Redigerer Schizoid personlighetsforstyrrelse

{{infoboks sykdom |
  Navn          = Schizoid Personlighetsforstyrrelse|
  ICD10         = {{ICD10|F|60|1|f|60}}
}}
'''Schizoid personlighetsforstyrrelse''' (F60.1 i [[ICD-10]]) ('''SPD''' eller '''ScPD''') er preget av [[introspeksjon]] og sosial tilbaketrekning. Et sentralt trekk ved tilstanden er mangelen på emosjonell [[varme]] og kontakt. Schizoide er reserverte, mangler [[interesse]] for andre [[mennesker]] og de daglige ting. De lever ofte isolert, har få behov og søker ikke følelsesmessig kontakt. Mennesker som fyller kriteriene til diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse har vanskeligheter med å beskrive og uttrykke følelser. De viser sjelden glede. Som regel har disse menneskene lite interesse for seksualitet. I stedet investeres mye energi på andre interesser og hobbyer. De har ofte jobber som kan utføres i ensomhet, og er oftest mer teknisk interessert enn opptatt av menneskelige relasjoner. 

Det vites lite konkret hva årsakene er, ut over at både arv og miljø kan spille en rolle til at noen mennesker utvikler stabile personlighetstrekk som gjør at de oppfyller diagnosekriteriene til schizoid personlighetsforstyrrelse.

Lidelsen er lite studert fordi den er sjelden. Den er tilknyttet en rekke negative utfall som lavere [[livskvalitet]], redusert [[funksjon]]sevne og ikke minst et av de laveste nivåene for ''livsuksess'' blant alle [[personlighetsforstyrrelse]]ne.<ref>Paul Emmelkamp (2013): [https://books.google.no/books?id=RwNmAgAAQBAJ&redir_esc=y Personlighetsforstyrrelser.] s.54. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16635645 Se Cramer] (2006) og [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15997609 Hong] (2005) for detaljer.</ref><ref>[https://www.researchgate.net/publication/51019147_Personality_Disorder_Types_Proposed_for_DSM-5 Skodol (2011). "Personality Disorder Types Proposed for DSM-5"] ''Journal of Personality Disorders. 25 (2): 136–69.''</ref><ref>[https://www.researchgate.net/publication/5775313_Dimensions_of_DSM-IV_Personality_Disorders_and_Life-Success Ulrick 2007]</ref><ref>[https://www.semanticscholar.org/paper/Schizoid-personality-disorder.-Triebwasser-Chemerinski/bd831ed7e1a03de27ac6f08f961bb04fcd3ac2d8 Joseph Triebwasser; et al. (2012). "Schizoid Personality Disorder". Journal of Personality Disorders.] 26 (6): 919–926.</ref> [[Mobbing]] kan være vanlig mot schizoide individer.<ref>Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.</ref> Noen av symptomene (som enslig [[livsstil]] og [[emosjonell løsrivelse]]) er nevnt som generelle risikoer for selvmordsatferd.<ref>[https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach] James F. Masterson; Ralph Klein (1995). New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, s. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.</ref><ref>Levi-Belz, Y.; Gvion, Y.; Levi, U.; Apter, A. (2019). [https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010440X19300136?via%3Dihub "Beyond the mental pain: A case-control study on the contribution of schizoid personality disorder symptoms to medically serious suicide attempts".] Comprehensive Psychiatry. 90: 102–109. Besøkt 15. januar 2020</ref>

== Årsak ==
Enkelte undersøkelser tyder på at personlighetsforstyrrelser i gruppe A kan skyldes genetiske og miljømessige risikofaktorer hvor det er økt forekomst av schizoid personlighetsforstyrrelse hos pårørende til personer med [[schizofreni]] og [[schizotypal personlighetsforstyrrelse]].<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2992453/ "Cluster A Personality Disorders: Schizotypal, Schizoid and Paranoid Personality Disorders in Childhood and Adolescence" Michelle L. Esterberg (2010). 515–528.]</ref> Noen tvillingstudier kan antyde at karaktiske symptomer kan være arvelige (som lav [[omgjengelighet]]).<ref>[https://www.researchgate.net/publication/6894555_Dimensional_representations_of_DSM-IV_Cluster_A_personality_disorders_in_a_population-based_sample_of_Norwegian_twins_A_multivariate_study Kenneth S. Kendler (2006).]</ref> Barnepsykolog [[Sula Wolff]] har utført et omfattende forskningsarbeid med barn og ungdommer som har vist schizoide trekk. Koblingen mellom lidelsen og undervekt kan tyde på biologiske faktorer.<ref>Sula Wolff (1995). [https://books.google.no/books?id=Oo9kWqaGqkoC&redir_esc=y Loners – The Life Path of Unusual Children.] Routledge. s. 35. ISBN 978-0-415-06665-5. Besøkt 15.01.20</ref>

Generelt kan en lav fødselsvekt være en annen risiko for å senere bli plaget av en [[psykisk lidelse]] eller være en årsak til utvikling av schizoid personlighetsforstyrrelse. Individer som har opplevd en traumatisk [[hjerneskade]] kan også risikere å utvikle enkelte funksjoner som har likhetstrekk.<ref>[https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/210877 "Birth weight, schizophrenia, and adult mental disorder: is risk confined to the smallest babies?"]. Kathryn M. Abel (2010). s. 923–930.</ref><ref>[https://www.researchgate.net/publication/247919672_Schizoid_personality_disorder_linked_to_unbearable_and_inescapable_loneliness Schizoid personality disorder linked to unbearable and inescapable loneliness] Willem H.J. Martens (2010).</ref><ref>https://news.byu.edu/news/head-injuries-can-make-children-loners Head injuries can make children loners. 8. april 2014</ref>

=== Tidlig utvikling ===
Schizoid kan vises allerede som barn og ungdom gjennom [[ensomhet]], dårligere skoleprestasjoner og vanskeligheter med å danne forhold med jevnaldrende. Dette kan gjøre at de fremstår annerledes og utsatt for [[mobbing]].<ref>Beskrivelse fra DSM-III (1980) og DSM-5 (2013) ([[PDF]]):[https://web.archive.org/web/20170202002500/http://displus.sk/DSM/subory/dsm3.pdf#323 "Schizoid PD, Tilknyttete funksjoner (s. 310)]" og [https://books.google.no/books?id=-JivBAAAQBAJ&redir_esc=y "Schizoid PD (s. 652–655)"].</ref> Å ha en personlighetsforstyrrelse er en kronisk og langvarig psykisk lidelse. Med schizoid personlighetsforstyrrelse forventes det ikke å forbedres med tiden uten behandling. Mye forblir ukjent fordi det sjeldent oppstår i kliniske omgivelser.<ref>MedlinePlus (2014). [https://medlineplus.gov/ency/article/000920.htm "Schizoid personlighetsforstyrrelse"]. National Library of Medicine.</ref>

