Redigerer
Saturn
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Andrebetydninger}} {{Planetinfo}} '''Saturn''' ({{Astrosymb|Saturn|15px|lenke}}) er den sjette [[planet]]en fra [[solen]] og den nest største i [[solsystemet]], etter [[Jupiter]]. Den er oppkalt etter den [[Romersk mytologi|romerske]] guden [[Saturn (gud)|Saturn]], og det astronomiske symbolet {{Unicode|♄}} representerer gudens [[sigd]]. Saturn er en [[gasskjempe]] med bare ⅛ av [[jorden]]s tetthet, men med en gjennomsnittsradius ni ganger jordens,<ref name="Radius ref" /><ref name="Radius ref 2" /> og med 95 ganger jordens masse.<ref name="Mass ref" /><ref name="Mass ref 2" /><ref name="Mass ref 3" /> Saturn har den største flattrykning (1/10) blant planetene i solsystemet. Saturn har sannsynligvis en [[planetkjerne|kjerne]] av [[jern]], [[nikkel]] og [[silikat]]er, omgitt av et lag [[metallisk hydrogen]], fulgt av lag med flytende [[hydrogen]] og [[flytende helium|helium]], som ytterst mot overflaten går over i gassform.<ref name="Composition ref" /> Laget med metallisk hydrogen leder [[elektrisk strøm]], og antas å gi opphav til planetens [[magnetfelt]], som ved overflaten er noe svakere enn [[Jordens magnetfelt|jordens]], og ca. én tjuendedel av Jupiters.<ref name="mag" /> Den ytre [[atmosfære]]n er stort sett rolig og uten kontraster, men langvarige formasjoner kan oppstå. [[Vind]]hastighetene kan komme opp i {{Formatnum:1800}} [[km/t]] – raskere enn på Jupiter, men ikke like raske som på [[Neptun (planet)|Neptun]].<ref name="Science Ch. 2004" /> [[Den store hvite flekken]] er en kjent storm som finner sted rundt [[sommersolverv]] hvert Saturn-år på den nordlige halvkulen. Ett Saturn-år tilsvarer ca. 30 år på jorden.<ref name="icarus176_1_155" group="L" /> Saturns [[Saturns ringer|ringsystem]] består av ni sammenhengende hovedringer og tre usammenhengende buer, som består hovedsakelig av ispartikler, med også en del stein og [[Støv (verdensrommet)|støv]]. 82 kjente [[Saturns måner|måner]]<ref name="måner" /><ref>https://www.bbc.com/news/science-environment-49962134</ref> går i [[bane]] rundt planeten – 53 av disse har fått offisielle navn. I tillegg befinner det seg hundrevis av «dvergmåner» i ringsystemet. [[Titan (måne)|Titan]], Saturns største og solsystemets nest største måne, er større enn planeten [[Merkur]] og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære.<ref name="Titan ref" /> == Fysiske egenskaper == [[Fil:Saturn, Earth size comparison.jpg|left|thumb|Grov sammenlikning av størrelsene til Saturn og Jorden.]] Saturn og Jupiter klassifiseres som [[gasskjempe]]r.<ref name="melosh2011" group="L" /> Begge planetene består hovedsakelig av de aller letteste [[grunnstoff]]ene; hydrogen og helium, som finnes i væskeform i planetenes indre, og som utover mot atmosfæren gradvis går over i gassform, som så gradvis blir tynnere og tynnere.<ref name="de_pater_lissauer2010_275" group="L" /> Ingen av planetene har noen kjent fast (eller flytende) overflate, og for praktiske formål må overflaten derfor defineres. Høyder oppgis normalt i forhold til nivået i atmosfæren der gasstrykket har sunket til 0,1 bar.<ref name="CambridgeGuide2003">{{Kilde bok|forfatter=Lang, Kenneth R.|tittel=The Cambridge Guide to the Solar System|utgivelsesår=2003|forlag=Cambridge University press|utgivelsessted=Cambridge|side=318–320}}</ref> Saturn har den laveste tettheten blant planetene i solsystemet. Med en gjennomsnittlig tetthet på 0,69 g/cm³, er planeten den eneste i solsystemet med en tetthet lavere enn vann; rundt 30 % lavere.<ref name="preserve" /> [[planetkjerne|Kjerne]]n er riktignok betydelig tettere, men de ytre væske- og gasslagene trekker ned gjennomsnittet. Saturn har dermed «bare» 95 ganger jordens masse,<ref name="fact" /> mens den har 763 ganger jordens volum. I motsetning har Jupiter 318 ganger jordens masse,<ref name="Jupiter fact" /> selv om Jupiter bare er ca. 20 % større enn Saturn.<ref name="compare" /> Til sammen utgjør Jupiter og Saturn 92 % av planetmassen i solsystemet.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Den lave tettheten er også medvirkende til at planeten er den mest flattrykte i solsystemet.<ref name="CambridgeGuide2003" /> Rotasjon gjør at ingen av planetene har form som perfekte kuler, men som [[Rotasjonsellipsoide|flate sfæroider]], litt flattrykte ved polene og litt utbulende ved ekvator. For Saturns del avviker radiene ved ekvator og ved polene med nesten 10 % – henholdsvis {{Formatnum:60268}} km og {{Formatnum:54364}} km.<ref name="fact" /> === Indre struktur og kjerne === [[Fil:Saturn-internal.jpg|thumb|left|En sannsynlig modell av Saturns indre struktur og kjerne.{{Legend|#5a3906|Kjerne}}{{Legend|#52546b|Hovedsakelig metallisk hydrogen}}{{Legend|#8e8e8e|Hovedsakelig molekylært hydrogen}}{{Legend|#aeaca9|Hovedsakelig hydrogengass}}]] Saturn består av rundt 96 [[volumprosent]] [[hydrogen]], som i 99,9 % av planetens masse er å finne i [[væske]]form på grunn av høyt trykk.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Kun i det aller ytterste laget av planeten finnes hydrogen som gass, og det er ingen klar grense mellom de to fasene, fordi stoffet befinner seg over sitt [[Kritisk punkt|kritiske punkt]]. Planeten har dermed heller ingen veldefinert overflate. Innover mot kjernen øker temperatur og trykk jevnt, og fører etterhvert til at hydrogenvæsken går over til å bli metallisk.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Foruten hydrogen finnes det rundt 3 volumprosent [[helium]] og spor av ulike [[volatiler]].<ref name="guillot_et_al2009" group="L" /><ref name="faure_mensing2007" group="L" /><ref name="NMM Saturn" /><ref name="gassatmosfære" /> De fleste fysiske modeller forutsier en fast kjerne, men lite er kjent om denne.<ref name="de_pater_lissauer2010_275" group="L" /> Modeller baserer seg blant annet på planetens masse, radius, rotasjonsperiode, flattrykthet, [[Gravitasjonspotensial|gravitasjonsmomenter]], og [[tilstandsligning]]er for stoffene i planeten. Ut fra en gjennomgang av tilgjengelige resultater, anslo de franske astronomene {{Ikkerød|Didier Saumon}} og {{Ikkerød|Tristan Guillot}} i 2004 kjernens masse til å være 9–22 ganger jordens masse.<ref name="science305_5689_1414" group="L" /><ref name="apj609_2_1170" group="L" /> Usikkerheten skyldes blant annet usikkerhet i målingene av Saturns gravitasjonsmomenter, og usikkerhet i tilstandsligningene for hydrogen ved høy temperatur og høyt trykk.<ref name="science305_5689_1414" group="L" /> Temperaturen i kjernen antas å ligge på rundt {{Konverter|12000|K|°C|-2}}.<ref name="esa_facts" /> === Varmeproduksjon === I motsetning til mindre planeter som jorden, som hovedsakelig mottar varme fra [[solen]], er Saturn en netto varmeprodusent; den utstråler 1,78 ganger mer energi enn den mottar fra solen, og har en [[effektiv temperatur]] på {{Konverter|95|K|°C|0}}.<ref>[[#Hanel1983|Hanel (1983)]]</ref><ref>[[#Guillot2007|Guillot (2007)]]</ref> Hovedandelen av varmeproduksjonen kan forklares ved [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen]], fra oppspart gravitasjonell energi fra [[akkresjon]] i planetens formasjonsprosess, men i motsetning til hva tilfellet er for Jupiter, kan ikke dette forklare hele varmeproduksjonen. Det antas at resten kommer fra [[friksjon]] ved utskillelse av helium. Historisk har helium og hydrogen utgjort en [[Homogenitet|homogen blanding]], men for et par milliarder år siden sank temperaturen på planeten nok til at de begynte å skille seg i ytre lag. Helium er tyngre enn hydrogen, og vil derfor gradvis synke innover og skape friksjon.<ref name="de_pater_lissauer2010" group="L" /> Det er mulig at heliumet har samlet seg, eller vil samle seg, i et eget lag rundt kjernen.<ref name="guillot_et_al2009" group="L" /> == Atmosfære == Den ytre atmosfæren inneholder 96,3 % molekylær hydrogen og 3,25 % helium.<ref name="ytre atmosfære" /> Andelen helium er vesentlig mangelfull i forhold til overfloden av dette grunnstoffet på solen.<ref name="guillot_et_al2009" group="L" /> Mengden av grunnstoffer som er tyngre enn helium er ikke nøyaktig kjent, men proporsjonene antas å tilsvare den opprinnelige mengden fra dannelsen av solsystemet. Deres totale masse anslås til 19–31 ganger jordens, med en betydelig del beliggende i kjerneregionen.<ref name="science286" group="L" /> [[Fil:Saturn Storm.jpg|mini|Foto av en global storm. Fronten (lyst område) passerer halen som sirkulerer rundt den venstre delen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|11. mars 2012}}]] Det er oppdaget spormengder av [[ammoniakk]], [[acetylen]], [[etan]], [[propan]], [[fosfin]] og [[metan]] i atmosfæren.<ref name="baas15_831" group="L" /><ref name="cain2009_24029" /><ref name="pfsaa2008" group="L" /> De øvre skyene er sammensatt av ammoniakkrystaller. De lavere nivåene synes å bestå av enten [[ammoniumhydrosulfid]] ({{Kjemi|NH|4|SH}}) eller vann.<ref name="martinez20050905" /> [[Ultrafiolett stråling]] fra solen forårsaker [[fotolyse]] av metan i den øvre atmosfæren. Dette gir kjemiske hydrokarbonreaksjoner som frakter produktene nedover med virvler og diffusjon. Denne fotokjemiske syklusen er modulert av Saturns årlige sesongsyklus.