Redigerer Sekt

:''«Sekt» kan også referere til [[Sekt (vin)|en type musserende vin]].''
[[Fil:Catalogue of Sects-cropped.gif|thumb|400px|Illustrasjon fra en engelsk oversikt fra [[1647]] over angivelig [[falsk]]e og farlige [[kristendommen|kristne]] sekter i England og andre land. Øverst fra venstre: [[jesuitt]]er, ''Welsh blasphemer'' ([[blasfemi]]ker fra Wales som påstår at han er [[Kristus]]), [[Arminianisme|arminianist]]er, [[Arianisme|arianister]], [[adamitter]] (som vil gjenskape tilstanden før [[syndefallet]] gjennom å være nakne), ''Libertin'' eller ''antinomians'' ([[libertiner]], [[fritenker]] eller [[Antinomisme|antinomist]]; bilde av en mann som vil hogge i stykker [[de ti bud]]), ''Antescripturians'' (som ikke anser [[Bibelen]] som en [[hellig]] autoritet), ''Soul sleepers'' (som tror på «[[sjelesøvn]]», det vil si at de døde sover inntil oppstandelsen), [[anabaptister]], ''Familists'' (''Familia Caritatis''), ''Seekers'' (''Legatine-Arians'', forløperne for [[kvekerne]]) og ''Divorcers'' ([[skilsmisse|fraskilte]]; en mann som slår kona)]]
'''Sekt''' er et menings- eller [[trossamfunn]] som har skilt seg ut fra et herskende [[samfunn]] eller en større [[gruppe]]. Ordet brukes særlig om [[religiøs]]e sammenslutninger som har en avvikende [[Trosbekjennelse|trosbekjennelse]], [[Dogme|dogmer]], i forhold til en større, mer etablert [[Bevegelse (sosiologi)|bevegelse]], men også om andre «tilhengerflokker», for eksempel [[politisk]]e sekter og mindre grupperinger med meninger som skiller seg fra det rådende synet i et [[politisk parti|parti]]. Betegnelsen brukes ofte nedsettende.

==Ordbakgrunn==

Ordet ''sekt'' kommer fra det [[latin]]ske substantivet Secta (en feminin form av verbet Sequi, å følge<ref name=oel_sect>
{{cite web
| url         = http://www.etymonline.com/index.php?search=sect&searchmode=none
| title       = sect
| first       = Douglas
| last        = Harper
| authorlink  = Douglas Harper
| work        = [[Online Etymology Dictionary]]
| publisher   = etymonline.com
| accessdate  = 2010-03-14
| quote       = c.1300, "distinctive system of beliefs or observances; party or school within a religion," from Old French secte, from Late Latin secta "religious group, sect," from Latin secta "manner, mode, following, school of thought," literally "a way, road," from fem. of sectus, variant past participle of sequi "follow," from PIE *sekw- "to follow" (see sequel).
}}
</ref>) som betyr "en måte, en vei", og i overført betydning en (foreskrevet) måte, modus, eller maner, og dermed omskrevet, en disiplin eller læreretning definert av et sett av metoder og doktriner. Den nåværende skalaen av betydninger av ''sekt'' har blitt påvirket av forvirring med det liktlydende (men etymologisk urelatert) latinske ordet Secta (den feminine formen av verbet secare, å klippe), som om sekter var avskjær skåret bort fra hovedreligionen.<ref name=oel_sect/>

==Religiøs sekterisme==

===Definisjoner===
Det er i hovedsak to [[definisjon]]er på sekt-[[begrep]]et: 
# Den første er en tradisjonell og [[sosiologi]]-faglig og formell definisjon. Den er ikke negativt ladet, og forklarer sekter som «religiøse grupper som har sprunget ut fra et større trossamfunn på grunn av avvik i lære og/eller praksis, gjerne mer [[konservativ]]t enn opphavet.» Etter denne definisjonen er størrelse nesten eneste avgjørende kjennetegn. 
# Den andre definisjonen, som brukes i [[dagligtale]], er negativt ladet og beskriver «en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding». Denne definisjonen følger ikke nødvendigvis den vanlige oppdelingen i kirkesamfunn eller størrelsen på samfunnet &ndash; en lokal forsamling innenfor et etablert [[kirkesamfunn]] kan være sekterisk.

====Kjennetegn på sekter====
Et forsøk på en sosiologisk definisjon av begrepet er gjort av tyskerne [[Max Weber]] og [[Ernst Troeltsch]]s i deres [[religionssosiologi]]ske arbeider. Weber fremstiller sekten som en [[idealtype]] og på den andre siden kirken som en annen idealtype. Så definerer Weber at sekten har personlig omvendte tilhengere, mens kirken har medlemmer som er født inn i den. Troeltsch påpeker at sekten stiller store krav til tilhengerne, at den ikke tar mål av seg til å omfatte mer enn en [[minoritet]] og dermed har en [[elite]]preget fremtoning, at den ofte fremholder et [[likestilling]]s-ideal (blant de utvalgte) og at grunnleggeren eller lederen bygger sin [[autoritet]] på personlige egenskaper. Felles for sekt-idealtypen og den rene kirke-idealtypen er at begge hevder å ha en absolutt religiøs [[sannhet]]. Midt mellom sekt og kirke plasserer han kirkesamfunnene, og indikerer at en sekt kan utvikle seg til et kirkesamfunn ved å vokse og få organisatorisk struktur. På samme måte kan en tidligere «[[monopol|monopolistisk]]» [[statskirke]] gå mot å bli ett av mange kristne kirkesamfunn.

