Redigerer Sebastian Brant

{{infoboks forfatter}}
[[File:Narrenschiff.jpg|thumb|Illustrasjon brukt i 1494 fra en utgave av ''Narrenschiff'']]
[[Fil:Stultifera.1572.002.titel.jpg|thumb|Tittelbladet i den [[latin]]ske [[oversettelse]]n av Sebastian Brants [[satire|satiriske]] moralverk ''Das Narrenschiff'' fra 1572. Den tyske originalutgaven kom i 1494 og ble den mest populære boka på [[tysk]] før [[reformasjonen]].]]
[[File:Brant, Sebastian – Margarita Decretalium, 1496 – BEIC 11773141.jpg|thumb|''Margarita Decretalium'', 1496]]

'''Sebastian Brant''', eller '''Sebastian Brandt''', på [[latin]] ''Sebastian Henricpetrus'' (født 1457/1458 i [[Fri riksstad|den frie riksstad]] [[Strassburg]] i [[Det tysk-romerske rike]], død 10. mai 1521 i Strassburg) var en elsassisk jurist, bykansler, pfalzgreve, forfatter og satirisk skald, ikke minst på det tyske skriftspråk som var de lærdes språk den gang og i hans område av Riket. Hans mest kjente verk var ''Das Narrenschiff'' (Narrenes skip). Han skrev dessuten faglige lærde verker på tysk og latin. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Sebastian Brant ble født i Strassburg som det første barnet til Strassburg-rådmannen og gjestgiver for «Großes Herberge zum goldenen Löwen», Diebolt Brant den yngre, og hans hustru Barbara Brant, født Picker. Faren hans døde i 1468.<ref name="VLemmer-992">Jfr. Lemmer 1977, Sp. 992.</ref>

Ingenting er kjent om Brants liv før han begynte å studere i Basel i 1475. I henhold til hans to yrkesmessige virkesfærer og bosteder faller hans karriere inn i Basel-perioden (1475–1500) og Strassburg-perioden (1500–1521).<ref>Jfr. Knape 2005, Sp. 247.</ref>

===Baselperioden===
Vintersemesteret 1475/76 begynte Brant å studere [[de syv frie kunster|de frie kunster]]  og [[juss]] ved [[Universitetet i Basel]] Studiebøker med en kopi av [[Horats]] og en [[Cisiojanus]] er bevart som autografer fra hans tid som student. Han skaffet seg juridisk baccalaureatd i semesteret 1477/78,<ref name="VLemmer-992" /> og noen år senere, i 1484, lisensiatet. 

Etter å ha fullført studiene giftet han seg med Basel-borgeren Elisabeth Burgis (også Burg eller Bürgi i andre kilder) i 1485. Faren hennes var laugmester for Basels knivsmeder.<ref name="VLemmer-992" /> Paret hadde syv barn sammen. En av Brants sønner, Onophrius Brant, skulle bli advokat og dikter (sporadisk) og ble valgt inn i bystyret i Strassburg.<ref name="VLemmer-992" /> 

Brant mottok sin doktorgrad i 1489 som  [[juris utriusque doctor]] og var fra da av fullverdig medlem av professorstaben. Han underviste i begge lover, dvs. kanonisk (kirkelig) og romersk (sivil) lov, og underviste også  i poesi siden 1484.<ref name="VLemmer-992" /> I 1492 var Brant dekan ved det juridiske fakultet i et år. Tilsvarende oppføringer i rektorats- og fakultetsregistrene etter hans hånd er bevart. I tillegg til arbeidet med universitetsundervisning, virket han også som juridisk ekspert, advokat og dommer i løpet av sin tid i Basel. Det var først i 1496 at han fikk et betalt professorat for romersk og kanonisk rett.<ref name="VLemmer-992" /> Fra 1497 til 1500 underviste han kun i kanonisk rett.<ref>Wolfgang Wegner: ''Brant, Sebastian.'' I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin / New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 206 f.; hier: S. 206.</ref>

