Redigerer Sekhmet

{{Infoboks egyptiske guder
|TITEL = Sachmet
|NAME-ERWEITERT = oftest
|NAME = <hiero>abA-x:t-H8-I12</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = 
|BILD1= Sekhmet.svg
|BILD1-BESCHREIBUNG= Sekhmet, med løvehode og solskiven og [[uraeusslange]] på hodet
|BILD1-BREITE = 250px
}}
'''Sekhmet''' (også transkribert som ''Sakhmet'', ''Sekhet'', eller ''Sakhet''; betydning «den mektige»)<ref name="Schulz"> Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 523</ref> er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en krigsgudinne. Hun er framstilt løvinne, den frykteligste jegeren i dyrelivet som oldtidens egyptere kjente til. Det var sagt at hennes pust formet [[ørkenen]].

Hun ble særlig dyrket i [[Memfis (Egypt)|Memfis]] der hun inngikk i en guddommelig familie med [[Ptah]] og deres sønn [[Nefertum|Nefertem]]. Hun var også nært tilknyttet gudinnen Mut i [[Teben (Egypt)|Teben]]. Farao [[Amenhotep III]] alene reiste flere hundre statuer av henne i [[Karnak]].<ref name="Schulz"/> I mytene ødela hun [[Ra (gud)|Ras]] eller [[Osiris]]’ fiender. Hun ble forstått som faraos beskytter og førte Egypt i krig. Det het at faraos «piler flyr mot fienden som Sekhmets piler». Ved siden av å være en fryktelig krigsgudinne var hun også en legegudinne som beskyttet leger og legekunsten. Sekhmets prester fungerte ofte også som leger.<ref name="Schulz"/>

Sekhmet var også en solgudinne, tidvis omtalt som datter av Ra og ofte assosiert med gudinnene [[Hathor]] og [[Bast]]. Hun bærer solskiven og [[uraeusslange]]n som assosierer henne med [[Wadjet]] og kongene. Med disse tilknytningene kan hun bli rekonstruert som en guddommelig formidler av gudinnen [[Maat|Ma’at]] (rettferdighet eller orden) i dommens hall til [[Osiris]], som assosierte henne med [[Wadjet]] (senere [[Ras øye]]), og knyttet henne dessuten til [[Tefnut]], vannet og fuktens gudinne.

== Navn ==
Sekhmets navn kommer fra det [[gammelegyptisk]]e ordet ''sekhem'' som betyr «kraft» eller «makt». Sekhmets navn er tilpasset hennes funksjon og betyr «(hun som) er mektig». Hun hadde også titler som «(Den som) ondskap skjelver for», «Det frykteliges herskerinne», «Drapenes frue», «Hun som maltrakterer», og andre.<ref> [http://senytmenu.org/100_names.htm «The 100 Names of Sekhmet»]</ref><ref name="ancientegyptonline"> [http://www.ancientegyptonline.co.uk/sekhmet.html «Sekhmet»], ''Ancient Egypt Online''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Egyptian - "Aegis" with the head of Sakhmet - Walters 57540 - Three Quarter.jpg|thumb|left|upright|Dette kultiske objektet av gull er kalt en [[aigis]]. Det er viet til Sekhmet og framhever hennes aspekt som solgudinne. Walters Art Museum, [[Baltimore]].]]

For å kunne formilde Sekhmets vrede utførte hennes prestinner et ritual foran ulike statuer av gudinnen hver eneste dag i året. Denne praksis resulterte at mange bilder av gudinnen har blitt bevart. De fleste av hennes statuer ble strengt formet og viser ingen uttrykk av bevegelse eller initiativ; denne formgivningen ble gjort for å få dem til vare en lang tid framfor å uttrykke en særskilt funksjon eller handling hun var assosiert med. Det beregnet at mer enn 700 statuer av Sekhmet en gang sto i et gravtempel alene, reist av [[Amenhotep III]] på vestbredden av Nilen.<ref>[http://www.ancientegyptonline.co.uk/amenhotepIII2.html «Amenhotep III (Amenhotep Heqawaset)»] {{Wayback|url=http://www.ancientegyptonline.co.uk/amenhotepIII2.html |date=20170131193543 }}, ''Ancient Egypt Online''</ref><ref> [http://www.metmuseum.org/art/collection/search/544484 «Statue of the Goddess Sakhmet»], The Met</ref> Fortsatt finner arkeologene nye statuer av gudinnen, senest i mars 2017 ble det funnet 66 stykker i [[Luxor]].<ref>Macdonald, Cheyenne (8. mars 2017): [http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4294660/Archaeologists-discover-66-statues-Sekhmet-Luxor.html «Archaeologists discover 66 statues of Sekhmet in Luxor»], ''Daily Mail''</ref>

