Redigerer Seismologi

[[File:Gtam.gif|right|345px]]
'''Seismologi''' er læren om [[jordskjelv]] og beslektede [[fenomen]]er, som for eksempel seismiske eller sonariske bølgebevegelser (som forårsaker [[tsunami]]er) forårsaket av jordskjelv. Seismologiens teoretiske innsikt brukes til slike nyttige, tekniske aktiviteter som [[seismikk]] (seismologisk undersøkelse av havbunnen, blant annet for å finne [[olje]] eller [[naturgass]]). Seismisk tomografi innebærer å fastslå [[bergarter]]s eller hele [[jorden]]s lagvise [[geologi]]ske oppdeling nedover i dypet ved hjelp av seismiske bølger som forplanter seg ned i dypet fra jordskjelvet og oppfanges av seismometre andre steder på kloden.

Forståelsen av Jordens indre utviklet seg for alvor da man begynte å måle forsinkelse i måten jordskjelvtrykk forplantet seg til ulike steder på kloden. Den tyske seismologen [[Beno Gutenberg]] brukte i [[1913]] denne metoden for å anslå den indre, faste kjernens diameter. Den [[Kroatia|kroatiske]] seismologen [[Andrija Mohorovicic]] studerte et kraftig jordskjelv i [[1909]], og oppdaget en grense (kalt «Moho») mellom jordskorpen og den dypere [[mantel]]en.<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 25.</ref> Snart innså forskere at Jorden bestod av en fast kjerne i midten, en flytende mantel av smeltet lava, og jordskorpen. Den danske seismologen [[Inge Lehmann]] oppdaget i [[1936]] at kjernen av jern og nikkel var fast innerst, og flytende ytterst i laget under mantelen. Det er også fastslått at overgangen fra litosfære til mantel på 440 km dyp, og overgangen til indre mantel på 670 km dyp, markerer faseoverganger i silikater som øker [[bølgemekanikk|bølgebevegelsenes]] fart betydelig, noe som skaper referansedybder for en detaljert kartlegging av mantelen ved hjelp av [[seismografi|seismografiske]] apparater. Bølgehastigheten påvirkes også av temperaturavvik slik at man kan påvise lavastrømmer seismologisk.<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 25.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Geofysikk}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seismologi| ]]