Redigerer Seimsjøen naturreservat

{{Infoboks verneområde
 | navn = Seimsjøen naturreservat
 | kart = 
 | verneform = [[naturreservat]]
 | tema = våtmark
 | areal = 3,2 km²
 | kommune = [[Sør-Odal]]
 | opprettet = 18. desember 1981
 | posisjonskart = Hedmark
 | breddegrad = 60.32508
 | lengdegrad = 11.67087
 | koordinatregion = NO
 }}
'''Seimsjøen naturreservat''' er et [[naturreservat]] i [[Oppstad]] i [[Sør-Odal]] som ble freda 18. desember 1981. Reservatet dekker 3,2 km². Formålet med vernet er «å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knytta til området».

==Landskap==

Reservatet omfatter i hovedsak de rike kulturlandskapssjøene og svært viktige gruntvannsområdene Nora, Grunnsjøen, Seimsjøen og Vesletjennet samt strandsonene langs [[Øyen]], [[Engene]] og Belgen. Sjøene er av særs god kvalitet med næringsrik utforming. 67 prosent av reservatet er vann og 32 prosent er skog. Det meste vannarealet er en del av [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøens]] vannspeil og ligger på rundt 129 meter over havet. Vesletjennet ligger noe høyere på 131 moh. Rundt Seimsjøen, Grunnsjøen og Nora ligger det belter av ulike typer vegetasjon. Disse sonene inneholder nøkkeroseenger, høystarrsumper, buskvegetasjon og lauvskau. Reservatet er omgitt av ulike typer barskau og av dyrka mark. Grensene for reservatet er fastsatt med 68 grensemerker. Mellom merke 20 og 21 følger grensa vannkanten av Vesleåa.

Seimsjøen naturreservat er et sentralt element i deltaområdet ved Vesleåas utløp i Storsjøen. I avsmeltingsperioden etter siste istid nådde en fjordarm av havet opp forbi [[Odalen]] i det som i dag utgjør [[Glåma]]s dalføre. Tykke lag av leire, som er rik på plantenæringsstoffer, ble avsatt i denne havbukta. Storsjøen ligger innenfor disse leirområdene.

==Flora og fauna==

I naturreservatet har 188 plantearter blitt registrert og 175 fuglearter, deriblant 14 [[rovfugler]], i tillegg til mange insekter. Dette gjør Seimsjøen naturreservat til [[Norge]]s nest mest artsrike naturreservat etter [[Nordre Øyeren naturreservat]].

Reservatet har stor betydning som rasteplass for [[ender]] og [[sangsvane]]r under vårtrekket. I begynnelsen av april kan flokker på mellom 50 og 100 sangsvaner sees i reservatet. I siste halvdel av april kan over 1000 ender søke etter næring i reservatet samtidig. De mest tallrike artene er [[stokkand]], [[krikkand]] og [[kvinand]]. [[Brunnakke]], [[toppand]] og [[laksand]] forekommer i mindre antall. Også under høsttrekket raster en del ender i området. Om høsten sees flest [[vadefugler]]. [[Enkeltbekkasin]], [[grønnstilk]], [[rødstilk]] og [[myrsnipe]] er de vanligste artene. Noen sangsvaner og ender kan overvintre i reservatet. Vannstanden i Storsjøen varierer med vannstanden i Glåma. Disse vannstandssvingningene gjør reservatet lite egna til hekking fordi de naturlige reirplassene er oversvømt til langt ut i juni. Øya Engene, blant andre steder i nærheten, er et veldig viktig leveområde for [[bever]]. Naturreservatet er også viktig for [[elg]] som har trekkvei over Kjølstadnora mellom Belgen og beiteområdet på Ringåsberget. Seimsjøen naturreservat er et viktig rasteområde for; [[brushane]], [[stjertand]], [[siland]], toppand, brunnakke, [[snadderand]], sangsvane, [[gravand]], [[steinvender]], et viktig yngleområde for; brunnakke, [[makrellterne]], [[knoppsvane]], [[myrsanger]], [[gulsanger]], [[stjertmeis]] og et viktig beiteområde for [[fiskeørn]].

Den sjeldne insektarten [[gulvinga høstlibelle]] har blitt observert.

I de vegetasjonsrike grunne sjøene fins fins [[pilblad]], [[vanlig tjønnaks]], [[tusenblad]] og stedvis grunne mudderbanker med [[stivt brasmegress]]. I nøkkeroseenger lever [[vannlirekne]], [[andemat]], pilblad, [[hesterumpe]] samt [[hvit nøkkerose|hvit-]] og [[gul nøkkerose]]. I høystarrsumpene dominerer [[nordlandsstarr]] eller [[sennegress]] med innslag av [[kvasstarr]], [[myrhatt]], [[strandrør]] eller [[elvesnelle]]. Buskvegetasjonen er dominert av [[gråselje]] og [[ørevier]], med innslag av [[doggpil]] og [[selje (tre)|selje]]. I feltsjiktet fins [[skjoldbærer]], [[åkermynte]] og [[stor myrfiol]]. Lauvskauen er impediment og dominert av [[gråor]] med innslag av [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[osp]] og [[trollhegg]]. Barskauen som omgir reservatet er av høy bonitet. På en del av Øverøyn som inngår i reservatet ligger et viktig flatt urørt og delvis forsumpa område på leire. Dette området er av særs god kvalitet og domineres av arter som [[mjødurt]], [[mannasøtgress]], [[firblad]] og [[springfrø]]. Området har gammal og sjelden granskog som er velutvikla og høyproduktiv. Skogen i dette området er frodig og ensjikta med noe borealtløv og innslag av [[svartor]] i sumppartiene.

==Referanser==
<references />

==Kilder==

* [http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp?Query=VV00001185&QueryZoom=Yes&Layers=11000000000000&ActiveLayer=0 Naturbase]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{PDFlink|1=[http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/viseinnhold.asp?iid=VV00001185&nr=1663#.pdf Seimsjøen naturreservat]}}
* {{Naturbase|VV00001185}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Naturreservater i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder i Sør-Odal]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1981]]