Numedal Len|Numedalens Lehn]] og [[Tønsberg len|Tunsberg len]]. Gården hadde flere kongebesøk og var en tid en del av Norges største gods. På 1700-tallet mister stedet sin betydning og stedet ble etter hvert glemt.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bengt_Nikolasson|tittel=Bengt Nikolasson – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2025-02-12|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Sem-funnene vitner om et miljø med rikdom og en bred kontakt med omverden, som strekker seg fra yngre bronsealder til et parkanlegg fra slutten av 1600-tallet. Det består blant annet over 40 [[Kokegrop|kokegroper]] som antas være fra år 300-500 e.kr. Et stort [[gravfelt]] fra [[Jernalderen|jernalder]], spor etter 11 [[Gravhaug|gravhauger]], [[ildstål]], glassperler, smykker, deler av et [[Irsk nasjonalisme|irsk]] [[Relikvarium|relikvieskrin]] fra 600-700-tallet og flere bygninger hvorav en av dem er den største bygningen man har funnet rester av i Norden fra 200-tallet.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

== Maktsenteret på Sem ==

=== Utgravinger og undersøkelser på Sem ===
Det var i 2013 at 3 menn med metallsøkere gjorde de første funnene på Sem. Det første var noen [[Mynt|mynter]] fra 1600-tallet. Under [[Plog|pløying]] på åkrene hadde man tidligere sett rester av mye gul [[Tegl|teglsten]], så man viste at det var i dette området «Kongens hus» hadde ligget.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":4" />

Det ble i 2017 gjennomført en [[Georadar|georadarundersøkelse]] hvor det ble påviste en stor mengde mulige forhistoriske strukturer. Senere ble det utført arkeologiske utgravinger, det er blitt gravd søkesjakter i området med gravemaskin. I 2019 fant de et stort gravfelt fra jernalder som ligger spredt rundt på jordet. Gravene måler omkring 1,8–2 m i lengde og omkring 1 m i bredde. Man fant også spor etter en jernalder-gård, [[Middelalderen|middelalder]]<nowiki/>hus, et [[Langhus (bygning)|langhus]] og flere mindre bygninger. Det er også funnet en såkalt [[fotgrøft]], som har omsluttet en gravhaug på omkring 7 meter i diameter. Alle synlige spor på markoverflaten er blitt fjernet gjennom årelang [[Landbruk|jordbruksdrift]] på stedet, derfor er det kun sporene under [[Matjord|matjordslaget]] som er bevart. Det ble funnet et sjeldent ildstål fra vikingtid, laget av bronse og jern, og har dekor i form av to ryttere på hest, vendt fra hverandre. I toppen av ildstålet er det et hull. Muligens har det sittet en ring her, til oppheng i beltet eller lignende. Det er funnet flere ildstål av samme type i [[Finland]], så det er trolig at ildstålet kommer øst fra. Et av det mest oppsiktsvekkende funnene var fragmenter av et rikt utsmykket irsk relikvieskrin. Arkeologene fant også en [[kniv]] og en [[øse]] av jern, og to glassperler fra vikingtid. Etter all sannsynlighet er dette en kvinne grav fra 800-900-tallet.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/utgravingsprosjekter/sem-eiker/index.html|tittel=Sem-Bergsjordet  - Kulturhistorisk museum|besøksdato=2025-02-12|språk=no|verk=www.khm.uio.no}}</ref>
I tre år, fra 2021 til 2023, ble store deler av jordet på den ene siden av Semsveien gravd ut av [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU). Det ble funnet tydelige spor etter en monumental bygning, funnet er av [[Kulturhistorisk museum]] betegnet som spektakulære. Funnet tyder på at høvdinger og konger har hatt sete her. Mange undres på om det har vært en Nordisk konge her allerede under [[Romerriket|romertiden]]. Spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet er også funnet og feltet langs Semsveien tror man ligger i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref name=":0" /><ref name=":3" />

I skandinavisk sammenheng er det sjeldent man finner rike arkeologiske områder med så lang historie, og det er derfor knyttet stor spenning til hva man finner av gjenstander og svar ved utgraving av jordet på den andre siden av Semsveien. Man har fram til nå antatt at et nordiske kongeriker først oppstod under vikingtiden på 900-tallet. Men mye tyder nå på et hittil ukjent nordisk kongedømme, som eksisterte samtidig som romerriket, fantes 700 år tidligere enn først antatt. Mange funn tyder på at det fantes et maktsenter her. På [[Jylland]] og [[Fyn]] i [[Danmark]] er det funnet tusenvis av [[våpen]] og krigerutstyr fra denne tidsperioden som stammer fra Norge og Sverige. Disse våpnene må ha blitt fraktet dit av krigere i en hær som forsøkte å erobre makten over det vestlige Danmark. Denne hæren må har vært organisert fra et sted, og den som organiserte dem må ha hatt stor makt.<ref name=":0" /><ref name=":4" />

