Redigerer Selvmord

[[Fil:Suicidemessageggb01252006.JPG|thumb|Et selvmordsforebyggende skilt på broa [[Golden Gate Bridge]] i [[San Francisco]] i [[USA]]. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I [[Norge]] er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 ([[Kirkens SOS]]) og 116 123 ([[Mental helse]]).]]
[[Fil:Edouard Manet 059.jpg|thumb|right|''Selvmord'' av [[Édouard Manet]].]]
[[Fil:ReeferMadness 11.JPG|thumb|right| Selvmord fra filmen [[Reefer Madness]].]]

'''Selvmord''', eller '''selvdrap''', er det å forårsake sin egen [[død]] med vilje. Selvmord er en aktiv, villet handling som fører til [[død]]en for den som utfører det. Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 550. De vanligste selvmordsmetodene er [[overdose]] på [[Legemiddel|legemidler]]/[[Rusmiddel|rusmidler]] og [[hengning]]. Risikofaktorer for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og [[psykiske lidelser]], som for eksempel [[Depresjon (sykdom)|depresjon]].

0,01 % av befolkningen begår selvmord, hvorav 73 % er menn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/selvmord-i-dodsarsaksstatistikken/|tittel=Selvmord i dødsårsaksstatistikken|besøksdato=2024-01-14|dato=2021-10-06|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sykepleien.no/2020/11/menn-begar-selvmord-i-stedet-ga-til-legen|tittel=Menn begår selvmord i stedet for å gå til legen|besøksdato=2021-03-03|dato=2020-11-17}}</ref> [[Transperson|Transpersoner]] har høyest selvmordsrisiko; nærmere 70 % har, eller har hatt selvmordstanker og 27 % har forsøkt å ta sitt eget liv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/mange-lesbiske_-homofile_-bifile--og-transpersoner-har-vurdert-a-ta-livet-sitt-1.14175892|tittel=Mange lesbiske, homofile, bifile- og transpersoner har vurdert å ta livet sitt|besøksdato=2024-01-14|dato=2018-08-22|fornavn=Elisabeth|etternavn=Sandve|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.snakkomselvmord.no/minoritetsgrupper-og-selvmordsrisiko/|tittel=Minoritetsgrupper og selvmordsrisiko – snakkomselvmord.no|besøksdato=2024-01-14|dato=2023-03-01|fornavn=Toril|etternavn=Hjorthol|språk=nb-NO|verk=Snakk om selvmord}}</ref>

Temaet er sterkt [[tabu]]belagt, men det har blitt større åpenhet om selvmord, og det er blitt opprettet flere hjelpetiltak. Siden [[2003]] har [[Verdensdagen for selvmordsforebygging]] blitt markert [[10. september]] hvert år.

De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. Det de fleste ønsker er en forandring i livssituasjonen sin akkurat nå.{{cn}}

== Begrep ==
Innen psykisk helsevern benyttes som regel begrepet selvmord. Vitenskap omkring selvmord benevnes i noen sammenhenger som «suicidologi».

I [[1990]] ble ordet «selvdrap» notert for første gang på [[norsk]] som erstatning for «selvmord» fordi «[[drap]]» oppleves mer nøytralt enn «[[mord]]». I et avisinnlegg i ''[[Aftenposten]]'' i 2007 ble begrepet «selvvalgt død» lansert som et enda mindre [[tabu]]belagt begrep. «Selvmord» kan også kalles ''suicid'' eller ''suicidium'' &ndash; [[latin]]ske [[fremmedord]] avledet av ordene ''sui'' («seg selv») og ''caedere'' («hogge ned», «drepe»).<ref>[https://www.etymonline.com/word/suicide «Suicide», ''etymonline]</ref> Å være «suicidal» betyr å ha selvmordstanker og å ville ta livet sitt. På [[tysk]] brukes for øvrig ofte ordet ''Freitod'' (= fridød) og på [[engelsk]] ''voluntary death'' (= frivillig død), i stedet for «selvmord» (''Selbstmord, Selbsttötung'' eller ''suicide'').

