Redigerer Selje (tre)

{{Taksoboks
| navn=Selje 
| bilde=Cleaned-Illustration Salix caprea.jpg 
| bildetekst= 
| vitenskapsnavn=''Salix caprea'' 
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| norsknavn=selje 
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Vierordenen]]
| familia = [[Vierfamilien]]
| genus = ''[[Salix]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Europa]] og nordvest i [[Afrika]] }}

'''Selje''' (''Salix caprea'') er en art av [[løvtre|lauvtre]]  i [[vierfamilien]]. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. [[Rolf Utgård]] rapporterer fra [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] om nålevende seljer med opptil 140 cm i diameter.{{Trenger referanse}} Selja blomstrer tidlig på våren med gulfarga [[Aks|blomsteraks]], og noe mer anonyme grågrønne aks på hunnplante på adskilte trær.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=selje|url=http://snl.no/selje|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-16|besøksdato=2022-04-12|språk=nb|fornavn=John Magne|etternavn=Grindeland}}</ref> De gule, lodne hannaksene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber». Aksene kalles ofte rakler, men  er egentlig ikke rakler i botanisk forstand.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=rakle|url=http://snl.no/rakle|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-17|besøksdato=2022-04-12|språk=nb}}</ref> Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.

== Utbredelse og underarter ==
Selja er utbredt over hele Norge og Norden utenom Island; den forekommer nord til Hammerfest, og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 moh. Stående kubikkmasse av selje er beregna til 5 mill. m³, med en årlig tilvekst på 150 000 m³. [[Nordland]], [[Troms]] og [[Telemark]] er de fylkene som har mest selje. Den vokser ikke på [[Island]], [[Færøyene]] eller [[Svalbard]].

* '''Silkeselje''' (Salix caprea ssp. sphacelata) er en underart med utbredelse i hele den Skandinaviske fjellkjeden, dvs. [[Langfjella]] og [[Kjølen]] samt ut til kysten på [[Nordkalotten]]. Den har hårete knopper og fjorårskvister, og hårete bladflater.  Bladene er noe bredere enn hos selje, og nesten helrandet. Bladets sidenerver stråler ut i en spiss vinkel på midtnerven. Bladskaftene kan være om lag 4-8 mm lange, dvs. dobbelt så lange som hos selje.

== Egenskaper ==
Selja har en tydelig [[kjerneved]] som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> [[Yteved]]en er lyst gul med lite tydelige årringer. Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse. 

Selje er et middels tungt treslag med [[egenvekt]] omtrent som [[gran]], mens styrken er noe svakere enn gran. Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte. Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker.

Selja er særbu, og unik som vårens viktigste næring for [[insekt]]er. Hunnblomstene har mer [[nektar]] enn hannene. Omkring 180 [[sommerfugl]]arter har [[larve]]stadiet sitt på selje og beslektede vierarter. Mer enn 75 [[bille]]arter bor på blader og blomster mens selja lever, og når treet er dødt, bidrar mer enn 200 nedbryterbillearter til å [[resirkulering|resirkulere]] næringen tilbake til jorden.<ref>[https://www.vl.no/nyheter/2016/04/25/varens-viktigste-frokost/] Professor [[Anne Sverdrup-Thygeson]]: «Vårens viktigste frokost», ''[[Vårt Land]]'' 25. april 2016</ref>

== Bruk ==
Historisk har selja vært brukt til [[ski (redskap)|ski]], riveskaft og andre bruksgjenstander – og til [[seljefløyte]]r.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> Tynne kvister har vært brukt til fletting, [[vidje]]r og til tønneband, og kvister og lauv har vært brukt til fôrtilskudd på gårdene ([[styving]]). Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur. Trekull av selje har vært brukt i [[krutt]]framstilling og til tegnesaker. På grunn av sitt høye innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til [[garving]]. Selje er fremdeles brukt ved hjemmegarving av reinskinn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.duodjein.no/?page_id=1712&lang=nb|tittel=Skinnberedning – Duodjeinstituhtta|besøksdato=2022-04-12|språk=nb-NO}}</ref>

I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel. Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til [[sponplate]]produksjon og [[cellulose]]. I Sverige brukes selje som energivirke.

Seljebarken inneholder [[salisylsyre]] og har gitt navnet til medisin som nå fremstilles [[syntetisk]] ([[acetylsalisylsyre]], i f.eks [[Dispril]] eller [[Globoid]], som legemiddel kjent siden [[oldtiden]] som febernedsettende). Salisylsyre - da utvunnet fra [[piletre]] - var kjent som medisin alt av [[sumer]]erne og de gamle [[egypt]]ere, og anbefales av [[Hippokrates]], [[Plinius den eldre]], [[Galen]], [[Hildegard av Bingen]] og [[Henrik Harpestreng]] som middel mot smerte, feber, [[betennelse]]<ref>[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20509453/ Svend Norn, Henrik Permin, Poul R. Kruse og Edith Kruse: Fra pilebark til acetylsalisylsyre]</ref> og ved [[migrene]].<ref>[https://nor.ashevillehealthspanmd.com/aspirin-kak-bystro-dejstvuet.html Effekt av acetylsalisylsyre]{{Død lenke}}</ref>

Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vris løs. Barken kan brukes frisk eller tørket. 20 gram tørket seljebark eller 40 gram frisk seljebark småkoker i ¾ liter vann i 30 minutter dvs til det er kokt inn til ½ liter. Denne halvliteren drikkes fordelt på 3- 4 doser utover dagen. Oppbevart i kjøleskap holder avkoket av seljebark seg i 2 til 3 dager.

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Salix caprea 017.jpg|Krona
Fil:Grov selje ved Eiktunet friluftsmuseum.JPG|Gammelt tre
Fil:Salix caprea female TK 3.jpg|Hunnrakle
Fil:Salix caprea Male.jpg|Hannrakle
Fil:Salix caprea 028.jpg|Blad
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Bakkebø
 | fornavn2 = Kjersti
 | tittel = Osp og selje
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594847
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-16
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
* Knut Nedkvitne: ''Selja i norsk natur og tradisjon'' [http://www.skogmus.no/innhold/bi/Publikasjoner.html] {{Wayback|url=http://www.skogmus.no/innhold/bi/Publikasjoner.html |date=20051109202441 }}
* hans christoffersen - naturlig medisin

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vierfamilien]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norske trær]]