En norsk kilde [[Arne Tord Sveinall]] gir noen kriterier; «''Det dreier seg som regel om en relgiøs [[minoritet]].''» - «''Sterkt konformitetspress.''» - «''Vesentlige deler av lære, organisasjonsform eller historie holdes skjult for vanlige medlemmer eller åpenbares litt etter litt.''» - «''Reaksjoner ved utmelding - som ofte resulterer i psykiske belastninger.''»<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906082#31 ''Troende til litt av hvert : om religiøs sekterisme og sjelesorg'' av Arne Tord Sveinall, Verbum forlag 2000, ISBN 8254308683]  side 30-33. nb.no)</ref>

===Eksempler på sekt-begrepets bruk===

I katolske [[Latin-Amerika]], der andre religiøse grupper, uavhengig av størrelse, ofte blir definert som sekter, fordi [[katolisismen]] er normen. Likeledes blir [[protestantisk]]e kirker, spesielt de mindre, definert som sekter i noen europeiske land der den [[ortodokse kirke]] står sterkt, for eksempel i [[Russland]], [[Belarus]] og [[Ukraina]].

Et annet eksempel gjelder ulike trosretninger og grupperinger innen [[islam]]. Sett med en [[sunni-muslim]]s øyne er [[sjiaislam]] en sekt av [[ikke-rettroende]], selv om sjia nå gjerne regnes som en trosretning innen islam. Og de fleste troende [[muslim]]er definerer de [[fundamentalistisk]]e gruppene innen islam som sekter, selv om de ikke selv gjør det. 

De fleste av dagens religioner startet som sekter eller kulter, sett fra datidens samfunns øyne. Både kristendommen, islam og [[buddhismen]] har grunnleggere som kom med ny [[lære]] inn i etablerte sammenhenger. Også [[Luther]]s etterfølgere ble sett på som en sekt i starten.

===I Norge===
I norsk [[religionshistorie]] var det før [[1845]] ikke lov å etablere forsamlinger med lære som avvek fra [[den lutherske statskirken]]s. Med [[dissenterloven]] i 1845 ble det tillatt å opprette [[frimenighet]]er, og de fleste av disse ble fremdeles sett på som sekter, inntil de vokste seg store nok til å bli stuerene og fortjene betegnelsen kirkesamfunn.

Sekt-begrepet har idag en kraftig negativ ladning &ndash; ingen bruker sekt-betegnelsen om seg selv. [[Massemedia]] bruker imidlertid begrepet aktivt,{{Trenger referanse}} spesielt dersom journalisten ønsker å vinkle innslaget eller artikkelen negativt.{{Trenger referanse}} For en kristen menighet er for eksempel det å fremstå som [[karismatisk]], forkynne [[helbredelse]], praktisere [[tungetale]] eller liknende ofte alene nok for å bli omtalt som sekt i mange norske medier, uten nødvendigvis at noen av kriteriene under er oppfylt.

En av hovedforfatterne bak den norske "sektrapporten" «''Religiøse grupper og bruddprosesser''»<ref>{{kilde www |url=http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/ReligioseGrupper.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140309005713/http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/ReligioseGrupper.pdf |arkivdato=2014-03-09 }}  Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov: Skoglund, A., Sveinall, A. T., Paulsen, M., & Lien, I. L. (2008): Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress </ref>, fra [[2008]], [[Audhild Skoglund]] stiller seg svært kritisk både til bruken av begrepet "sekt" og generelt til den norske sektdebatten, som hun mener er tendensiøs og preget av fremmedfrykt. Hun sier bl.a. ''Et av problemene med den norske debatten er den manglende tradisjonen for religiøst mangfold som gjør at absolutt alle religiøse grupperinger utenfor statskirken kan risikere å få sektstempelet på seg. Samtidig regnes representanter for statskirken som eksperter som kan felle en kvalifisert dom over andre religiøse retninger. ... Et storsamfunn som tvinger alle til å være like, er ikke mer demokratisk enn en liten gruppe som gjør det samme – tvert imot; storsamfunnet kan vi ikke engang rømme fra''.<ref>Audhild Skoglund: ''Sekter'', Humanist Forlag 2011, ISBN 978-82-92622-85-8, side 263 – 265</ref>

==Se også==
* [[Dissenter]]
* [[Dissenterloven]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''	Troende til litt av hvert : om religiøs sekterisme og sjelesorg'' av Arne Tord Sveinall, Verbum forlag 2000, ISBN 8254308683 (digitalt tilgjengelig [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906082 her.] nb.no) 
* ''Sekter'' av Audhild Skoglund, Humanist Forlag 2011, ISBN 978-82-92622-85-8

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150102043908/http://arkiv.humanist.no/den_store_sektfaren.html Den store sektfaren] Om sektrapporter og politisk bestilt forskning, Humanist Forlag
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:religiøse organisasjoner]]
[[Kategori:Politiske organisasjoner]]