=== Relikvieskrin ===
I 2014 fant to med metalldetektorer noen gjenstander på jordene på Sem. De leverte blant annet inn fragmenter av et irsk [[Relikvarium|relikvieskrin]], et [[Det frankiske rike|frankisk]] beslag, [[Mynt|mynter]] fra vikingtid og middelalder og fragment av en særegen nål fra bronsealder, rundt 600 f.Kr.<ref name=":1" />

Relikvieskrinet stammer fra 600-700-tallet og er et av få eksemplarer fra et interessant kapittel i kristendommens kulturhistorie på [[de britiske øyer]], like før vikingtidens begynnelse.<ref name=":1" />

En rekonstruksjon av skrinet ble laget og er nå utstilt ved [[Vestfossen kunstlaboratorium]] sammen med andre gjenstander som er funnet på Sem.

=== Langhus fra 200-tallet ===
Det er funnet tydelige spor etter et stort [[hus]], rekker med hull etter nedgravde stolper, med en bredde på hele 16 meter. Huses lengde er uvisst fordi det kun er gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter under Semsveien og jordet på den andre siden av veien er ennå ikke undersøkt. Man regnet først med at huset var fra vikingtiden, men [[Karbondatering|karbondateringer]] viste at bygningen ble reist allerede en gang på 200-tallet.<ref name=":0" /><ref name=":4" />
[[Fil:Fig 03 Hus3 inndelte soner.JPG|miniatyr|upright=1.2|Skisse av huset, som er delt inn i to rom, lengden på huset er usikker fordi det fortsetter under veien{{Byline|Charlotte N. Finnebråten, Kulturhistorisk museum}}]]
[[Langhus (bygning)|Langhusene]] i [[Skandinavia]] fra denne perioden var 5-7 meter brede. Til sammenligning er bygningen på Sem 16 meter bred, og med et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene i hovedskipet noe som innebærer at man måtte ha hele 9 meter lange bjelker på tvers. Konstruksjon med så stor bredde må ha krevd et tak med stor hellingsgrad for å tåle stor snø belastning om vinteren. Hvordan taket og veggene har sett ut er vanskelig å si, men sannsynligvis har takvinkelen vært nærmere 50 grader, det vil si at høyden til toppen av taket har vært 11-12 meter noe som tilsvarer et fire etasjers hus. Denne byggemetoden ble først vanlig 1000 år senere å må ha stilt store krav til de som konstruerte bygget, selv i moderne tid er det utfordrende å bygge et tak med spenn på 9 meter. Inndelingen av huset, i den delen som er grad ut til nå, viser en skillevegg på tvers av huset og deler hovedskipet i to rom, et østlig (mot fjorden) som antakelig har vært åpen i gavlen og et vestlig som i sideskipene synes å ha vært inndelt i båser til oppstalling av dyr. <ref name=":0" /><ref name=":3" />

Huset har en sentral plassering i landskapet med rik tilgang til ressurser fra både land og vann. Det har vært godt synlig i det åpne landskap der det lå og en bygning som er så stor og annerledes må ha representert noe helt spesielt. Staslige bygg har gjennom historien vært brukt for å synliggjøre makt. Dette huset er større enn hus i både Danmark og Sverige på den tiden. Et så enormt hus er et synlig tegn på makt og stor rikdom derfor spekulerer flere på om dette har vært en tidlig kongehall. Frem til nå har man antatt at de skandinaviske landene før vikingtiden var spredte regioner som ble styrt av høvdinger, med funnet av denne bygningen sår nå tvil om dette.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-kongefunn-spektakulaert/82656265|tittel=Norsk kongefunn: - Spektakulært!|besøksdato=2025-02-12|dato=2025-02-10|fornavn=Sarah|etternavn=Brennsæter|språk=nb-NO|verk=www.dagbladet.no}}</ref>

=== Sem setegård ===
{{Utdypende|Sem (setegård)}}I dag finnes ingen rester av gården, men det har vært en gård her fra i hvert fall 1240-tallet når ridderen Svend Basse bodde her til han ble forvist fra landet. Den har tilhørt [[kronen]] mye av tiden men også [[Adel|adelsmenn]] som [[Hannibal Sehested]] har eid den. Sehested kjøpte opp 319 gårder rundt 1650 og Sem var en hovedgård med 183 undergårder, på grunn av økonomiske misligheter måtte han i 1651 avstå alle eiendommene til kongen og fratre sitt embete. Flere Dansk-Norske konger har oppholdt seg på gården. [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] var den som benyttet seg mest av den men også andre konger som [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] oppholdt seg her.

Slik som georadaren hadde påvist ble det i 2019 funnet rester av herregårdens hageanlegg, inngjerding og en dam. Stein og rester etter selve gården er sannsynlig gjenbrukt i låver og andre bygninger.

