Redigerer Sekel (mynt)

[[File:Carthage EL shekel 2250013.jpg|thumb|[[Kartago]]-sekel, ca 310–290 f.Kr.]]
'''Sekel''' ([[akkadisk]] ''šiqlu'' eller ''siqlu''; [[hebraisk]] שקל‎, ''shekel'', ''sheqel''; [[gresk]] ''siklo's'' eller ''siglo's''; [[latin]] ''siclus'') betyr «vekt», og var en enhet for [[vekt]] og senere for [[valuta]]. Før preget mynt kom i bruk var det vanlig å veie edelt metall som [[gull]] og [[sølv]] som betaling. Den første bruken er fra [[Mesopotamia]] rundt 3000 f.Kr. Innledningsvis kan begrepet ha henvist til en bestemt vekt av [[Bygg (korn)|bygg]]. Denne sekelen var på rundt 11 gram. Navnet sekel er i moderne tid gjeninnført som en valuta i dagens [[Israel]] som [[Ny israelsk shekel|ny shekel]].

== Etymologi ==
Ordet sekel er avledet fra akkadiske ''šiqlu'' eller ''siqlu'', en enhet for vekt tilsvarende til [[sumer]]iske ''gin2''.<ref>Dilke, Oswald Ashton Wentworth (1987): ''Mathematics and measurement''. University of California Press. s. 46.</ref> Den første dokumenterte bruken av ordet er fra rundt 2150 f.Kr. under det akkadiske rike under styret til [[Naram-Sin]], og senere en gang rundt 1700 f.Kr. i [[Hammurabis lover]]. Ordet kom i bruk i europeiske språk via [[Bibelen]], hvor begrepet først inngår i ''[[Første Mosebok]]''.

== Oldtidens sekel ==
[[File:C+B-Shekel-FigC-TyrianHalfShekel.PNG|thumb|Tyrisk halvsekel.]]
[[Fil:Shekel from third year of the first Jewish-Roman war.jpg|thumb|Sølvsekel myntet i [[Jerusalem]] under det første jødiske opprøret mot Romerriket i [[68]] e.Kr. [[Advers]]: «Sekel Israel.  År 3». [[Revers]]: «Jerusalem det hellige»]]
[[Fil:Barkokhba-silver-tetradrachm.jpg|thumb|Bar Kokhba-sekel i sølv silver shekel/[[tetradrakme]]. [[Advers]]: [[Tempelet i Jerusalem]] fasade med den stigende stjerne, omgitt av «[[Simon bar Kokhba|Shimon]]». [[Revers]]: En [[lulav]], teksten: «til Jerusalems frihet»]]
De tidligste sekel var enheter for vekt, benyttet som andre enheter som [[gram]] og [[trojavekt]] for handel i tiden før mynter. Mynter ble oppfunnet av tidlig [[Anatolia|anatoliske]] handelsmenn som ga deres merker et stempel for å unngå å måtte veie det på nytt hver gang det ble brukt. Tidlige mynter var penger stemplet med et offisielt segl for å verifisere dens vekt. Sølvbarrer med stempling på ble utsendt. Senere myndigheter besluttet å formgi mynter. [[Herodot]] hevdet at de første mytene ble utstedt av [[Krøsus]], konge av [[Lydia]] i Anatolia, som spredte [[dareik]]er av gull. I virkeligheten synes disse å ha blitt opprettet av [[Dareios I av Persia]], [[persiske riket|persisk konge]] fra [[521 f.Kr.]] til [[485 f.Kr.]], og nedlagt av [[Aleksander den store]] som erstattet myntenheten med en som bar hans eget bilde. Gulldareiken hadde meget høy gullkvalitet, nær 95 prosent, og verd 20 [[sigloi]] eller sekeler. Siden kom den athenske [[obolós]] av sølv og [[drakme]].

Som med mange av oldtidens enheter hadde også sekelen en rekke verdier avhengig av område, region og myndighet. Det vanlige var en vekt på mellom 9 og 17 gram, og verdier på 11,<ref>Tenney, Merril red. (1976): ''The Zondervan Pictorial Encyclopedia of the Bible'', bind 5, «Weights and Measures», Grand Rapids, MI: Zondervan.</ref> 14 og 17 gram. En sekel i gull eller sølv er lik vekt til en av disse enhetene. Den er særlig den fremste myntene til [[hebreere]]. Sekelen var vanlig blant de [[semitter|vestsemittiske]] folkene. [[Moab]]ittene, [[Edom|edomittene]] og [[Fønikia|fønikerne]] brukte sekelen, da som mynter og vekt. Myntenheten hos [[Kartago|kartagerne]], en tidligere fønikisk koloni, var basert på sekelen, en arv fra deres opprinnelse i [[Kanaan]].

[[Arameisk]] ''tekel'' tilsvarende til det [[hebraisk]]e ''shakal'' som ble benyttet i å [[Skriften på veggen|skrive på veggen]] under [[Belsassar]]s fest, i henhold til ''[[Daniels bok]]'' [https://archive.today/20120526213956/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=5 5,25], ''mene, mene, tekel, ufarsin'', direkte oversatt: «Talt, talt, veid, delt», deler ''tekel'' (veid) en felles rot med ordet ''sekel'' og kan også i tillegg dokumentere dens opprinnelige bruk som en vektenhet.

== Tyrisk sekel ==
Tyrisk sekel av sølv, sekel fra [[Tyr]], var mediet som betalte sølvskatten i [[Jerusalem]], og har blitt foreslått som en mulig mynt for [[Judaspenger|«de tretti sølvpengene»]] som [[Judas]] ble betalt med i henhold til ''[[Det nye testamente]]''.<ref>Wiseman, D. J. (1958): ''Illustrations from Biblical Archaeology'', London: Tyndale Press, ss. 87-89.</ref>

== Jerusalem-sekel ==
Tyrisk sekel ble til sist erstattet som tempelskatt i [[66]] e.Kr. ved Jerusalem-sekel i [[Første jødisk-romerske krig|den første jødiske opprør mot Roma]].

== Bar Kokhba-sekel ==
I løpet av [[Bar Kokhba-opprøret]] i tiden [[132]]–[[135]] e.Kr. mot [[Romerriket]] myntet [[Jøder|jødene]] i [[Judea]] egne Bar Kokhba-sekler.

== I moderne tid ==
Siden [[1980]] har sekelen igjen blitt valutaen i dagens moderne [[Israel]], den første israelske sekel, deretter (siden [[1985]]) den [[Ny israelsk shekel|nye israelske sekel]], eller shekel.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Oppslagsord «[http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Shekel Shekel]» i ''Encyclopædia Britannica'' for 1911
* [https://web.archive.org/web/20090217164825/http://bankisrael.gov.il/catal/cataloge.htm Bank of Israel banknotes and coins catalog]
* [http://colnect.com/en/coins/list/country/1873/item_name/sheqel Sheqel coin catalog with pictures]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens mynter]]
[[Kategori:Historisk valuta]]
[[Kategori:Israels økonomi]]
[[Kategori:Masseenheter]]