På det litterære felt var Brants år i Basel preget av en livlig publiseringsvirksomhet som utviklet seg særlig fra 1490-årene og fremover. I tillegg til poesi publiserte han også spesiallitteratur og var aktiv innen aktualitets- og leilighetspoesi på ettblandstrykk og i pamfletter. I løpet av denne tiden var han aktiv ikke bare som forfatter, men også som pådriver og redaktør av litteratur. Årene mellom 1490 og 1500 la han grunnlaget for sin litterære berømmelse med ''Narrenes skip'' (1494) og en rekke andre dikt.<ref>«Zwischen 1490 und 1500 begründete er seinen literarischen Ruhm mit dem ‚Narrenschiff‘ (1494) und zahlreichen Gelegenheitsdichtungen». Knape 2005, Sp. 248.</ref>

Han forlot universitetet i vintersemesteret 1500 og forberedte seg på å flytte til Strassburg.<ref>Jfr. Knape 2005, Sp. 247–248.</ref>

===Strassburgperioden===
Sebastian Brant flyttet tilbake til Strassburg våren 1501<ref>Zur Übersiedlung Brants schreibt Lemmer (1977, Sp. 992): «Daß sein Weggang aus Basel mit dem Abfall der Stadt vom Reich im Zusammenhang gestanden habe, scheint eher patriotische Legende als wahres Motiv».</ref> og tiltrådte stillingen som ''syndikus'' den 14. januar 1501.<ref name="VLemmer-992" /> Etter å ha virket som jurist, syndikus og diplomat en tid, ble han utnevnt til byskriver og kansler i 1502. Dermed var han blitt den høyeste administrative embedsmann i den frie riksbyen Strassburg.<ref name="VKnape-248">Jfr. Knape 2005, Sp. 248.</ref> Tilsettingsbrevet er blitt bevart for ettertiden. 

Senere ble han utnevnt av [[keiser Maximilian I]] til keiserlig råd og pfalzgreve. 

Brant sendte flere bønneskriv til keiser Maximilian og bad ham om å drive tilbake tyrkerne for å berge Vesterlandet; dette var en tid da de muslimske osmanske rike erobret stadig større områder i det sørøstre Europa.<ref>{{Cite journal |last=Harrison |first=E. L. |date=1981 |title=Virgil, Sebastian Brant, and Maximilian I |url=https://www.jstor.org/stable/3727014 |journal=The Modern Language Review |volume=76 |issue=1 |pages=104–106 |doi=10.2307/3727014 |jstor=3727014 |issn=0026-7937}}</ref>  I samme ånd hadde han priset [[Ferdinand II av Aragon]] i 1492 for å ha erobret maurernes siste områder på nord for Middelhavet og forent Spania. Han var en iherdig og standhaftig talsmann for den tyske kulturnasjonalisme, og mente at moralsk reform var en nødvendig forutsetning for keiserrikets sikkerhet mot tyrkerfaren.<ref>{{cite book
|title= Asia in the Making of Europe, Volume II: A Century of Wonder
|publisher=University of Chicago Press
|last= Lach
|first= Donald F.
|year=1994
|isbn=9780226467122
|url= https://books.google.com/books?id=hhE3sPY78s0C
|accessdate=2009-08-30}}</ref>

I løpet av årene i Strassbourg ble Brants litterære virksomhet mer aksentuert som promosjon av litterære verker, men han publiserte knapt noe egenforfattet lenger. Som sensor var Brant ansvarlig for godkjenningen av alt som kunne få publiseres av Strassburg-trykksaker. 

I 1520 reiste Brant til [[Gent]], hvor han som representant for den frie riksby Strassburg hyllet den nye keiser, [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]].<ref name="VKnape-248"/>

===''Narrenschiff'' og andre verker===
Sebastian Brant er mest kjent for sitt didaktisk-satiriske dikt ''Das Narrenschiff oder das schiff von Narragonia'' («[[Narrenes skip]]») som ble utgitt for første gang i Basel i 1494. I kapittel 113 ''skipslaster'' hudfletter han den tidens laster og dårskaper, og er således også sterkt moraliserende i sitt sikte. I en annen historie fortelles om fabellandet ''[[Slaraffenland|Schlaraffenland]]''.  Diktet, som lenge var en ekte folkebok, ble ofte imitert og oversatt fra [[gammelhøytysk]] til latin og til mange andre språk. Fra denne boken kommer ordet ''[[grobian]]''; Brant skaper nemlig en Sankt Grobian, somhan fremstiller som vernehelgen for vulgære og grove mennesker. Brant fremstår som hovedsakelig konservativ i sine religiøse synspunkter, men hadde øynene åpne for misbruk og forfall i kirken, og noe av hans satirisering er innrettet mot dette.

''Das Narrenschiff'' kan sammenlignes med [[Erasmus|Erasmus av Rotterdams]] ''Encomium morae'' og [[Dante Alighieri|Dantes]] ''[[Den guddommelige komedien|Divina Commedia]]''. 

Blant Brants andre verker må særlig nevnes ''Fridangi discretio'' (1508), som er bearbeidet latinsk versjon av ''Bescheidenheit'', et middelaldersk didaktisk dikt skrevet av [[Freidank]]. Brants syske versjon fra samme år er kjent som ''«Von dem rechten weg des Lebens, vnd aller Tugendten, ämptern vn[d] Eigenschafften, wie sie dem Menschen begegnen mögen, gantz fleissig vnd kurtz in Reimen verfaßt; Auch mit schönen vnd Kunstreichen Figuren, vber alle Capitel ... dergleichen vormals im Druck nie außgangen.»'' 

''Liber faceti'' (1496), et verk med moralsk instruksjon rettet mot unge mennesker, og ''Sentenze morali'' (1498), en gjendikting/omarbeidelse av et middelalderverk kjent under navnet ''Cato'', av mindre interesse og betydning.

== Litteratur ==
'''Oversiktsverker'''
* Adam Walther Strobel: ''Beiträge zur deutschen Literatur und Literaturgeschichte; enthaltend: Kleine Gedichte Sebastian Brandts, nebst einer Biographie und  Portrait; Briefe von Thomas Murner, nebst'' fac simile; ''Conrad von Danckrotzheim, das heilige Namenbuch''. Verlag F. G. Levrault, Paris/Straßburg 1827 ([https://books.google.de/books?id=eVlMAAAAcAAJ&printsec=frontcover Google Books]).
* Manfred Lemmer: ''Brant, Sebastian''. In: [[Verfasserlexikon|VL²]] (1977), Sp. 992–1005.
*[Joachim Knape] ''Sebastian Brant''. In: Deutscher Humanismus 1480–1520. [[Verfasserlexikon]]. Bd. 1. Berlin / New York 2005, Sp. 247–283.
<!--* {{BBKL |b/brant_s|autor=Friedrich Wilhelm Bautz|artikel=Brant, Sebastian  |band=1 |spalten=731–732 }}}-->
* {{NDB|2|534|536|Brant, Sebastian|Hellmut Rosenfeld|118514474}}