== Symptomer ==
I møte med andre kan schizoide fremstå [[passiv]]. [[Kommunikasjon]]en kan virke likegyldig og tam. De har ofte vanskelig for å vurdere hvorvidt egne handlinger er passende i gitte sosiale situasjoner.<ref>Ronald D. Laing (1965). [https://books.google.no/books?id=4JT-12rMtJsC&pg=PT87&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "The Inner Self in the Schizoid Condition". The Divided Self: an Existential Study in Sanity and Madness.] Harmondsworth, Middlesex; Baltimore: Penguin Books. pp. 82–100. ISBN 9780140207347. OCLC 5212085. Besøkt 15. januar 2020</ref> Selv om noen tror at mennesker med lidelsen er uvitende om egne følelser, erkjenner faktisk mange at de skiller seg følelsemessig fra andre. Noen individer som er i behandling forteller at «livet glir forbi dem» eller at de har lyst å leve i eget skall; de ser på seg som en person som har mistet bussen hvor de snakker om å observere livet og andre mennesker på avstand.<ref>Sharon C. Ekleberry (2008). [https://books.google.de/books?hl=de&id=O5HY1xcfjEcC&pg=PA31#v=onepage&q&f=false "Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders". Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge.] s. 31–32. ISBN 978-0789036933.</ref><ref>Jeffrey J. Magnavita (1997). [https://books.google.no/books?id=zlFVfzH8orMC&pg=PA236&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Restructuring Personality Disorders: A Short-Term Dynamic Approach.] New York: The Guilford Press. s. 237. ISBN 978-1-57230-185-6. Besøkt 15.01.2020</ref>
[[File:Thoma Loneliness.jpg|thumb|Personer med schizoide er ofte alene.]]
Schizoide kan føle seg tomme og som at ingenting er virkelig.<ref>Newberry MT. [https://core.ac.uk/outputs/30339635 An exploration of the trauma histories, dissociative experiences and psychopathic features of murderers] (Ph.D. thesis). London: Brunel University. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220925141216/https://core.ac.uk/outputs/30339635 orginalen], 25. September 2022.</ref> De er atskilt fra sine følelser og har tendens til å se på seg selv som annerledes  hvor de tror de ikke er like mye verdt som andre.<ref>Fountoulakis KN, Iacovides A, Ioannidou C, Bascialla F, Nimatoudis I, Kaprinis G, et al. (Mai 2002). [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC116573 "Reliability and cultural applicability of the Greek version of the International Personality Disorders Examination]". BMC Psychiatry. 2 (1): 6. [[doi]]:[https://doi.org/10.1186%2F1471-244X-2-6 10.1186/1471-244X-2-6]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC116573 116573]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12019033 12019033].</ref> Andre kan fremstå som uforståelig. Livet kan føles uinteressant. De mangler ambisjoner og [[motivasjon]]. De kan prøve å flykte fra all fysisk aktivitet og virkeligheten, men dette kan føre til at individet bruker mye tid på å sove og ignorerer personlig hygiene.<ref>Wheeler Z (Desember 2013). [https://digitalcommons.pepperdine.edu/etd/413 Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook] ([[PDF]]) (PsyD thesis). Pepperdine University. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20210404084934/https://digitalcommons.pepperdine.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1412&context=etd orginalen] den 4. april 2021.</ref>

[[File:Is this me-blank mirror.png|thumb|Det er vanlig for schizoide å oppleve [[Derealisasjon|depersonalisering]].]]

Den amerikanske psykologen [[Aaron Beck]] og kollegaene hans har rapportert at schizoide individer fremstår som komfortable med sin tilbaketrukne livsstil. I stor grad anser de seg selv heller som observatører enn deltakere i verden rundt dem. Rapporten nevner at mange med lidelsen anerkjenner å ha sosiale mangler når de blir konfrontert med et vanlig menneskeliv. Det kan gjelde spesielt når de leser bøker eller ser [[film]] eller [[tv-serier]] med fokus på forhold. Selv om schizoide automatisk ikke lengter etter nærhet, så kan de som alle andre bli lei av å være den som «står på utsiden og ser inn». Denne følelsen kan føre til [[depresjon]] eller [[Dissosiasjon (psykologi)|dissosiasjon]], slik at de opplever å føle seg som en robot eller at de går gjennom livet som om det var en [[drøm]].<ref>[https://www.worldcat.org/title/cognitive-therapy-of-personality-disorders/oclc/906420553 Cognitive therapy of personality disorders.] Av [[Aaron Beck|Aaron Temkin Beck]], Arthur Freeman, Denise D Davis. New York ; London : Guilford, 1990. s. 125-127–129. Besøkt 16.01.20</ref>

Ifølge den britiske [[psykolog|psykologen]] [[Harry Guntrip]] kan schizoide individer ha en skjult følelse av [[overlegenhet]] og mangle hensyn til andres meninger. Dette kan være forskjellig fra person til person og ytre seg i pompøs fremferd som kan sees i [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]] eller en «brennende følelse av [[misunnelse]]» som fører til et ønske om å ødelegge eller dytte andre ned. I kontrast med narsissisten vil den schizoide ofte holde kreativiteten sin for seg selv for å unngå [[oppmerksomhet]] eller følelsen av at ideene og tankene deres blir observert av allmenheten.<ref>[https://search.proquest.com/openview/10cb591b9eb8147e5881ffc5bb279e66/ "Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook".] Besøkt 16. januar 2020</ref>

I forhold til differensialdiagnosene [[schizotyp personlighetsforstyrrelse]] eller [[schizofreni]] er det rapportert at de har et bånd til [[kreativ]] tenkning.<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1207/S15326934CRJ1301_2 "Six subclinical spectrum traits in normal creativity] av [[David Schuldberg]] (2001). Besøkt 16.01.20</ref><ref>[https://www.researchgate.net/publication/233244470_Creativity_in_Offspring_of_Schizophrenic_and_Control_Parents_An_Adoption_Study "Creativity in Offspring of Schizophrenic and Control Parents: An Adoption Study"] av Kinney, Dennis K.; Richards, Ruth (2001). Besøkt 16.01.20</ref> På en annen side har det vært foretatt omfattende undersøkelser omkring individer med symptomer på schizoide forstyrrelser med tanke på deres forhold til [[vitenskap]] og andre teoretiske kunnskapsområder, inkludert [[matematikk]], [[fysikk]] og [[økonomi]]. Likevel kan mange schizoide individer være hjelpeløse når de blir konfrontert med praktiske aktiviteter på grunn av symptomene de har.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=Xw_JDgAAQBAJ&pg=PT215#v=onepage&q&f=false "Especially important is the contribution of schizoid scientists in the theoretical fields of knowledge: mathematics, physics, economics. At the same time, schizoids are absolutely helpless in practical activities."] ISBN 9785040548330. Besøkt 16. januar 2020</ref>