<ref name="pfsaa2008" group="L" /> === Skylag === [[Fil:Looking saturn in the eye.jpg|thumb|Orkanlignende virvel ved sørpolen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|9. november 2006}}]] Atmosfærens stripete mønster ligner på Jupiters, men Saturns striper er mye svakere og mye bredere nær ekvator. Nomenklaturen som brukes til å beskrive disse stripene er den samme som på Jupiter. De finere skymønstrene ble ikke observert før [[Voyager-programmet|Voyager-sonden]] passerte på 1980-tallet. Siden da har jordbaserte [[teleskop]]er blitt så mye bedre at regelmessige observasjoner kan utføres.<ref name="emp105_2_143" group="L" /> Sammensetningen varierer med dybden og trykket. I de øvre skylagene, hvor temperaturen er i størrelsesorden 100–160 K og trykket på 0,5–2 [[Bar (enhet)|bar]], består skyene av ammoniakkis. Skyer av vannis oppstår på nivåer hvor trykket er ca. 2,5 bar og strekker seg ned til 9,5 bar – temperaturen går her fra 185–270 K. Innblandet i dette laget er en stripe av ammoniumhydrosulfidis som ligger i trykkområdet 3–6 bar med temperaturer mellom 290–235 K. De lavere lagene, hvor trykket er mellom 10–20 bar og temperaturen er 270–330 K, inneholder regioner med vanndråper med ammoniakk i vandig løsning.<ref name="dougherty_esposito2009" group="L" /> Atmosfæren er vanligvis rolig, men innimellom oppstår langvarige ovaler og andre formasjoner liksom på Jupiter. I 1990 fotograferte [[Hubble-teleskopet]] en enorm hvit sky nær ekvator som ikke fantes da Voyager-sonden passerte. I 1994 ble en annen mindre storm observert. Stormen i 1990 var et eksempel på [[den store hvite flekken]] – et unikt, men kortvarig fenomen som oppstår en gang per år på Saturn (tilsvarende ca. 30 år på jorden). Stormen oppstår rundt tiden for [[sommersolverv]] på den nordlige halvkulen.<ref name="icarus176_1_155" group="L" /> Tidligere store hvite flekker ble observert i 1876, 1903, 1933 og 1960, men stormen fra 1933 er mest kjent. Hvis syklusen fortsetter, er en ny storm ventet rundt 2020.<ref name="Moore1992" group="L" /> Vindhastighetene er blant de høyeste i solsystemet, men ikke like høye som på Neptun. Data fra [[Voyager-programmet]] indikerte østlige vinder med hastigheter opp mot 500 m/s ({{Formatnum:1800}} km/t).<ref name="Voyager Summary 1" /> Bilder tatt av [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]-sonden i 2007 viste en lyssterk blå nyanse på den nordlige halvkulen, tilsvarende som på Uranus. Fargen ble sannsynligvis forårsaket av [[Rayleigh-spredning]].<ref name="blå nyanse" /> === Polarvirvel på sørpolen === I de sørlige polregionene indikerer bilder fra [[Hubble-teleskopet]] tilstedeværelsen av [[jetstrøm]]mer.<ref name="heksagonale bølger" /> [[Infrarød stråling|Infrarød]] fotografering har vist en varm [[polarvirvel]] på sørpolen – den eneste kjente i solsystemet.<ref name="MCP" /> Temperaturen i virvlene kan komme opp i –122 °C, mot normalen på –185 °C, og antas å være de varmeste stedene på Saturn.<ref name="MCP" /> [[Fil:Saturn hexagonal north pole feature.jpg|thumb|Heksagonal skyformasjon ved den nordlige polen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|29. oktober 2006}}]] [[NASA]] rapporterte den 10. november 2006 at ''Cassini'' hadde observert en «[[orkan]]lignende» storm låst mot den sørlige polen som tydelig hadde definert et [[orkanøye]].<ref name="Orkanøye" /><ref name="Orkanøye2" /> Skyer med orkanøyer var aldri før observert utenfor jorden. Bilder tatt av [[Galileo (romsonde)|''Galileo'']] viste for eksempel ikke noe orkanøye i [[den store røde flekken]] på Jupiter.<ref name="Den store røde flekken" /> === Heksagonale skymønstre på nordpolen === {{Utdypende|Saturns heksagon}} Et vedvarende [[heksagon]]alt bølgemønster rundt den nordlige polarvirvelen – ca. ved 78°N – ble oppdaget av ''[[Voyager 1]]'' i 1980 og bekreftet av [[Cassini-Huygens|''Cassini'']] i 2006.<ref name="Godfrey1988" group="L" /><ref name="Sanchez-Lavega1993" group="L" /> Hver av de rette sidene på det heksagonale skymønsteret på nordpolen er omtrent {{Formatnum:13800}} km lange, noe som gjør de lengre enn diameteren på jorden.<ref name="Hexagon ref" /> Hele strukturen roterer med en periode på {{Nowrap|10t 39m og 24s}}, det samme som planetens radioutstråling som antas å være lik rotasjonen til planetens indre.<ref name="science247_4947_1206" group="L" /> Formasjonene forflytter seg ikke i lengdegrad som de andre skyene i den synlige atmosfæren.<ref name="pss57_14_1671" group="L" /> == Magnetosfære == [[Fil:Saturn's double aurorae (captured by the Hubble Space Telescope).jpg|thumb|left|[[Ultrafiolett stråling|UV]]-bilde av Saturn tatt nær jevndøgn, som viser begge polarlysene.{{Byline|Foto: [[Hubble-teleskopet]]|januar 2009}}]] [[Fil:Saturn.Aurora.HST.UV-Vis.jpg|thumb|right|Hubble's bilder i STIS ultrafiolette og ACS synlige spekter, satt sammen for å vise Saturns sørlige polarlys.]] {{Utdypende artikkel|Saturns magnetosfære}} Saturns iboende [[magnetisme|magnetiske]] felt kan i høy grad approksimeres som en enkel magnetisk [[dipol]]. En spesiell karakteristikk for Saturn er at magnetfeltets akse er nesten helt parallell med rotasjonsaksen. For alle andre planeter i solsystemet er det et markant større avvik mellom aksene, og det er vanskelig å forklare hvorfor de kan holde seg så stabilt parallelle i Saturns tilfelle.<ref name="CambridgeGuide2003" /> Styrken på feltet ved ekvator er 0,2 [[Gauss (enhet)|gauss]] (20 [[Tesla|µT]]), som er ca. en tjuendedel av feltet rundt Jupiter og noe svakere enn [[jordens magnetfelt]].<ref name="mag" /> Derfor er Saturns magnetosfære mye mindre enn Jupiters.<ref name="mag 2" /> Da ''Voyager 2'' gikk inn i magnetosfæren, var trykket fra [[solvind]]en høyt og magnetosfæren strakk seg kun 19 saturnradier ut, eller 1,1 millioner kilometer.<ref name="magnetosfæren" /> Den forstørret seg imidlertid i løpet av et par timer og forble slik i ca. tre dager.<ref name="atkinson2010" /> Mest sannsynlig genereres magnetfeltet på lignende måte som Jupiters – ved strømmer i lagene av metallisk hydrogen, kalt en metallisk hydrogendynamo.<ref name="mag 2" /> Magnetosfæren avleder partiklene fra [[solen]] effektivt. Månen [[Titan (måne)|Titan]] går i bane innenfor den ytre delen av magnetosfæren og tilfører [[Plasma (fysikk)|plasma]] fra [[ion]]iserte partikler i Titans ytre atmosfære.<ref name="mag" /> Magnetosfæren produserer [[aurora polaris|polarlys]] på samme måte som jordens.<ref name="aurora polaris" /> == Omløp og rotasjon == [[Fil:Saturn Orbit.gif|thumb|Den gjennomsnittlige avstanden mellom Saturn og [[solen]] er over 1,4{{E|9}} km (9 [[Astronomisk enhet|AE]]). Saturn bruker {{Formatnum: 10759}} dager på jorden på ett omløp rundt solen.]] Gjennomsnittlig avstand til [[solen]] er over 1,4 milliarder kilometer (9 [[Astronomisk enhet|AE]]). Med en gjennomsnittlig [[omløpshastighet]] på 9,69 km/s,<ref name="fact" /> tilsvarer ett år på Saturn, det vil si tiden for ett omløp rundt solen, ca. 29,5 jordår eller {{Formatnum:10759}} jorddager.<ref name="fact" /><ref name="cain2009" /> Den elliptiske banen er inklinert med 2,48° relativt til jordens [[baneplan]].<ref name="fact" /> På grunn av en [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] på 0,056, varierer avstanden til solen med omtrent 155 millioner kilometer mellom [[perihelium]] og [[aphelium]],<ref name="fact" /> de nærmeste og fjerneste punktene langs banen. Siden Saturn ikke har en kjent fast overflate, kan man ikke fastslå planetens rotasjonsperiode med særlig presisjon fra visuell inspeksjon. Overflateformasjoner roterer ved ulike hastigheter, typisk raskere ved ekvator og saktere ved polene, og observerte rotasjonsperioder varierer mellom 10 og 11 timer.<ref name="benton2006" group="L" /> For å finne rotasjonsperioden til planetens indre masser, har man derfor brukt rotasjonsperioden til planetens magnetfelt som indikator. Denne rotasjonsperioden ble funnet fra målinger av planetens [[radioastronomi|radioutstråling]] (''Saturn kilometric radiation'', SKR) gjort av ''[[Voyager-programmet|Voyager]]''-sondene i 1980 og 1981, hvorfra et Saturn-døgn ble fastslått til å ha en lengde på 10 timer, 39 minutter og 24 sekunder (± 7 s).<ref name="CambridgeGuide2003" /><ref name="science316_5823_442" group="L" /> Nye målinger fra ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]'' i 2004 viste at perioden for radioutstrålingen hadde økt med 6 minutter, til {{Nowrap|10 t 45 m 45 s}} (± 36 s).<ref name="radiorotasjonsperioden" /><ref name="Fraser2008" /> Med planetens enorme [[treghet]] tatt i betraktning, ble det sett på som usannsynlig at rotasjonshastigheten hadde blitt så mye langsommere i løpet av så få år.<ref name="radiorotasjonsperioden" /><ref name="science316_5823_442" group="L" /> I mars 2007 ble det foreslått at avviket skyldes [[geysir]]aktivitet på månen [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Vanndampen fra denne aktiviteten, som havner i Saturns bane, blir ladet, og skaper et drag mot Saturns magnetfelt, som senker rotasjonen noe relativt til planetens rotasjon.<ref name="rotasjonen" /><ref name="science316_5823_442" group="L" /> Det siste estimatet, basert på varierte målinger fra ''Cassini'', ''Voyager'' og ''Pioneer''-sondene, ble rapportert i 2007 og er på {{Nowrap|10 t 32 min 35 s}}.<ref name="Anderson2007" group="L" /> == Saturns ringer == {{Utdypende artikkel|Saturns ringer}} [[Fil:Saturn from Cassini Orbiter (2007-01-19).jpg|thumb|[[Saturns ringer]] (fotografert av ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]'' i 2007) er de mest massive og iøynefallende i solsystemet.