Redigerer Seid

[[Fil:Skjern-stenen.JPG|thumb|150px|right|[[Runestein]]en ved [[Skjern]] kirke nær [[Viborg]] advarer mot [[hærverk]]: «Seidmann er han som bryter disse [[runer|kumler]].»<ref>[https://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel=Skjern-sten_2 Skjern-steinen]</ref>]]
[[Fil:Finds from a priestess' grave.jpg|thumb|Fra en volves grav i [[Köpingsvik]], [[Öland]]. Hjelpemidler til å drive seid: En 82 cm lang jernstav med [[bronse]]ornamenter, en kanne fra [[Persia]] eller [[Sentralasia]], og en bronsekjel fra Vest-Europa. Den døde var svøpt i bjørnepels og gravlagt i en [[skipssetning]] som inneholdt ofrede dyr og mennesker. Nasjonalmuseet i [[Stockholm]].]]
'''Seid''' (av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''seiðr'') er en samlebetegnelse på kunnskaper og teknikker i grenselandet mellom [[religion]] og [[magi]]. Seid var å betrakte som skjult kunnskap i [[jernalderen]] og [[vikingtiden]]s [[Norden]].

Seid har klare likhetstrekk med [[shamanisme]].<ref>«seid» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra [https://snl.no/seid]</ref> Det var en type [[magi]] som for det meste ble utført av kvinner kalt [[volve]]r, mens menn som dyrket seid, ble sett på med forakt og beskyldt for ''ergi'' (= «umandighet»). Seidmannen ble trolig knyttet til ''ergi'' fordi seid var kvinners domene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norrøn religion|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|utgiver=Pax|år=2005|isbn=978-82-530-2607-7|utgivelsessted=Oslo|sider=325|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Odin]] lærte seg seid av [[vanene|vanegudinnen]] [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Dette viser at Odin var en guddom som sprengte alle grenser, også de strengeste sosiale normene. [[Snorre]] forteller at Odin var «den største seidmann». Derfor kunne han spå og volde folk død eller ulykke. «Men denne trollskapen følger det så mye umandig (''ergi'') med, at mannfolk ikke kan drive med den uten skam, og derfor lærte de gydjene (dvs. prestinnene) denne kunsten.»<ref>[https://www.aftenposten.no/viten/i/9v8Lzp/samer-og-vikinger-kunne-kunsten-sjamanismens-sentrale-plass-i-foerkris] [[Brit Solli]]: «Samer og vikinger kunne kunsten», ''[[Aftenposten]]'' 20. mai 2019</ref> Odin viser seg også som [[nekromantiker|dødemaner]] da han maner en død volve til live, så hun kan besvare hans spørsmål om verdens fremtid ved å fremsi ''[[Voluspå|Volvens spådom]]''.

[[Vaner|Vanene]] rådet for seid og [[fruktbarhet]], og ettersom [[Frøya]] var av vaneslekt, var det hun som lærte opp Odin og de andre [[æser|æsene]] i seidkunst. I ''[[Ynglingatal]]'' kalles hun «[[blot]]gydje».<ref>Magerøy, Hallvard; Næss, Ellen Marie: «Frøya» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra [https://snl.no/Fr%C3%B8ya]</ref> [[Tabu]]er og restriksjoner anses å ha kommet i løpet av [[jernalderen]] ved etableringen av en kriger[[elite]],<ref>[https://munin.uit.no/handle/10037/4671 Arild Klokkervold: ''Seiðr: seid, sjamanisme og ergi]</ref> som kongens [[hird]].

== Seidkoner ==
Mest utførlig beskrives en seidkones praksis i ''[[Eirik Raudes saga]]'' fra rundt 1200. Her fortelles om volven Torbjørg på [[Grønland]] som ble kalt «Lille-volven» og «[[spåkone]]». Om vinteren dro hun rundt og gjestet folk som ville bli spådd. Storbonden Torkel ville ha greie på når [[uår]]et i 999 tok slutt. Sagaen beskriver hvordan en volve ble mottatt når hun kom til gårds: Det ble reist et høysete for henne og lagt puter på som var stoppet med hønsefjær. Hun fikk servert [[grøt]] av [[geit]]emelk, og en rett av hjerter fra hvert slag av gårdens [[husdyr]]. Torbjørg spurte om noen av kvinnene kunne synge ''vardlokker'', og husfruen Gudrid forklarte hun ikke hadde lært [[trolldom]], men at hennes [[fosterforeldre|fostermor]] på [[Island]] hadde lært henne en sang som ble kalt ''vardlokker''. Gudrid regnet seg som kristen og var i tvil om hun burde synge en slik sang, men Torbjørg forsikret henne at hun ikke ville bli noen dårligere kvinne av den grunn. Gudrid fremførte da sangen på vakreste vis, og volven forsikret at mange [[ånd]]er hadde strømmet til, så nå kunne hun si at uåret ville være over til våren. Hun lovet også Gudrid en etterslekt å være kry av. Deretter gikk mennene en etter en bort til volven og fikk svar på sine spørsmål, og de fleste spådommene hennes skal ha vist seg å slå til. Torbjørg dro videre for å gjeste nabogården, og våren 1000 ble været snart bedre, slik hun hadde spådd.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland] ''[[Eirik Raudes saga]]'', kap. 4, [[Gustav Storm]]s oversettelse</ref>