== Omfang ==
[[Fil:Suicide world map - 2009 Total.svg|thumb|Totale selvmord i verden (pr {{formatnum:100000}} innbyggere). Tall fra 2009.<br />
{|width="100%" border="0" cellspacing="0" cellpadding="0" style="background:transparent"
|-
|valign="top"|{{Legend|#b3b3b3|no data}}
{{Legend|#ffff65|Mindre enn 1}}
{{Legend|#fff200|1-5}}
{{Legend|#ffdc00|5-8,5}}
{{Legend|#ffc600|8,5-12}}
{{Legend|#ffb000|12-15,5}}
{{Legend|#ff9a00|15,5-19}}
|valign="top"|{{Legend|#ff8400|19-22,5}}
{{Legend|#ff6e00|22,5-26}}
{{Legend|#ff5800|26-29,5}}
{{Legend|#ff4200|29,5-33}}
{{Legend|#ff2c00|33-36,5}}
{{Legend|#cb0000|mer enn 36,5}}
<small>Kilde: [[Verdens helseorganisasjon|WHO]]</small><ref name="WHO">[http://www.who.int/mental_health/prevention/suicide_rates/en/index.html WHO: Suicide rates per 100,000 by country, year and sex]</ref>
|}]]
[[Fil:Suicide world map - 2009 Male.svg|thumb|Selvmord blant menn i verden (2009)<ref name="WHO" />]]
[[Fil:Suicide world map - 2009 Female,2.svg|thumb|Selvmord blant kvinner i verden (2009)<ref name="WHO" />]]
[[Verdens helseorganisasjon]] anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av [[krig]], vold og [[kriminalitet]] sammenlagt. Selvmordsforsøk og [[selvskading]] er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19152296 How often does deliberate self-harm occur relative to each suicide? A study of variations by gender and age. Hawton,K. and Harris,L. (2008) Suicide & Life-Threatening Behavior, 38 (6)]</ref> Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt, kan [[statistikk]]en enten være forskjønnet, eller antall selvmord kan være en underrapportert.

De høyeste selvmordsratene finnes i enkelte østeuropeiske land, mens land i [[Latin-Amerika]] og [[Asia]] ofte har lave selvmordsrater.<ref>[https://web.archive.org/web/20120813062953/http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/content/1D2B4E895BCD429ECA2572290027094D/%24File/intsui.pdf International suicide rates. Recent trends and implications for Australia. De Leo,D.&Evans,R. (2003)]</ref> Imidlertid varierer registreringen av selvmord fra land til land, og dødsårsaksregistrene kan være ufullstendige. Med unntak for den [[Kina|kinesiske]] landsbybefolkningen er det flere [[mann|menn]] enn [[kvinne]]r som tar livet sitt.<ref>[http://www.who.int/mental_health/prevention/suicide_rates/en/index.html Suicide rates per 100,000 by country, year and sex (Table)], WHO</ref>

Rapporten ''Mental health in economic crisis'' fra 2011 viser til at ulike psykiske problemer er årsak til at mer enn en tredjedel av befolkningen i [[EU]] er trygdet, og at én prosent økning i [[arbeidsledighet]]en medfører 0,8 prosent økning i selvmordsraten. Her påpekes også ulikheten mellom [[Spania]], der det er sammenfall i kurvene for økonomisk krise og selvmord, mens Sverige ikke har noe slikt sammenfall. I land med gode velferdsordninger har økonomiske nedgangstider ingen effekt på selvmordsraten.<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/reportasje/2014/01/europas-befolkning-er-blitt-20-prosent-mindre-lykkelig Lisbet Jære: «Europas befolkning er blitt 20 prosent mindre lykkelig», ''Tidsskrift for Norsk psykologforening'' 7. januar 2014]</ref>

== Selvmord i Norge ==
I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år.<ref>[http://www.ssb.no/dodsarsak/arkiv/tab-2010-12-03-08.html Tabell 8 Selvmord og selvmordsrate per 100&nbsp;000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1951-2009]. SSB. </ref> 
Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge. I spørreundersøkelser rapporterer omtrent 10 % av norske ungdommer om selvskading, omtrent 20 % av de unge som selvskader forteller at de har fått hjelp av helsevesenet etterpå.<ref>Ystgaard, M. ''et al'' (2009). [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140197108001176 Deliberate self-harm in adolescents: Comparison between those who receive help following self-harm and those who do not].</ref> Beregninger viser at i Norge behandler helsetjenesten mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er 2,6 ganger flere menn enn kvinner som omkommer ved selvmord.<ref>http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-119.html</ref>  