<!--
=== Hemmelige schizoids ===
Mange kan være engasjerende. Psykolog [[Harry Guntrip]] (og Klein, Fairbairn og Winnicott) klassifiserer de som er engasjerende som "hemmelige schizoider". De oppfører seg sosialt tilgjengelig, er interessert og involvert i sosialt samspill, men forblir følelsemessig tilbaketrukket med et bånd til sin indre verden. Klein skiller "klassisk" og "hemmelig" schizoid, men advarer at det ikke bør unngå å identifisere det schizoide individet som et resultat av interaksjon med andre. Det han gjør er å gi forslag om at personen bør bli spurt om hvordan han eller hennes subjektive opplevelse er i håp om å kunne oppdage tilstedeværelsen av den schizoide.<ref>[https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach] James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013</ref>

Noen ganger kan det være at den schizoide sin sosiale funksjon forbedres drastisk dersom individet vet at han eller hun er anonym i en samtale, som i et online chatterom eller oppslagstavle. En studie fra 2013 viser til personlighetsforstyrrelser og internettbruk og fant ut at å være flere timer online per dag kan tyde på et tegn på schizoid personlighetsforstyrrelse. I tillegg korresponderte et individ med schizoid med mindre telefonprat og færre [[Facebook]]-venner.<ref>[https://www.worldcat.org/title/computers-in-human-behavior/oclc/639062723 Computers in human behavior] ''"Is Facebook creating "iDisorders"? Linken mellom klinisk symptomer av psykiatriske lidelser og teknologibruken, væremåte og angst"''. Besøkt 16.01.20</ref>

Beskrivelser av schizoid personlighet som "''skjules''" bak et ytre utseende av emosjonelt engasjement er allerede anerkjent siden 1940. Fairbairns besrkvielse av "schizoid ekshibisjonisme" der den schizoide er i stand til å uttrykke følelser og fremstå med å være sosialt opptatt, men det er fordi de "spller en rolle" hvor personligheten til det schizoide individet ikke er involvert. Ifølge Fairbairn kan en person fornekte at han eller hun spiller en rolle. Individet med schizoid sin falske personlighet er basert på hva de rundt individet definerer som normal oppførsel. En ytterliggere referanse til den hemmelige schizoiden er fra [[Masud Khan]], [[Jeffrey Seinfeld]]<ref>[https://books.google.no/books?id=r9ZrAAAAMAAJ&redir_esc=y The empty core: an object relations approach to psychotherapy of the schizoid personality] Besøkt 16.01.20</ref> og [[Philip Manfield]]<ref>[https://archive.org/details/splitselfsplitob00manf/page/204 Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders] Philip Manfield (1992). Besøkt 16.01.20</ref> hvor de gir beskrivelse på at et schizoid-individ kan like å snakke offentlig, men opplever store vanskeligheter på fritid når andre kan forsøke å kommunisere med den schizoide i noe som innebærer følelsemessige og nære forhold. Det kan avsløre problemer med å stole på ytre observasjoner for å vurdere personlighetsforstyrrelser på individer.<ref>[https://books.google.no/books?id=LwxoUHnyvj0C&redir_esc=y Psychoanalytic Studies of the Personality] W. R. D. Fairbairn. 3. april 2013.</ref>
-->
=== Seksualitet ===
De har ofte lite eller ingen interesse for [[seksualitet]] eller [[romantikk|romantiske interesser]]. De giftes sjeldent eller aldri, og dater sjeldent.<ref>Fitzgerald CJ, Colarelli SM (1. april 2009). "Altruism and Reproductive Limitations". Evolutionary Psychology. 7 (2): 147470490900700. [[doi]]:[[doi:10.1177/147470490900700207|10.1177/147470490900700207]]. [[ISSN]] [https://www.worldcat.org/search?q=n2:1474-7049 1474-7049]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:146798018 146798018].</ref><ref>Koch J, Berner W, Hill A, Briken P (November 2011). "Sociodemographic and diagnostic characteristics of homicidal and nonhomicidal sexual offenders". Journal of Forensic Sciences. 56 (6): 1626–1631. [[doi]]:[[doi:10.1111/j.1556-4029.2011.01933.x|10.1111/j.1556-4029.2011.01933.x]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21981447 21981447]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:26470567 26470567].</ref><ref>Holtzman NS, Strube MJ (2013-12-01). "Above and beyond Short-Term Mating, Long-Term Mating is Uniquely Tied to Human Personality". Evolutionary Psychology. 11 (5): 1101–1129. [[doi]]:[https://doi.org/10.1177/14747049130110051 10.1177/147470491301100514]. [[ISSN]] [https://www.worldcat.org/issn/1474-7049 1474-7049]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24342881 24342881].</ref> Samleie kan føre til at schizoide føler personlige grenser brytes. De foretrekker seksuell avholdenhet eller sølibat, fremfor følelsemessig nærheten. De kan ha økt forekomst for ukonvensjonelle tendenser.<ref>Nannarello JJ (September 1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease. 118 (3): 237–249. [[doi]]:[https://doi.org/10.1097%2F00005053-195309000-00004 10.1097/00005053-195309000-00004]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/13118367 13118367].</ref> Hvis dette er tilstede, blir det sjeldent behandlet. De er ofte [[aseksuell]] eller fremstår som en med «mangel på seksuell identitet». Denne mangelen er ikke mangel på seksuell definsjon, men snarere en kombinasjon av flere fikseringer for å takle en konflikt. Noen ganger kan de være i stand tl å forfølge fantasier, men i møte med omverden bli uengasjert.<ref>Wheeler Z (1. januar 2013). "[https://digitalcommons.pepperdine.edu/etd/413 Treatment of schizoid personality: an analytic psychotherapy handbook]" ([[PDF]]). Theses and Dissertations. [https://web.archive.org/web/20210404084934/https://digitalcommons.pepperdine.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1412&context=etd Arkivert] fra orginalen, 4. april 2021.</ref>

