Redigerer Saturn (gud)

:''Se også [[Saturn (andre betydninger)]]''
[[Fil:Saturn_with_head_protected_by_winter_cloak,_holding_a_scythe_in_his_right_hand,_fresco_from_the_House_of_the_Dioscuri_at_Pompeii,_Naples_Archaeological_Museum_(23497733210).jpg|thumb|Saturn ble avbildet med tildekket hode og en [[kornsigd]]. [[Veggmaleri]] fra [[Pompeii]].]]
[[Fil:Rubens saturn.jpg|thumb|right|''Saturn fortærer en av sine sønner'' ([[Peter Paul Rubens|Rubens]], 1636).]]
'''Saturn''' (av det latinske ordet ''Saturnus'') er en av de eldste gudene i [[romersk mytologi]]. Opprinnelig var han en [[italisk]], muligvis [[etruskisk]], jordbruksgud. Navnet hans har vært forklart som avledet av [[latin]] ''serere'' (= å så), [[perfektum partisipp]] ''satus'' (= sådd), men dette menes å være [[folkeetymologi]].<ref>https://www.etymonline.com/word/saturn</ref>

== Mytene ==
I likhet med [[Kronos]] i [[gresk mytologi]] var Saturn sønn av himmelguden ([[Caelus]], tilsvarende den greske guden [[Uranus (gud)|Uranus]]) og jorden ([[Tellus (gudinne)|Tellus]]; gresk [[Gaia]]). Caelus var en [[despot]], og Saturn avsatte ham og overtok selv som øverste guddom. Men ifølge en [[spådom]] skulle en mektig sønn av Saturn i sin tur avsette ham, og som en forholdsregel åt Saturn alle sine barn med fruktbarhetsgudinnen [[Ops]] (tilsvarende grekernes [[Rhea]]) straks de var født. Blant barna var korngudinnen [[Ceres]], sannhetens gudinne [[Veritas]], hjemmets gudinne [[Vesta]], [[underverdenen]]s hersker [[Pluto (gud)|Pluto]], havguden [[Neptun]] og [[Juno]]. Ops skjulte derfor det sjette barnet, [[Jupiter (gud)|Jupiter]], da han ble født, og viste i stedet for frem en stein svøpt som en nyfødt. Saturn svelget omgående steinen og kastet den opp igjen; dette resulterte i at han ble nødt å kaste opp alle de andre barna også. Spådommen ble siden oppfylt da Jupiter avsatte sin far og overtok som øverste gud. Den slagne Saturn flyktet til [[Latium]], der guden [[Janus (mytologi)|Janus]] tok ham inn. Her innførte Saturn [[jordbruk]]et og lærte folk å dyrke [[vindruer]],<ref>https://greekgodsandgoddesses.net/gods/saturn/</ref> og med ham som hersker fulgte en [[gullalder]] med fred og tilfredshet. Alle mennesker ble sagt å ha vært jevnbyrdige, uten klasseforskjeller.<ref>[https://books.google.no/books?id=x7KrDwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=saturn+god+golden+age+equals&source=bl&ots=zej7xEQlX4&sig=ACfU3U2rJXHBQUENz2lCd_uttWI4g2B78g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi_rZq_15L0AhWvlosKHUNPCB8Q6AF6BAgkEAM#v=onepage&q=saturn%20god%20golden%20age%20equals&f=false James Renshaw: ''In Search of the Romans]</ref>

== Dyrkelsen ==
[[Ofring]] til Saturn ble utført etter «gresk [[ritual]]» (''ritus graecus''), med udekket hode, motsatt offerseremonier til andre romerske guddommer, som ble utført med tildekket hode (''capite velato''). Men Saturn selv ble avbildet med slør (''involutus''), som på et [[veggmaleri]] fra [[Pompeii]].<ref>[https://books.google.no/books?id=BUD2DwAAQBAJ&pg=PT72&lpg=PT72&dq=saturn+god+veiled+involutus&source=bl&ots=ZXbuDaJvNw&sig=ACfU3U3es0704AHpUDtajiS_oQ-8CJcM6w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiSltv41ZL0AhWMzYsKHZUKAtYQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=saturn%20god%20veiled%20involutus&f=false] [[Immanuel Velikovskij]]: ''In the Beginning</ref>

På [[Forum Romanum]] ble et [[alter]] innviet til ham omkring 497 f.Kr., ''Ara Saturni''. Under den [[romerske republikk]] tjente tempelet også som ''aerarium'', det romerske skattkammer.<ref>[https://www.worldhistory.org/article/636/temple-of-saturn-rome/ Saturns tempel på Forum Romanum]</ref>

[[Saturnalia]] var en fest til ære for Saturn, den gamle romerske [[midtvinter]]festen i [[desember]], der folk hilste hverandre i gatene med ''Io Saturnalia!'' (= Gledelig saturnalia!), og det var tillatt å drive [[gambling]] i offentlighet.<ref>[https://books.google.no/books?id=x7KrDwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=saturn+god+golden+age+equals&source=bl&ots=zej7xEQlX4&sig=ACfU3U2rJXHBQUENz2lCd_uttWI4g2B78g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi_rZq_15L0AhWvlosKHUNPCB8Q6AF6BAgkEAM#v=onepage&q=saturn%20god%20golden%20age%20equals&f=false James Renshaw: ''In Search of the Romans]</ref> 

== I gresk mytologi ==
Saturn (Phaenon) er også nevnt som en guddom i gresk mytologi. Han var, i henhold til [[Hesiod]], sønn av [[Titaner|titanen]] [[Astraios]] og gudinnen [[Eos]].{{Sfn|Hesiod|vers 381-382}}<ref>[https://www.theoi.com/Titan/AsterPhainon.html Theoi.com, ''Phainon'']</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Hesiod}} | forfatter=Hesiod | tittel=Thegonien | forlag=Gyldendal | utgivelsesår=2014 | isbn=978-82-05-44660-1 }}


== Se også ==
* [[Saturntempelet]]
* [[Saturnalia]]
* [[Kronos]], tilsvarende gresk guddom

== Litteratur ==
* Bernd Harald Krause: ''Iuppiter Optimus Maximus Saturnus. Ein Beitrag zur ikonographischen Darstellung Saturns.'' Trierer Winckelmannsprogramme 5. von Zabern, Mainz 1984
* Georges Dumézil: ''La religion romaine archaïque'' Paris Payot 1974 2nd; Italian translation (expanded version) ''La religione romana arcaica'' Milano Rizzoli 1977. Edizione e traduzione  a cura di Furio Jesi.
* Dominique Briquel: "Jupiter, Saturn et le Capitol. Essai de comparaison indoeuropéenne" in ''Revue de l' histoire des religions'' '''198''' 2. 1981 s.&nbsp;131-162.
* Marcel Leglay: ''Saturn  africain. Histoire'' '''BEFAR''' Paris de Boccard 1966.
* H.S. Versnel: "Saturnus and the Saturnalia," in ''Inconsistencies in Greek and Roman Religion: Transition and Reversal in Myth and Ritual'' (Brill, 1993, 1994), s.&nbsp;144–145.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder]]
[[Kategori:Tids- og skjebneguddommer]]