Tidligere begikk flest eldre selvmord i Norge. I dag er selvmordsstatistikken like høy blant unge mennesker, og rundt 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25-35 år skyldes selvmord.<ref>{{Kilde www | url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,3261:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:60998::1:5569:5:::0:0 | tittel=Velstående barndom gir selvmordsrisiko for kvinner | utgiver=Folkehelseinstituttet | dato=28. september 2006 | besøksdato=22. august 2012 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20120815125400/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233 | arkivdato=2012-08-15 }}</ref> Det var 617 menn og 230 kvinner over 65 år som begikk selvmord i årene 1999 til 2008.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019190 847 eldre tok sitt eget liv]. ''VG'' 19. november 2011</ref> 

Hvert år har ca. dobbelt så mange mennesker tatt livet av seg som antallet som dør i trafikken i Norge. 

[[Henging]] eller [[kvelning]] er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord ved skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved [[forgiftning]]. Tidligere var [[arsenikk]]forgiftning vanlig, men [[gift]]stoffer som [[Etanol|alkohol]], [[narkotiske stoffer]], [[sovemedisin]] og [[morfin]] vil også kunne lamme [[hjerne]]n og ta livet av et menneske. Også enkelte ulykker i trafikken, særlig singel- og møteulykker, kan være forsøk på selvmord.

I boken ''Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler'' skriver Yngve Hammerlin at 59 fanger har begått selvmord i norske fengsler i perioden 1990 til 2010. 66&nbsp;% av disse satt i [[varetektsfengsling|varetekt]], de fleste isolert og med brev- og besøksforbud. 42&nbsp;% begikk selvmord i løpet av 14 dager etter fengslingen, 24&nbsp;% var utenlandske statsborgere, og 75&nbsp;% hengte seg.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/03/26/nyheter/selvmord/fengsel/10995579/ Dagbladet – 59 norske fanger tok livet sitt]. ''Dagbladet'' 26. mars 2010</ref>

=== Straffbarhet ===
I tidligere tider var selvmord forbudt i [[Norge]], og selvmordsforsøk var straffbart. Med [[straffeloven av 1902]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/6/5/1.html?id=540447 Justis- og politidepartementet: Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28]. Kap 6.5.1, Side 183.</ref> ble dette forbudet opphevet, ettersom § 233 retter seg mot den som forvolder «en annens» død. Derimot er det etter § 277 straffbart å bistå en annen med å begå selvmord.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-10#%C2%A7277|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 25.1 Voldslovbrudd mv. - Lovdata|besøksdato=2020-10-17|verk=lovdata.no}}</ref> Dette straffebudet har kommet til anvendelse tre ganger på 2000-tallet, der sivilpersoner har blitt domfelt for å ha bistått en annen med å ta sitt liv.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=5271163 VG om Bodø/Amsterdam-saken 2.12.2000]</ref><ref>[http://tb.no/nyheter/enken-domt-for-a-ha-hjulpet-mannen-a-do-1.5838758 Tønsberg Blad om enken etter Holmestrandslegen 26.11.2010]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Tar-betenkningstid-1837325.html |tittel=Stavanger Aftenblad om dommen etter selvmord i "emo-miljøet" 3.3.2011 |besøksdato=2013-02-08 |arkiv-dato=2015-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150504092104/http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Tar-betenkningstid-1837325.html |url-status=død }}</ref>
Bistand til selvmord kan også skje i en mer medisinsk setting, utført av lege overfor personer med alvorlig sykdom, og faller da inn under begrepet [[aktiv dødshjelp]], som omfatter [[eutanasi]] og [[assistert selvmord]]. Alle former for aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, som demonstrert ifm. straffesaken mot legen Christian Sandsdalen som i 1996 utførte eutanasi på pasienten Bodil Bjerkman.<ref>[http://snl.no/Sandsdalen-saken Sandsdalen-saken, Store norske leksikon]</ref> 

Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.