=== Skadelig bruk av rusmidler ===
Det finnes lite data om [[skadelig bruk av rusmidler]] med schizoid, men omgående studier kan tyde at de har mindre sannsynlighet for rusmiddelproblemer enn generelt. Det er færre gutter med schizoid som hadde [[alkohol]]problemer, enn en kontrollgruppe uten schizoid.<ref>Wolff S, Cull A (August 1986). "'Schizoid' personality and antisocial conduct: a retrospective case not study". Psychological Medicine. 16 (3): 677–687. [[doi]]:[[doi:10.1017/S0033291700010424|10.1017/S0033291700010424]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3763781 3763781]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:35166577 35166577].</ref> En annen studie som evaluerte alle personlighetsforstyrrelsene, fant ut at personer med [[rusmiddelavhengighet]] som viser symptomer på schizoid kan større sannsynlighet for å utvikle skadelig bruk av enkelte rusmidler, i motsetning til andre personlighetsforstyrrelser som [[borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]], [[antisosial personlighetsforstyrrelse|antisosial]] og [[histrionisk personlighetsforstyrrelse|histrionisk]].<ref>Skinstad AH, Swain A (February 2001). "Comorbidity in a clinical sample of substance abusers". The American Journal of Drug and Alcohol Abuse. 27 (1): 45–64. [[doi]]:[[doi:10.1081/ADA-100103118|10.1081/ADA-100103118]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11373036 11373036]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:2619787 2619787].</ref> Den amerikanske psykoterapauten [[Sharon Ekleberry]] har uttalt at deres dårlige sosiale nettverk begrenser dem til å lære hvor det finnes [[ulovlige rusmidler]] og hvorfor bruke det. Hun beskrev de som: ''«svært motstandsdyktige mot påvirkning»'', og uttalte i tillegg at selv om de hadde tilgang til rusmidler, ville de ikke tatt det i bruk. De kan i noen tilfeller være mer sannsynlig å bruke alkohol for sosial [[desinhibering]].<ref>Ekleberry SC (2008). "[https://books.google.com/books?id=O5HY1xcfjEcC&pg=PA31 Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders]". ''Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction''. Routledge. s. 31–32. ISBN 978-0789036933.</ref><ref>Ayerbe L, Forgnone I, Foguet-Boreu Q, González E, Addo J, Ayis S (Desember 2018). "[https://kclpure.kcl.ac.uk/portal/en/publications/disparities-in-the-management-of-cardiovascular-risk-factors-in-patients-with-psychiatric-disorders(fc8193c9-de51-447e-8626-62542e98b347).html Disparities in the management of cardiovascular risk factors in patients with psychiatric disorders: a systematic review and meta-analysis]". ''Psychological Medicine''.</ref> Det kan vise seg at i noen tilfeller danner de seg et forhold med rus, inkludert alkoholrus, som en erstatning for mellommenneskelige relasjoner. Som regel er det en måte for dem å takle ensomhet.<ref>Ekleberry SC (27. april 2011). [https://books.google.no/books?id=3gbGBQAAQBAJ&redir_esc=y Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction]. Routledge. [[ISBN]] 978-1-136-91493-5.</ref>

=== Fantasi ===
De schizoide kan være avhengig av fantasi for å få en følelse av en indre [[opplevelse]]. Som regel er det en del av tilbaketrekningen fra den ytre verden. Å være opptatt av [[fantasi]] blir et viktig middel selv om fantaseringen hos de schizoide kan være mye mer komplisert, enn bare tilbaketrekking. Fantasi kan på en positiv side være et forhold til verden. Det er et substituttforhold, men likevel et forhold som er preget av idealiserte mekanismer. I fantasien er den schizoide selvforsynt og utenfor farer og bekymringer forbundet med en emosjonell tilknytning til virkelige personer og situasjoner. Fantasi gir schizoide en mulighet til å føle seg koblet, men fremdeles fri fra fengslingen i et forhold.<ref>[https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach] James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013.</ref>

=== Salman Akhtar ===
Den amerikanske [[psykolog]]en [[Salman Akhtar]] har utført en omfattende beskrivelse av schizod med psykoanalytiske observasjoner. Beskrivelsen er oppsumert i tabellen nedenfor som viser kliniske trekk på seks områder med en [[psykososial]] funksjon. Tabellen er organisert med «synlige» og «skjulte» kjennetegn. 

Punktene innehar ikke individets bevisste eller ubevisste eksistens. Kolonnene er ment å vise motstridende aspekter som kan være tilstede. De skjulte egenskapene er vanskelig å skille siden de ikke er synlig. Akhtar uttrykker at hans beskrivelse kan ha flere fordeler enn DSM-profilen når det gjelder å opprettholde en historisk kontinuitet av schizoid, samt å bidra til å gi en meningsfull differensialdiagnose mot andre personlighetsforstyrrelser.

{| class="wikitable"
|+Kliniske trekk ved Schizoid Personlighetsforstyrrelse<ref>[https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features.] Amerikansk journal av [[psykoterapi]]. [[Salman Akhtar]] (1987). s. 499–518. ISBN 9781461627685</ref>
! rowspan="2" | Område
|-
!Synlige kjennetegn
!Skjulte kjennetegn 
|-
|[[Selvkonsept]]
|
*kompatibel
*[[stoisk]]
*ikke konkurransedyktig
*være [[Selvforsyning|selvforsynt]]
*å mangle en [[selvsikkerhet]]
*å føle [[mindreverdig|mindreverdighetskompleks]] og være utenfor
|
*[[kynisk]]
*[[autentisk]]
*[[depersonalisering]]
*følelse av å være tom, robot-aktig og full av allmektighet, [[hevngjerrig|hevngjerrighet]] og [[fantasi]]
*skjult [[grandiositet]] / [[vrangforestilling]]
|-
|[[Mellom-menneskelige forhold]]
|
*tilbaketrekning
*reservert
*har få nære venner
*ugjennomtrengelig for andres følelser
*redd for intimitet
|
*ufølsomhet
*dypt nysgjerrig på andre
*sulten på [[kjærlighet]]
*[[misunnelig]] på andres [[spontanitet]]
*intens involvering med andre
*er i stand til spenning med nøye og utvalgte intimater
|-
|[[Sosialisering]]
|
*foretrekker yrkes- og fritidsaktiviteter som kan gjøres alene
*[[Eklektisisme|eklektisk]] i gruppearbeid
*sårbar for en [[esoterisk bevegelse]] på grunn av et sterkt behov for å høre til 
*tendens til [[latskap]] eller være overgivende
|
*mangler mål
*svak [[etnisk]] tilknytning 
*i stand til et stødig arbeid
*kreative med unike og originale ideer
*er i stand til en lidenskapelig [[utholdenhet]] på besemte områder rundt egne interesser
|-
|Kjærlighet og seksualitet
|
*[[aseksuell]], noen ganger [[sølibat]]
*ingen romantiske interesser 
*en uvilje mot seksuelle [[rykte]]r og [[insinuasjon]]
|
*hemmelige interesser
*sårbar for [[vrangforestilling]] om at de tror en annen person er forelsket i ham eller henne
*tendens til tvangsmessige [[pervesjoner]]
|-
|Etikk, standarder og idealer
|
*[[idiosynkratisk]] moralsk og politisk tro 
*tendens til å ha [[åndelig]]e, mystiske eller [[Parapsykologi|parapsykologiske]] interesser
|
*moralsk ujevnhet
*tidvis påfallende [[amoralsk]] og sårbar for forbrytelser, andre ganger [[Altruisme|altruistisk]] og en alliert selvoppfrende
|-
|[[Kognitiv stil]]
|
*[[fraværende]]
*oppslukt av fantasi
*vag og rolig [[tale]]
*veksler mellom veltalenhet og manglende evne til å uttrykke seg selv
|
*autistisk tenkning
*svingning mellom en skarp kontakt med den eksterne virkeligheten og hyperrefleksjon rundt seg selv
*autosentrisk språkbruk
|}

