Redigerer Seler

:''For lese om [[bukseseler]], se det eller [[sele]]''
{{Taksoboks
| bilde=Pinniped collage.png
| bildetekst=
| norsknavn=seler, <br />seldyr, <br />pinnipedier
| vitenskapsnavn=Pinnipedia<ref name="Illiger1811">[http://fossilworks.org/bridge.pl?a=taxonInfo&taxon_no=105195 C. Illiger. 1811. ''Prodromus Systematis Mammalium et Avium''. Paleobiology Database. Fossilworks.] Besøkt 2015-04-26</ref>
| autor=[[Wikispecies:Johann Karl Wilhelm Illiger|Illiger]]
| autorår=[[1811]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| unranked_subordo = [[Hundelignende rovpattedyr]]
| infraordo = Pinnipedier 
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=34
| utbredelse=global (se kart)
| habitat=[[marin]]t/[[terrestrisk]]
}}
* [[Enaliarctos|Enaliarctidae]]†
* [[selfamilien]]
* [[Otarioidea|hvalrosser og øreseler]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Seler''', '''seldyr''' eller '''pinnipedier''' (Pinnipedia<ref name="Illiger1811" />) er [[klade]] (infraorden) med '''kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr''' som har fått de fremre lemmene omdannet til effektive svømmeredskaper, kalt [[luffe]]r. Gruppen inkluderer 33 nålevende [[art]]er, fordelt i tre [[familie (biologi)|familier]]; [[selfamilien]] (Phocidae), [[øreselfamilien]] (Otariidae) og [[hvalross]]familien (Odobenidae).

== Beskrivelse ==
[[Fil:Seal - Donna Nook December 2010 (5261070895).jpg|miniatyr|venstre|{{Byline|Foto: Donna Nook|2010}}]]
[[Fil:Seal - Donna Nook December 2010 (5274898008).jpg|miniatyr|venstre|{{Byline|Foto: Donna Nook|2010}}]]
Seler er en gruppe med kortlemmede [[sjøpattedyr]] som oppsto for cirka 33 millioner år siden.<ref name="Arnason&Al2006" /> Gruppen er klassifisert som [[rovpattedyr]] (Carnivora). Artene er usedvanlig gode svømmere og dykkere, som tilbringer store deler eller mesteparten av livet i vann. Pinnipedia betyr ''finne-fotinger''.

Seldyr har en strømlinjeformet (hydrodynamisk), langstrakt ([[torpedo]]lignende) [[kropp]] med et tykt isolerende [[spekk]]lag og en varierende grad av behåret hud. Behåringen varierer også i utfarging. Hannene, som kalles [[okse]], blir ofte betydelig større enn hunnene, som kalles [[ku]].

Hos selene har lemmene blitt omdannet til svømmeredskaper, kalt luffer (noen sier også [[sveiv]]er). Seler i gruppen Phocidae ([[selfamilien|ekte seler]]) bruker framluffene som styreredskaper og bakluffene til å skape framdrift i vannet. Disse selene må humpe seg fram med en buktende bevegelse på buken og med hjelp av framluffene når de beveger seg på land. Seler i gruppen Otariidae ([[øreselfamilien|øreseler]]) bruker framluffene til å skape framdrift (fly) med i vann og bakluffene som styreredskap. Bare seler i gruppen [[Otarioidea]] (øreseler og hvalrosser) kan bruke baklemmene mer eller mindre effektivt til å gå med på land, gjennom at bakluffene kan bøyes inn under bakkroppen. Seler i gruppen Odobenidae ([[hvalross]]) er således en mellomting, som kan bruke bakluffene både som framdriftmiddel i vann og til å gå med på land.

Seler har et relativt lite hode i forhold til resten av kroppen, og snutepartiet er typisk utstyrt med kraftige [[værhår]]. Værhårene er i praksis et svært følsomt sanseapparat som er nyttig når dyra leter etter mat på bunnen, der det ofte er bekmørkt eller grumset på grunn av leteaktiviteten i bunnslammet. Seler i gruppen øreseler har visuell ørebrusk. Noen av artene har store øyne og usedvanlig godt syn, men ikke alle.

Seldyr kan lagre store mengder [[oksygen]] i [[blod]]et, slik at de kan være neddykket i vann lenge. Hvor lenge avhenger av både art og individ.