== Årsaker ==
Det er flere årsaker til selvmord. [[Fattigdom]], [[arbeidsledighet]], det å miste en av sine nærmeste, [[samliv]]sbrudd og -problemer og [[mobbing]] i arbeidslivet er eksempler på faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, [[Etanol|alkohol]]- og [[narkotika]]misbruk (også familiens rusmisbruk spiller inn<ref>{{Kilde www| url=http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/aktuelt/aktuelle-saker/2012/rossow-parental-intox.html | tittel=Mer selvmordstanker blant ungdom med fulle foreldre | utgiver=UiO: Institutt for klinisk medisin | dato=5. mars 2012 | besøksdato=25. august 2012}}</ref>), [[seksuelle overgrep]], sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle, i tillegg til fysisk [[sykdom]] og [[funksjonshemning]].

Selvmord kan utløses av en tilsynelatende umulig og låst livssituasjon eller krise, et voldsomt [[psykologi|psykisk]] press, [[mobbing]] eller store, fysiske [[smerte]]r. Også alkoholpåvirkning, [[rus]]misbruk og [[abstinens]]plager, langvarig og dyp depresjon og alvorlig [[angst]] kan i ekstreme tilfeller ende med at mennesker tar livet sitt. Blant mennesker med [[bipolar lidelse]] er risikoen for selvmord stor i den depressive fasen hvis de ikke får hjelp. Også tap av nære familiemedlemmer, dårligere [[helse]] og økonomi samt lavere sosial status kan øke faren for selvmord. Dette gjelder særlig hos gamle. Andre risikofaktorer er tidligere selvmordsforsøk og livssituasjonen. For eksempel er [[enslig]]e, eldre menn i store byer, samt unge [[homofil]]e statistisk sett høyere selvmordsrater enn andre.<ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Hegna, K | tittel= Høyere forekomst av selvmordsforsøk blant homofile ungdommer? | publikasjon= Tidsskrift for Den norske legeforening | dato=30. mars 2001 | nummer=9 | url=http://tidsskriftet.no/article/302941}}</ref>

Tilsynelatende uforståelige selvmord kan også ha en [[eksistensialisme|eksistensiell]] eller [[filosofi]]sk begrunnelse. De er da ytterst sett uttrykk for menneskets frie vilje til selv å styre over sitt eget liv. Andre vil imidlertid hevde at også slike selvmord er styrt av [[følelse]]r og kriser. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor mange av selvmordene som ikke skyldes psykiske lidelser. De fleste mener det er 10&nbsp;%, andre 20&nbsp;% eller mer.

[[Fil:Kleist suicide letter.jpg|thumb|Den tyske dikteren [[Heinrich von Kleist]]s triste selvmordsbrev fra [[1811]] er en avskjedshilsen til søsteren Ulrike. Det er ikke uvanlig å etterlate seg slike brev ved selvmord.]]
[[Fil:Akashi Gidayu writing his death poem before committing Seppuku.jpg|thumb|Den [[japan]]ske generalen Akashi Gidayu forbereder seg til rituelt selvmord, [[seppuku]], etter et militært nederlag i [[1852]]. Han har akkurat skrevet et dødsdikt.]]

Den franske sosiologen [[Émile Durkheim]] skrev i sin bok ''De la division du travail social'' [[1893]] om såkalt «anomisk selvmord» i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. I ''Le Suicide'' (på Norsk ''Selvmordet'') fra [[1897]],<ref>[[Emile Durkheim]]: ''Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse''. Oversatt av Halvor Roll. Bokklubbens Kulturbibliotek 2006</ref> en bok om sin bok om selvmordets sosiale årsaker, hevdet han ellers at mennesker som er minst styrt av sosiale forpliktelser og bånd, lettest tar sitt eget liv. Også flere [[filosof]]er har skrevet om selvmord, blant annet [[Albert Camus]] i boka ''Myten om Sisyfos'' fra [[1942]]. Der skriver han at ''Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem. Det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål''. Camus hevder videre at mangelen på en guddommelig mening i vår tid gjør livet mer utfordrende.