Hun ble forestilt som en rasende løvinne, og i kunsten ble hun framstilt som det, eller som en kvinne med hodet til en hunløve, kledd i rødt, blodets farge. Tidvis ble Sekhmed framstilt i statuer eller statuetter med minimalt med klær eller naken. Tamme løver ble holdt i hennes templer i [[Leontopolis]].

== Festivaler og utvikling ==
[[Fil:GD-EG-KomOmbo016.JPG|thumb|left|upright|Relieff av Sekhmet i [[Kom Ombo]] templet.]]
[[Fil:Luxor Sekhmet New Kingdom.JPG|thumb|Sekhmet, granittstatue i tempelet til Mut i Luxor. Fra Det nye rike, 1403–1365 f.Kr., nå i [[Nationalmuseet|Det danske nasjonalmuseum]], [[København]].]]
[[Fil:Part of a menat of Harsiesi, high priest of Amun of Thebes, circa 870 BC, 22nd Dynasty, gold, silver and copper inlays, from Thebes, Egypt, ÄM 23733, in the Ägyptisches Museum Berlin.jpg|thumb|Bilde av et ritualt Menat-nakkekjede, det viser et ritual framført foran en statue av Sekhmet på hennes trone. Hun er flankert av gudinnene [[Wadjet]] som en [[kobra]] og [[Nekhbet]] som hvit [[gribb]], symbolene på Nedre og Øvre Egypt, ca 870 f.Kr. ([[Berlin]], Altes Museum, katalognummer 23733)]]
[[Fil:WLA brooklynmuseum Sakhmet bust.jpg|thumb|left|upright|Byste av Sakhmet, ca. 1390-1352 f.Kr. Granitt, Brooklyn Museum.]]

For å pasifisere Sekhmet ble det feiret festivaler ved slutten av hvert slag slik at ødeleggelsene skulle få sin sin avslutning. Den årlige festivalen, som ble holdt ved begynnelsen av året, etter Nilens første oversvømmelse, var preget av heftig beruselse og hvor egypterne danset og spilte musikk for å døyve gudinnens villskap. De drakk store mengder med vin for rituelt å etterligne det ekstreme drukkenskapen som stoppet gudinnens raseri og blodtørst da hun følge myten var beredt til å utrydde menneskeheten, men solguden Ra lurte henne til å drikke store mengder med okerfarget øl i den tro at det var blod. Straks hun ble full forvandlet hun seg til en vennligere gudinne ved navn [[Hathor]], og menneskeheten ble reddet.<ref name="Sexandbooze"> Boyle, Alan (30. oktober 2006): [http://www.nbcnews.com/id/15475319/#.WQaBY5_X-Uk «Sex and booze figured in Egyptian rites»], ''NBCNews''</ref> Ekstrem drukkenskap kan også ha vært en tro på å oppnå kontakt med gudinnen gjennom ekstase. Dette kan være knyttet til å bremse bort overdreven oversvømmelse ved begynnelsen da Nilen rant blodrød med silt og Sekhmet måtte svelge overskuddet for å redde menneskeheten. Hun symboliserer den motsetningsfylte dualisme mellom helsegivende og ødeleggende, og forbinder på den måten en [[Apotropaion|apotropeisk]] (ondtavvergende) grunnforståelse som knyttes til alt religiøst hellig.<ref>Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 434</ref>

I [[2006]] presenterte arkeolog Betsy Bryan ved det amerikanske [[Johns Hopkins University|universitetet Johns Hopkins]] resultatene fra utgravningene av tempelet til [[Mut]] i [[Luxor]]. Blant resultatene var veggmalerier som omtalte festivalen og omfattet illustrasjoner av prestinner som deltok utsvevelsene og dets uheldige effekter med fyll og oppkast som ble tatt hånd om av tempeldeltakerne.<ref name="Sexandbooze"/> Deltagelse i drukkenskapfestivalen var omfattende, både av prestinnene og befolkningen, omfattet i tillegg til fyll også løssluppen seksuelle forbindelser. Historiske nedtegnelser viser at tusenvis deltok i festivalen. Disse funnene ble gjort i Muts tempel ettersom da byen [[Teben (Egypt)|Teben]] fikk større betydning, overtok Mut en del av aspektene til Sekhmet. Tempelet er assosiert med [[Hatshepsut]], hustru og halvsøster til [[Thutmose II]]. Etter hans død i 1479 f.Kr. styrte Hatshepsut Egypt som en kvinnelig farao i rundt 20 år, og tempeldekorasjonene ble gjort under hennes tid.<ref name="Sexandbooze"/> 

