Redigerer Sefarder

[[File:Jews mosaic.jpg|thumb|Kjente sefardiske [[jøder]], «vestjøder» som stammer fra den jødiske befolkningen som ble fordrevet fra Spania og Portugal på 1490-tallet eller som praktiserer sefardisk  [[jødedom]]: [[Spinoza]], [[Alain Chabat]], [[Claude Cohen-Tannoudji]], [[Jacques Attali]],
[[Jean-Pierre Bacri]], [[Maimonides]], [[Enrico Macias]] og [[Derrida]]. [[Askenaser]] er «østjøder» som stammer fra Mellom- og Øst-Europa.]]
'''Sefardiske jøder''' og i flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på [[Den iberiske halvøy]] ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av de [[Katolisisme|katolske]] monarkene i Spania ([[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragón]]). Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til [[Jødedom|jødiske]] skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy.

Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-[[iberere|iberiske]] jøder fra [[arabisk]]språklige land såvel som helt generelt om [[jøde]]r av ikke-[[askenasiske jøder|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Israel | isbn = 8257405450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900120 | side = }}</ref>

Sefardisk jødedom ble utviklet hovedsakelig i middelalderens Spania og Portugal. Den sefardiske jødedommen skiller seg ut fra [[askenasisk jødedom]] hovedsakelig i ritualet for [[Rosj hasjana|rosj hasjaná]] og [[jom kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]] og i en del [[liturgi]]ske detaljer.

Begrepet sefardisk betyr i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), en [[Bibelen|bibelsk]] lokalisering. [[Obadjas bok]] i [[den hebraiske Bibelen]] og [[Det gamle testamente]], 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=DEj0FRRYjsWLS2evCBRC5GsLYt/NjCcKn99Y0GP+uvyHP16EJQQMng==#.UHAs2Gxv9kk ''Obadja'' 1–20]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Denne lokaliseringen er diskutabel, men «Sefarad» ble uansett identifisert av senere jøder som Den iberiske halvøy.<ref name=":0" />

== Definisjon ==
En sefardisk jøde er en jøde som nedstammer fra eller som følger skikkene og tradisjonene fra de jøder som levde på Den iberiske halvøy, dagens stater Spania og Portugal, før de ble forvist på slutten av 1400-tallet. Det omfatter både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong [[Manuel I av Portugal]] i [[1497]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257300179 | isbn = 8257300306 | isbn = 8257300373 | isbn = 8257300381 | isbn = 8257302430 | isbn = 8257302449 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 | side = }}</ref> og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Anton (1924-2012) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Jødenes vei gjennom historien | isbn = 8202125278 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092808158 | side = }}</ref> [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy.{{tr|Uklart. Jødene ble tvunget til å konvertere eller utvandre}} Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>https://snl.no/sefarder</ref>

I moderne tid har begrepet også blitt benyttet om jøder som ikke har vært født sefardisk (eller selv ikke jødiske), men som går til sefardiske [[synagoge]]r og praktiserer sefardiske tradisjoner. I dag er det rundt {{nowrap|12 000}} jøder i Spania og {{nowrap|2 500}} jøder i Portugal.<ref>[http://www.ine.pt/ngt_server/attachfileu.jsp?look_parentBoui=380027&att_display=n&att_download=y Folketelling i Portugal 2003]</ref> Med i beregningen må de jøder som fikk lov til å bli og ikke ble forfulgt hvis de konverterte til [[kristendom]]men, hvilket innebar en høyere prosentandel som ble assimilert i den portugisiske befolkningen. Det er også et samfunn på rundt 600 jøder i [[Gibraltar]],<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/jewpop.html 2006 Jewish statistics around the world]</ref> men disse er ikke nødvendigvis sefardiske i den forstand som definert over. Etterkommere av jøder fordrevet i 1492 kunne fra 2014 oppnå spansk statsborgerskap.<ref>http://www.tv2.no/a/4181896/</ref>

Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi.

