Redigerer
Scat-sang
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Louis Armstrong restored.jpg|thumb|Det er vanlig å hevde at scatting oppstod som en vokaletterlikning etter soloinstrumentalister som [[Louis Armstrong]] (1901–1971). Hans eget sanginnslag på innspillingen av ''Heebie Jeebies'' fra 1926 regnes som en av de tidligste, betydningsfulle eksemplene på scat.]] [[Fil:Ella Fitzgerald 1940.jpg|thumb|Den amerikanske jazzsangeren [[Ella Fitzgerald]] (1917–1996) regnes som en av de mest betydelige scatsangerne i jazzmusikken. Foto fra 1940]] '''Scat-sang''', også kalt '''scat''' og '''scatting''', er en type [[sang]] uten ord, men med tullestavelser som skal etterlikne instumentlyder i [[jazz]]improvisasjon. Sangformen ble utbredt gjennom [[Louis Armstrong]]s grammofonplater sist på 1920-tallet, men ble særlig populært i [[bebop]]en på 1930- og 40-tallet. Den har siden blitt benyttet i flere av stilartene innen jazzmusikken. Det norske begrepet ''scat'' (uttales ''skætt'') er lånt direkte fra det [[engelsk språk|amerikanske]] ''scat'' eller ''scat singing''. ''Scat'' kan være dannet som en lydlek med ordet ''cat'' («katt») der en har satt en vislende s-lyd foran. ==Bakgrunn== Den tidlige jazzmusikken, som hadde utgangspunkt i [[afroamerikansk]]e musikktradisjoner, hadde i stor grad en instrumental vinkling, også de gangene en vokalist våget seg utpå. For å få fram musikkens [[aksent]]er, var sangerne nødt til å herme etter instrumentlydene og å ta i bruk ord som for eksempel ''be-bop-a-rea-bebbelibop-a''. Her oppstod antakelig begrepet ''bebop'', som opprinnelig var et [[skjellsord]], brukt av konservative kritikere og tilhørere som ikke forstod seg på den nye musikken. Den nye scatsangen på 1930-tallet krevde nye kompliserte vendinger i tonespråket, derfor falt de fleste sangere fort av. Sangeren [[Ella Fitzgerald]] var en av de få som virkelig hadde sangteknikk og evne til å oppfatte hva jazzmusikerne, for eksempel saksofonisten [[Charlie Parker]] (1920–1955), drev på med. ==Berømte scatsangere== *[[Leo Watson]] (1898–1950) *[[Louis Armstrong]] (1901–1971) *[[Cab Calloway]] (1907–1994) *[[Gladys Bently]] (1907–1960) *[[Scatman Crothers]] (1910–1986) *[[Anita O'Day]] (1919–2006) *[[Scatman John]] (1942–1999) *[[The Stooges]] (band etablert i 1967) Den amerikanske sangeren [[Scatman John]] introduserte scatstilen i [[popmusikk]]en gjennom flere platesukssesser på 1990-tallet. En annen moderne artist som har brukt scat-teknikken utenfor jazzmusikken, er amerikaneren [[Jonathan Davis]] (1971–) i metal-bandet Korn. I [[Norge]] har blant andre artisten [[Per Asplin]] og komikerne [[Leif Juster]] og [[Harald Heide-Steen jr.]] lekt med scat-sang. Jazz- og underholdningstrioen [[Swe-Danes]] og andre vokalbaserte jazzensembler har også lekt med liknende varianter av ordløs, lydhermende rytmesang. I Sverige fikk jazzmusikeren og komponisten [[Gunnar «Siljabloo» Nilson|Gunnar Nilson]] i 1952 tilnavnet «Siljabloo» på grunn av sitt flittige bruk av scat-sang mens han var medlem av [[Carl-Henrik Norin|Carl-Henrik Norins]] orkester. ==Lydeksempel== {{Listen|filename=Jolsonscat.ogg|title=Utdrag fra ''That Haunting Melody''|beskrivelse=[[Al Jolson]] med ''That Haunting Melody'' fra [[1911]], et av de tidligste [[lydopptak]]ene med scatsang.|pos=left|style=float:none;clear:none;}} {{portal|jazz}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sang]] [[Kategori:Jazz]] <!-- {{Listen|filename=Armstrongscat.ogg|title="Heebie Jeebies" excerpt|description=[[Louis Armstrong]]'s recording of "Heebie Jeebies" was the most influential early example of scat singing. — 168 KB|format=[[Ogg]]}} --> {{jazz}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Jazz
(
rediger
)
Mal:Listen
(
rediger
)
Mal:Lytte
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Plainlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:File link
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Listen
(
rediger
)
Modul:Listen/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Side box
(
rediger
)
Modul:Side box/styles.css
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Articles with hAudio microformats
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon