Redigerer Schönbrunn

{{Infoboks bygning}}
'''Schönbrunn-palasset''' ([[tysk]]: ''Schloss Schönbrunn'') i [[Wien]] var den fremste sommerresidensen til [[Huset Habsburg|Habsburg-herskerne]], og er lokalisert i [[Hietzing]], [[Wien]]. Navnet Schönbrunn (som betyr «vakker kilde») har sine røtter i en [[artesisk brønn]] hvorfra vannet ble benyttet av slottets hoff.

[[Rokokko]]palasset med 1441 rom er et av de viktigste arkitektoniske, kulturelle og historiske monumentene i landet. Historien til palasset og dets enorme hager strekker seg over 300 år, og gjenspeiler skiftende smak, interesser og ambisjoner til påfølgende habsburgske monarker. Det er en av de viktigste kulturskattene i [[Østerrike]] og har vært en stor [[turist]]attraksjon siden midten av 1950-tallet.<ref> [http://www.schoenbrunn.at/ Offisielt nettsted]</ref>

== Historie ==
[[Fil:Vena_10.jpg|thumb|left|''Romerske ruiner'' i hagen (bilde fra 2004)]]
[[Fil:Canaletto (I) 059.jpg|thumb|left|Schönbrunn sett fra forsiden, malt av [[Bernardo Bellotto|Canaletto]] i [[1758]]]]
[[Fil:Vena_04.jpg|thumb|left|Palmepaviljongen (oransjeri) i hagen (foto fra 2004).]]
I [[1569]] kjøpte den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiseren [[Maximilian II]] [[Katterburg]], som lå på en stor slette ved [[Wien (elv)|Wienelven]], som ligger mellom [[Meidling]] og [[Hietzing]], der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Den tidligere eieren hadde i 1548 reist et herskapshus kalt Katterburg. Keiseren beordret området inngjerdet og sette vilt ut som [[fasan]]er, [[Andefamilien|ender]], [[Hjortedyr|hjort]] og [[villsvin]], for at det skulle tjene som hoffets jaktområde. I en liten egen del av området ble det holdt «eksotiske» fugler som [[kalkun]]er og [[påfugler]]. Det ble også bygget fiskedammer.

Han viste stor interesse for den nyetablerte [[Dyrehage|dyrehagen]], [[Tiergarten Schönbrunn]], og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter. Selv om det ble startet som en hobby for keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Franz I Stefan]], presenterer det seg i dag stolt som en [[vitenskap]]sorientert [[dyrehage]], med fokus på bevaring av arter og utdanning av mennesker.<ref>[https://ctdots.eu/places/austria/schonbrunn-zoo-guide/ «Best Guide to Schönbrunn Zoo Animals & Their Preservation, Vienna»], ''Connecting the Dots'' 25. juli 2022</ref>

I løpet av det neste århundret ble området brukt for jakt og rekreasjon. Eleonora Gonzaga, som var gift med [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike]], elsket jakt, tilbrakte mye tid der og ble testamentert området som enkens bolig etter ektemannens død i 1637. Fra 1638 til 1643 la hun til et palass til herskapshuset i Katterburg, mens i 1642 kom den første omtalen av navnet Schönbrunn på en faktura. Opprinnelsen til [[orangeri]]et ([[drivhus]] som benyttes til overvintring av [[Sitrusfrukt|sitrustrær]] og andre [[eviggrønn]]e planter) ved Schönbrunn ser også ut til å gå tilbake til Eleonora Gonzaga.<ref>[https://www.schoenbrunn.at/ueber-schoenbrunn/der-schlosspark/rundgang/orangerie-und-cedrathaus «Orangerie und Weingarten»], ''Schloss Schönbrunn''</ref><ref>[https://www.imagevienna.com/en/orangerie/orangerie-schoenbrunn/the-schoenbrunn-palace-orangery.html «Schoenbrunn Orangery in Vienna – Imperial concert venue»], ''Image Vienna''</ref> Schönbrunn-palasset i sin nåværende form ble bygget og ombygd i løpet av 1740–1750-årene under keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Theresia]]<ref>[http://www.schoenbrunn.at/en/things-to-know/gardens/history/the-park-under-maria-theresa.html The Park under Maria Theresa], ''Schloß Schönbrunn''</ref> som mottok eiendommen som bryllupsgave. [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] bestilte ominnredningen av palassets eksteriør i [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistisk stil]] slik det ser ut i dag.