== Grupper ==
I smalere og historisk forstand er sefardisk jøder tilknyttet Den iberiske halvøy:
* Den mest framtredende undergruppe består av etterkommere av jøder forvist fra Spania i 1492 som bosatte seg i ulike deler av [[Det osmanske rike]], særskilt i Salonica ([[Thessaloniki]]) og Konstantinopel ([[Istanbul]]), og disse tradisjonelle språk er [[jødespansk]], tidvis også kjent som ''judezmo'' eller ''ladino''. En del dro ytterligere østover til de [[arabisk]]talende områdene i osmanske rike og bosatte seg blant de allerede godt etablerte arabisktalende jødiske samfunnene i byene [[Bagdad]], [[Damaskus]] og [[Alexandria]]. Noen få fulgte krydderhandelen så langt som til [[Malabarkysten]] i sørlige [[India]] hvor de bosatte seg blant de eksisterende og lenge etablerte [[cochin-jøder]] (hvor de ble kalt for paradesijøder).
* En annen gren bosatte seg i [[Marokko]] og [[Algerie]] og snakket en variant av jødespansk kjent som ''haketia'' og [[jødearabisk]]. Flere marokkanske jøder emigrerte tilbake til Den iberiske halvøy hvor de dannet kjernen i det jødiske samfunn i [[Gibraltar]]. På 1800-tallet erstattet [[spansk]] og [[fransk]] gradvis ''haketia'' og jødearabisk som morsmålet blant de fleste marokkanske sefardisk jøder eller andre nordafrikanske jøder.<ref>Toledano, Samuel (1992): «Espagne: les retrouvailles» i: ''Les Juifs du Maroc'', Editions du Scribe, Paris</ref>
* En tredje undergruppe, kjent som spanske og portugisiske jøder, består av jøder som har familier som ble værende i Spania og Portugal som erklærte kristne av tvungne årsaker, og senere gikk frivillig tilbake til jødedommen da de kunne i [[Italia]], [[Nederland]], [[Norden]], nordlige [[Tyskland]], [[England]] eller i [[den nye verden]].
* En fjerde undergruppe, kjent som [[kryptojøder]] er de som valgte å skjule seg for den spanske og meksikanske [[inkvisisjonen]], men som i hemmelighet praktiserte jødiske ritualer i sine private hjem.<ref>Library of Congress, Microfiche 7906177</ref> I [[Mexico]] er disse ''safarditas'' hovedsakelig funnet i den nordlige meksikanske delstaten [[Nuevo León]], i den [[USA|amerikanske]] sørvesten, da særlig [[New Mexico]], [[Arizona]], og sørlige [[Texas]] (tidligere en del av Nuevo Santander tilhørende Spania/Mexico), men også i [[Karibia]] og [[Sør-Amerika]]. Det omfatter også de kryptojøder som ble ført i eksil på 1400-tallets inkvisisjon og som søkte tilflukt i sørøstlige [[Asia]], det vil si [[Northern Samar|Nordsamar]], [[Filippinene]], foruten også kryptojøder funnet i den portugisiske kommunen [[Belmonte (Distrito de Castelo Branco)|Belmonte]] og den tidligere portugisiske kolonien [[Goa]] i India hvor de igjen ble under [[Goa-inkvisisjonen]].

== Sefardiske jøder i Norge ==
Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «Portugisjøder» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] &mdash; i motsetning til [[askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Den norske grunnloven|Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Norges Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[askenasiske jøder|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
;Genealogi:
* [https://web.archive.org/web/20121231225103/http://www.sefardies.org/ Sefardisk slektforskning og offisielt nettsted i Spania], Sefardies.org (engelsk)

;Genetikk
* [http://www.nature.com/doifinder/10.1038/ejhg.2011.200 Sefardisk signatur i haplogruppe T mitokondrielt DNA] (engelsk)

;Historie
* [http://www.sefarad.org/ European Sephardic Institute] {{Wayback|url=http://www.sefarad.org/ |date=20210126134248 }}
* [http://www.isef.org/ International Sephardic Education Foundation]
* [https://web.archive.org/web/20090626064213/http://www.sephardicjournal.org/ International Sephardic Journal]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den jødiske diaspora]]
[[Kategori:Jøder]]
[[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]]