I ''[[Eyrbyggja saga]]'' fortelles om striden mellom to enker, Katla og Geirrid, som begge kan seide. Katla prøver å skjule sønnen sin som har begått et lovbrudd, og skaper ham om til en [[gris]]. Hun seider en mann syk i flere måneder, men til slutt blir hun selv [[steining|steinet]]. Geirrid bruker sine evner til å finne Katlas sønn, så han må stå til rette for sin handling. I ''Eyrbyggja saga'' opptrer også Torodds gamle, blinde fostermor. Hun kan høre av brølet fra en okse om denne kommer til ta livet av et menneske. Derfor ber hun Torodd drepe gårdens okse, men han lytter ikke til henne, og stanges dermed i hjel av denne oksen. [[Njål Torgeirsson|Njåls]] kone [[Bergtora Skarphedinsdotter|Bergtora]] i ''[[Njåls saga]]'' har også en gammel fostermor som advarer mot gresset som ligger igjen på gårdsplassen og vil bli brukt til å sette fyr på gården, så Njål og Bergtora brenner inne. De tar ikke hensyn til dette, og blir virkelig brent inne. «Sunnfyllersken» var [[tilnavn]]et Turid fikk da [[Hålogaland]] ble ramt av uår, og hun maktet å fylle sundene med fisk. Siden flyttet Turid til Island, der bøndene mente hun fremdeles kunne fylle eller tømme havet for fisk. Slik fikk hun makt over dem, men folk visste at både Turid og Geirrid handlet i fellesskapets interesser, og respekterte dem derfor.<ref>[[Arnved Nedkvitne]]: ''Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år'' (s. 70), forlaget Spartacus, 2011, ISBN 978-82-304-0070-8</ref>

I [[Kormaks saga]] dreper Komrak seidkonen Torveigs to sønner, og jager henne fra gård og grunn. Ettersom ingen av hennes mannlige slektninger vil hevne henne, er seid eneste utvei for henne om hun skal få hevn. Kormak var trolovet med Steingerd, og Torveig som han hadde gjort hjemløs, gjorde til gjengjeld Kormak impotent. Han uteble derfra fra sitt eget [[bryllup]], og etter hvert giftet Steingerd seg med en annen. Kormak havnet dermed i konflikt både med både denne mannen og siden hennes neste ektefelle. På [[seilas]] til Norge mente Kormak at han så Torgerds øyne i en [[hvalross]] som svømte på siden av skipet, og han drepte dyret med [[spyd]]et sitt. I samme stund skal Torgerd ha blitt syk på Island og døde. Sagaforfatteren er litt uviss på magien hun utøver: Hun hadde en rettferdig sak mot Kormak, og seid var det eneste [[våpen]] hun hadde. Samtidig var [[svart magi]] ulovlig og æreløst.<ref>Arnved Nedkvitne: ''Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år'' (s. 71)</ref>

På [[angelsaksisk]] uttrykte begrepene ''sidsa'' eller ''sidesa'' noe i slekt med [[islandsk]] ''síða'' (= «å fortrylle», «forhekse») og ''seiðr'', «seid».<ref>[https://lrc.la.utexas.edu/books/asd/dict-S Oppslagsord ''sidesa/sidsa'' i ''Angelsaksisk ordbok'', bokstaven S]</ref>
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Seidemennene paa Skrattskjaer - H. Egedius.jpg|thumb|I ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' fortelles det om at kongen lot seidmenn drukne: «Seidmennene på Skratteskjær», illustrasjon av [[Halfdan Egedius]], 1897.]]
== Seidmenn ==
[[Snorre Sturlason]] forteller i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' at en av [[Harald Hårfagre]]s sønner med [[samer|samekvinnen]] [[Snøfrid Svåsedatter|Snøfrid]], Ragnvald Rettilbeine, var en ''seiðmaðr'', seidmann. Kong Harald likte ikke seidmenn, og fikk sin favorittsønn, [[Eirik Blodøks]], til å brenne halvbroren Ragnvald inne på [[Hadeland]] sammen med 80 andre seidmenn, «og det verk blev meget rost».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Snorre: ''Harald Hårfagres saga'', kap. 35]</ref>

En mannlig utøver av seid hadde tapt sin [[ære]], slik det fremgår av runesteinene i [[Skjern kommune|Skjern]] i [[Jylland]]: '' Síði sá maðr er þessi kuml of brjóti'' (= «En seidmann er han som bryter [ødelegger] disse kumler [runer]»).<ref>[https://www.arild-hauge.com/maskesten.htm Arild Hauge: «Maskesten», DR 81 (DK MJy 22) - SKJERN 2, JYLLAND, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK]</ref> I ''[[Loketretten]]'' håner [[Loke]] Odin for å ha drevet med seid på [[Samsø]]:
:Det sies du syslet
:med seid den tiden,
:på Samsø med virke som volve.
:Du trasket omkring
:som tryllende kone —
:det kaller jeg ''[[homofili|ergi]]'' og ekkelt.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Lokes_mundhuggeri ''Loketretten]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/seid Seid], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0818-seid-vikingenes-mektige-trolldomskunst.html Seid - vikingenes mektige trolldomskunst], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

{{Norrøn mytologi}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Ritualer]]