== Diagnostikk == 
'''For å oppfylle kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:
'''
* Få eller ingen aktiviteter gir glede
* Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
* Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
* Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
* Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning) 
* Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
* Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
* Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold eller være del av familie
* Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

===DSM-5 kriterier===
[[DSM-5]] er mye brukt til diagnostisering av psykiske lidelser og som har samme kriterier som i [[DSM-IV]]. I DSM-5 er schizoid beskrevet til stede som tidlig voksen ved et gjennomgripende mønster som i og begrenset følelsemessig uttrykk i mellommenneskelige omgivelser:
#Verken ønsker eller liker nære relasjoner, inkludert å være en del av familie.
#Velger nesten alltid aktiviteter som ikke innebærer samvær med andre.
#Har liten eller ingen interesse for seksuelle opplevelser.
#Glede i få, om noen, aktiviteter.
#Mangler nære venner eller andre fortrolige førstegrads slektninger.
#Likegyldig til ros eller kritikk.
#Viser seg som emosjonell kald, løsrivelse eller flat affektivitet.

Ifølge DSM er schizoide ofte ikke i stand eller sjeldent til å uttrykke aggressivitet eller fiendlighet, selv ikke når de blir provosert. De kan fremstå som vage om målene sine og livet kan fremstå som retningsløs. Andre kan se på dem som ubesluttsomme, selvopptatt, fraværende og løsrevet fra omgivelsene. En overdreven dagdrømming er ofte til stede. I noen tilfeller der det er alvorlige mangler i å danne sosiale forhold kan det hende at dating eller ekteskap ikke er mulig.<ref>Beskrivelse fra DSM-III (1980) og DSM-5 (2013):[https://web.archive.org/web/20170202002500/http://displus.sk/DSM/subory/dsm3.pdf#323 "Schizoid PD, Tilknyttede funksjoner] (s. 310)" og [https://books.google.no/books?id=-JivBAAAQBAJ&redir_esc=y "Schizoid PD (s. 652–655)"].</ref>

===Guntrip's kriterier===
[[Ralph Klein]] ved Masterson Institute viser til ni kjennetegn ved schizoid personlighetsforstyrrelse<ref>James F. Masterson; Ralph Klein (1995). [https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self – The Masterson Approach.] New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, pp. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.</ref>:
#[[Innadvendt|Introversjon]]
#Tilbaketrukket
#[[Narsissisme]]
#[[Selvforsyning]]
#En følelse av overlegenhet
#Tap av affekt
#[[Ensomhet]]
#[[Depersonalisering]] 
#[[Regresjon]]

Disse kjennetegnene kan tydeliggjøre enkelte forskjeller fra DSM sin utgave. De fleste, ikke alle er nødt til å være til stede for å bli diagnostisert.

=== Millons undertyper ===
Den amerikanske psykologen [[Theodore Millon]] beskriver schizoid at de mangler en kapasitet til å danne sosiale relasjoner. Han karaktiserer deres måte å tenke på som vag og tanketom. For Millon skilles schizoid fra andre personlighetsforstyrrelser ved at det er en "personlighetsforstyrrelse som mangler personlighet", men det kritiserer han at kan skyldes de nåværende diagnosekriteriene som viser til mangel på egenskaper. I stedet for å avgrense tilstedeværelsen til noe, nevner diagnosen utelukkende alt som mangler og derfor blir det vanskelig å utføre forskning på lidelsen. Millon har identifisert fire undertyper av schizoid:<ref>Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. ss. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Kategori
!Beskrivelser
|-
| '''Langsom schizod''' (inkludert trekk av [[depresjon]])
| Markert treghet; mangelfull aktiveringsnivå; sløv, sliten, blyg, utmattet, svak. Klarer ikke å opptre spontant eller oppleve selv de enkleste [[glede]]r, kan oppleve en dyp [[angst]], men mangler evnen til å uttrykke den sterkt nok.
|-
| '''Fjern schizoid''' (inkludert trekk av [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] og [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]])
| Fjern; utilgjengelig, enslig, isolert, bostedløs, frakoblet, tilbaketrukket, uten mål, perifert okkupert. Dette er sett på individer som kunne vært i stand til å utvikle et normalt følelseliv, men som har vært utsatt for en intens fiendlighet og mistet den medfødte evnene til å danne sosiale bånd. Noe angst kan være til stede. Denne kategorien er mest sett blant bostedløse hvor mange er avhengig av offentlig hjelp.
|-
| '''Depersonalisert schizoid''' (inkludert trekk av [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]])
| Er frakoblet fra andre og seg selv. Jeget er demontert og et fjernt objekt. Kropp og sinn er ikke i harmoni, men er splittet; dissosiert, eliminert. Denne er ofte sett på de som bare sitter å ser i et tomt rom uten at de er opptatt med noe.
|-
| '''Affektless schizoid''' (inkludert trekk av [[tvangslidelse|OCD]])
| Upåvirkelig, kald, åndløs, uforstyrret, urokkelig, uutvindelig; alle følelser blir mindre. 
|}

== Komorbiditet ==
=== Selvmord ===
[[Selvmord]] kan være tema for individer med schizoid. De kan ha nedgangsperioder og være deprimert når alle forbindelser er kuttet, men så fremst de har noen relasjoner eller et lite håp, er risikoen lav. Selve ideen om selvmord er en pådriver for schizoid sitt forsvar. De kan ha tendenser for å skjule egne selvmordstanker og intensjoner. En studie fra 2011 om suicidale individer ved et sykehus i [[Moskva]] understrekker at schizoid er de minst vanlige av [[personlighetsforstyrrelser|personlighetsforstyrrelsene]] som begår selvmord. Som oftest blant det en rasjonell begrunnelse til hvorfor de vil dø.<ref>[https://cyberleninka.ru/article/n/rasstroystva-lichnosti-u-patsientov-sovershivshih-suitsidalnye-popytki 2011.] "In cases with schizoid disorder, the characteristics of the premorbidities (emotional coldness, autism, inability to have fun) also affected suicidal behaviour. Their suicides were always genuine in nature, well-planned, and it was only by chance that these patients survived (usually the fatal outcome was prevented by the sudden appearance of others). They denied the existence of suicidal experiences earlier, but argued that in the current circumstances, suicide seemed to them the most appropriate way out. This "suicidal construction" was well-reasoned and took a stable position in the mind. Important in all these cases was the absence of any significant anti-suicidal factors (most were found in a situation of relative social isolation; there were no professional and personal interests). The high ability to introspect in these cases only increased the isolation from reality and made the choice in favour of suicide more reasonable." Besøkt 16.01.20</ref> 

