Redigerer Sauer og geiter

{{Omdirigering|Lam|andre betydninger|Lam (andre betydninger)}}
{{Taksoboks
| navn=Sauer og geiter 
| bilde = The Rock Goat And The Tresenta (77364377).jpeg
| bildetekst=<small>[[Alpesteinbukk]] (''Capra ibex'')</small>
| norsknavn=sauer og geiter, <br />geiteantiloper
| vitenskapsnavn=Caprini
| synonymer='''Caprinae''', <br />Pantholopina, <br />Caprina, <br />Ovibovina
| autor=[[John Edward Gray|Gray]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1821|1821]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| subfamilia = [[Antilopinae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 36
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] unntatt [[Antarktis]]. Innført til [[Australia]].
| habitat = [[terrestrisk]], [[fjell]] og stengrunn, [[tundra]] med mer
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Sauer og geiter''' (Caprini) kalles også '''geiteantiloper''' og er et [[tribus (biologi)|tribus]] i underfamilien [[Antilopinae]], som videre inngår i [[kvegfamilien]] (Bovidae).<ref name="Castelló (2016)"/> Alle artene i denne gruppen er [[planteetere|planteetende]] [[drøvtyggere]] (Ruminantia) i gruppen [[klovdyr]] (Artiodactyla). Dyra er naturlig [[utbredelsesområde|utbredt]] i sentrale [[fjell]]regioner med [[temperert klima]] på [[den nordlige halvkule]]. Artenes naturlige [[habitat]] består av tørr [[steppe]]ørken og ekstreme fjellformasjoner, ofte med steile steinete fjellskråninger og [[klippe]]r, i ekstreme [[økosystem]]er med [[ørken|fjellørken]] og alpine omgivelser nær [[tregrense]]n, men lite [[skog]]. Med unntak for et par arter, er dette stort sett mellomstore [[pattedyr]] der hannene karakteriseres av store til enormt store [[horn (anatomi)|horn]] med særpreget form.

Med unntak av [[moskusfe]] (''Ovibos''), der hannen kalles ''okse'', hunnen ''ku'' og avkommet ''kalv'', kalles hannene i denne gruppen ''vær'' (sauer) eller ''bukk'' (sauebukk og geitebukk), hunndyrene ''søye'' og ''tikke'' (sauer) eller ''geit'' (geiter), og avkommet ''lam'' (sauer), ''killing'' og ''kje'' (geiter). Selve fødselen kalles enten ''kalving'' (moskusfe), ''lamming'' (sauer) eller ''kjeing'' (geiter).

Ingen av artene finnes naturlig i [[Skandinavia]] i dag, men det er gjort flere [[fossil]]e funn som beviser at moskusfe levde her for omkring {{nowrap|30 000–100 000 år}} siden (synonymt med [[weichsel (glasial)|siste istid]]).<ref name="Rangbru & Seljevoll (2017)"/> Ett av disse funnene er fra [[Innset]] i [[Rennebu|Rennebu kommune]] og ble oppdaget i 1913.<ref name="Bretten (1990)"/> Likeledes daterer to svenske funn seg til cirka {{nowrap|32 000}} og {{nowrap|40 000 år}} tilbake i tid.<ref name="Lundh (1999)"/> Både [[tamsau]] og [[tamgeit]] ble innført til [[Norge]] i [[forhistorisk tid]], men moskusfe ble reintrodusert til [[Dovrefjell]] fra [[Grønland]] på [[1900-tallet]]. En mindre gruppe fra disse dyrene vandret i 1971 inn i [[Herjedalen]] i [[Sverige]], der en liten svensk stamme klarte å etablere seg.

== Taksonomi ==
[[Fil:Golden Light Muskox.jpg|miniatyr|venstre|[[Moskusfe]] er i særklasse den fysisk største arten i denne gruppen, og arten fantes en gang i tiden naturlig i [[Skandinavia]] {{byline||''Ovibos moschatus''}}]]
[[Fil:Bighorn Sheep, Denver Museum of Nature and Science.jpg|miniatyr|venstre|[[Tykkhornsau]] kan bli kjempestor, men er i snitt bare halvparten så stor som [[argalisau]]{{byline||''Ovis canadensis''}}]]
Sauer og geiter er ei gruppe som tradisjonelt regnes til tribuset Caprini, enten i underfamilien Caprinae eller i underfamilien [[Antilopinae]]. Når tribuset inkluderes i Caprinae regner man med flere underfamilier. Når tribuset inkluderes i Antilopinae regner man med kun to underfamilier, men flere tribus. Internt kan Caprini videre splittes i to distinkte [[klade]]r, kalt Pantholopina (også kalt Ovibovina) og Caprina.<ref name="Hassanin, Ropiquet, Couloux & Cruaud (2009)"/> Hva som er mest adekvat diskuteres fortsatt. Her legges underfamilien Antilopinae til grunn og vi følger i prinsippet de to faglige oppslagsverkene ''[[Handbook of the Mammals of the World]]'' av Groves ''et al.'' (2011)<ref name="Groves et al. (2011)"/> og ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' av Castelló (2016),<ref name="Castelló (2016)"/> med eventuelle justeringer i henhold til nyere forskning.