== Behandling ==
For mange i en suicidal situasjon er det vanskelig å se noen annen utvei enn å ta sitt liv. Imidlertid har helsevesenet etterhvert mye erfaring i å behandle suicidale, og effekten av slik behandling er godt dokumentert.<ref>{{Kilde www | url=http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/dbt/index.html | tittel=Dialektisk atferdsterapi (DBT) | utgiver=UiO: Det medisinske fakultetet | besøksdato=25. august 2012 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20121112170428/http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/dbt/index.html | arkivdato=2012-11-12 }}</ref> Dessverre er det mange som ikke oppsøker hjelp i tide. Nedgangen i selvmordstallene de siste årene kan nok delvis tilskrives bedre behandling.{{Av hvem}}

== Selvmord og medieomtale ==
Selvmord er ofte uttrykk for en dyp personlig krise og oppleves som en voldsom ulykke og tragedie for offerets familie. Av respekt for de etterlatte og for å unngå å inspirere andre til å begå selvmord, har derfor selvmord vanligvis ikke blitt omtalt i [[medier]] i [[Norge]]. Ifølge norsk presses egen [[selvsensur]], uttrykt gjennom den såkalte «[[Vær Varsom-plakaten]]» som gir [[etikk|etiske]] retningslinjer og begrensinger for det journalistiske innholdet, har det følgelig vært stor forsiktighet med å nevne denne dødsårsaken direkte. 

Synet på psykiske lidelser har imidlertid forandret seg mye de siste årene. Det er i dag vanligere å betrakte selvmord som en psykisk reaksjon på et voldsomt press eller forårsaket av psykisk sykdom. Selvmord er blitt noe som kan forhindres og er ikke lenger bare et abstrakt og unevnelig tabu. Derfor har også [[Norsk Presseforbund]] valgt å justere sin Vær varsom-plakat med virkning fra [[2006]]. Tidligere het det at «selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Nå skal teksten i stedet lyde: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Selvmord omtales ofte i aviser med standardformuleringen «personlig tragedie».

== Historie ==
Synet på selvmord har variert gjennom historien og i forskjellige kulturer. Mens [[kristendommen]], [[jødedommen]] og [[islam]] sterkt fordømmer selvmord, var selvmord i [[antikken]] mer akseptert, og blir ofte beskrevet som en heltemodig løsning utført av sterke personligheter. I det gamle [[Hellas]] ble likevel selvmordere begravd på et ensomt sted; som regel ble de brent. Den legemsdel som foretok handlingen, vanligvis [[arm]]en, ble begravd for seg selv langt unna folk. 

[[Gulatingsloven]] og [[Frostatingsloven]] fastslo at selvmord var [[ubotamål]] (en forbrytelse det ikke fantes bot for). Selvmordere ble derfor i det førkristne Norge gravlagt i flomålet, der sjø og land møtes. Kirkefaderen [[Augustin]] (354 – 430) hevdet i sitt verk ''Gudsstaten'' at livet er en gave fra [[Gud]], og at selvmord derfor er en synd nettopp mot Gud. I [[1096]] ble det endelig vedtatt ved kirkemøtet i [[Nîmes]] at selvmordere skulle nektes begravelse i vigslet jord. I [[Magnus Lagabøte]]s landslov, som stod ved makt fra [[1274]] til [[1687]], ble selvmord fremdeles regnet som ubotamål, og i [[Dante]]s ''Inferno'' beskrives selvmordere som dømt til evig vandring i selvødeleggelsens [[skog]]er i det syvende [[helvete]] – vel å merke under [[kjetter]]e og [[morder]]e. I [[opplysningstiden]] ble synet på selvmord gradvis formildet, og i [[1842]] ble det i Norge gitt tillatelse til at selvmordere kunne gravlegges i vigslet jord. Før 1842 forbød lovens § 2-10-4 at en person som «har myrt sig selv med Villie», kunne gravlegges på kirkegården. Loven sa imidlertid ingenting om hvor man skulle gjøre av den døde.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 30), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7</ref> Forordning av 18. desember [[1767]] gjaldt den som var «kjed af Livet», men ikke klarte å begå selvmord, og i stedet ved å begå et ellers motivløst mord ble dødsdømt og overlot dermed saken til [[bøddel]]en. Slike selvmordsforsøk ble straffet med fengsel på livstid, pisking og brennemerking, årlig offentlig pisking og ydmykelse. Etter at personen var avgått ved en naturlig død, ble kroppen [[halshogging|halshogd]] og lagt på [[steile og hjul]].<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 138)</ref>

