Redigerer Schleswig-Holstein

{{Infoboks tyske delstater
| lokalenavn = Schleswig-Holstein
| norsknavn = Slesvig-Holsten
| motto = ''Up ewig ungedeelt''<br />«for evig udelt» (nedertysk)
| 1språk = [[Tysk]]
| hovedstad = [[Kiel]]
| styreform = Republikk
| nasjonalsang = ''[[Wanke nicht, mein Vaterland]]''
| statsminister = [[Daniel Günther]] ([[CDU]])
}}
'''Schleswig-Holstein'''{{efn|[[dansk]] og norsk: ''Slesvig-Holsten'', [[nedertysk]]: ''Sleswig-Holsteen''}} er den nordligste [[Tyske stater|tyske delstaten]]. Historisk omfattet Schleswig-Holstein også [[Sønderjyllands amt]] i [[Danmark]] (Nord-Slesvig). De tidligere hertugdømmene [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] (dansk len) og [[Holsten]] (tysk-romersk len) var lenge i [[personalunion]] med [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]], og er historisk og kulturelt svært nært knyttet til de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene, særlig Danmark. En minoritet har [[dansk]] som førstespråk. {{Wikidata-norsk|etikett}} hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

== Geografi ==
Schleswig-Holstein utgjør i Nord-Tyskland geografisk den sydlige del av halvøyen [[Jylland]], og grenser mot [[Nordsjøen]] i vest, [[Østersjøen]] og [[Mecklenburg-Vorpommern]] i øst, [[Hamburg]] og [[Niedersachsen]] i syd og [[Danmark]] i nord. Kystlinjen tilsvarer 3,2 % av den samlede europeiske kystlinjen.

Landskapet Schleswig-Holstein inndeles i, fra vest til øst, [[marsk]]land, [[geest]] og bakkelandskap (med bl.a. Angeln og Holsteinische Schweiz). Den største elven er [[Ejderen]] (tysk Eider), og det høyeste punket er [[Bungsberg]] (168 moh.). Østkysten er gjennom fjorder og bukter inndelt i landskapene [[Angeln]], [[Schwansen]], [[Dänischer Wohld]] og halvøyen [[Wagrien]].

Historisk-politisk har Schleswig-Holstein det siste årtusen bestått av to deler, [[Slesvig (hertugdømme)|Schleswig]] og [[Holstein]]. Grensene mellom landskapene markeres av [[Ejderen]] og [[Levensau]]. Hertil kommer [[hertugdømmet Lauenburg]] (siden [[Kielfreden]] i [[1815]]) og hansabyen [[Lübeck]] (siden [[1937]]).

Nasjonalparken ''Schleswig-Holsteinisches Wattenmeer'' er den største nasjonalpark i Sentral-Europa.

== Demografi ==
Schleswig-Holsteins befolkning utgjorde knapt 2,9 millioner mennesker i 2018. Befolkningstettheten er den 6. laveste i Tyskland. I delstaten lever både danske (hovedsakelig i Syd-Slesvig) og frisisiske (hovedsakelig ved den nordlige Nordsjøkysten) minoriteter. Ved slutten av annen verdenskrig tok Schleswig-Holstein imot et stort antall flyktninger fra de tyske østområdene, særlig fra [[Pommern]].

=== Språk ===
Standardtysk (med den normerte uttalen ''Gemäßigte Hochlautung'') er offisielt språk i staten. I tillegg finnes [[nedertysk]], [[dansk]], [[frisisk]] og sønderjysk (plattdansk). Dansk og frisisk benyttes hovedsakelig i Schleswig. I kretsen Nordfriesland er geografiske skilt tospråklige.

Den sørøstlige del av landet var frem til 1100-tallet befolket av slaviske folk. Det dreide seg om [[vendere]] som senere ble assimilert i den tysk-danske befolkningen. Den slaviske opprinnelse kan fremdeles ses på mange stedsnavn, bl.a. [[Lübeck]], [[Eutin]], [[Preetz]] og [[Ratzeburg]].

=== Religion ===
Schleswig-Holstein er i likhet med de skandinaviske land overveiende protestantisk. I 2000 tilhørte 63,8 % av befolkningen den evangelisk-lutherske kirke, mens 6,1 % var katolikker. Frikirkene har rundt 15&nbsp;000 medlemmer, den danske kirken har rundt 6&nbsp;800 medlemmer, 15&nbsp;000 mennesker er muslimer og 1&nbsp;800 jøder.

== Politikk ==
[[Fil:1651 Heide Simonis.JPG|miniatyr|[[Heide Simonis]] var ministerpresident i Schleswig-Holstein fra 1993 til 2005, og den første kvinnelige leder av en [[Tysklands delstater|delstatsregjering]] i Tyskland noensinne.]]

=== Valget i 2009 ===
Etter valget til delstatsparlamentet, [[Schleswig-Holsteins landdag]] 27. oktober 2009, besto regjeringen av medlemmer fra CDU og FDP, ledet av ministerpresident [[Peter Harry Carstensen]].<ref>[http://www.landtag.ltsh.de/parlament/landtagswahl/wahlergebnisse-2009.html Valgresultatet 2009]</ref> Koalisjonen hadde én representant mer i parlamentet enn de øvrige partiene. Opposisjonen var ledet av [[Ralf Stegner]] fra SPD.
 
=== Valget i 2012 ===
[[Torsten Albig]] var førstekandidat for SPD i delstatsvalget 6. mai 2012 og partiet oppnådde 30,2 % av stemmene. Dette var mindre enn CDU som fikk 30,8 %. FDP som regjerte sammen med CDU, falt imidlertid i oppslutning fra 14,9 til 8,2 % og dermed mistet regjeringen sitt flertall. Som følge av Piratpartiets inntog kunne det heller ikke bli noen koalisjon mellom SPD og [[Bündnis 90/Die Grünen|de Grønne]]. Sammen med [[SSW]] kunne imidlertid SPD og de Grønne danne et flertall med 35 av 69 stemmer. Albig ble deretter valgt til [[ministerpresident]], forøvrig med et flertall på 37 stemmer og dermed med to stemmer også fra opposisjonen.

=== Valget i 2017 ===
Ved [[Valget i Schleswig-Holstein 2017|delstatsvalget i 2017]] ble CDU landdagens største parti med 32 % av stemmene, en fremgang på 1,8 %. SPD fikk 27,1 % av stemmene, som var en relativt stor tilbakegang sammenholdt med valgresultatet i 2012, da partiet fikk 30,4 %. [[Alternative für Deutschland|AfD]] kom inn i landdagen for første gang. [[Piratenpartei Deutschland|Piratpartiet]] kom under sperregrensen og gikk ut av parlamentet.

== Administrativ inndeling ==
Schleswig-Holstein er inndelt i elleve landkretser ([[Landkreis]]e) som igjen er delt i 119 [[amt (Tyskland)|amt]] og 1&nbsp;130 kommuner ([[Gemeinde]]). De fire største byene er egne administrative enheter – såkalte kretsfrie byer ([[Kreisfreie Städte]]).

=== Kretser ===
(Administrasjonssentrum i parentes)
[[Fil:Schleswig-Holstein Kreise (nummeriert).svg|300px|right]]

# [[Ditmarsken|Dithmarschen]] ([[Heide]])
# [[Hertugdømmet Lauenburg|Herzogtum Lauenburg]] ([[Ratzeburg]])
# [[Kreis Nordfriesland|Nordfriesland]] ([[Husum]])
# [[Ostholstein]] ([[Eutin]])
# [[Kreis Pinneberg|Pinneberg]] ([[Pinneberg]])<br />(med [[Helgoland]])
# [[Kreis Plön|Plön]] ([[Plön]])
# [[Rendsburg-Eckernförde]] ([[Rendsburg]])
# [[Schleswig-Flensburg]] ([[Schleswig]])
# [[Segeberg]] ([[Bad Segeberg]])
# [[Kreis Steinburg|Steinburg]] ([[Itzehoe]])
# [[Stormarn]] ([[Bad Oldesloe]])

=== Kretsfrie byer ===
* [[Flensburg]]
* [[Kiel]]
* [[Lübeck]]
* [[Neumünster]]