=== Asperger syndrom ===
Opptil flere studier har rapportert en [[komorbiditet]] med [[autisme]]spekterforstyrrelsen [[Asperger syndrom]]. Tradisjonelt sett ble asperger kalt "''schizoid lidelse i barndommen''". [[Eugen Bleuler]] linket både autisme og schizoid for å beskrive tilbaketrekning. I en studie fra 2012 hvor 54 unge voksne med Asperger syndrom deltok, ble det avklart at 26% oppfylte kriterier for Schizoid; hvilket er den høyeste scoren av alle personlighetsforstyrrelsene (de andre hadde 19% [[tvangslidelse]], 13% [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] og en kvinne med [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]]). Det var også dobbelt så mange menn med Asperger som oppnådte kriterier for schizoid, enn med kvinner. Og mens 41% av alle disse var arbeidsledig, så økte det til 62% for gruppen med Asperger og Schizoid. [[Digby Tantam]] har sagt at Asperger kan gi økt forekomst til å utvikle Schizoid. En studie fra 2019 viser at 54% av en gruppe menn i alderen 11-25 år med Asperger hadde schizoide-trekk, med 6% som oppfyle full diagnostisk for schizoid; sammenlignet med 0% på en kontroll.

I en 2012-studie ble det bemerket at DSM kan gjøre diagnosen mer komplisert ved å utelukke en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse før man blir diagnosiert med schizoid. Studien fant ut at svakheter i [[sosial]] [[interaksjon]], stereotyp [[atferd]] og sære interesser var mer alvorlig hos individer med Asperger syndrom som oppfylte schizod-kriterier. [[Sula Wolff]] skrev i Lorna Wing sin klassifisering "The Autism spectrum" (Lancet 1997) at en undergruppe av mennesker med autismespekterforstyrrelse eller utviklingsforstyrrelse har tydelig schizoide-trekk som i stor grad tilsvarer å være [[eremitt]]er.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0010440X11001325?via%3Dihub "Personality disorders and autism spectrum disorders: what are the connections?"]. Comprehensive Psychiatry. 333–340. Lugnegård, Tove; Hallerbäck, Maria Unenge; Gillberg, Christopher (May 2012).</ref>

Forfatteren av studien fra 2019 antok at det kan være en stor sannsynlig for at voksne som er diagnostisert med schizoid kan ha hatt autistiske trekk i barndommen eller ha vært feildiagnostisert.<ref>[https://insar.confex.com/insar/2019/webprogram/Paper30221.html Pronounced Overlap of Autistic and Schizoid Personality Trait Burden in Adolescence.] Michal Cook. Besøkt 15.01.20</ref> 

=== Lav vekt ===
Forskning gjort på kroppsmasseindeksen ([[BMI]]) har vært å forsøke ut mannlige ungdommer som er diagnostisert med schizoid og de som har fått diagnosen [[Asperger syndrom]]. Det ble konkludert at BMI var for alle i begge gruppene under normalt nivå. De indikerte en unormal spiseatferd hos noen. Noen ønsket kun å spise når de var alene og nektet å spise ute. Restriksjonelle dietter og [[frykt]] for [[sykdom]] ble også funnet. Alternativ, antok noe at schizoide ikke følte seg raskt sultne som andre og heller ikke reagerte på det; dette som en tilbaketrekning ''fra seg selv''.<ref>Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Chapter 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.</ref>

=== Antisosial oppførsel ===
En annen studie pekte på frekvensene rundt[[antisosial]] oppførsel hos gutter med enten schizoid eller asperger syndrom, sammenlignt med en kontrollgruppe av de som ikke har schizoid. De fant ut at forekomst av antisosial oppførsel er lik for begge grupper. Ved oppfølging i voksen alder, traff en gruppe på 19 gutter med schizoid og 19 gutter uten schizoid, hvorav fire av de i schizoid-gruppen hadde voldelige fantasier (opptatt av krig, [[fascisme]], [[kommunisme]] og kniver). Det var kun en person uten schizoid som rapporterte om et voldelig fantasiliv. En fraværende forelder eller en [[sosioøkonomisk]] ulempe så ikke ut til å påvirke risiko for antisosial oppførsel hos schizoide individe like mye som det gjorde hos ikke-schzioide individer. Fraværende foreldre og sosioøkonomiske ulemper var betydelig mindre i gruppen med schizoid.<ref>[https://www.cambridge.org/core/journals/psychological-medicine/article/schizoid-personality-and-antisocial-conduct-a-retrospective-case-note-study/D724E4EAE5D966EDB3E78512FBB02D7B ‘Schizoid’ personality and antisocial conduct: a retrospective case note study] [[Sula Wolff]] og [[Ann Cull]]. August 1986</ref>

== Differensialdiagnoser ==
En viktig differensialdiagnose er [[schizotyp lidelse]], tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse, men i siste utgave av [[ICD]] er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. [[Aspergers syndrom]] er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre.

'''Andre differensialdiagnoser kan være:'''
*[[Depresjon]]
*[[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|Unnvikende personlighesforstyrrelse]]
*[[Aspergers syndrom]]
*[[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse]]
*[[Tvangslidelse]]
*Enkel grad av [[Schizofreni]]

Forstyrrelsen kan knyttes til det japanske fenomenet [[Hikikomori]].

== Behandling ==
Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er [[psykoterapi]] den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag. 