Fra 1844 kunne selvmorderes formue tilfalle familien, og ikke staten, som tidligere. I 1897 kom [[Emile Durkheim]]s verk ''Selvmordet''. Fra samme år ble forbudet mot jordpåkastelse opphevet i Norge, og i 1902 forbudet mot likpreken over selvmordere. 

I [[Storbritannia]] var selvmordsforsøk frem til 1960 regnet som en forbrytelse. [[Nils Retterstøl]] måtte som ung lege i [[London]] i 1956 utstyre pasienter med erklæringer om at de hadde begått sine selvmordsforsøk som et resultat av psykisk sykdom, og derfor var strafferettslig utilregnelige i gjerningsøyeblikket. Den siste som ble dømt for selvmordsforsøk i England, var en mann som i 1960 ble idømt to års fengsel – for å ha forsøkt å henge seg i cellen.<ref>Nils Retterstøl: ''Menneskesinnets irrganger'' (s. 180-81), forlaget Millennium, Oslo 1998, ISBN 82-517-8927-3</ref>

Flere asiatiske religioner har godtatt selvmord under visse omstendigheter, blant annet i [[Kina]] og [[Japan]]. Ifølge den strenge, japanske morallæren [[bushidō]] («krigerens vei») er rituelt selvmord, [[seppuku]], også kalt [[harakiri]] («bukskjæring»), bedre enn å leve med vanære. Harakiri er kjent fra [[900-tallet]]. Det er også eksempler på at ofre for [[enkebrenning]] og [[menneskeofring]]er har gått i døden tilsynelatende frivillig, antakelig etter sterkt sosialt press fra samfunnet rundt.

== Historiske selvmord ==
Det er en rekke kjente selvmord gjennom historien. Årsakene kan ha vært personlige som sykdom, nød, depresjon, overanstrengelse og [[kjærlighet]]stap, men flere har også blitt presset til selvmord av ytre omstendigheter, for eksempel etter nederlag i maktkamper. Andre har dødd som følge av [[overdose]]r av [[narkotika]] eller [[medikament]]er, og det er i flere tilfeller uklart hvorvidt dødsfall er ulykker eller selvmord. Andre påståtte eller angivelige selvmord har vært skjulte mord eller likvideringer. Selvmord har også blitt brukt som politisk protest, for eksempel ved at en har tent på seg selv på et offentlig sted eller [[sultestreik|sultet seg til døde]]. Under ekstreme forhold har dessuten [[kamikazepilot]]er og [[selvmordsbomber]]e gått i døden i militære angrep eller [[terror]]aksjoner. Det er også historiske eksempler på selvmord avsagt ved dom eller militær ordre, samt såkalte assisterte selvmord.

== Kollektive selvmord ==
[[Fil:Saipan Dead Civilians.jpg|thumb|Døde sivilister etter kollektivt selvmord under amerikanernes angrep på den [[japan]]skokkuperte øya [[Saipan]] under [[den andre verdenskrig]] [[1944]].]] 
Gjennom historien er det flere eksempler på kollektive selvmord, først og fremst blant religiøse grupper, såkalte [[dommedagssekt]]er, men også andre grupper som har vært utsatt for ideologisk [[hjernevasking]] eller hensynsløse ledere. Frivilligheten kan imidlertid diskuteres da det har blitt funnet tegn på tvang og mord etter slike dramatiske hendelser. I kriger og konflikter har det også vært flere selvmordsoppdrag. Det har vært handlinger og kamper der krigerne bevisst har ofret livet i [[selvmordsaksjoner]] eller farefulle oppdrag som umulig kunne vinnes, men som måtte gjennomføres for å unngå [[dødsstraff]] for [[ordrenekt]]. 