I henhold til ''Boken om himmelkua'' var det en tid med skjønnhet og godhet (''nefer'') før synd (''isefet'') kom til ved mordet på [[Osiris]], og før den store kampen mellom [[Horus]] og [[Seth]]. Ra var konge av et framgangsrikt, forent og fredelig Egypt. Gudene levde på jorden og ondskapen var jagd, og Ra, den selvskapte guden, var konge av mennesker og guder til sammen. Med [[Seth]] kom mord og drap til landet, og menneskene gjorde opprør mot Ra og fulgte Seth. Ra sendte Sekhmet for å drepe mennesker som hadde sammensverget seg mot ham. Sekhmets blodtørst lot seg ikke stagge og førte til at hun drepte bortimot hele menneskeheten.<ref>Dungen, Wim van den (2006): [http://www.maat.sofiatopia.org/heavenly_cow.htm ''The Book of the Heavenly Cow''], Antwerpen</ref> Ra sørget for at Sekhmet fikk okerfarget øl som lignet blod, og hun drakk alt ølet i den tro at det var blod til hun ble fylt med fred og kom tilbake til Ra.<ref> Lichtheim, Miriam ([1976] 2006): ''Ancient Egyptian Literature, Volume Two: The New Kingdom'', University of California Press, s. 197–199</ref> Den samme myten er også beskrevet i Kalenderen med lykkelige og ulykkelige dager på papyrus Kairo 86637 hvor handlingene til Sekhmet, Horus, Ra og Wadjet ble knyttet til formørkelsen av [[dobbelstjerne]]n [[Algol (stjerne)|Algol]].<ref> Porceddu, Sebastian; Jetsu, Lauri; Markkanen, Tapio & Toivari-Viitala, Jaana (2008): [http://www.helsinki.fi/~jetsu/papers/egypt1.pdf «Evidence of Periodicity in Ancient Egyptian Calendars of Lucky and Unlucky Days»] (PDF) i: ''Cambridge Archaeological Journal'' '''18'''(3), s. 327–339</ref><ref>Jetsu, L.; Porceddu, S. (2015): [http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0144140 «Shifting Milestones of Natural Sciences: The Ancient Egyptian Discovery of Algol's Period Confirmed»] i: ''PLOS ONE'' '''10''' (12): e.0144140. doi:[https://doi.org/10.1371%2Fjournal.pone.0144140 10.1371/journal.pone.0144140].</ref>

Sekhmet ble senere betraktet som mor til [[Maahes]], en krigsgud med løvehode, som oppsto i løpet av Det nye rike. At denne guden ble innført sent i den egyptiske gudeverden kan ha sin årsak at han var av [[Nubia|nubisk]] opprinnelse, og som kom som et resultat av handel og krig, eller selv en periode av nubisk dominans av Egypt. Det kan bety at han var en egyptisk versjon av Apedemak, løveguden som ble dyrket i Nubia.<ref> [http://www.ancientegyptonline.co.uk/maahes.html «Maahes»], ''Ancient Egypt Online''</ref> I løpet av den greske dominansen av Egypt under [[det ptolemeiske kongedømme]] ble et tempel for Maahes gjort til et hjelpe- eller tilleggstempel for det store tempelet til Sekhmet ved [[Leontopolis|Taremu]], en by som grekerne kalt [[Leontopolis]], i [[Nildeltaet]]. På denne tiden ble det også bygget en egen inngjerding på tempelområdet hvor det ble holdt løver i fangenskap.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{commons|Sekhmet|Sekhmet}}
* [http://www.egyptianmyths.net/sekhmet.htm «The Mythology - Sekhmet»], ''Ancient Egypt''


{{Egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske gudinner]]
[[Kategori:Ødeleggergudinner]]
[[Kategori:Legeguder]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Solgudinner]]