=== Medisiner ===
Det er ikke gjort rede for spesifikke medisiner for schizoid personlighetsforstyrrelse. Imidlertid kan noen medisiner redusere symptomer på schizoid siden noen av symptomene er samme som de negative kjennetegnene på [[schizofreni]]. Antipsykotika er foreslått som potensiell medisn eller lave doser av atypiske antipsykotika som risperidon eller olanzapin for å lindre det sosiale underskuddet.<ref>Newton-Howes G, Tyrer P (October 2003). "''Pharmacotherapy for personality disorders''". Expert Opinion on Pharmacotherapy. 4 (10): 1643–1649. [[doi]]:[https://doi.org/10.1517%2F14656566.4.10.1643 10.1517/14656566.4.10.1643]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14521475 14521475]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:5747195 5747195].</ref><ref>Sonny J (1997). "[https://books.google.com/books?id=KEoPC3_1AGAC&pg=PA45 Chapter 3, Schizoid Personality Disorder]". [https://books.google.com/books?id=KEoPC3_1AGAC Personality Disorders: New Symptom-Focused Drug Therapy]. Psychology Press. s. 45–56. ISBN 9780789001344.</ref><ref>Lee R, Coccaro E (2002-07-30). "The Psychopharmacological Treatment of Personality Disorders". In D'Haenen H, den Boer JA, Willner P (eds.). Biological Psychiatry. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd. s. 1419–1429. [[doi]]:[[doi:10.1002/0470854871.chxxvi9|10.1002/0470854871.chxxvi9]]. ISBN 978-0-471-49198-9.</ref><ref>Derksen J, Maffei C, Groen H, eds. (1999). [https://link.springer.com/book/10.1007/978-1-4757-6876-3 Treatment of Personality Disorders]. Springer. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-1-4757-6876-3|10.1007/978-1-4757-6876-3]]. ISBN 978-1-4419-3326-3. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:12323092 12323092].</ref> En studie fra 2012 konklunderte likevel med at atypiske antipsykotika hadde lite nyttig behandling av personlighetsforstyrrelser.<ref>Thylstrup B, Hesse M (2009-04-01). "[https://psychotherapy.psychiatryonline.org/doi/10.1176/appi.psychotherapy.2009.63.2.147 I am not complaining"--ambivalence construct in schizoid personality disorder]". American Journal of Psychotherapy. 63 (2): 147–167.</ref>

[[File:Cognitive behavioral therapy - basic tenets.svg|thumb|Kognitiv atferdsterapi - [[psykoterapi]] som kan brukes til å behandle sPf.]]

=== Psykoterapi ===
Behandling kan være kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Disse kan hjelpe schizoide til å identifisere forsvarsmekanismene sine og få til å endre dem.<ref>Devany K, Poerwandari EK (2020-09-08). "[https://publication.k-pin.org/index.php/jpu/article/view/127 Integrating cognitive-behavioral therapy and gratitude therapy for treating somatic symptom disorder with schizoid-avoidant personality features: A case report]". ''Journal Psikologi Ulayat: Indonesian Journal of Indigenous Psychology''. 7 (2): 113–121. [[doi]]:[https://doi.org/10.24854%2Fjpu127 10.24854/jpu127]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2580-1228 2580-1228]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:229359467 229359467]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20210513180808/https://publication.k-pin.org/index.php/jpu/article/view/127 orginalen] den 13. mai 2021.</ref><ref>Emmelkamp P, Kamphuis J (19. desember 2013). [https://books.google.com/books?id=RwNmAgAAQBAJ Personality Disorders]. Taylor & Francis. s. 54. ISBN 978-131-783-477-9.</ref> Terapauter vil gjøre et forsøk å etablere sunne relasjoner, hjelpe til å bekjempe troen deres om at relasjoner er skadelig og ingen er til å stole på. Et forhold til terapaut kan virke utrygt for en med schizoid. De kan føle at de må endre eller holde følelsene sine skjult for å være godtatt av terapautens krav eller forventning. For å behandle dette vil terapauter gradvis øke pasientens følelsemessige uttrykk.<ref>Roberts D (1997). "Differential interventions in psychotherapy of borderline, narcissistic, and schizoid personality disorders: the Masterson approach". Clinical Psychology and Psychotherapy (publisert 5. januar 1999). 4 (4): 233–245. [[doi]]:[https://doi.org/10.1002%2F%28SICI%291099-0879%28199712%294%3A4%3C233%3A%3AAID-CPP141%3E3.0.CO%3B2-F 10.1002/(SICI)1099-0879(199712)4:4<233::AID-CPP141>3.0.CO;2-F].</ref> Å uttrykke for mye altfor tidlig kan føre til at den schizoide avslutter terapien. Behandlingen må derfor være tilpasset hver enkelt person. Dette kan gi dem tillatelse til at de klarer å koble seg til følelsene og forstå de.<ref>Erskine RG (23. desember 2020). "[https://www.integrative-journal.com/index.php/ijip/article/view/161 Relational Withdrawal, Attunement to Silence: Psychotherapy of the Schizoid Process]". International Journal of Integrative Psychotherapy. 11 (1): 14–28. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2156-9703 2156-9703]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220122195257/https://www.integrative-journal.com/index.php/ijip/article/view/161/0 orginalen], 22. januar 2022.</ref> Når schizoide ikke får anerkjent følelsene, kan det bekrefte troen deres på at det å uttrykke seg er farlig og lite hjelpsomt. Ofte vil terapauter unngå å trenge seg inni pasientens liv eller begrense friheten deres, noe som kan føre til at terapi med schizoide er mindre strukturert enn behandling for andre lidelser.<ref>Hayward BA (Februar 2007). "Cluster A personality disorders: considering the 'odd-eccentric' in psychiatric nursing". International Journal of Mental Health Nursing. 16 (1): 15–21. [[doi]]:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1447-0349.2006.00439.x10.1111/j.1447-0349.2006.00439.x]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17229270 17229270].</ref> Schizoid kan ha nytte av langtidsbehandling som varer i flere år. Døgnbehandling kan være effektiv for schizoid og andre i Kluster A.<ref>Bartak A, Andrea H, Spreeuwenberg MD, Thunnissen M, Ziegler UM, Dekker J, et al. (2011). "[https://www.karger.com/Article/FullText/320587 Patients with cluster a personality disorders in psychotherapy: an effectiveness study]". Psychotherapy and Psychosomatics. 80 (2): 88–99. [[doi]]:[https://doi.org/10.1159%2F000320587 10.1159/000320587]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21196806 21196806]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:20759978 20759978]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220809072729/https://www.karger.com/Article/Abstract/320587 orginalen] 9. august, 2022.</ref>

==Historie==
Betegnelsen "schizoid komt i [[1908]] av [[Eugen Bleuler]] i håp om å utpeke mennesker som rettet sin [[oppmerksomhet]] mot sitt indre liv og vekk fra den ytre verden.<ref>[https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false</ref> Bleuler beskrev personlighetene som: «''komfortabel, kjedelig, men samtidig følsomme mennesker som forfølger vage formål.''».<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112 https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112]</ref>