<ref name="NMM Saturn" />]] [[Fil:Saturn's A Ring From the Inside Out.jpg|thumb|Falskt fargebilde i [[Ultrafiolett stråling|UV]] av Saturns ytre [[Saturns ringer#B-ringen|B]] og [[Saturns ringer#A-ringen|A]]-ringer; skitnere ringer i [[Saturns ringer#Cassini-delingen|Cassini-delingen]] og [[Saturns ringer#Enke-gapet|Enke-gapet]] vises med rødt.]] Saturns [[planetarisk ring|planetariske ringer]] gjør planeten visuelt bemerkelsesverdig i solsystemet.<ref name="NMM Saturn" /> De strekker seg fra {{Formatnum:6630}} km og ut til {{Formatnum:120700}} km fra Saturns ekvator. De er i snitt ca. 10 m tykke og består av 93 % vannis med spor av urenheter fra [[tholin]] og 7 % amorft [[karbon]].<ref name="Poulet2002" group="L" /> Partiklene i ringene varierer i størrelse fra støvkorn og opp til 10 m.<ref name="Shafiq2005" /> En teori er at ringene er rester av en måne som har gått i oppløsning. En annen er at ringene er rester etter det opprinnelige [[Stjernetåke|tåkematerialet]] som Saturn ble dannet fra. Noe av isen i de sentrale ringene stammer fra isvulkanene på månen Encelauds.<ref name="Spahn" group="L" /> Utenfor hovedringene, 12 millioner km fra planeten, ligger den spede Phoebe-ringen. Denne heller med 27° i forhold til de andre ringene, og som [[Phoebe (måne)|Phoebe]] går den i en [[retrograd bevegelse|retrograd]] retning.<ref name="Cowen1999" /> Noen av månene, deriblant [[Pan (måne)|Pan]] og [[Prometheus (måne)|Prometheus]], fungerer som [[Planetarisk ring#Gjetermåner|gjetermåner]] som begrenser ringene og forhindrer at de sprer seg utover.<ref name="russell2004" /> Pan og [[Atlas (måne)|Atlas]] forårsaker lineære tetthetsbølger i ringene som har gitt mer pålitelige beregninger av massene.<ref name="bølger" /> Tidligere trodde astronomer at ringene ble dannet samtidig med planeten for milliarder av år siden.<ref name="ringdannelse" /> Sannsynligvis er de likevel bare noen hundre millioner år gamle.<ref name="ringalder" /> == Måner == {{Utdypende artikkel|Saturns måner|seogså=Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}} [[Fil:Saturn family.jpg|thumb|Montasje av Saturn og dens viktigste [[naturlig satellitt|måner]] ([[Dione]], [[Tethys (måne)|Tethys]], [[Mimas (måne)|Mimas]], [[Enceladus (måne)|Enceladus]], [[Rhea (måne)|Rhea]] og [[Titan (måne)|Titan]]; [[Iapetus (måne)|Iapetus]] vises ikke). Bildet ble laget av fotografier tatt av ''[[Voyager 1]]'' i november 1980.]] Saturn har minst 145 [[naturlig satellitt|måner]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.space.com/saturn-moon-king-62-newfound-satellites|tittel=Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145|besøksdato=2023-05-17|dato=2023-05-12|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Space.com}}</ref> hvorav 53 har formelle navn<ref name="månenavn" /> – de fleste oppkalt etter [[Titan (gud)|titaner]] i [[gresk mytologi]]. Månen [[Titan (måne)|Titan]] utgjør mer enn 96 % av massen i bane rundt Saturn, inkludert ringsystemet.<ref name="brunier2005" group="L" /> Den nest største månen [[Rhea (måne)|Rhea]] synes å ha et [[Rheas ringer|eget tynt ringsystem]] og en tynn [[atmosfære]].<ref name="Jones2008" group="L" /><ref name="atkinson20101126" /><ref name="rheas ringer" /><ref name="rheas ringer2" /><ref name="ryan20101126" /> Av de øvrige månene er 34 mindre enn 10 km i diameter og 14 mindre enn 50 km.<ref name="Saturn moons" /> Titan er den eneste satellitten i [[solsystemet]] med en betydelig [[Titans atmosfære|atmosfære]]<ref name="Titans atmosfære" /><ref name="Titans atmosfære 2" /> hvor kompleks organisk kjemi oppstår. Den er også den eneste satellitten med [[Titans sjøer|sjøer av hydrokarboner]].<ref name="Titans sjøer" /><ref name="Titans sjøer 2" /> [[Enceladus (måne)|Enceladus]] har ofte blitt ansett som en potensiell base for mikrobielt liv.<ref name="mikrobiellt liv" /><ref name="madrigal20090624" /><ref name="spotts20050928" /><ref name="mikrobiellt liv 2" /> Månens saltrike partikler har en «havlignende» sammensetning som indikerer at det meste av dens forviste [[is]] skyldes fordampning av flytende saltvann.<ref name="saltvann" /><ref name="saltvann 2" /><ref name="saltvann 3" /> == Utforskningshistorie == {{Utdypende artikkel|Utforskning av Saturn}} Det har vært tre hovedfaser i utforskningen av Saturn. Den første æraen var i antikken (med det blotte øye), før de moderne [[teleskop]]ene. Fra det 17. århundre ble det utført mer progressive og avanserte teleskopiske observasjoner fra jorden. Den andre typen er besøk av romsonder, enten ved forbiflyvning eller plassering i bane. I det 21. århundre fortsatte observasjonene fra jorden (eller observatorier i bane rundt jorden) og fra ''Cassini''s [[banesonde]] ved Saturn. === Antikkens observasjoner === {{Se også|Saturn (gud)}} Saturn har vært kjent siden [[førhistorisk tid]].<ref name="NMM Saturn 2" /> [[Babylonsk astronomi|Babylonske astronomer]] observerte og registrerte Saturns bevegelser systematisk.<ref name="ptrsl276_1257_43" group="L" /> I antikken var det den fjerneste av de fem kjente planetene i solsystemet (ikke medregnet jorden) og en viktig skikkelse i ulike mytologier. I [[romersk mytologi]] var [[Saturn (gud)|Saturnus]] guden for jordbruk,<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> og romerne betraktet den som likeverdig med den [[Gresk mytologi|greske guden]] [[Kronos]].<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> Grekerne gjorde den ytterste planeten hellig til Kronos,<ref name="evans1998" group="L" /> og romerne fulgte opp med å gjøre den hellig til Saturnus. På moderne [[gresk]] har planeten beholdt sitt antikke navn ''Kronos'' ({{Språk|el|Κρόνος}}).<ref name="Kronos" /> Grekeren [[Klaudios Ptolemaios]], som var bosatt i [[Alexandria]],<ref name="harland2007" group="L" /> observerte en [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] med Saturn som ble grunnlaget for hans fastsettelse av planetens [[baneelement]]er.<ref name="ps04_1893_862" group="L" /> [[Jyotisha|Hinduistisk astrologi]] opererer med ni astrologiske objekt, kjent som [[Navagraha]]ene. Blant disse er Saturn kjent som «[[Shani]]» ([[sanskrit]]: शनि, [[kannada]]: ಶನಿ Śani, [[tamil]]: சனி, Caṉi), og dømmer alle basert på gode og onde gjerninger utført i livet.<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> Antikkens [[Kinesisk astronomi|kinesiske]] kultur utpekte Saturn som «jordens stjerne» ([[kinesisk]]: 土星, [[pinyin]]: Tŭxīng, [[kantonesisk]]: Tousing), basert på [[de fem elementene]] som tradisjonelt ble brukt for å klassifisere de fem naturlige elementer.<ref name="kinesisk" group="L" /> Denne navneformen brukes også i [[koreansk]] ([[hangul]]: 토성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: Toseong) og i [[japansk]] (Dosei).<ref name="japansk" group="L" /> I antikkens [[hebraisk]] ble Saturn kalt ''Shabbathai''.<ref name="Shabbathai" /> === Europeiske observasjoner (17.–19. århundre) === [[Fil:Saturn Robert Hooke 1666.jpg|thumb|På denne tegningen av Saturn fra 1666 noterte [[Robert Hooke]] skyggene (a og b) som både kloden og ringene kaster på hverandre.]] Saturns ringer krever minst et [[teleskop]] med diameter på 15 mm<ref name="binoculars" /> for å kunne sees, og var derfor ikke kjent før [[Galileo Galilei]] oppdaget dem i 1610.<ref name="chan2000" /><ref name="cain2008_15390" /> Han tenkte imidlertid på dem som to måner til Saturn.<ref name="cain2008_15418" /><ref name="cain2008_46237" /> Da [[Christiaan Huygens]] brukte en større teleskopisk forstørrelse, ble dette tilbakevist. Huygens oppdaget også månen Titan, mens [[Giovanni Cassini]] noe senere oppdaget de fire månene [[Iapetus (måne)|Iapetus]], [[Rhea (måne)|Rhea]], [[Tethys (måne)|Tethys]] og [[Dione]]. I 1675 oppdaget Cassini et gap som i dag er kjent som Cassini-delingen.<ref name="micek2007" /> I 1789 oppdaget [[William Herschel]] ytterligere to måner – [[Mimas (måne)|Mimas]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Den [[irregulær måne|irregulært]] formede månen [[Hyperion (måne)|Hyperion]] ble oppdaget av et britisk lag i 1848. Hyperion har en [[baneresonans|resonans]] med Titan.<ref name="pa54_122" group="L" /> I 1899 oppdaget [[William Henry Pickering]] [[Phoebe (måne)|Phoebe]] – en svært irregulær måne som ikke roterer synkront med Saturn slik de større månene gjør.<ref name="pa54_122" group="L" /> Phoebe var den første av denne typen som ble funnet, og bruker over ett år på å gå i bane rundt Saturn i en [[Retrograd og prograd bevegelse|retrograd bane]]. I løpet av det tidlige 20. århundre førte utforskning av Titan i 1944 til bekreftelsen på at den hadde en tykk atmosfære – en unik egenskap blant månene i solsystemet.<ref name="apj100_378" group="L" /> === Moderne NASA- og ESA-sonder === ==== ''Pioneer 11'' ==== I september 1979 passerte ''[[Pioneer 11]]'' {{Formatnum:20000}} km over Saturns skytopper. Den tok bilder av planeten og noen av månene, men oppløsningen var for lav til å skjelne overflatedetaljer. Romsonden studerte også ringsystemet, og avslørte den tynne F-ringen og det faktum at de mørke gapene er lyse når de ses ved høy [[fasevinkel]] (mot solen). Det vil si at de inneholder fint lysspredende materialer. ''Pioneer 11'' utførte også temperaturmålinger av Titan.<ref name="Titans temperatur" /> ==== ''Voyager'' ==== I november 1980 besøkte ''[[Voyager 1]]''-sonden Saturn-systemet. Den sendte tilbake de første høyoppløste bildene av planeten, sammen med bilder av ringene og måner. Formasjoner på overflaten til forskjellige måner ble dermed sett for første gang. En nærpassering av Titan bidro til økt kunnskap om månens atmosfære. Den beviste at Titans atmosfære er ugjennomtrengelig i synlige bølgelengder, så ingen overflatedetaljer ble sett. Forbipasseringen endret banen ut av solsystemets plan.