[[Fil:Schloss Schoenbrunn Gloriette DSC02028.JPG|thumb|''Gloriette'', på toppen av en ås bak palasset]]
[[Fil:Vena_11.jpg|thumb|''Gloriette'', på toppen av en ås bak palasset (foto fra 2004)]]
[[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]], den lengst regjerende keiseren av Østerrike,<ref>Grenier, Elizabeth (21. november 2016): [https://www.dw.com/en/franz-joseph-who-was-austrias-longest-reigning-emperor/a-19119957 «Who was Austria's longest-reigning emperor?»], ''DW''</ref> ble født i Schönbrunn og tilbrakte mye av livet der. Han døde der, 86 år gammel, 21. november 1916. Etter Habsburg-monarkiets fall i november 1918 ble palasset eiendommen til den nystiftede [[Østerrike|østerrikske republikken]] og ble bevart som [[museum]].<ref>[https://www.schoenbrunn.at «Imperiales Erbe authentisch erleben»], ''Schloss Schönbrunn''</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] og under den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] [[Den østerrikske statstraktat|okkupasjonen av Østerrike]] (1945–55) ble Schönbrunn-palasset rekvirert for å skaffe kontorlokaler for både den britiske delegasjonen til den allierte kommisjonen for Østerrike, og for hovedkvarteret for den lille britiske militærgarnisonen til stede i Wien . Med reetableringen av den østerrikske republikken i 1955 ble palasset igjen et museum. Det brukes fortsatt noen ganger til viktige begivenheter som møtet mellom [[USA]]s president [[John F. Kennedy]] og den [[sovjet]]iske lederen [[Nikita Khrusjtsjov]] i [[1961]].<ref>[https://www.euscreen.eu/item.html?id=EUS_1C59D8105B534EC989F49AB7512F3E92 «Vienna: Kennedy and Khrushchev in Schönbrunn palace»] (film), ''EU Screen''</ref>

Siden 1992 har palasset og hagene vært eid og administrert av Schloss Schönbrunn Kultur-und Betriebsges.m.b.H., et aksjeselskap som er heleid av republikken Østerrike. Selskapet utfører bevaring og restaurering av alle palasseiendommer uten statsstøtte.<ref>[http://www.schoenbrunn.at/en/wissenswertes/das-schloss.html «Who owns the palace?»], ''Schloß Schönbrunn''</ref> [[UNESCO]] katalogiserte Schönbrunn-palasset på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] i 1996, sammen med hagene, som et bemerkelsesverdig barokkensemble og eksempel på syntese av kunst (''[[Gesamtkunstwerk]]'').<ref>[https://whc.unesco.org/en/documents/138033 «Schönbrunn Palace and Gardens,Vienna – Austria»], ''UNESCO''</ref><ref>[https://whc.unesco.org/en/list/786 «Palace and Gardens of Schönbrunn»], ''UNESCO'' </ref>

== Det nye palasset ==
Keiser [[Leopold I av det tysk-romerske rike|Leopold I]] gav arkitekt [[Johann Bernhard Fischer von Erlach]] oppdraget å designe det nye palasset. Den første skissen var et svært utopisk forslag, der han blandet ulike antikke og moderne stilarter.{{Tr}} Hans andre skisse viste en mindre og mer realistisk bygning. Konstruksjonen startet i 1696, og etter tre år kunne den første arrangementet avholdes i den midterste delen av palasset.

Ikke så mye av det første palasset overlevde det nærmeste århundret, ettersom keiseren la til og endret på både indre og ytre deler av bygningen. Etter ordre fra keiserinne Maria Theresa av Østerrike gjenskapte arkitekten [[Nicolò Pacassi]] Schönbrunn-palasset i [[Rokokko|rokokkostil]].

== Nyere historie ==
I januar og februar 1913 oppholdt både [[Hitler]] og [[Stalin]] seg i Wien. Begge likte å gå tur i Schönbrunn-parken. Stalin bodde i nærheten, i Schönbrunner Schlosstrasse 30, så de kan faktisk ha gått forbi hverandre på stiene i parken.<ref> Illies, Florian (2016): ''1913 - århundrets sommer'', forlaget Cappelen Damm, ISBN 978-8202-45099-1, s. 23</ref>

En [[labyrint]] er lagd i den store hagen. Inngangsbilletten inkluderer adgang til labyrinten og flere andre oppgaver i hagen, som et matematikkspill og en serie fontener.<ref>[https://www.schoenbrunn.at/ueber-schoenbrunn/der-schlosspark/rundgang/irrgarten Irrgarten und Labyrinth], ''Schloss Schönbrunn''</ref>

== Billedgalleri ==
[[Fil:Palacio de Schönbrunn, Viena, Austria, 2020-02-02, DD 15.jpg|800px|thumb|center|Panorama av Schönbrunn hovedfasade]]
[[Fil:Wien_Panorama.jpg|800px|thumb|center|Panorama av Schönbrunn fra ''Gloriette'', med Wien i bakgrunnen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20060702055148/http://www.photogalerie.at/serie-1.html Foto-galleri: Schönbrunn-Palasset]
* [https://web.archive.org/web/20060827024504/http://www.ionbee.net/gallery/austria/schonbrunn.php Bilder fra Schönbrunn-parken]
* [https://web.archive.org/web/20051021052137/http://www.fco.gov.uk/Files/kfile/schoenbrunnhistory.pdf ''Schönbrunn Palace: My Way of Telling History'']  ([[PDF]]), av Robert M. Tidmarsh, som dekker historien om Schönbrunn under okkupasjonen av britiske tropper.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Østerrike]]
[[Kategori:Byggverk i Wien]]
[[Kategori:Slott i Østerrike]]