== Utbredelse ==
[[Fil:Pinniped range.jpg|miniatyr|høyre|Seldyrenes utbredelse]]
Seldyrene har kolonisert nesten alle [[hav]]områdene på kloden, unntatt de stor åpne havstrekningene i [[Stillehavet]], [[Atlanterhavet]] og [[Indiahavet]]. De [[pelagisk]]e selartene finnes først og fremst i de kalde havstrøkene i [[Arktis]] og [[Antarktis]]. Og de få artene som finnes i [[tropisk klima|tropiske farvann]] lever først og fremst i tilknytning til de kalde og næringsrike [[havstrøm]]mene.

I norske farvann finnes det sju selarter. [[Hvalross]] (''Odobenus rosmarus'') ved [[Jan Mayen]] og [[Svalbard]], og noen streifdyr sør langs [[Finnmark]]skysten. [[Steinkobbe]] (''Phoca vitulina'') langs hele kysten. [[Ringsel]] (''Phoca hispida'') ved Jan Mayen og Svalbard, og noen streifdyr sør til [[Møre og Romsdal|Mørekysten]]. [[Grønlandssel]] (''Phoca groenlandica'') ved Jan Mayen og Svalbard. [[Storkobbe]] (''Erignathus barbatus'') hovedsakelig Barentshavet, men noen streifdyr langs Finnmarkskysten. [[Havert]] (''Halichoerus grypus'') fra [[Rogaland]] til Finnmark, tettest i [[Sør-Trøndelag]] og på [[Helgeland]]. [[Klappmyss]] (''Cystophora cristata'') i Vestisen.

== Habitat ==
[[Fil:Antarctic (js) 8.jpg|miniatyr|[[Weddellsel]] ([[Antarktis]]){{Byline||''Leptonychotes weddellii''}}]]
Seler lever i en marin tilværelse, enten langs kysten, på øyer eller i [[drivis]]en eller ved iskanten i polområdene. Det finnes arter som har tilpasset seg alt fra [[arktisk klima|arktisk]]- til [[tropisk klima]]. Kun en art, [[bajkalsel]], lever utelukkende i [[ferskvann]], i [[Bajkalsjøen]]. En annen art, [[kaspisel]], er også [[stedegen]] for en enorm [[innsjø]], [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]], men der er det [[brakkvann]]. I tillegg lever også to underarter av [[ringsel]] utelukkende i ferskvannsinnsjøer. Disse selene er nære slektninger. Alle andre arter har tilgang til havet og er tilpasset [[sjøvann]].

Artene livnærer seg nesten utelukkende av andre marine arter, som [[fisk]], [[blekkspruter]], [[krepsdyr]], [[muslinger]] og [[bløtdyr|mollusker]] som de fanger. Det hender også at enkelte arter tar [[fugl]] som dykker eller svømmer i vannflaten. Ungene fødes enten på land eller direkte på isen.

== Fylogeni ==
=== Evolusjon ===
Det antas at gruppen med seler oppsto på [[Nord-Amerika|det nordamerikanske kontinentet]]<ref name="Arnason&Al2006" /> for omkring 60–35 millioner år siden, da dyra forlot et [[terrestrisk]] habitat til fordel for en [[marin]] tilværelse. Siden har disse rovpattedyrene i stadig større grad tilpasset seg marine forhold, både fysisk og [[anatomi]]sk. Forskere har antydet at den basale linja med pinnipedier delte seg mellom [[selfamilien|Phocidea]] og [[Otarioidea]] ([[øreselfamilien|Otariidae]] og [[hvalross|Odobenidae]])<ref>T. L. Fulton and C. Strobeck. 2010. Multiple fossil calibrations, nuclear loci and mitochondrial genomes provide new insight into biogeography and divergence timing for true seals (Phocidae, Pinnipedia). Journal of Biogeography 37:814-829</ref> for cirka 33 millioner år siden,<ref name="Arnason&Al2006" /> noe som utdaterer det eldste fossile beviset man har for seler (cirka 28 millioner år gammelt) med cirka 5 millioner år.<ref name="Arnason&Al2006" /> Dette beviset stammer fra et funn nær [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]], [[Sør-Carolina]], [[USA]] (ved Atlanterhavet).<ref name="Arnason&Al2006">[http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.022 Ulfur Arnason, Anette Gullberg, Axel Janke, Morgan Kullberg, Niles Lehman, Evgeny A. Petrov, Risto Väinölä. 2006. ''Pinniped phylogeny and a new hypothesis for their origin and dispersal''. Molecular Phylogenetics and Evolution 41 (2006) 345–354.] Besøkt 2014-09-11</ref> Likeledes at Otariidae og Odobenidae separerte i ulike linjer like etter.<ref name="Arnason&Al2006" />

Tidligere ble seler [[Biologisk systematikk|klassifisert]] som en egen «[[orden (biologi)|orden]]» av [[pattedyr]]. I dag vet man imidlertid at seler er en [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgruppe]] innen [[hundelignende rovpattedyr]] (Caniformia). Seler er således nært beslektet med både [[hundefamilien|hundedyr]], [[bjørner|bjørnedyr]] og [[mårfamilien|mårdyr]] med flere.