<ref name="Voyager" /> I august 1981 tok ''[[Voyager 2]]'' flere nærbilder av månene, og samlet beviser for endringer i atmosfæren og ringene. Dessverre satte sondens vendbare kamera seg fast i to dager under forbiflyvningen, så noen planlagte bilder gikk tapt. Saturns gravitasjon ble brukt for å rette sondens bane mot [[Uranus]].<ref name="Voyager" /> Sondene oppdaget og bekreftet flere nye måner i bane nær eller innenfor ringene, i tillegg til det lille [[Saturns ringer#Maxwell-gapet|Maxwell-gapet]] innenfor [[Saturns ringer#C-ringen|C-ringen]] og det 42 km brede [[Saturns ringer#Keeler-gapet|Keeler-gapet]] i [[Saturns ringer#A-ringen|A-ringen]]. ==== ''Cassini–Huygens'' ==== [[Fil:Saturn during Equinox.jpg|thumb|Saturn under jevndøgn. {{Byline|''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''s banesonde}}]] [[Fil:Saturn eclipse.jpg|thumb|Saturn formørker solen, sett fra ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''.]] 1. juli 2004 utførte ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''-[[romsonde]]n en SOI-manøver ('''S'''aturn '''O'''rbit '''I'''nsertion) og gikk inn i bane rundt planeten. Før SOI hadde ''Cassini'' allerede studert systemet utstrakt. I juni 2004 hadde den utført en nærpassering av [[Phoebe (måne)|Phoebe]], og sendte tilbake høyoppløste bilder og data. Under forbipasseringen av Titan, tok ''Cassini'' radarbilder av store innsjøer med tilhørende kystlinjer med en rekke øyer og fjell. Banesonden passerte Titan to ganger før den frigjorde [[Huygens (romsonde)|Huygens-sonden]] 25. desember 2004. Huygens steg ned til Titans overflate 14. januar 2005, og returnerte en strøm av data under nedstigningen gjennom atmosfæren og etter landing.<ref name="nature438_7069_758" group="L" /> ''Cassini'' har siden gjennomført flere forbiflyvninger av Titan og andre ismåner. Siden tidlig 2005 har forskere sporet [[lyn]] på Saturn. Kraften til lynene er omtrent {{Formatnum:1000}} ganger så høy som de på jorden.<ref name="lyn" /> I 2006 rapporterte NASA at ''Cassini'' hadde funnet bevis for flytende vannreservoarer som brøt ut i [[geysir]]er på Saturn-månen [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Jetstråler av ispartikler ble slynget ut i bane rundt Saturn fra ventiler på månens sørlige polregioner. Ifølge {{Ikkerød|Andrew Ingersoll}} ved [[California Institute of Technology]] ''«har andre måner i solsystemet hav av flytende vann dekket av kilometere med isskorper. Det som er forskjellen her, er at lommene med flytende vann kanskje ikke er stort mer enn noen titalls meter under overflaten».''<ref name="flytende vann" /> I mai 2011 rapporterte NASA-forskere ved en Enceladus Focus Group-konferanse at Enceladus ''«fremstår som det mest beboelige stedet for liv i solsystemet utenfor jorden slik vi kjenner det»''.<ref name="Lovett2011" group="L" /><ref name="Kazan" /> ''Cassini'' avslørte enda en planetring utenfor den lyse hovedringen og på innsiden av G- og E-ringene. Den antas å være dannet av en meteoroidekollisjon med to måner.<ref name="meteoroidekollisjon" /> I juli 2006 ga ''Cassini''-bilder bevis for hydrokarbonsjøer nær Titans nordpol. Dette ble bekreftet i januar 2007. I mars 2007 avslørte ytterligere bilder fra nær Titans nordpol «hav» av hydrokarboner, og det største var nesten på størrelsen med [[Det kaspiske hav]].<ref name="Hydrokarbonhav" /> I oktober 2006 oppdaget sonden en syklonlignende storm med diameter på {{Formatnum:8000}} km og et stormøye nær Saturns sørpol.<ref name="syklonstorm" /> Fra 2004 til november 2009 oppdaget og bekreftet sonden åtte nye måner. Hovedoppdraget ble avsluttet i 2008 etter 74 omløp rundt planeten. Oppdraget ble utvidet til september 2010 og deretter til 2017 for å studere en full periode med Saturns årstider.<ref name="årstider" /> == Observasjon == Saturn er den fjerneste av de fem planetene som er synlige for det blotte øye; de andre fire er [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]] ([[Uranus]] og noen ganger [[4 Vesta]] er synlige for det blotte øye ved svært mørk himmel). Med det blotte øye fremstår Saturn som et lyst, gulaktig punkt med lys med en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] mellom +1 og 0. Det tar omtrent 29½ år å fullføre en komplett runde rundt [[ekliptikken]] mot bakgrunnsstjernebildene i [[Dyrekretsen]]. De fleste trenger optisk hjelp (store kikkerter eller et teleskop) med minst 20x forstørrelse for å tydelig kunne skille Saturns ringer.<ref name="NMM Saturn" /><ref name="binoculars" /> Selv om den er et givende mål for observasjoner det meste av tiden den er synlig på himmelen, sees Saturn og ringene best når planeten er ved eller nær [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] (når planeten har en [[elongasjon]] på 180° og dermed står på motsatt side av solen på himmelen). Under opposisjonen 17. desember 2002 fremstod Saturn på sitt mest lyssterke på grunn av en gunstig orientering av ringene i forhold til jorden,<ref name="opp2002" /> selv om Saturn var nærmere jorden og solen sent i 2003.<ref name="opp2002" /> == I populærkulturen == [[Fil:Saturn-bonatti.PNG|thumb|Saturn, fra en 1550-utgave av [[Guido Bonatti]]s ''Liber astronomiae''.]] {{Se også|Saturn i fiksjon}} * {{Ikkerød|Saturn (astrologi)|Saturn i astrologien}} ({{Astrosymb|Saturn|22px}}) er den regjerende planeten for [[Steinbukken (stjernetegn)|Steinbukken]] og, tradisjonelt, [[Vannmannen (stjernetegn)|Vannmannen]]. * ''Saturn, [[Saturn (gud)|bringeren av alderdom]]'' er en sats i [[Gustav Holst]]s orkesterverk ''[[The Planets]]''. * [[Rakett]]familien [[Saturn-rakett|Saturn]] ble utviklet av et lag hovedsakelig bestående av tyske rakettforskere ledet av [[Wernher von Braun]] for å frakte tunge laster opp i og forbi jordbane.<ref name="bilstein1999" group="L" /> De var opprinnelig foreslått som en militær satellittutskyter, men ble tatt i bruk som oppskytningsfartøy for [[Apollo-programmet]]. * Det [[engelsk]]e navnet på lørdag, ''Saturday'', kommer av navnet på planeten.<ref name="plotner20080222" /><ref name="reis_jones2009" /> == Noter og referanser == ===Noter=== {{Nummerering|lower-alpha}} <references group="lower-alpha" /> ===Litteraturhenvisninger=== <references group="L"> <!-- Alfabetisk etter «name» --> <ref name="Anderson2007">[[#Anderson2007|Anderson (2007)]], s. {{Formatnum:1384–1387}}</ref> <ref name="apj100_378">[[#Kuiper1944|Kuiper (1944)]], s. 378–388</ref> <ref name="apj609_2_1170">[[#Saumon2004|Saumon (2004)]], s. {{Formatnum:1170–1180}}</ref> <ref name="baas15_831">[[#Courtin1967|Courtin (1967)]], s. 831</ref> <ref name="benton2006">[[#Benton2006|Benton (2006)]], s. 136</ref> <ref name="bilstein1999">[[#Bilstein1999|Bilstein (1999)]], s. 37</ref> <ref name="brunier2005">[[#Brunier2005|Brunier (2005)]], s. 164</ref> <ref name="de_pater_lissauer2010">[[#de Pater2010|de Pater (2010)]], s. 254–255</ref> <ref name="de_pater_lissauer2010_275">[[#de Pater2010|de Pater (2010)]], s. 275–276</ref> <ref name="dougherty_esposito2009" group="L">[[#Dougherty2009|Dougherty (2009)]], s. 162</ref> <ref name="emp105_2_143">[[#Orton2009|Orton (2009)]], s. 143–152</ref> <ref name="evans1998">[[#Evans1998|Evans (1998)]], s. 296–7</ref> <ref name="faure_mensing2007">[[#Faure2007|Faure (2007)]], s. 337</ref> <ref name="Godfrey1988">[[#Godfrey1988|Godfrey (1988)]], s. 335</ref> <ref name="guillot_et_al2009">[[#Guillot2009|Guillot (2009)]], s. 745</ref> <ref name="harland2007">[[#Harland2007|Harland (2007)]], s. 1</ref> <ref name="icarus176_1_155">[[#Pérez-Hoyos2005|Pérez-Hoyos (2005)]], s. 155–174</ref> <ref name="japansk">[[#Crump1992|Crump (1992)]], s. 39–40</ref> <ref name="Jones2008">[[#Jones2008|Jones (2008)]], s. {{Formatnum:1380–1384}}</ref> <ref name="kinesisk">[[#De Groot1912|De Groot (1912)]], s. 300</ref> <ref name="Lovett2011">[[#Lovett2011|Lovett (2011)]]</ref> <ref name="melosh2011">[[#Melosh2011|Melosh (2011)]], s. 5</ref> <ref name="Moore1992">[[#Moore1992|Moore (1992)]], s. 176–215</ref> <ref name="nature438_7069_758">[[#Lebreton2005|Lebreton (2005)]], s. 758–764</ref> <ref name="pa54_122">[[#Barton1946|Barton (1946)]], s. 122–130</ref> <ref name="pfsaa2008">[[#Gurelet2008|Guerlet (2008)]], s. 405</ref> <ref name="Poulet2002">[[#Poulet2002|Poulet (2002)]], s. 350</ref> <ref name="ps04_1893_862">[[#Staff1893|Staff (1893)]], s. 862</ref> <ref name="pss57_14_1671">[[#Baines2009|Baines (2009)]], s. {{Formatnum:1671–1681}}</ref> <ref name="ptrsl276_1257_43">[[#Sachs1974|Sachs (1974)]], s. 34–50 [45 & 48–9]</ref> <ref name="Sanchez-Lavega1993">[[#Sanchez-Lavega1993|Sanchez-Lavega (1993)]], s. 329–332</ref> <ref name="saturnDay" group="L">[[#Astronomy2009|Astronomy (2009)]], s. 23</ref> <ref name="science247_4947_1206">[[#Godfrey1990|Godfrey (1990)]], s. {{Formatnum:1206–1208}}</ref> <ref name="science286">[[#Guillot1999|Guillot (1999)]], s. 72–77</ref> <ref name="science305_5689_1414" group="L">[[#Fortney2004|Fortney (2004)]], s. {{Formatnum:1414–1415}}</ref> <ref name="science316_5823_442">[[#Gurnett2007|Gurnett (2007)]], s. 442–445</ref> <ref name="SeidelmannArchinalA'hearn_2007" group=L>[[#Seidelmann2007|Seidelmann (2007)]], s. 155–180</ref> <ref name="Spahn">[[#Spahn2006|Spahn (2006)]], s. {{Formatnum:1416–1418}}</ref> <ref name="ssr152_1_423">[[#Fortney2010|Fortney (2010)]], s. 423–447</ref> </references> ===Øvrige referanser=== <references> <!