Caprini splittet fra andre [[Aegodontia]] i tidlig [[miocen]], og dukket opp i eurasiske [[fossil]]er for 18–15 millioner år siden. Caprini ble ekskludert fra de eurasiske lavlandshabitatene av den dominerende [[hjortefamilien]] (Cervidae), men dyra klarte å fylle en bestemt nisje i alpine habitater. Utbredelsen av fjell i hele [[Europa]] og [[Asia]] utgjorde den perfekte rammen for den raske utviklingen av Caprini i slutten av miocen. Mangelen på alpint habitat i Afrika (og overflod av fjell i Eurasia) forklarer hvorfor dette er den eneste gruppen av kvegdyr som er betydelig mer variert i [[Eurasia]] enn [[Afrika]].

Caprini deler seg så videre inn i to hovedretninger, der slekten ''Ovibos'' virker å være basal for den ene retningen og slekten ''Ovis'' for den andre. Linjen som fører fram til ''Ovis'' dannes først, trolig for omkring 8 millioner år siden.<ref name="Bibi (2013)"/> Den rekker å dele seg flere ganger før linjen som fører fram til at ''Ovibos'' dannes, for omkring 6,5 millioner år siden.<ref name="Bibi (2013)"/>

Gruppens nærmeste slektninger er gruppene [[kuantiloper]] (Alcelaphini) og [[hesteantiloper]] (Hippotragini). Disse hadde en felles [[progenitor]], som trolig fantes for omkring 12 millioner år siden. Linjene som førte til dannelsen av Alcelaphini og Hippotragini oppsto først. Så, for omkring 10 millioner år siden, oppsto linjen som førte til dannelsen av Caprini, der slekten ''Pantholops'' virker å være basal.<ref name="Bibi (2013)"/>

Alle ville former av [[sauer]] og [[geiter]] som finnes på øyer i [[Middelhavet|Middelhavsregionen]] er forvillede etterkommere av tamdyr viser nyere forskning.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Markhor Schraubenziege Capra falconeri Zoo Augsburg-02.jpg|miniatyr|[[Skruegeit]] har nok de mest spektakulære [[horn (anatomi)|horna]], men på langt nær de lengste{{byline||''Capra falconeri heptneri''}}]]
Det som skiller sauer og geiter fra hverandre er blant annet hva og hvordan dyra eter. Sauer er mer selektive i kosten og beiter i hovedsak på ulike sorter kortvokst [[gress]] nær bakken, mens geiter er mer altetende og eter i tillegg til ulike sorter gress også [[knopp (botanikk)|knopper]], [[skudd (botanikk)|skudd]], [[blad]]er, [[urt]]er, [[kvist]]er, [[vinrankeslekta|vinranker]], [[busk]]er, [[frukt]] og mye mer, som typisk vokser høyere opp over bakken, herunder også oppe i [[trær]].<ref name="Groves et al. (2011)"/>

Fysisk blir sauer gjerne større og mer kompakte og tønneformede enn geiter, og [[atferd]]smessig mer [[flokk]]orienterte og tilpasset åpent landskap. Geiter lever som regel i små familiegrupper eller solitært. Geiter er også typisk mer virile, smidigere, nysgjerrige, utforskende og selvstendige enn sauer, men mindre sosiale. Geiter har en flat, kort [[hale]] som ofte peker rett ut og litt oppover, mens sauens hale er rundere og henger nesten alltid rett ned. Geitebukkene skiller seg dessuten fra sauebukkene med sitt karakteristiske hake- og/eller kinnskjegg.<ref name="Groves et al. (2011)"/>