I [[1910]] introduserte [[August Hoch]] et likt som han kalte en innestengt personlighet. Kjennetegnet var tilbaketrekning, sosial isolasjon, sjenanse og en preferanse for å leve i egen fantasi. I [[1925]] skrev en russisk [[psykiater]] [[Grunja Sukhareva]] en studie om "schizoid psykopati" blant en gruppe med barn som ligner de som den dag i dag, har schizoid og asperger.<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112 Livesley, W. J.; West, M. (February 1986). "The DSM-III Distinction between schizoid and avoidant personality disorders".] Canadian Journal of Psychiatry. s. 59–62. Besøkt 16.01.20</ref> Rundt ti år senere kom [[Pyotr Gannushkin]] ut med "''Schizoids and Dreamers''" i en detaljert typologi med ulike personlighetstyper.<ref>Gannushkin, P.B (1933). Manifestations of psychopathies: statics, dynamics, systematic aspects.)</ref>

Mange studier av schizoid personlighetsforstyrrelser vises å ha utviklet seg på forskjellig vei- ''Den beskrivende psykiatrien'' fokuserer på å observere atferd og beskrive symptomer som er uttrykt i DSM-5. ''Den dynamiske psykiatrien'' tar med utforskning av skjulte og ubevisste motivasjoner og karakerstruktur som er uttrykt i en psykoanalyse. Den beskrivende psykiatrien begynte i [[1925]] av psykiateren [[Ernst Kretschmer]] i håp om å kunne observere en schizoid-atferd. 

'''Han skapte tre grupper med ulike kjennetegn:'''<ref>[https://www.worldcat.org/title/physique-and-character-an-investigation-of-the-nature-of-constitution-and-of-the-theory-of-temperament/oclc/858861653 Physique and character : an investigation of the nature of constitution and of the theory of temperament.] Ernst Kretschmer. 1999.  ISBN 978-0-415-21060-7</ref>

*Gruppe 1: Usosial, stille, reservert, alvorlig og eksentrisk.
*Gruppe 2: Sjenert, følsom, nervøs, oppstemt og kjærlighet til natur og bøker.
*Gruppe 3: Fleksibel, vennlighet, ærlig, likegyldig og kalde følelsemessige holdninger.

Alle disse egenskapene sies å ha vært forløper for DSM-III-indelingen av schizoid slik vi kjenner i dag rundt personlighetsforstyrrelsene; [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]], [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] og schizoid. Kretschmer tenkte aldri på å skille dem til et radikalt isolasjonspunkt, men han anså det for å være til stede samtidig som ved schizoide individer. For Kretschmer så er de fleste schizoider verken overfølsomme eller kalde.<ref>Physique and Character. London: Routledge (International Library of Psychology,1999). [[Ernst Kretschmer]] ISBN 978-0-415-21060-7.</ref>

Den andre veien er den dynamiske psykiatrien som begynte i [[1924]] med observasjoner gjort av [[Eugen Bleuler]]. Han observerte at det schizoide individet og den schizoide patologien ikke kunne skilles fra hverandre. Et arbeid gjort av [[Ronald Fairbairns]], fra hva som er mest kjent av schizoid i dag, ble presentert i [[1940]].  

'''Han tok diagnosen til fire sentrale temaer:'''

# Et behov for å regulere mellommenneskelig avstand.
# Evnen til å mobilisere eget forsvar og [[selvtillit]]en.
# En gjennomgripende spenning mellom det angstfyle behovet for en tilknytning og det defensive behovet for en avstand som manifeserer seg i oppføsel som likegyldighet.
# En overvurdering av den indre verden på bekostning av den ytre verden.

Etter arbeidet til Fairbairns har den dynamiske psykiatrien fortsettet å komme med mer om de schizoide, og særlig fra forfatterene Nannarello ([[1953]])<ref>[https://insights.ovid.com/crossref?an=00005053-195309000-00004 Nannarello, Joseph J. (1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease]</ref>, Laing ([[1965]])<ref>"The Inner Self in the Schizoid Condition. Ronald D. Laing ([[1965]]). ISBN 9780140207347.</ref>, Winnicott ([[1965]])<ref>[https://books.google.no/books?id=WbGIEhINP6kC&redir_esc=y Donald Winnicott (1965)] ISBN 9780946439843.</ref>, Guntrip ([[1969]])<ref>[https://books.google.no/books?id=NFthUnBVwNEC&redir_esc=y Schizoid Phenomena, Object Relations and the Self.] Guntrip. 1. jan. 1992</ref>, Khan ([[1974]])<ref>Masud Khan (1974). "The Role of phobic and counter-phobic mechanisms and separation anxiety in schizoid character formation". The Privacy of the Self – Papers on Psychoanalytic Theory and Technique. New York: International Universities Press. s. 70. ISBN 978-0823643103.</ref>, Akhtar ([[1987]])<ref>Salman Akhtar ([[1987]]). [https://books.google.no/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features.] ''American Journal of Psychotherapy''. s. 499–518. [[doi:10.1176/appi.psychotherapy.1987.41.4.499]]. ISBN 9781461627685. [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3324773/ PMID 3324773]. [https://web.archive.org/web/20170731160223/https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121 Arkivert] fra originalen den 31. juli 2017.</ref>, Seinfeild ([[1991]])<ref>Jeffrey Seinfeld ([[1991]]). [https://books.google.no/books?id=r9ZrAAAAMAAJ&redir_esc=y The Empty Core: An Object Relations Approach to Psychotherapy of the Schizoid Personality.] J. Aronson. ISBN 978-0-87668-611-9. "Seinfeld writes: ''"The schizoid may also seem to be sociable and involved in relationships. However, he is frequently playing a role and not 'fully' involved, unconsciously disowning this role..."''</ref>, Manfield ([[1992]])<ref>Philip Manfield ([[1992]]). [[iarchive:splitselfsplitob00manf/page/204|Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders]]. Jason Aronson. s. 204–207. ISBN 978-0-87668-460-3.</ref> og Klein ([[1995]]).<ref>James F. Masterson; Ralph Klein ([[1995]]). [https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self – The Masterson Approach.] New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, ss. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.</ref>

==Se også==
*[[Aspergers syndrom]]
*[[Attention Deficit Hyperactivity Disorder]]
*[[Agorafobi]]
*[[Sosial fobi]]
*[[Dystymi]]
*[[PTSD]]
*[[Borderline personlighetsforstyrrelse]]
*[[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse]]
*[[Paranoid personlighetsforstyrrelse]]
*[[Schizotyp personlighetsforstyrrelse]]
*[[Schizofreni]]
*[[Hikikomori]]
*[[Eremitt]]
*[[Dissosiasjon]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Personlighetsforstyrrelser Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser]

{{ICD-10 F60}}
{{DSM-IV 301}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personlighetsforstyrrelser]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[lt:Schizotipinis asmenybės sutrikimas]]