-- Alfabetisk etter «name» --> <ref name="atkinson2010">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/81713/hot-plasma-explosions-inflate-saturns-magnetic-field/ |tittel = Hot Plasma Explosions Inflate Saturn's Magnetic Field |utgiver = Universe Today |forfatter = Atkinson, Nancy |utgivelsesdato = 2010-12-14 |besøksdato = 2011-08-24 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnY9Cu6?url=http://www.universetoday.com/81713/hot-plasma-explosions-inflate-saturns-magnetic-field/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="atkinson20101126">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/8023/tenuous-oxygen-atmosphere-found-around-saturns-moon-rhea/ |tittel = Tenuous Oxygen Atmosphere Found Around Saturn's Moon Rhea |utgiver = Universe Today |forfatter = Atkinson, Nancy |utgivelsesdato = 2012-11-26 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dncp9IE?url=http://www.universetoday.com/8023/tenuous-oxygen-atmosphere-found-around-saturns-moon-rhea/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="aurora polaris">{{Kilde www |url = http://www.windows2universe.org/saturn/upper_atmosphere.html |tittel = Saturn Magnetosphere Overview |forfatter = Russell, Randy |utgiver = Windows to the Universe |utgivelsesdato = 2003-06-03 |besøksdato = 2011-07-19 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnYSLUB?url=http://www.windows2universe.org/saturn/upper_atmosphere.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="binoculars">{{Kilde www |forfatter = Eastman, Jack |url = http://www.thedas.org/dfiles/eastman_saturn.html |tittel = Saturn in Binoculars |utgivelsesår = 1998 |utgiver = The Denver Astronomical Society |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W4KJeF?url=http://www.thedas.org/dfiles/eastman_saturn.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="blå nyanse">{{Kilde www |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/multimedia/pia09188.html |tittel = Saturn's Strange Hexagon |besøksdato = 2007-07-06 |språk = en |utgivelsesdato = 2007-03-27 |forfatter = Watanabe, Susan |utgiver = NASA |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5nEDDHMNK?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/multimedia/pia09188.html |arkivdato = 2010-02-01 |url-status = død }}</ref> <ref name="bølger">{{Kilde www |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2005/02/050225110106.htm |tittel = NASA's Cassini Spacecraft Continues Making New Discoveries |utgiver = ScienceDaily |forfatter = NASA Jet Propulsion Laboratory |utgivelsesdato = 2005-03-03 |besøksdato = 2011-07-19 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnbG4WW?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2005/02/050225110106.htm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="cain2008_15390">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/15390/history-of-saturn/ |tittel = History of Saturn |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |utgivelsesdato = 2008-07-03 |utgiver = Universe Today |forfatter = Cain, Fraser |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnmMOUO?url=http://www.universetoday.com/15390/history-of-saturn/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="cain2008_15418">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/15418/interesting-facts-about-saturn/ |tittel = Interesting Facts About Saturn |utgiver = Universe Today |forfatter = Cain, Fraser |utgivelsesdato = 2008-07-07 |besøksdato = 2011-09-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnme0hP?url=http://www.universetoday.com/15418/interesting-facts-about-saturn/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="cain2008_46237">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/46237/who-discovered-saturn/ |tittel = Who Discovered Saturn? |utgiver = Universe Today |forfatter = Cain, Fraser |utgivelsesdato = 2009-11-27 |besøksdato = 2011-09-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnmx32Y?url=http://www.universetoday.com/46237/who-discovered-saturn/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="cain2009">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/24168/orbit-of-saturn/ |tittel = Orbit of Saturn |utgiver = Universe Today |forfatter = Cain, Fraser |utgivelsesdato = 2009-01-26 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnYuJLb?url=http://www.universetoday.com/24168/orbit-of-saturn/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="cain2009_24029">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/24029/atmosphere-of-saturn/ |tittel = Atmosphere of Saturn |utgiver = Universe Today |forfatter = Cain, Fraser |utgivelsesdato = 2009-01-22 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9wWBZg?url=http://www.universetoday.com/24029/atmosphere-of-saturn/ |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="chan2000">{{Kilde www |url = http://library.thinkquest.org/C005921/Saturn/satuHist.htm |tittel = Saturn: History Timeline |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |utgivelsesår = 2000 |forfatter = Chan, Gary |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W4pog0?url=http://library.thinkquest.org/C005921/Saturn/satuHist.htm |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="compare">{{Kilde www |url=http://ase.arc.nasa.gov/projects/bayes-group/Atlas/size/Jupiter/Saturn.html |tittel=Jupiter compared to Saturn |utgiver=NASA |besøksdato=2012-07-15 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070714064141/http://ase.arc.nasa.gov/projects/bayes-group/Atlas/size/Jupiter/Saturn.html |arkivdato=2007-07-14 |url-status=død }}</ref> <ref name="Composition ref">{{Kilde www |url = http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/GiantGaseousPlanets.html |tittel = Giant Gaseous Planets |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |forfatter = Brainerd, Jerome James |utgivelsesdato = 2004-10-27 |utgiver = The Astrophysics Spectator |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9le2df?url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/GiantGaseousPlanets.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="Cowen1999">{{Kilde www |forfatter = Cowen, Rob |utgivelsesdato = 1999-11-07 |url = http://www.sciencenews.org/view/generic/id/48097/title/Largest_known_planetary_ring_discovered |tittel = Largest known planetary ring discovered |verk = Science News |besøksdato = 2010-04-09 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnaeSgs?url=http://www.sciencenews.org/view/generic/id/48097/title/Largest_known_planetary_ring_discovered |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="CSeligman">{{Kilde www |forfatter = Seligman, Courtney |url = http://cseligman.com/text/sky/rotationvsday.htm |tittel = Rotation Period and Day Length |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/60qT3Ukn5?url=http://cseligman.com/text/sky/rotationvsday.htm |arkivdato = 2011-08-11 |url-status = død }}</ref> <ref name="Den store røde flekken">{{Kilde www |url = http://saturn.jpl.nasa.gov/news/press-release-details.cfm?newsID=703 |tittel = NASA Sees into the Eye of a Monster Storm on Saturn |utgiver = NASA |utgivelsesdato = 2006-11-09 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA9W8s8?url=http://saturn.jpl.nasa.gov/news/press-release-details.cfm?newsID=703 |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="esa_facts">{{Kilde www |forfatter = |url = http://www.esa.int/SPECIALS/Cassini-Huygens/SEMV75HHZTD_0.html |tittel = Facts about Saturn |utgiver = ESA |utgivelsesdato = |arkiv_url = https://www.webcitation.org/6BZzOyfwK?url=http://www.esa.int/SPECIALS/Cassini-Huygens/SEMV75HHZTD_0.html |arkivdato = 2012-10-21 |besøksdato = 2012-10-21 |språk = en |url-status = død }}</ref> <ref name="fact">{{Kilde www |forfatter = Williams, David R. |url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturnfact.html |tittel = Saturn Fact Sheet |utgiver = NASA |utgivelsesdato = 2006-09-07 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616VxHVlQ?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturnfact.html |arkivdato = 2011-08-21 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |url-status = død }}</ref> <ref name="flytende vann">{{Kilde www |forfatter = Pence, Michael |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/cassini-20060309.html |tittel = NASA's Cassini Discovers Potential Liquid Water on Enceladus |utgivelsesdato = 2006-03-09 |utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616WARlPz?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/cassini-20060309.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="Fraser2008">{{Kilde www |forfatter = Cain, Fraser |url = http://www.universetoday.com/15298/saturn/ |tittel = Saturn |verk = Universe Today |utgivelsesdato = 2008-06-30 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnZFyxl?url=http://www.universetoday.com/15298/saturn/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="gassatmosfære">{{Kilde www |url = http://www.windows2universe.org/saturn/interior/S_int_structure_overview.html |tittel = Structure of Saturn's Interior |utgiver = Windows to the Universe |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W0N0ci?url=http://www.windows2universe.org/saturn/interior/S_int_structure_overview.