Sauer og geiter er [[fluktdyr]]. [[Øye|Øynene]] sitter på siden av [[hodeskalle]]n og har rektangulære horisontale [[pupill]]er, som gir dyra nær 340 graders [[syn|vidsyn]] og svært gode forutsetninger til å oppdage [[bevegelse]]. [[Pels]]en er tilpasset [[økosystem]]et dyra lever i, silk at de går mest mulig i ett med [[natur]]en rundt seg. Pelsefargene preges derfor av såkalte [[jordfarger]]. Ved minste tegn på fare vil dyra enten fryse til, og håpe på at [[kamuflasje]]fargene holder dem skjult for eventuelle [[predator]]er, eller flykte, om de er avslørt og føler seg direkte truet. Sauer lever i større grad i åpne, om enn ofte bratte, landskap og flykter som regel i flokk på et tidlig stadium. Geiter lever i mer variert og ofte steilere terreng, ofte med store steiner og [[klippe]]formasjoner, og flykter som regel opp til mer utilgjengelige steder individuelt.<ref name="Groves et al. (2011)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013),<ref name="Bibi (2013)"/> med enkelte justeringer i henhold til nyere forskning.<ref name="Mori, Nerva & Lovari (2019)"/><ref name="Li et al. (2020)"/><ref name="Michel & Ghoddousi (2020)"/> Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til inndelingen av Bovidae, inkludert gruppen med sauer og geiter.

{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
*** [[Antilopinae]], (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
**** [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
***** ''[[Pantholops]]''
****** ''[[tibetantilope|P. hodgsonii]]'', tibetantilope
***** ''[[moskusfe|Ovibos]]''
****** ''[[moskusfe|O. moschatus]]'', moskusfe
***** ''[[serovgeiter|Capricornis]]'', serovgeiter
****** ''[[japanserov|C. crispus]]'', japanserov
****** ''[[sumatraserov|C. sumatraensis]]'', sumatraserov (fastlandsserov)
****** ''[[taiwanserov|C. swinhoei]]'', taiwanserov
****** ''[[rødserov|C. rubidus]]'', rødserov
***** ''[[goraler|Nemorhaedus]]'', goraler
****** ''[[brungoral|N. goral]]'', brungoral (inkluderer nå ''griseus'', ''bedfordi'' og ''evansi'')
****** ''[[rødgoral|N. baileyi]]'', rødgoral
****** ''[[langhalegoral|N. caudatus]]'', langhalegoral
***** ''[[Nilgiritragus]]''
****** ''[[Nilgiritahr|N. hylocrius]]'', nilgiritahr
***** ''[[Sauer|Ovis]]'', sauer eller villsauer
****** ''[[argalisau|O. ammon]]'', argalisau
****** ''[[tamsau|O. aries]]'', tamsau
****** ''[[tykkhornsau|O. canadensis]]'', tykkhornsau
****** ''[[tynnhornsau|O. dalli]]'', tynnhornsau
****** ''[[muflon|O. gmelini]]'', muflon
****** ''[[snøsau|O. nivicola]]'', snøsau
****** ''[[urial|O. vignei]]'', urial
***** ''[[Ammotragus]]''
****** ''[[mankesau|A. lervia]]'', mankesau
***** ''[[Arabitragus]]''
****** ''[[tahrgeit|A. jayakari]]'', tahrgeit
***** ''[[gemser|Rupicapra]]'', gemser
****** ''[[pyreneergemse|R. pyrenaica]]'', pyreneergemse
****** ''[[Gemse|R. rupicapra]]'', gemse
***** ''[[Snøgeit|Oreamnos]]''
****** ''[[Snøgeit|O. americanus]]'', snøgeit
***** ''[[Takin|Budorcas]]''
****** ''[[Takin|B. taxicolor]]'', takin
***** ''[[Pseudois]]'', blåsauer
****** ''[[blåsau|P. nayaur]]'', blåsau
****** ''[[dvergblåsau|P. schaeferi]]'', dvergblåsau
***** ''[[Geiter|Capra]]'', geiter
****** ''[[skruegeit|C. falconeri]]'', skruegeit
****** ''[[kubantur|C. caucasica]]'', kubantur
****** ''[[dagestantur|C. cylindricornis]]'', dagestantur
****** ''[[etiopisk steinbukk|C. walie]]'', etiopisk steinbukk
****** ''[[nubisk steinbukk|C. nubiana]]'', nubisk steinbukk
****** ''[[alpesteinbukk|C. ibex]]'', alpesteinbukk
****** ''[[sibirsteinbukk|C. sibirica]]'', sibirsteinbukk
****** ''[[pyreneersteinbukk|C. pyrenaica]]'', pyreneersteinbukk
****** ''[[besoargeit|C. aegagrus]]'', besoargeit
****** ''[[geit|C. hircus]]'', geit
***** ''[[Hemitragus]]''
****** ''[[himalayatahr|H. jemlahicus]]'', himalayatahr