Det har eksistert to [[hypotese]]r om den videre utviklingen. Den første av disse hypotesene var at Otarioidea (øreseler og hvalrosser) utviklet seg fra bjørnelignende forfedre og Phocidea (ekte seler) fra [[oter]]lignende forfedre (såkalt [[difyletisk gruppe|difyletisk utvikling]]). Denne utviklingen skal ha skjedd i det nordlige Stillehavet, langs vestkysten av Nord-Amerika. Den andre hypotesen<ref name="Arnason&Al2006" /> tilsier en felles opprinnelse ([[monofyletisk gruppe|monofyletisk utvikling]]) av begge linjene, som skal ha funnet sted i det nordlige Stillehavet.

I dag vet man at den første hypotesen var feil, og at seler (Pinnipedia) faktisk er ei monofyletisk gruppe og [[søstergruppe]]n til de [[mårlignende rovpattedyr]]ene (Musteloidea), som altså er selenes nærmeste nålevende slektninger. Seler og [[otere]] (Lutrinae) har da også mange fellestrekk hva uttrykk og atferd angår.

=== Slektstre ===
[[Fylogeni]]en i [[kladogram]]met under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til ''Wesley-Hunt og Flynn'' (2005)-<ref>[http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=285902 Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). ''Phylogeny of the Carnivores''. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.] Besøkt 2014-08-21</ref> Den viser dessuten at [[øreseler]] (Otariidae) og [[hvalross]] (Odobenidae) er søstergrupper.

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
    | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;'''[[Bjørnelignende rovpattedyr|Arctoidea]]'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
    | 1 = {{Clade
      | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
      | 1 = {{Clade
        | 1 = [[Hundebjørner|Hemicyonidae]] †
        | 2 = [[Bjørnefamilien|Ursidae]]
        }}
      | 2 = {{Clade
        | label1 = Pinnipedia
        | 1 = {{Clade
          | 1 = [[Enaliarctos|Enaliarctidae]] (urseler) †
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Selfamilien|Phocidae]] (selfamilien)
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Øreselfamilien|Otariidae]] (øreselfamilien)
              | 2 = [[Hvalross|Odobenidae]] (hvalross)
              }}
            }}
          }}
        | label2 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Mårlignende rovpattedyr|Musteloidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
        | 2 = {{Clade
          | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
          | 1 = [[Rødpanda|Ailuridae]]
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Stinkdyrfamilien|Mephitidae]]
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Halvbjørnfamilien|Procyonidae]]
              | 2 = [[Mårfamilien|Mustelidae]]
              }}
            }}
          }}
        }}
      }}
    }}