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="heksagonale bølger">{{Kilde www |url=http://www.aas.org/publications/baas/v34n3/dps2002/10.htm |tittel=Hubble Space Telescope Observations of the Atmospheric Dynamics in Saturn's South Pole from 1997 to 2002 |besøksdato=2012-07-16 |språk=en |utgiver=The American Astronomical Society |utgivelsesdato=2002-10-08 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070904161600/http://www.aas.org/publications/baas/v34n3/dps2002/10.htm |arkivdato=2007-09-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Hexagon ref">{{Kilde www |url = http://www.msnbc.msn.com/id/34352533/ns/technology_and_science-space/t/new-images-show-saturns-weird-hexagon-cloud/ |tittel = New images show Saturn's weird hexagon cloud |utgiver = MSNBC |utgivelsesdato = 2009-12-12 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA5Yz33?url=http://www.msnbc.msn.com/id/34352533/ns/technology_and_science-space/t/new-images-show-saturns-weird-hexagon-cloud/ |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="horizons">{{Kilde www |forfatter = Yeomans, Donald K. |utgivelsesdato = 2006-07-13 |url = http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons |tittel = HORIZONS System |utgiver = NASA JPL |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5ProZmu5R?url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons |arkivdato = 2007-06-25 |url-status = død }}—På siden, gå til «web interface» og velg «Ephemeris Type: ELEMENTS», «Target Body: Saturn Barycenter» og «Center: Sun».</ref> <ref name="Hydrokarbonhav">{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6449081.stm |tittel=Probe reveals seas on Saturn moon |utgiver=BBC |besøksdato=2012-07-18 |språk=en |utgivelsesdato=2007-03-14 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120520024906/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6449081.stm |arkivdato=2012-05-20 |url-status=død }}</ref> <ref name="Jupiter fact">{{Kilde www |url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html |tittel = Jupiter Fact Sheet |utgiver = NASA |forfatter = Williams, David R. |utgivelsesdato = 2004-11-16 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9vKbZz?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="Kazan">{{Kilde www |forfatter = Kazan, Casey |tittel = Saturn's Enceladus Moves to Top of "Most-Likely-to-Have-Life" List |url = http://www.dailygalaxy.com/my_weblog/2011/06/saturns-enceladus-moves-to-top-of-most-likely-to-have-life-list.html |utgivelsesdato = 2011-06-02 |utgiver = The Daily Galaxy |besøksdato = 2012-07-18 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616WAzkcp?url=http://www.dailygalaxy.com/my_weblog/2011/06/saturns-enceladus-moves-to-top-of-most-likely-to-have-life-list.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="Kronos">{{Kilde www |url=http://www.greek-names.info/greek-names-of-the-planets/ |tittel=Greek Names of the Planets |besøksdato=2012-07-17|språk=en |sitat=Det greske navnet for planeten Saturn er Kronos. Titaneren Kronos var far til [[Zevs]], mens Saturn var den romerske guden for jordbruk. }}</ref> <ref name="lyn">{{Kilde www |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2006/02/060215090726.htm |tittel = Astronomers Find Giant Lightning Storm At Saturn |utgivelsesår = 2007 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |utgiver = ScienceDaily LLC |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W9ngSD?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2006/02/060215090726.htm |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="madrigal20090624">{{Kilde www |url = http://www.wired.com/wiredscience/2009/06/enceladusocean/ |tittel = Hunt for Life on Saturnian Moon Heats Up |utgiver = Wired Science |forfatter = Madrigal, Alexis |utgivelsesdato = 2009-06-24 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnhA5pt?url=http://www.wired.com/wiredscience/2009/06/enceladusocean/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="mag">{{Kilde www |forfatter = Russell, C.T.; Luhmann, J.G. |utgivelsesår = 1997 |url = http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/sat_mag.html |tittel = Saturn: Magnetic Field and Magnetosphere |utgiver = UCLA – IGPP Space Physics Center |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA9rN1s?url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/sat_mag.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="mag 2">{{Kilde www |url = http://library.thinkquest.org/C005921/Saturn/satuAtmo.htm |tittel = Saturn: Atmosphere and Magnetosphere |utgiver = Thinkquest Internet Challenge |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |forfatter = McDermott, Matthew |utgivelsesår = 2000 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA9bsti?url=http://library.thinkquest.org/C005921/Saturn/satuAtmo.htm |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="magnetosfæren">{{Kilde www |url = http://voyager.jpl.nasa.gov/science/saturn_magnetosphere.html |tittel = Voyager – Saturn's Magnetosphere |utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory |utgivelsesdato = 2010-10-18 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnXqAYk?url=http://voyager.jpl.nasa.gov/science/saturn_magnetosphere.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="magnitude">{{Kilde www |url=http://findarticles.com/p/articles/mi_qa4015/is_200101/ai_n8933308 |tittel=Wideband photoelectric magnitude measurements of Saturn in 2000 |besøksdato=2012-07-15 |språk=en |forfatter=Schmude, Richard W. Junior |utgivelsesår=2001 |utgiver=Georgia Journal of Science |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071016182302/http://findarticles.com/p/articles/mi_qa4015/is_200101/ai_n8933308 |arkivdato=2007-10-16 |url-status=død }}</ref> <ref name="martinez20050905">{{Kilde www |forfatter = Martinez, Carolina |utgivelsesdato = 2005-09-05 |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini-090505-clouds.html |tittel = Cassini Discovers Saturn's Dynamic Clouds Run Deep |utgiver = NASA |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9wz6i7?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini-090505-clouds.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="Mass ref">{{Kilde www |url = http://www.astrophysicsspectator.com/tables/PlanetComparativeData.html |tittel = Solar System Planets Compared to Earth |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |forfatter = Brainerd, Jerome James |utgivelsesdato = 2004-10-06 |utgiver = The Astrophysics Spectator |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnSq27J?url=http://www.astrophysicsspectator.com/tables/PlanetComparativeData.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Mass ref 2">{{Kilde www |url = http://mynasa.nasa.gov/worldbook/saturn_worldbook.html |tittel = NASA – Saturn |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |forfatter = Dunbar, Brian |utgivelsesdato = 2007-11-29 |utgiver = NASA |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnSzntL?url=http://mynasa.nasa.gov/worldbook/saturn_worldbook.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Mass ref 3">{{Kilde www |forfatter=Cain, Fraser |url=http://www.universetoday.com/15378/mass-of-saturn/ |tittel=Mass of Saturn |utgiver=Universe Today |utgivelsesdato=2008-07-03 |besøksdato=2012-07-15|språk=en }}</ref> <ref name="MCP">{{Kilde www |url = http://www.mcpstars.org/node/353 |tittel = Warm Polar Vortex on Saturn |utgivelsesår = 2007 |utgiver = Merrillville Community Planetarium |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA17ga2?url=http://www.mcpstars.org/node/353 |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="meanplane">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2009-04-03 |tittel = The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter |url = http://home.surewest.net/kheider/astro/MeanPlane.gif |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5glwILykY?url=http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |arkivdato = 2009-05-14 |url-status = død }} (produsert med [http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ Solex 10] {{Wayback|url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |date=20120526052255 }} skrevet av Aldo Vitagliano)</ref> <ref name="micek2007">{{Kilde www |url = http://huygensgcms.gsfc.nasa.gov/Shistory.htm |tittel = Saturn: History of Discoveries |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |forfatter = Micek, Catherine |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W5Itgs?url=http://huygensgcms.gsfc.nasa.gov/Shistory.htm |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="meteoroidekollisjon">{{Kilde www |url = http://space.newscientist.com/channel/solar-system/cassini-huygens/dn10124-faint-new-ring-discovered-around-saturn.html |tittel = Faint new ring discovered around Saturn |besøksdato = 2012-07-18 |språk = en |utgivelsesdato = 2007-09-20 |forfatter = Shiga, David |utgiver = NewScientist.com |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616WDn9aA?url=http://space.newscientist.com/channel/solar-system/cassini-huygens/dn10124-faint-new-ring-discovered-around-saturn.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="mikrobiellt liv">{{Kilde www |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2008/04/080420122601.htm |tittel = Could There Be Life On Saturn's Moon Enceladus? |utgiver = ScienceDaily |forfatter = NASA |utgivelsesdato = 2008-04-21 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DngmfnJ?