Redigerer Seks verdensaldre

'''De seks verdensaldre''' er en [[periodisering]] av [[verdenshistorie]]n som var utbredt i den [[kristendom|kristne]] kulturkretsen i [[middelalder]]en og [[tidlig moderne tid]], før den gikk av bruk i løpet av [[opplysningstiden]]. Den første som skrev om de seks verdensaldre med autoritet, var [[kirkefader]]en [[Augustin]] omkring [[400]]. Skjærepunktene i periodiseringen er hentet fra [[Bibelen]].

Periodiseringen opererer med syv aldre med utgangspunkt i den bibelske skapelsesberetningen og ukens syv dager, hvor den syvende alder svarer til hviledagen, dvs. den evige hvilen etter [[dommedag]]. Derfor snakkes det normalt om de seks verdensaldre, da den syvende alder ikke vedrører den skapte «verden» i kristen forståelse.

Oppdelingen i de seks verdensaldre ble i [[Danmark]] brukt så sent som [[1768]]&ndash;[[1772]] av [[Ove Høegh-Guldberg]] i hans ''Verdens Historie''.

== Teorien ==
I Augustins ''De catechizandis rudibus'' fra omkring 400 fortalte han at det er seks verdensaldre. Det var ikke første gang at noen nevnte de seks verdensaldre, men Augustin var den første som uttalte seg om dem med autoritet.

Teoriens opprinnelse skal finnes i 2 Pet 3,8:

''Dette ene må dere ikke glemme mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.''

Det ble tolket på den måten at menneskeheten skulle gjennomleve seks perioder, hver på 1000 år. Deretter ville den syvende være evigheten på den andre siden av dommedagen.

Blant kristne lærde var det generelt enighet om at det var mulig å bestemme menneskehetens alder ved å begynne med [[Adam]] og sammenfatte de bibelske opplysningene om levetider og familieforhold. Alminneligvis kom man frem til at menneskeheten nå befant seg i den sjette og siste verdensalder og den syvende var nært forestående.

Før Augustin hadde andre kristne [[teolog]]er kommet frem til at den sjette verdensalder ville slutte i [[500]]. Den [[Romerriket|romerske]] teologen [[Hippolyt]] (døde i [[235]]) skrev at nøyaktige studier avslørte at [[Paktens ark]]s mål lagt sammen var 5½ [[alen]], noe som betydde 5 500 år. Ettersom [[Jesus]] var blitt født i "den sjette time", eller halvveis gjennom en dag (eller 500 år inne i en alder), og ettersom fem kongedømmer (5 000 år) allerede var falt ifølge [[Johannes' åpenbaring]], måtte det ha gått 5 500 år mellom Adams skapelse og Jesu fødsel. Dermed ville dommedag komme 500 år etter Jesu' fødsel.

== De seks verdensaldre ==
Oppdelingen av verdenshistorien hos Augustin så slik ut:

#'''Den første alder''': Fra Adam til [[syndflod]]en i [[Noah]]s dager.
#'''Den andre alder''': Fra syndfloden til [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]].
#'''Den tredje alder''': Fra Abraham til [[kong David]].
#'''Den fjerde alder''': Fra kong David til det [[babylonske fangenskap]].
#'''Den femte alder''': Fra det babylonske fangenskap til [[Jesus|Jesu]] fødsel.
#'''Den sjette alder''': Fra Jesu fødsel til [[dommedag]].

== Se også ==
*[[De fire verdensmonarkier]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Teologi]]
[[Kategori:Oldtiden]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]