=== Etterkommertre ===
{{Clade
|style=font-size:85%;line-height:85%;width:600px;
|label1=Pinnipedia
  |1={{Clade
      |label1=&nbsp;[[selfamilien|Phocidae]]&nbsp;
      |label2=&nbsp;[[Otarioidea]]&nbsp;
      |1={{Clade
         |1={{Clade
            |1={{Clade
               |1={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1={{Clade
                           |1={{Clade
                              |1={{Clade
                                 |1={{Clade
                                    |1=[[ringsel]] (''Pusa hispida'')
                                    |2=[[bajkalsel]] (''Pusa sibirica'')
                                    }}
                                 |2=[[kaspisel]] (''Pusa caspica'')
                                 }}
                              |2={{Clade
                                 |1=[[flekksel]] (''Phoca largha'')
                                 |2=[[steinkobbe]] (''Phoca vitulina'')
                                 }}
                              }}
                           |2=[[havert]] (''Halichoerus grypus'')
                           }}
                        |2={{Clade
                           |1=[[harlekinsel]] (''Histriophoca fasciata'')
                           |2=[[grønlandssel]] (''Pagophilus groenlandicus'')
                           }}
                        }}
                     |2=[[klappmyss]] (''Cystophora cristata'')
                     }}
                  |2=[[storkobbe]] (''Erignathus barbatus'')
                  }}
               |2={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[weddellsel]] (''Leptonychotes weddellii'')
                        |2=[[leopardsel]] (''Hydrurga leptonyx'')
                        }}
                     |2=[[krabbeetersel]] (''Lobodon carcinophagus'')
                     }}
                  |2=[[ross-sel]] (''Ommatophoca rossii'')
                  }}
               }}
            |2={{Clade
               |1=[[sydlig sjøelefant]] (''Mirounga leonina'')
               |2=[[nordlig sjøelefant]] (''Mirounga angustirostris'')
               }}
            }}
         |2={{Clade
            |1=[[middelshavsmunkesel]] (''Monachus monachus'')
            |2=[[hawaiimunkesel]] (''Monachus schauinslandi'')
            }}
         }}
      |2={{Clade
         |label1=[[Øreselfamilien|Otariidae]]
         |1={{Clade
            |1={{Clade
               |1={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[antarktisk pelssel]] (''Arctocephalus gazella'') 
                        |2={{Clade
                           |1=[[guadalupepelssel]] (''Arctocephalus townsendi'')
                           |2=[[Juan Fernández-pelssel]] (''Arctocephalus philippii'')
                           }}
                        }}
                     |2={{Clade
                        |1=[[galápagospelssel]] (''Arctocephalus galapagoensis'')
                        |2=[[New Zealand-pelssel]] (''Arctocephalus forsteri'')
                        }}
                     }}
                  |2={{Clade
                     |1=[[australsk sjøløve]] (''Neophoca cinerea'')
                     |2=[[New Zealand-sjøløve]] (''Phocarctos hookeri'')
                     }}
                  |3={{Clade
                     |1=[[tropisk pelssel]] (''Arctocephalus tropicalis'')
                     |2=[[sørafrikansk pelssel]] (''Arctocephalus pusillus'')
                     |3=[[søramerikansk sjøløve]] (''Otaria flavescens'')
                     }}
                  }}
               |2={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[californiasjøløve]] (''Zalophus californianus'')
                        |2=[[galápagossjøløve]] (''Zalophus wollebaeki'')
                        }}
                     |2=[[japansjøløve]] (''Zalophus japonicus'') †
                     }}
                  |2=[[stellersjøløve]] (''Eumetopias jubatus'')
                  }}
               }}
            |2=[[nordlig pelssel]] (''Callorhinus ursinus'')
            }}
         |label2=&nbsp;[[hvalross|Odobenidae]]&nbsp;
         |2=[[hvalross]] (''Odobenus rosmarus'')
         }}
    }}
}}
Kladogrammet over viser slektskapet mellom ulike pinnipedier.<ref name="Berta 2012">{{Cite journal|author=Berta, A.; Churchill, M. |title=Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description |journal=Mammal Review |year=2012 |volume=42 |issue=3 |pages=207–34 |doi=10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x}}
</ref>

== Seljakt og selfangst ==
[[Fil:Hakapik x 2.jpg|miniatyr|[[Hakapik]]]]
=== Våpen ===
[[Seljakt]] har pågått i uminnelige tider og kan best defineres som ikkekommersiell jakt på sel med mer eller mindre primitive redskaper, som håndholdt [[harpun|håndharpun]] (stikkvåpen) og [[kølle|slagkøller]] (slagvåpen). Den kommersielle jakten, som tok til på et senere tidspunkt, kalles gjerne [[selfangst]] og var i sin tid storstilt. [[Rifle]] og [[hakapik]] ble benyttet til avliving, men også i noen grad håndharpun og slagkøller i den innledende fasen. Hakapik er et [[slagvåpen]], som består av et 110–130&nbsp;cm langt treskaft med en smidd jernsko (minst 400 g tung) i enden. Jernskoen har en cirka 4&nbsp;cm lang hammertapp i den ene enden og en buet, spiss 12–18&nbsp;cm lang pigg i den andre.