== Utdødde slekter ==
Følgende utdødde slekter har blitt identifisert:<ref name="Tree of Life (2006)">Tree of Life Web Project. 2006. Fossil Caprinae. Version 23 February 2006 (temporary). http://tolweb.org/Fossil_Caprinae/52476/2006.02.23 in The Tree of Life Web Project, http://tolweb.org/</ref>
{{Kolonner}}
* †''[[Benicerus]]''
* †''[[Boopsis]]''
* †''[[Bootherium]]''
* †''[[Capraoryx]]''
* †''[[Caprotragoides]]''
* †''[[Criotherium]]''
* †''[[Damalavus]]''
* †''[[Euceratherium]]''
* †''[[Gallogoral]]''
* †''[[Lyrocerus]]''
* †''[[Makapania]]''
* †''[[Megalovis]]''
* †''[[Mesembriacerus]]''
* †''[[Myotragus]]''
* †''[[Neotragocerus]]''
* †''[[Nesogoral]]''
* †''[[Norbertia]]''
* †''[[Numidocapra]]''
* †''[[Oioceros]]''
* †''[[Olonbulukia]]''
* †''[[Pachygazella]]''
* †''[[Pachytragus]]''
* †''[[Palaeoreas]]''
* †''[[Palaeoryx]]''
* †''[[Paraprotoryx]]''
* †''[[Parapseudotragus]]''
* †''[[Parurmiatherium]]''
* †''[[Praeovibos]]''
* †''[[Procamptoceras]]''
* †''[[Prosinotragus]]''
* †''[[Protoryx]]''
* †''[[Pseudotragus]]''
* †''[[Samotragus]]''
* †''[[Sinocapra]]''
* †''[[Sinomegoceros]]''
* †''[[Sinopalaeoceros]]''
* †''[[Sinotragus]]''
* †''[[Sivacapra]]''
* †''[[Soergelia]]''
* †''[[Sporadotragus]]''
* †''[[Symbos]]''
* †''[[Tethytragus]]''
* †''[[Tossunnoria]]''
* †''[[Tsaidamotherium]]''
* †''[[Turcocerus]]''
* †''[[Urmiatherium]]''

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bibi (2013)">Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. ''BMC Evolutionary Biology'' 2013, '''13''':166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166</ref>

<ref name="Bretten (1990)">Bretten S. 1990. Moskusfeet. Norges Dyr, s. 199. Cappelen. 173-190. ISBN 9788202091699</ref> 

<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 458–465. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Groves et al. (2011)">Colin Groves, David Leslie, Brent Huffman, Raul Valdez, Khushal Habibi, Paul Weinberg, James Burton, Peter Jarman & William Robichaud. ''Family Bovidae (Hollow-horned Ruminants)''. In Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier (eds.), ''Handbook of the Mammals of the World – Volume 2: Hoofed Mammals'', pp. 886, pub. August 2011, Lynx Edicions, Barcelona, ISBN 978-84-96553-77-4</ref>

<ref name="Hassanin, Ropiquet, Couloux & Cruaud (2009)">Hassanin, A., Ropiquet, A., Couloux, A., & Cruaud, C. (2009). Evolution of the mitochondrial genome in mammals living at high altitude: new insights from a study of the tribe Caprini (Bovidae, Antilopinae). ''Journal of molecular evolution'', '''68'''(4), 293-310. DOI: https://doi.org/10.1007/s00239-009-9208-7</ref>

<ref name="Li et al. (2020)">Li, G., Sun, N., Swa, K., Zhang, M., Lwin, Y. H., & Quan, R. C. Phylogenetic reassessment of gorals with new evidence from northern Myanmar reveals five distinct species. ''Mammal Review'', '''50'''(4) 325-330. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12200</ref>

<ref name="Lundh (1999)">Lundh N. G. 1999. Den svenska myskoxstammen. ''Fauna och Flora'' '''94'''-4 : 171-176.</ref> 

<ref name="Michel & Ghoddousi (2020)">Michel, S. & Ghoddousi, A. 2020. ''Ovis gmelini''. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T54940218A22147055. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T54940218A22147055.en. Downloaded on 10 October 2020.</ref>

<ref name="Mori, Nerva & Lovari (2019)">Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262.</ref>

<ref name="Rangbru & Seljevoll (2017)">Bjørn Rangbru og Kjell Vidar Seljevoll (2017) [https://www.fylkesmannen.no/contentassets/3d66419686fc413cae0df6dcfa536cf2/horingsnotat---ny-forvaltningsplan-for-moskus.pdf Forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell. Rapport Nr. X - 2017.] Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sauer og geiter| ]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray]]