* [[Seloter]]ne år [[73]], [[jøder|jødisk]] opposisjonsgruppe, noen hundre begikk kollektiv selvmord da romerske soldater stormet ørkenfestningen [[Masada]]
* [[Indianere|Indianerne]] på [[Grenada]] i [[Det karibiske hav]] [[1671]], de siste indianerne skal angivelig ha begått kollektivt selvmord
* [[Jim Jones]] og [[Folkets tempel]] [[1978]], 900 medlemmer av en amerikansk sekt begikk kollektivt selvmord i [[Jonestown]] i [[Guyana]]s jungel
* [[Joseph Goebbels|Familien Goebbels]] [[1945]], Hitlers propagandaminister og hans kone tok livet av sine barn før de selv begikk selvmord da krigen var tapt
* [[Andreas Baader]], [[Gudrun Ensslin]] og [[Jan-Carl Raspe]] [[18. oktober]] [[1977]], de venstreorienterte terroristene fra [[Rote Armee Fraktion]] ble påstått å ha begått kollektivt selvmord i [[Stammheim-fengselet]] i det som ble kjent som «Stammheim-natten» under «[[den tyske høsten]]». Medterrorist [[Irmgard Möller]] benektet at det var selvmord, og påstod at det dreide seg om drap og drapsforsøk utført av myndighetene.
* [[Branch Davidians]] [[1993]], 86 sektmedlemmer omkom i en selvmordsbrann da hovedkvarteret i [[Waco]] i [[Texas]] i [[USA]] ble stormet av politiet
* [[Soltemplets Orden]] år [[1994]], [[nyreligiøsitet|nyreligiøs]] sekt der 52 av medlemmene begikk selvmord i [[Sveits]] og [[Canada]] i [[1994]] og flere har gjort det siden
* Himmelporten ([[Heaven's Gate]]) [[1997]], 39 medlemmer i en amerikansk [[Uidentifisert flygende objekt|UFO]]-sekt begikk masseselvmord for å bli med et romskip
* Et [[Nord-Korea|nordkoreansk]] ubåtmannskap begikk i [[1999]] selvmord etter å bli tatt til fange av Sør-Korea

== Selvmord i litteraturen ==
[[Fil:Ajax suicide 3.jpg|miniatyr|Ajax’ selvmord]]
Selvmord har lenge blitt skildret i litteraturen. Den greske skalden [[Homer]]s heltefigur [[Ajax (mytologi)|Ajax]] begår selvmord ved å kaste seg over sverdet sitt når han ble beseiret av [[Odyssevs]].

Litteraturhistoriens kanskje mest kjente selvmord finner sted i [[William Shakespeare]]s skuespill om forbudt kjærlighet, ''[[Romeo og Julie]]''. Det slutter med at de to forelskede ungdommene begår selvmord etter en misforståelse.

Den tyske forfatteren [[Johann Wolfgang von Goethe]] skrev i 1774 den korte [[brevroman]]en ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' om maleren Werther som er ulykkelig forelsket i sin beste venns forlovede, Charlotte. Den følsomme Werther holder ikke ut og skyter seg. Romanen var opphavet til en bølge av følsomhet og sverming omkring begrep som ''[[Weltschmerz]].'' Mest oppstandelse vakte alle selvmordene som ble tilskrevet romanen (se ''[[Werther-effekt]]'').

«Det finnes bare ett eneste riktig alvorlig filosofisk problem: selvmordet.» Slik begynner [[Albert Camus|Camus']] filosofiske roman ''Myten om Sisyfos'', som behandlar det absurde livets valg og kvaler. Ifølge forfatteren er selv en trells ensformige liv, uten håp eller mening, verdt å leve.

== Selvmord i myter og sagn ==
[[Fil:Albrecht Dürer 101.jpg|thumb|[[Albrecht Dürer]]s [[malerkunst|maleri]] av den vakre [[Lucretia]] som ifølge romerske [[legende]]r begikk selvmord etter å ha blitt [[voldtekt|voldtatt]] av kongesønnen [[Sextus Tarquinius]]. Hendelsen førte til at kongene ble jaget fra [[Roma]] år [[510 f.Kr.]]]]

