Redigerer Selvmordsbombe

'''Selvmordsbombe''' betegner en [[bombe|sprengladning]] som blir utløst av en person som vet at hen med stor sikkerhet selv vil omkomme ved detonasjonen. Slike sprengladninger benyttes av enkelte [[terror]]organisasjoner, og de har blitt brukt i [[militær]]e operasjoner. Selvmordsbomber benyttes dels fordi det kan være enklere å gjennomføre et angrep på et gitt sted på denne måten enn å plassere en bombe som utløses med former for tidsstyring eller fjernkontroll, dels fordi selve [[offer]]handlingen i enkelte miljøer har høy status og dels fordi det tilsynelatende er den eneste løsningen på en konflikt i en fortvilt situasjon.

Bombene kan bestå av [[sprengstoff]] som er festet på kroppen til bomberen eller ligger i en veske, eller av et kjøretøy eller [[fly]] som krasjes inn i målet. I førstnevnte tilfelle består bomben normalt av høyeksplosivt sprengstoff kombinert med metallskrap, spiker eller lignende som fungerer som splinter. 

Selvmordsbomber brukes særlig av terrororganisasjoner i [[Midtøsten]] og på [[Sri Lanka]], både i disse områdene og andre steder i verden der de opererer. Inntil [[Tamiltigrene]] på Sri Lanka inngikk våpenhvile i [[2001]] ble de regnet som den organisasjon som hyppigst og fra deres ståsted mest effektivt brukte selvmordsbomber. Etter dette har selvmordsbomber særlig vært knyttet til Midtøsten, og spesielt til [[Palestina|palestinske]] grupper, [[Al-Qaida]]nettverket og [[Irak]]iske opprørere. 

Det terrorangrepet med selvmordsbomber som har krevd flest menneskeliv er [[terrorangrepet 11. september 2001|angrepet i New York]] [[11. september]] [[2001]] der {{formatnum:2996}} mennesker omkom.

== Bakgrunn ==

Før andre verdenskrig var det en bevegelse i [[Polen]] for å kompensere landets underlegenhet overfor [[Tyskland]] med selvmordsangrep. I løpet av våren og sommeren 1939 meldte over {{formatnum:4000}} polakker seg for selvmordsangrep.<ref>«1 Maj 1939 sätter betongarbetaren Edek och hans bror Leon en annons i lokaltidningen. Polen hotas av Tyskland, det blir nog krig. Bröderna anmäler sig som självmordsbombare. Eller, närmare bestämt, som levande torpeder. Och de uppmanar andra att göra likadant.» og «Inom ett par månader anmäler sig över {{formatnum:4000}} polacker som levande torpeder. Somliga skriver till tidningar, andra direkt til marinstaben. De får ett brev til svar, där det står att forsterlandet uppskatar deras offervilja men att självmordsvapen inte är aktuella.», fra avisen ''Dagens Nyheter'', «Demokratin kan inte välja sina strider» av [[Maciej Zaremba]], bilaget Kultursöndag, side 4, søndag 19. desember 2010</ref>

==Militære selvmordsbomber==
Den mest kjente formen for militære selvmordsbomber er de [[japan]]ske [[kamikaze]]flyverne under [[andre verdenskrig]], som bevisst krasjet fly lastet med eksplosiver inn i sine mål. Dette ble brukt med til dels stor effekt mot amerikanske skip i [[Stillehavskrigen]]. Allikevel ble opp mot 86 % av alle kamikazeflyvere skutt ned av [[luftvern]]et på skipene før de nådde målene sine.

===Tapstall===
Fakta om kamikazeangrepene gjengitt fra det amerikanske luftforsvaret historiesider på [[www]]:

''Approximately 2,800 Kamikaze attackers sunk 34 Navy ships, damaged 368 others, killed 4,900 sailors, and wounded over 4,800. Despite [[radar]] detection and cuing, airborne interception and attrition, and massive antiaircraft barrages, a distressing 14 percent of Kamikazes survived to score a hit on a ship; nearly 8.5 percent of all ships hit by Kamikazes sank.''[https://web.archive.org/web/20090505052709/http://www.airforcehistory.hq.af.mil/EARS/Hallionpapers/precisionweaponspower.htm]

Det finnes også eksempler på at militært personell har utløst eksplosjoner på en slik måte at de må ha visst at de selv ville omkomme, fordi de har ansett ødeleggelsen av målet som viktigere enn sitt eget liv.

==Forsvar mot selvmordsbomber==
Selvmordsbomber er en av de vanskeligste former for angrep å beskytte seg mot, fordi plassering og sprengning skjer på samme tidspunkt. For å hindre gjentagelser av flykapringene under terrorangrepet i New York i 2001 er det innført strengere kontroll med flypassasjerer, og spesielt med adgangen til å ha med skarpe gjenstander inn i fly. Når det gjelder [[Bilbombe|selvmordsangrep med biler]] er forsvaret i stor grad det samme som mot andre [[bilbombe]]r, det vil si fysiske sperringer som gjøre det vanskelig å kjøre inn i utsatte mål, og kontroller langs veien.

I enkelte tilfeller har selvmordsbombere blitt avslørt kort tid før de skal utløse bomben, gjerne på grunn av unormal oppførsel. Ofte har de allikevel klart å utføre angrepet, ettersom bombene er laget slik at de raskt kan utløses. Sikkerhetsstyrker har i situasjoner hvor de avslører en mulig selvmordsbomber et meget vanskelig oppdrag, ettersom den vanlige prosedyren med å skyte mot kroppen kan utløse bomben eller gi bomberen den brøkdelen av et sekund som skal til for å trykke inn utløseren. En vanlig strategi er derfor at sikkerhetsstyrkene instrueres i å skyte mot hodet for å drepe den mistenkte umiddelbart. Dette har ført til tragedier som skytingen av [[Jean Charles de Menezes]] i [[London]] etter [[terrorangrepet i London 21. juli 2005|angrepet i London]] [[21. juli]] [[2005]], hvor det viste seg at den drepte ikke hadde noen tilknytning til terrorisme. Det fører også til større fare for at tilfeldige mennesker i nærheten treffes, ettersom målet er mindre.

==Se også==
* [[Kamikaze]]
* [[Selvmord]]
* [[Martyr]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Terrorisme]]
[[Kategori:Bomber]]
[[Kategori:Selvmordsbombing]]