== Andre funn i området ==
Det er en rekke arkeologiske funn og [[Kulturminne|kulturminner]] fra steinalder, bronsealderen, jernalder, middelalder og nyere tid i området.

Det ble i 1911 på gården Loe funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. Ved [[Lerberg]] (Lerberghaugen) ble det i 1934 funnet to flotte bronsespennene som oppbevares ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Også på Skott, ved [[Skotselv]], er det funnet en flott bronse gjenstand, en bronsenål som mennene pyntet seg med. I 2014 fant man rester av en vikinggård ved [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] ikke langt fra Hokksund sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/06d-Kunstverk.pdf|tittel=Sølv og bronse fra vikingtida}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2025-02-13|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

=== Hoenskatten ===
{{Utdypende|Hoenskatten}}Hoenskatten ble funnet i 1834 av en [[Husmann|husmannen]] som gravde en grøft i [[Myr|myren]] ved Hoen gård, kun 2,5 km fra Sem. Den er Nord-Europas største gullskatt fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[Sølv|sølvsmykker]].<ref>{{Kilde www|url=https://hoenviking.com/hoenskatten|tittel=Hoenskatten — Hoen vikinglag|besøksdato=2025-02-12|dato=2020-01-28|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2020-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200128120924/https://hoenviking.com/hoenskatten|url-status=yes}}</ref>
=== Solbergvasen ===
Solbergvasen er en enestående romersk vase som ble funnet i 1854 i ei myr ved gårdene Solberg og Grøsland, 5 km fra Sem. Glassvasen eller glassbegret var dessverre knust da den ble funnet, og de fleste av bitene mangler. Det som allikevel gjør at den bør nevnes er at den er fra [[1. århundre|det første århundre]], og den eneste romerske vasen i [[Kamé|kaméglass]] som har blitt funnet utenfor [[Romerriket|Romerrikets]] grenser. Delene av vasen oppbevares i [[Kulturhistorisk museum|Kulturhistorisk Museum i Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/05b-Solbergvasen.pdf|tittel=Solbergvasen}}</ref>

=== Fiskumøksa ===
På slutten av 1700-tallet fikk en bonde en [[Øks|steinøks]] i garnet i [[Fiskumvannet]] 7 km fra Sem. Fiskumøksa ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til [[Universitetets Oldsaksamling]] i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske publikasjoner. Øksa er en stridsøks med en lengde på 18,6 cm, som er meget forseggjort og svært godt bevart. Formen på øksa er båtlingnende og den hører derfor innunder [[Stridsøkskulturen|båtøkser]] som er et kjennetegn for snorkeramiske kulturer som man finner rester av over store deler av [[Europa]] fra øvre [[Volga]] til [[alpene]] og til [[Finland|Sør-Finland]] i nord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/forskning/samlingene/gjenstandskalender-og-funn/2017/fiskumoksa-en-skjonnhet-fra-norsk-steinalder-i-ovre-eiker.html|tittel=Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker - Kulturhistorisk museum|besøksdato=2021-09-16|fornavn=Besøksadresse Kulturhistorisk museumFrederiks gate 2 0164 Oslo Postadresse Postboks 6762 St Olavs plass 0130 Oslo|etternavn=Telefon|etternavn2=faks|språk=no|verk=www.khm.uio.no}}</ref><ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/samlinger/gjenstandskalender-og-funn/2017/fiskumoksa-en-skjonnhet-fra-norsk-steinalder-i-ovre-eiker.html|tittel=Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker}}</ref><gallery>
Fil:Hoenskatten 1834 Bilde 1.jpg|Hoensskatten{{Byline|Ove Holst, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Fiskumøksa Eiker.jpg|Fiskumøksa{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Spenne Vikingtiden Lerberg i Eiker.jpg|Spenner fra  vikingtiden, Lerberg{{Byline|Olav Heggø, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Ringnål Skott Eiker.jpg|Ringnål av bronse, funnet ved Skott nær Skotselv{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hjelm fra middelalder.jpg|Hjelm funnet ved Eiker prestegård{{Byline|Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Fossesholm Øks.jpg|Øks funnet ved Fossesholm{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Fiskeredskap Fossesholm i Eiker.jpg|Fiskeredskap funnet ved Fossesholm{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Knivskaft Grøsland i Eiker.jpg|Knivskaft funnet ved Grøsland{{Byline|Kulturhistorisk museum}}
Fil:Skjenkekar Messing 1827.jpg|Skjenkekar i messing funnet i 1827, Funnsted «Jorden i den saa kaldte Capitelsbakken paa Egers Præstegaard»{{Byline|Stine Dornfest © Universitetsmuseet i Bergen}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Arkeologi i Norge]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]
[[Kategori:Kultur i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Hokksund]]