Redigerer Sauland stavkirke

[[Fil:SAULAND STAVKIRKE - an10071202172003 (cropped).jpg|mini|Akvarell av Sauland stavkirke malt av Joachim Frich. Bildet viser kirken uten 1700-tallstilbygget i nord.]]
'''Sauland stavkirke''' var en [[stavkirke]] i [[Sauland]] sogn i [[Hjartdal]] prestegjeld i [[Telemark]] fram til 1860, da den ble revet ned og erstattet av [[Sauland kirke|en ny langkirke]].

Stavkirken stod, som dagens kirke, på grunn tilhørende prestegården, som opprinnelig het Sauland.<ref name=Rygh /> På grunnlag av den bevarte portalen antas kirken å være oppført på 1200-tallet. Sognet («Swidulandæ sokn») er nevnt i 1395<ref name=DN_X_81 /> og kirken («kirkio vmbodh a Swidhulande») i 1470.<ref name=DN_IV_969 /> [[Jens Nilssøn]] forteller i sin visitasrapport fra 1595<ref name=Nilssøn /> at «Seudelandz kircke» er anneks til «Hierdall» ([[Hjartdal kirke|Hjartdal]]) og har gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren).

Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] målte skipet 21 alen x 18 alen (13 m x 11 m), noe som gjør kirken større enn hovedkirken i Hjartdal. Dietrichson viser til en befaringsrapport fra 1662 der det fremgår at svillene ved alteret i koret er råtne. I 1668 var det fremdeles svalganger rundt hele kirken, men da kirken ble revet, stod bare den på vestsiden igjen. På slutten av 1700-tallet fikk kirken et laftet tilbygg på nordsiden.<ref name=Arven_2 /> I 1840-åren var kirken i minste laget og nokså medtatt. Det var snakk om rehabilitering og utvidelse, men det endte opp med vedtak om ny kirke. Stavkirken ble revet i 1860, året etter at den nye kirken var tatt i bruk. Interiøret i stavkirken er avbildet på et maleri av [[Adolph Tidemand]], «Gudstjeneste i en norsk landskirke».

== Portalen ==
Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og er nå ved [[Universitetets Oldsaksamling]] i [[Oslo]]. Komposisjonen er spesiell ved at sideplankenes rankestengler ikke har dobbeltkonturer, men er dekorert med en kombinasjon av sikksakk- og tungeborder og perlebånd.<ref name="middelsalen1" /> Det har vært spekulert i om det kan ha stått en vestlandskunstner bak.<ref name=D352 /> Dietrichson sier om utskjæringene: «...de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.»

== Andre gjenstander fra stavkirken ==
Et alterbilde fra 1810 er å finne i det sørøstre hjørnet i dagens kirke.<ref name=Arven_3 /><ref name=KS /> De to kirkeklokkene fra stavkirken henger i tårnet.<ref name= Rasmussen /> Prekestolen står i menighetshuset.<ref name=Arven_3 /> Ellers er det bl.a. tatt vare på et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.

<gallery>
Adolph Tidemand - Service in a Norwegian Country Church - NG.M.00364 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Gudstjeneste i en norsk landskirke» av Adolph Tidemand
Sauland portal.jpg|Vestportalen fra stavkirken{{foto|John Erling Blad}}
Kirkeklokke fra Sauland (Unimus).jpg|En av de to middelalderklokkene som er overført til dagens kirke{{foto|Ove Holst}}
Døpefontlokk fra Sauland (Unimus).jpg|Lokket fra døpefonten
Vievannskar fra Sauland (Unimus).jpg|Vievannskar{{foto|P.G.M.}}
Dørring fra Sauland (Unimus).jpg|Dørring{{foto|Ove Holst}}
Hjulkors fra Sauland stavkirke (Unimus).jpg|Fragmenter av hjulkors{{foto|Ove Holst}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger]].

== Referanser ==
<references>

<ref name=DN_X_81>[https://www.nb.no/items/a7e62e16da5cf658e4ed1fafbd3a1f2d?page=81 Diplomatarium Norvegicum X:89]</ref>

<ref name=DN_IV_969>[https://www.nb.no/items/72616e16fa96463de032856cdb03f85f?page=331 Diplomatarium Norvegicum IV:969]</ref>

<ref name=D352>Se f.eks. Dietrichson, s. 352.</ref>

<ref name=Nilssøn>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jens Nilssøn | redaktør= Yngvar Nielsen | utgivelsesår= 1981 | tittel= Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Carl Zakariasson | side= 395 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/3632251d790fb2d4a45356ee5a7be8cc?page=606}}</ref>

<ref name=Rygh>{{Kilde bok | ref= | forfatter= O. Rygh | redaktør= A. Kjær | utgivelsesår= 1967 | tittel= Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 7 : Bratsberg Amt | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag=Børsum | side=308–310 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/db04386ae456570c6dea3a5f142e0b98?page=331}}</ref>

<ref name=Arven_2>Arven nr. 5/2009, s. 2.</ref>
<ref name=Arven_3>Arven nr. 5/2009, s. 3.</ref>

<ref name=KS>Jf. [https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1505749152/082700301/DD20015014519C960F11EBCBB79AE34C.jpg bilde] på [https://kirkesok.no/kirke/082700301 Kirkesøk].</ref>

<ref name= Rasmussen>{{Kilde bok|forfatter= Alf Henry Rasmussen |utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=491|isbn=82-7527-022-7| url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=492}}</ref>

<ref name="middelsalen1">''Middelaldersalen i Historisk Museum'', Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 9</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arne Hardang | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Buen kulturverkstad | side= 20–23 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701057?page=21}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Lorentz Dietrichson | redaktør= | utgivelsesår= 1892 | artikkel= Saulands kirke | tittel= De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= Kristiania | forlag= Cammermeyer | side= 351–352 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/f4b42adc75e507110870f6cb75eba1df?page=375}}
* [http://hjartdalhistorielag.no/innhold1/arven2009-5-sauland_kyrkje.pdf Den første stavkyrkja: Stavkyrkja] i «Arven» (menighetsblad for Hjartdal, Sauland og Tuddal) nr. 5/2009, s. 2–3
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Henriksveen, Herman | utgivelsesår= 1986 | artikkel= Sauland Kyrkje | tittel= Kirker i Telemark | bind= | utgave= | utgivelsessted=Stathelle | forlag=Flora forlag | side=131 | isbn=82-90695-00-4 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072048110?page=134}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Roar Hauglid | redaktør= | utgivelsesår= 1973 | tittel= Norske stavkirker &ndash; Dekor og utstyr | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Dreyer | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908152}}

== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|85405}}
* Jan Brendalsmo: [https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2380859 Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark] {{Wayback|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2380859 |date=20190411225850 }} (Riksantikvaren, 2016), s.&nbsp;82–83

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revne stavkirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Hjartdal]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Telemark]]
[[Kategori:Kulturminner i Hjartdal]]