== Historie ==
{{Utdypende|Schleswig-Holsteins historie}}
[[Fil:AreasSettlementSchleswig-HolsteinText.png|mini|Folkegrupper i området i tiden 800-1100]]
Fra bronsealderen til vikingtiden utviklet det seg i dagens Schleswig-Holstein fire språk- og folkegrupper: Nordgermanske [[dansker]] (i Slesvig eller Sønderjylland), [[friser]] (i Nordfrisland), vestgermanske [[sakser]] (i Holstein) og slaviske obodriter (i Østholstein). Mellom år [[768]] og [[811]] kom det stadig til konfrontasjoner mellom den kristne keiser [[Karl den store]] og de hedenske nordgermanerne (skandinavene). Da [[Karl den store]] erobret hele [[Gamle Sachsen]] rundt år [[800]], garanterte han området nord for [[Eider]] til danene gjennom traktaten i [[Heiligenhafen|Heiligen]] av [[811]] med [[Hemming av Danmark]] og i tidlig middelalder ble Holstein delt i [[grevskap]]ene [[Stormarn]], Holstein og [[Ditmarsken]]. Grensen mistet senere sin praktiske betydning, men eksisterte juridisk frem til [[Det tysk-romerske rike]]s oppløsning i [[1806]]. 

Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske [[Føydalisme|føydaltittelen]] hertug. Han hadde vokst opp hos [[Lothar III av Sachsen]] og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks [[holstein]]sk rike i [[len]], noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord.

Holsteins senere historie er preget av tallrike arvedelinger og hjemfall. Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen ovenfor den danske tronen. [[5. mars]] [[1460]] ble derfor [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til [[hertug]] av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[greve]] av [[Holsten]]. Slik kom disse områdene i [[personalunion]] med Danmark. Forutsetningen var imidlertid at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året.  Dermed oppstod ''Schleswig-Holstein'' som de facto forent stat, selv om Slesvig ble et dansk og Holstein et tysk len.

Denne [[personalunion]]en med Danmark varte til [[1864]], da hertugdømmene ble erobret av Preussen og Østerrike under [[andre slesvigske krig]], og to år senere innlemmet i Preussen som [[Provinsen Schleswig-Holstein]]. Etter Tysklands nederlag under [[første verdenskrig]], arrangerte de allierte en folkeavstemning i det nordlige og det sentrale Schleswig. I Nord-Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 10. februar 1920 og 75 % av befolkningen stemte til fordel for gjenforening med Danmark og 25 % stemte for gjenforening med Tyskland. Sentralt i Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 14. mars 1920, men her var resultatene motsatt, 80 % stemte for gjenforening med Tyskland, men bare 20 % stemte for Danmark. Det ble ikke avholdt noen folkeavstemning i det sørlige Schleswig, selv om dette var planlagt. Etter [[Folkeavstemningen om Slesvig|folkeavstemmningen i 1920]] kom den nordlige delen av Schleswig ([[Nordslesvig]] og [[Sønderjylland]]) tilbake under dansk styre.

== Økonomi ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 69,86 mrd EUR
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| BNP-vekst 2006
|  1,9%
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| Arbeidsløshet
| 10,0%
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' "Statistisches Jahrbuch 2007"
|-
| Inntekt per ansatt
|  39.396 EUR
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' "Statistisches Jahrbuch 2007"
|}
<small> Kilde: ''Tyske Statistikkbyrå'', www.destatis.de. </small>

== Symboler ==

=== Flagg ===
Flagget er en trikolor. Den øverste stripe er blå, den midterste hvit og den nederste rød. Farvene stammer fra våpenet. Flagget ble første gang brukt i [[1840]] da det i hertugdømmene var forsøk på å rive seg løs fra den danske kongens herredømme. Etter gjenopprettelsen av Schleswig-Holstein som stat ble flagget innført i [[1949]].
 
=== Våpen ===
Schleswig-Holsteins våpen viser i venstre felt to blå brølende løver over hverandre stående vendt mot høyre på gyllen bakgrunn, og i høyre felt et sølv nesleblad på rød bakgrunn. Løvevåpenet er Schleswigs våpen, neslevåpenet Holsteins. I Schleswigs «normale» våpen er løvene egentlig vendt mot venstre, men av «heraldisk courtoise» (høflighet) er løvene som følge av en forordning fra [[Otto von Bismarck]] i 1880-årene vendt mot det andre våpenet.

=== Hymne ===
Schleswig-Holsteins nasjonalsang heter offisielt «[[Wanke nicht mein Vaterland]]», men omtales i alminnelighet som «Schleswig-Holstein meerumschlungen». Teksten er forfattet av [[Matthäus Friedrich Chemnitz]] og melodien komponert av [[Carl Gottlieb Bellmann]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.hoeckmann.de/germany/schleswig-en.htm Kart over Schleswig-Holstein i 1730]

{{Tysklands delstater}}
{{Portal|Danmark|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Schleswig-Holstein| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1946]]
[[Kategori:1946 i Tyskland]]