'''Alment'''
<!-- Folgende Literatur ist noch nicht durchgesehen!!! -->
* Sebastian Brant: ''Das Narrenschiff'' mit den Holzschnitten des Drucks Basel 1494, hrsg. und eingeleitet v. Heinz-Joachim Fischer, marixverlag Wiesbaden 2007, ISBN 978-3-86539-130-8.
* Andreas Deutsch: ''Klagspiegel und Laienspiegel – Sebastian Brants Beitrag zum Ruhm zweier Rechtsbücher.'' In: ''Sebastian Brant und die Kommunikationskultur um 1500,'' hrsg. v. Klaus Bergdolt u.&nbsp;a., Wiesbaden 2010, S.&nbsp;75–98.
* Joachim Knape: ''Einleitung zu Sebastian Brant: ‚Das Narrenschiff‘.'' In: Sebastian Brant: ''Das Narrenschiff,'' mit allen 114 Holzschnitten des Drucks Basel 1494, hrsg. v. Joachim Knape. Reclam, Stuttgart 2005, ISBN 3-15-018333-2.
* Joachim Knape: ''Wer spricht? Rhetorische Stimmen und anthropologische Modelle in Sebastian Brants ‚Narrenschiff‘''. In: Hans-Gert Roloff, Jean-Marie Valentin, Volkhard Wels (Hrsg.): ''Sebastian Brant (1457–1521)'' (Memoria&nbsp;9). Berlin 2008, ISBN 978-3-89693-517-5, S.&nbsp;267–298.
* Joachim Knape und Thomas Wilhelm: ''Sebastian Brant Bibliographie. Werke und Überlieferungen'', Harrassowitz, Wiesbaden 2015 (Gratia, Band 53), ISBN 978-3-447-10496-8.
* Manfred Lemmer (Hrsg.): ''Die Holzschnitte zu Sebastian Brants ‚Narrenschiff‘.'' Insel Verlag, Frankfurt 1994, ISBN 3-458-08593-9.
* K. Mayer: ''Das Narrenschiff. Entstehung, Wirkung und Deutung.'' Darmstadt 1983.
* Barbara Könneker: ''Sebastian Brant, Das Narrenschiff.'' München 1966.
* Barbara Könneker: ''Wesen und Wandlung der Narrenidee im Zeitalter des Humanismus: Brant, Murner, Erasmus.'' Wiesbaden 1966.
* Annika Rockenberger: Produktion und Drucküberlieferung der editio princeps von Sebastian Brants »Narrenschiff« (Basel 1494). Eine medienhistorisch-druckanalytische Untersuchung. Frankfurt/Main 2011 [recte 2010] (Europäische Hochschulschriften. Reihe I: Deutsche Sprache und Literatur. 2009).
* Annika Rockenberger: Albrecht Dürer, Sebastian Brant und die Holzschnitte des »Narrenschiff«-Erstdrucks (Basel, 1494). Ein forschungskritischer Einspruch. In: Gutenberg Jahrbuch 86 (2011), 312–329. [Volltext als .pdf: <nowiki>https://www.researchgate.net/publication/281633288_Albrecht_Durer_Sebastian_Brant_und_die_Holzschnitte_des_Narrenschiff-Erstdrucks_Basel_1494_Ein_forschungskritischer_Einspruch</nowiki>]
* Annika Rockenberger: Sebastian Brants »Narrenschiff«. Kritische Würdigung vorliegender Editionen und prinzipielle Überlegungen zu einer Neu-Edition. In: editio 25 (2011), 42–73.
* Annika Rockenberger, Per Röcken: Inkunabel-Materialität. Zur Deutung der typographischen Gestaltung von Sebastian Brants »Narrenschiff« (Basel 1494). In: Euphorion 105.3 (2011), 283–316.
* Michael Rupp: ''„Narrenschiff“ und „Stultifera navis“: deutsche und lateinische Moralsatire von Sebastian Brant und Jakob Locher in Basel 1494–1498.'' Münster/München/Berlin 2002, ISBN 3-8309-1114-9.

* Thomas Wilhelmi (utg.): ''Sebastian Brant. Forschungsbeiträge zu seinem Leben, zum „Narrenschiff“ und zum übrigen Werk'', Schwabe & Co. AG, Basel 2002.
* Thomas Wilhelmi: ''1494: In Basel erscheint Sebastian Brants ‹Narrenschiff›. ‹Zuo schyff zuo schyff, bruoder: Eß gat, eß gat.›''. In: [https://www.baslerstadtbuch.ch/stadtbuch/1994/1994_2323.html Basler Stadtbuch 1994, S. 25–28].
* ''Sébastien Brant, 500e anniversaire de La nef des folz: 1494–1994'' (Katalog, ''= Das Narren-Schyff, zum 500jährigen Jubiläum des Buches von Sebastian Brant''), hrsg. v. d. Universitätsbibliotheken Basel und Freiburg, Badische Landesbibliothek in Karlsruhe und Bibliothèque Nationale et Universitaire de Strasbourg, Basel: Christoph-Merian-Verlag 1994, 214 S.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brant, Sebastian}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:kanonister]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Strasbourg]]
[[Kategori:Satire]]