=== I gresk mytologi ===
* [[Aigevs]], konge, [[Thesevs]]' far, har gitt navn til [[Egeerhavet]]
* [[Antiklea]], [[Odyssevs]]' mor
* [[Stheneboia]] eller [[Anteia]], elsket den korintiske kongesønnen [[Bellerofon]] 
* [[Fedra]], [[Minos]]' datter og [[Thesevs]]' hustru
* [[Kheiron]], en vis [[kentaur]] som frivillig gikk i døden
* [[Ajax (mytologi)|Ajax]], helt i [[trojanerkrigen]] og den nestbeste krigeren etter [[Akilles]] 
* [[Amfion]], konge av [[Theben, Hellas|Theben]], [[Niobe]]s mann
* [[Megareus]], fra [[Theben, Hellas|Theben]]

=== I kinesisk mytologi ===
* Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva [[Xiangjiang]]

== Se også ==
* [[Drap]], det å drepe, avlive eller myrde noen
*[[Selvmordsbrev]]
* [[Enkebrenning]], skikken å brenne enken i mannens begravelse
* [[Eutanasi]], dødshjelp, barmhjertighetsdrap, «assistert selvmord»
* [[Harakiri]] eller [[seppuku]], bukoppskjæring, tradisjonelt japansk selvmord eller [[dødsstraff]]
* [[Martyr]], «blodvitne», en person som dør på grunn av sin overbevisning eller tro
* [[Kamikaze]], selvmordsflyger
* [[Selvmordsbomber]]
* [[Selvskading]]
* [[depresjon (sykdom)|Depresjon]], nedtrykt sinnstemning
* [[Skam (følelse)|Skam]], vanære, flauhet
* [[Apoptose]], naturlig celledød i en organisme
* [[Den unge Werthers lidelser]], Goethes lidenskapsfulle brevroman som ender i hovedpersonens selvmord

== Litteratur ==
* Erling Johannes Husabø: «Rett til sjølvvalt livsavslutning?»,  Oslo 1994.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012901008 Digitalkopi av Erling Johannes Husabø: «Rett til sjølvvalt livsavslutning?» (Oslo,1994) ]</ref><br />
* Kayser, C.: Om selvmord i Danmark i nyere tid,i: Nordisk Universitets-Tidskrift, København 1859, (s. 1-23).
* De Leo, D. & Evans, R. (2003): [https://web.archive.org/web/20120813062953/http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/content/1D2B4E895BCD429ECA2572290027094D/%24File/intsui.pdf ''International suicide rates. Recent trends and implications for Australia''] (PDF)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/krisehjelp/ Universitetet i Oslo - Krisehjelp]
* [http://www.fhi.no/artikler/?id=70808 Folkehelseinstituttet, Helsetilstanden i Norge - Selvmord og selvmordsforsøk]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.fhi.no/artikler/?id=49751 Folkehelseinstituttet - Forebygging av selvmord, faktaark]{{Død lenke}}
* [http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00036/IS-1511_Selvmord_kor_36439a.pdf Sosial- og helsedirektoratet – Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ([[PDF]]-fil)
* [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/selvmord-og-selvskade Helsebibliotekets emnesider om selvmord]
* [http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/index.html Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo]
* [http://www.levenorge.no/ LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord]
* [http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/suicidologi/2005-nr1/Thorsen.pdf Kirsten Thorsen – Selvmord hos eldre] ([[PDF]]-fil)
* [http://www.ssb.no/histstat/aarbok/ht-030110-112.html Statistisk sentralbyrå – Statistikk over selvmord i Norge 1826-1995 (etter kjønn)] 
* [http://www.ssb.no/dodsarsak/arkiv/tab-2006-06-01-08.html Statistisk sentralbyrå – Statistikk over selvmord i Norge 1951-2004 (etter alder og kjønn)]
* [https://web.archive.org/web/20070305032550/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=465515 Tidsskrift for Den norske legeforening - Selvmord eller selvdrap – mord eller drap?]
* [http://psyknyheter.wordpress.com/category/selvmord-og-selvskade/ Selvmord og selvskade på nyhetsbloggen PsykNytt]
* [http://www.lfss.no – LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Selvmord| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]