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2008/04/080420122601.htm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="mikrobiellt liv 2">{{Kilde www |url = http://scienceray.com/astronomy/enceladus-saturns-moon-has-liquid-ocean-of-water/ |tittel = Enceladus: Saturn′s Moon, Has Liquid Ocean of Water |forfatter = Pili, Unofre |verk = Scienceray |utgivelsesdato = 2009-09-09 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DniPTNa?url=http://scienceray.com/astronomy/enceladus-saturns-moon-has-liquid-ocean-of-water/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="månenavn">{{Kilde www |url = http://www.space.com/12032-saturn-moon-helene-photo-cassini.html |forfatter = Wall, Mike |tittel = Saturn's 'Ice Queen' Moon Helene Shimmers in New Photo |utgiver = Space.com |utgivelsesdato = 2011-06-21 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnbkDpz?url=http://www.space.com/12032-saturn-moon-helene-photo-cassini.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="måner">{{Kilde www |forfatter = Piazza, Enrico |tittel = Saturn's Moons |verk = Cassini, Equinox Mission |utgiver = JPL NASA |url = http://saturn.jpl.nasa.gov/science/moons/ |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9ohM2V?url=http://saturn.jpl.nasa.gov/science/moons/ |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="nasafact">{{Kilde www |url = http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Saturn&Display=Facts |tittel = NASA: Solar System Exploration: Planets: Saturn: Facts & Figures |utgiver = Solarsystem.nasa.gov |utgivelsesdato = 2011-03-22 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnOn9pq?url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Saturn |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="NMM Saturn">{{Kilde www |tittel = Saturn |url = http://www.nmm.ac.uk/server/show/conWebDoc.286 |utgiver = National Maritime Museum |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnaWpNg?url=http://www.nmm.ac.uk/server/show/conWebDoc.286 |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="NMM Saturn 2">{{Kilde www |tittel=Saturn > Observing Saturn |url=http://www.nmm.ac.uk/server/show/conWebDoc.13852/viewPage/5 |utgiver=National Maritime Museum |besøksdato=2012-07-16 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070422014136/http://www.nmm.ac.uk/server/show/conWebDoc.13852/viewPage/5 |arkivdato=2007-04-22 |url-status=død }}</ref> <ref name="opp2002">{{Kilde www |url=http://findarticles.com/p/articles/mi_qa4015/is_200301/ai_n9338203 |tittel=Saturn in 2002–03 |besøksdato=2012-07-18 |språk=en |forfatter=Schmude, Richard W Jr |utgivelsesår=2003 |utgiver=Georgia Journal of Science |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071016182307/http://findarticles.com/p/articles/mi_qa4015/is_200301/ai_n9338203 |arkivdato=2007-10-16 |url-status=død }}</ref> <ref name="Orkanøye">{{Kilde www |url = http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA09187 |tittel = NASA catalog page for image PIA09187 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |utgiver = NASA Planetary Photojournal |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA8MbqG?url=http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA09187 |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="Orkanøye2">{{Kilde www |url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/6135450.stm?lsm |tittel = Huge 'hurricane' rages on Saturn |utgiver = BBC News |utgivelsesdato = 2006-11-10 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA8ZsRl?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/6135450.stm?lsm |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="plotner20080222">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/12926/time-to-observe-saturn-opposition-occurs-february-23/ |tittel = Time to Observe Saturn – Opposition Occurs February 23! |utgiver = Universe Today |forfatter = Plotner, Tammy |utgivelsesdato = 2008-02-22 |besøksdato = 2012-07-18 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnsTWVi?url=http://www.universetoday.com/12926/time-to-observe-saturn-opposition-occurs-february-23/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="preserve">{{Kilde www |url = http://www.preservearticles.com/201101233659/saturn-the-most-beautiful-planet-of-our-solar-system.html |tittel = Saturn – The Most Beautiful Planet of our solar system |verk = Preserve Articles |utgivelsesdato = 2011-01-23 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9uTOJ0?url=http://www.preservearticles.com/201101233659/saturn-the-most-beautiful-planet-of-our-solar-system.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="radiorotasjonsperioden">{{Kilde www |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/cassini-062804.html |tittel = Scientists Find That Saturn's Rotation Period is a Puzzle |utgivelsesdato = 2004-06-28 |utgiver = NASA |besøksdato = 2012-06-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616VzbaQF?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/cassini-062804.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="Radius ref">{{Kilde www |url = http://www.astrophysicsspectator.com/tables/Saturn.html |tittel = Characteristics of Saturn |besøksdato = 2012-07-05 |språk = en |forfatter = Brainerd; Jerome James |utgivelsesdato = 2004-11-24 |utgiver = The Astrophysics Spectator |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62D9kpF9j?url=http://www.astrophysicsspectator.com/tables/Saturn.html |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="Radius ref 2">{{Kilde www |url = http://scienceray.com/astronomy/general-information-about-saturn-2/1/ |tittel = General Information About Saturn |verk = Scienceray |utgivelsesdato = 2011-07-28 |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnS5PZe?url=http://scienceray.com/astronomy/general-information-about-saturn-2/1/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="reis_jones2009">{{Kilde www |url=http://www.astronomy2009.org/static/archives/presentations/pdf/saturn_gn.pdf |tittel=Saturn: The Ringed Planet |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union|IAU]] |forfatter=Reis, Ricardo Cardoso; Jones, Jane H. |format=PDF |besøksdato=2012-07-18|språk=en }}</ref> <ref name="rheas ringer">{{Kilde www |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2010/11/101128222041.htm |tittel = Thin air: Oxygen atmosphere found on Saturn's moon Rhea |utgiver = ScienceDaily |forfatter = NASA |utgivelsesdato = 2012-11-30 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnctqqW?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2010/11/101128222041.htm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="rheas ringer2">{{Kilde www |url = http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-1333294/Oxygen-Saturn-moon-Nasa-spacecraft-discovers-Rhea-atmosphere-rich-O2.html |tittel = Oxygen found on Saturn moon: NASA spacecraft discovers Rhea has thin atmosphere rich in O2 |utgiver = Daily Mail |utgivelsesdato = 2010-11-26 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DndEEUw?url=http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-1333294/Oxygen-Saturn-moon-Nasa-spacecraft-discovers-Rhea-atmosphere-rich-O2.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="ringalder">{{Kilde www |url=http://creationconcepts.org/resources/RINGS.pdf |tittel=Age and Fate of Saturn's Rings |utgiver=Creation Concepts |format=PDF |besøksdato=2012-07-17 |språk=en |arkiv-dato=2012-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120328032349/http://creationconcepts.org/resources/RINGS.pdf |url-status=død }}</ref> <ref name="ringdannelse">{{Kilde www |url = http://science1.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2002/12feb_rings/ |tittel = The Real Lord of the Rings |verk = Science@NASA |utgivelsesdato = 2002-02-12 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnbX3jV?url=http://science1.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2002/12feb_rings/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="rotasjonen">{{Kilde www |url = http://saturn.jpl.nasa.gov/news/press-release-details.cfm?newsID=733 |tittel = Enceladus Geysers Mask the Length of Saturn's Day |utgivelsesdato = 2007-03-22 |utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnZvSKY?url=http://saturn.jpl.nasa.gov/news/press-release-details.cfm?newsID=733 |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="russell2004">{{Kilde www |url = http://www.windows2universe.org/saturn/moons_and_rings.html |tittel = Saturn Moons and Rings |utgiver = Windows to the Universe |forfatter = Russell, Randy |utgivelsesdato = 2004-06-07 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnawXlL?url=http://www.windows2universe.org/saturn/moons_and_rings.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="ryan20101126">{{Kilde www |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini20101126.html |tittel = Cassini reveals oxygen atmosphere of Saturn′s moon Rhea |utgiver = UCL Mullard Space Science Laboratory |forfatter = Ryan, Clare |utgivelsesdato = 2010-11-26 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DneNysk?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini20101126.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="saltvann">{{Kilde www |url = http://www.physorg.com/news/2011-06-strongest-evidence-icy-saturn-moon.html |tittel = Strongest evidence yet indicates Enceladus hiding saltwater ocean |utgiver = Physorg |utgivelsesdato = 2011-06-22 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnjNuaJ?url=http://www.physorg.com/news/2011-06-strongest-evidence-icy-saturn-moon.