=== Norsk selfangst ===
[[Fil:Polarbjørns dekk under ”kjøtting” og ”spekking”.jpg|miniatyr|Kjøtting og [[spekking (kjøtt)|spekking]] på dekk <br />[[M/K «Polarbjørn»]], 1931]]
Det er gjort funn av selbein i [[Vistehola]] ved [[Randaberg]] på [[Jæren]], som viser at det ble jaktet sel der alt i [[eldre steinalder]], for mellom 6&nbsp;000 og 8&nbsp;000 år siden.<ref name="Fagerheim&al2010" /> Ved [[Vadsø]]/[[Varangerfjorden]] er det funnet selbein etter grønlandssel fra Barentshavet som dateres til år 4&nbsp;300–4&nbsp;500 [[f.Kr]].<ref>[http://www.ifinnmark.no/Jaktet_sel_i_Varangerfjorden_for_6000__r_siden-5-81-42455.html Ole-tommy Pedersen. 2015-04-21. ''Jaktet sel i Varangerfjorden for 6000 år siden''. iFinnmark.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Helleristning]]er på [[Rødøy]] i [[Nordland]] viser at det ble jaktet på sel for over 4&nbsp;000 år siden, men forskerne regner med at kystsel har vært beskattet siden de første [[veiding|veidemenn]] innvandret etter [[weichsel (glasial)|siste istid]]. Selbein er også funnet i [[Skipshelleren]] ved [[Bolstadfjorden]] i [[Vaksdal]] kommune, fra perioden 5&nbsp;200 år f.Kr. til 500 e.Kr.<ref name="Fagerheim&al2010" /> På [[Helganeset]] ved [[Haugesund lufthavn]] i [[Karmøy]] kommune er det gjort funn fra [[jernalderen]] (100 f.Kr.–100 e.Kr.) som tyder på at sel har blitt fanget for mye mer enn kjøttet. Det ble gjort [[selolje]] av spekket, som kan ha vært et viktig substitutt i det daglige kostholdet for å dekke diverse behov for vitaminer, som [[sink]] og [[jern]]. Oljen har også vært et kjent middel til [[impregnering]] av [[tauverk]] og [[båter]], og som olje til oppvarming.<ref>[https://www.academia.edu/10083462/Helganeset_en_produksjonsplass_for_selolje._Spekk-kokegroper_i_en_s%C3%B8rlig_kontekst Annette Solberg. 2011. ''Helganeset – en produksjonsplass for selolje - Spekk-kokegroper i en sørlig kontekst''. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Frostatingsloven]] og [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1276 slår fast at retten til seljakt og kobbeveide tilhører landeieren.<ref name="Fagerheim&al2010" />

Den første selfangeren man kjenner til i Norge fra historiske kilder var [[viking]]høvdingen [[Ottar fra Hålogaland]], som i år 892 fanga sel som han hadde med seg som gave ved et besøk til [[England]]. [[Nederlendere|Hollenderne]] hadde stordrift på sel i Nordishavet på 1600-tallet, men i tiden før år 1700 var tradisjonell seljakt med primitive våpen den vanligste formen. På 1700-tallet endret imidlertid jaktformen seg. Norge kom med i selfangsten fra 1795, da den første norske skuta la ut fra [[Hammerfest]]. Regulær [[fangst]]ing ble det imidlertid først fra 1819. På denne tiden var det [[hvalross]] det ble [[jaktet]] på. I 1846 kom [[Svend Foyn]] med i selfangsten. Han tegnet og fikk bygget ishavsskuta «[[Haabet]]». I årene 1848–1852 var Foyn eneste «søring» som fangstet i Vestisen. «Haabet» ble en slags mønsterskute for andre selfangstskuter, men skuta forliste i 1871 og gikk under, men hele mannskapet ombord.<ref>Christensen, Olav. 2006. ''Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjonsskip''. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 2006, s. 43-76.</ref> Fra 1910 og framover ble skutene bygd spesielt for selfangst. Den første norske selfangstskuta fikk motor i 1904. I 1918 var det 321 skuter med på fangsten.<ref name="Fagerheim&al2010">[https://www.imr.no/filarkiv/2011/05/sjoens_pattedyr_web.pdf/nb-no Bjørge, A., Fagerheim, K.-A., Lydersen, C., Skern-Mauritzen, M. & Wiig, Ø. (red./eds) 2010. ''Sjøens pattedyr 2010''. Fisken og havet, særnr. 2-2010.]  Besøkt 2015-05-02</ref>
[[File:Selskinnsjakke2.jpg|thumb|Norskprodusert selskinnsjakke fra slutten av 1900-tallet. {{byline|Lars Raaum}}]]
Til å begynne med var det kun nordnorske skuter som jaktet på hvalross ved [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]], men etter hvert ble det også jaktet etter hvalross i [[Vestisen]], og skuter fra [[Nordvestlandet]] og [[Sør-Norge]] kom med i fangsten. Da hvalrossbestanden kulminerte ble jakten rettet mot andre arter, som grønlandssel og klappmyss, og jaktområdet ble utvidet til også å gjelde [[Østisen]]. Fra 1937 ble det også fanget sel utenfor [[Newfoundland]]. Første norske skute der var D/S «Ora» fra Arendal. Toktet gav dårlig resultat og endte i anklager om mytteri.<ref>[http://avtrykk.no/pa-nye-jaktmarker-med-ora-ekspedisjonen På nye jaktmarker med Ora-ekspedisjonen], Avtrykk.no, 16.06.2017</ref> Året etter gjorde [[M/K «Polarbjørn»]], god fangst der og i 1939 var det åtte norske skuter der.

Seljakt i norske farvann foregår fortsatt i begrenset omfang etter havert, steinkobbe og ringsel. Fangst av de kystlevende bestandene av havert og steinkobbe ble kvoteregulert fra 1997. Fangst av de pelagiske artene grønlandssel og klappmyss er nå kvotebestemt og foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).

=== Betydning ===
Selskinn til pelsverk har hatt stor økonomisk betydning. De norske fangstkvotene for sel fastsettes etter anbefalinger fra [[Det internasjonale havforskningsrådet]], [[Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon]] og [[Havforskningsinstituttet]]. I toppåret 1925 fangstet norske skuter 400&nbsp;000 sel, i 1970 cirka 163&nbsp;000 sel, i 1980 cirka 60&nbsp;000 sel, og i 1990 cirka 15&nbsp;000. I 2014 fikk næringen cirka 12 millioner kroner i støtte, og den fangstet snaut 12&nbsp;000 sel (tre skuter var involvert). Fra 2015 nyter ikke lenger norsk selfangst økonomisk støtte (subsidier) fra [[Regjeringen]]. Kvoten for 2015 er på drøyt 28&nbsp;000 sel, hvorav 21&nbsp;000 sel i Vestisen og 7&nbsp;000 i Østisen. Vilkårene for å fangste er også ytterligere skjerpet.<ref>[http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/j-meldinger/gjeldende-j-meldinger/j-53-2015 Melding fra fiskeridirektøren. J-53-2015. ''Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2015''. Fiskeridirektoratet.]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2015-04-30</ref>

=== Motstand ===
[[Fil:Christophe Marie et Brigitte Bardot Bruxelles manif transport Février 1995.jpg|miniatyr|[[Brigitte Bardot]] ([[Brussel]], 1995)]]
Selfangst har siden 1970-tallet møtt massiv og eskalerende internasjonal motstand. Spesielt fangst av [[kvitunge]]r med hakapik, men etter hvert også andre selunger og fangsten og fangstmetodene i seg selv. At enkelte arter ble jaktet nesten til utryddelse forsterket motstanden og resulterte i en rekke reguleringer, begrensninger og forbud. Derfor har et stadig økende antall nasjoner valgt å avstå fra selfangst. Mange tar dessuten avstand fra formen og dimensjonene denne fangstingen har hatt. Flere celebriteter har også engasjert seg imot fangsting av sel, blant andre den verdenskjente franske filmskuespillerinnen [[Brigitte Bardot]], men også musikalske celebriteter som [[Paul McCartney]] med flere.

I dag er [[Canada]] den mest betydningsfulle selfangstnasjonen, men flere land, Norge inkludert, driver fortsatt med fangsting, til tross for den massive internasjonale kritikken. For Norges del har fangsting blitt ei stadig mer marginal næring, som bare har kunnet overleve med statsstøtte. I 2014 var næringen 80 prosent statsstøttet. For 2015 er imidlertid statsstøtten borte, og såvidt kjent dro det bare ei skute ut på fangsting - «Havsel» av [[Alta]].<ref>[http://www.nord24.no/Dette_kan_bli_det_aller_siste_norske_selfangsttoktet-5-32-22644.html Linda Vaeng Sæbbe. 2015-03-27. ''Dette kan bli det aller siste norske selfangsttoktet''. Nord24.no.] Besøkt 2015-05-03</ref> Gamle selfangere regner derfor med at næringen nå vil dø ut av seg selv for Norges del.

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]
* [[Selfangst]]
* [[Seljakt]]
* [[Odd F. Lindberg]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Haug, Tore. 1998. ''Sjøpattedyr - om hval og sel i norske farvann''. ISBN 978-82-00-22729-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://forskning.no/havforskning-sjodyr/2008/02/selar-elegante-i-vatn-og-klumsete-pa-land ''Selar - elegante i vatn og klumsete på land''. Forskning.no.] Besøkt 2015-05-02

{{Pinnipedia}}
{{Rovpattedyr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seler| ]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Karl Wilhelm Illiger]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1811]]