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="saltvann 2">{{Kilde www |url = http://www.washingtonpost.com/national/health-science/saturns-moon-enceladus-shows-evidence-of-an-ocean-beneath-its-surface/2011/06/22/AGWYaPgH_story.html |tittel = Saturn′s moon Enceladus shows evidence of an ocean beneath its surface |verk = Washington Post |forfatter = Kaufman, Marc |utgivelsesdato = 2011-06-22 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnk6EPJ?url=http://www.washingtonpost.com/national/health-science/saturns-moon-enceladus-shows-evidence-of-an-ocean-beneath-its-surface/2011/06/22/AGWYaPgH_story.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="saltvann 3">{{Kilde www |url = http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini20110622.html |tittel = Cassini Captures Ocean-Like Spray at Saturn Moon |utgiver = NASA |forfatter = Greicius, Tony; Dunbar, Brian |utgivelsesdato = 2011-06-22 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnkyeG2?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/whycassini/cassini20110622.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Saturn in ancient mythologies">{{Kilde www |tittel = Starry Night Times |url = http://www.starrynight.com/sntimes/2006/2006-01-full.html |besøksdato = 2007-07-05 |utgivelsesår = 2006 |utgiver = Imaginova Corp. |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616WGHGw2?url=http://www.starrynight.com/sntimes/2006/2006-01-full.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="Saturn moons">{{Kilde www |url = http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/satsatdata.html |tittel = Saturn's Known Satellites |utgiver = Department of Terrestrial Magnetism |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnf2fWg?url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/satsatdata.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Science Ch. 2004">{{Kilde avis |utgiver=Science Channel |tittel=The Planets ('Giants') |dato=8. juni 2004 }}</ref> <ref name="Shabbathai">{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/45087/when-was-saturn-discovered/ |tittel = When Was Saturn Discovered? |utgiver = Universe Today |forfatter = Cessna, Abby |utgivelsesdato = 2009-11-15 |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnlspZi?url=http://www.universetoday.com/45087/when-was-saturn-discovered/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Shafiq2005"> {{Kilde www |url=http://www.ee.kth.se/php/modules/publications/reports/2005/TRITA-ALP-2005-03.pdf |tittel=Dusty Plasma Response to a Moving Test Change |forfatter=Shafiq, Muhammad |utgivelsesår=2005 |besøksdato=2012-07-16 |språk=en |format=PDF |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306073809/http://www.ee.kth.se/php/modules/publications/reports/2005/TRITA-ALP-2005-03.pdf |arkivdato=2012-03-06 |url-status=død }} </ref> <ref name="spotts20050928">{{Kilde www |url = http://www.usatoday.com/tech/science/space/2005-09-28-solar-system-life_x.htm |tittel = Life beyond Earth? Potential solar system sites pop up |utgiver = USA Today |forfatter = Spotts, Peter N. |utgivelsesdato = 2005-09-28 |besøksdato = 2011-07-21 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnhtWmA?url=http://www.usatoday.com/tech/science/space/2005-09-28-solar-system-life_x.htm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="syklonstorm">{{Kilde www |url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6135450.stm |tittel = Huge 'hurricane' rages on Saturn |utgiver = BBC |forfatter = Rincon, Paul |besøksdato = 2012-07-18 |språk = en |utgivelsesdato = 2006-11-10 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnp4804?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6135450.stm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titan ref">{{Kilde www |url = http://saturn.jpl.nasa.gov/news/features/saturn-story/moons.cfm |tittel = The Story of Saturn |besøksdato = 2012-07-15 |språk = en |forfatter = Munsell, Kirk |utgivelsesdato = 2005-04-06 |utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory; California Institute of Technology |arkiv_url = https://www.webcitation.org/617Vt6xrq?url=http://saturn.jpl.nasa.gov/news/features/saturn-story/moons.cfm |arkivdato = 2011-08-22 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titans atmosfære">{{Kilde www |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090129182514.htm |tittel = Cassini Finds Hydrocarbon Rains May Fill Titan Lakes |utgiver = ScienceDaily |utgivelsesdato = 2009-01-30 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62Dnf8QFF?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090129182514.htm |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titans atmosfære 2">{{Kilde www |url = http://voyager.jpl.nasa.gov/science/saturn_titan.html |tittel = Voyager – Titan |utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory |utgivelsesdato = 2010-10-18 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnfLqT8?url=http://voyager.jpl.nasa.gov/science/saturn_titan.html |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titans sjøer">{{Kilde www |url = http://www.msnbc.msn.com/id/14029488/ns/technology_and_science-space/t/evidence-hydrocarbon-lakes-titan/ |tittel = Evidence of hydrocarbon lakes on Titan |utgiver = MSNBC |utgivelsesdato = 2006-07-25 |besøksdato = 2019-12-08 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DnfbYNf?url=http://www.msnbc.msn.com/id/14029488/ns/technology_and_science-space/t/evidence-hydrocarbon-lakes-titan/ |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titans sjøer 2">{{Kilde www |url = http://www.cosmosmagazine.com/news/2109/ethane-lake-finally-confirmed-titan |tittel = Hydrocarbon lake finally confirmed on Titan |verk = Cosmos |utgivelsesdato = 2008-07-31 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DngLEx4?url=http://www.cosmosmagazine.com/news/2109/ethane-lake-finally-confirmed-titan |arkivdato = 2011-10-06 |url-status = død }}</ref> <ref name="Titans temperatur">{{Kilde www |url=http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/pioneer/PN10&11.html |tittel=The Pioneer 10 & 11 Spacecraft |besøksdato=2012-07-17 |språk=en |utgiver=Mission Descriptions |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060130100401/http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/pioneer/PN10%2611.html |arkivdato=2006-01-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="Voyager">{{Kilde www |url = http://www.planetary.org/explore/topics/saturn/missions.html |tittel = Missions to Saturn |utgiver = The Planetary Society |utgivelsesår = 2007 |besøksdato = 2012-07-17 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616W84zqh?url=http://www.planetary.org/explore/topics/saturn/missions.html |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> <ref name="Voyager Summary 1">{{Kilde www |tittel = Voyager Saturn Science Summary |url = http://www.solarviews.com/eng/vgrsat.htm |forfatter = Hamilton, Calvin J. |besøksdato = 2012-07-16 |språk = en |utgivelsesdato = 1997 |utgiver = Solarviews |arkiv_url = https://www.webcitation.org/62DA0AJg8?url=http://www.solarviews.com/eng/vgrsat.htm |arkivdato = 2011-10-05 |url-status = død }}</ref> <ref name="ytre atmosfære">{{Kilde www |url=http://www.universeguide.com/Saturn.aspx |tittel=Saturn |utgiver=Universe Guide |besøksdato=2012-07-15 |språk=en |arkiv-dato=2013-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130223024842/http://www.universeguide.com/Saturn.aspx |url-status=yes }}</ref> <ref name="årstider">{{Kilde www |url = http://saturn.jpl.nasa.gov/mission/introduction/ |tittel = Mission overview – introduction |utgivelsesår = 2010 |verk = Cassini Solstice Mission |utgiver = NASA/JPL |besøksdato = 2012-07-18 |språk = en |arkiv_url = https://www.webcitation.org/616WEGPJ0?url=http://saturn.jpl.nasa.gov/mission/introduction/ |arkivdato = 2011-08-21 |url-status = død }}</ref> </references> == Litteratur == === Litteratur til artikkelen === ;Artikler <!-- Alfabetisk etter forfatter --> * {{Kilde artikkel |forfatter=Anderson, J.D.; Schubert, G. |tittel=Saturn's gravitational field, internal rotation and interior structure |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=2007Sci...317.1384A |pmid=17823351|bind=317|nummer=5843 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1144835 |språk=engelsk|ref=Anderson2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Div. forfattere |tittel='Astronews' (New Spin For Saturn) |publikasjon=|format= |url= |arxiv=|bibcode= |pmid=|bind=|nummer= |doi= |språk=engelsk|ref=Astronomy2009 |dato=november 2009}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Baines, Kevin H.; Momary , Thomas W.; Fletcher, Leigh N.; Showman, Adam P.; Roos-Serote, Maarten; Brown, Robert H.; Buratti, Bonnie J.; Clark, Roger N.; Nicholson, Philip D. |tittel=Saturn's north polar cyclone and hexagon at depth revealed by Cassini/VIMS |publikasjon=Planetary and Space Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=2009P&SS...57.1671B |pmid=|bind=57|nummer=14–15 |utgivelsesår=2009|doi=10.1016/j.pss.2009.06.026 |språk=engelsk|ref=Baines2009 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Barton, Samuel G. |tittel=The names of the satellites |publikasjon=Popular Astronomy|format= |url= |arxiv=|bibcode=1946PA.....54..122B |pmid=|bind=54|nummer= |utgivelsesår=1946|doi= |språk=engelsk|ref=Barton1946 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Courtin, R.; Gautier, D.; Marten, A.; Bezard, B. |tittel=The Composition of Saturn's Atmosphere at Temperate Northern Latitudes from Voyager IRIS spectra |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|format= |url= |arxiv=|bibcode=1983BAAS...15..831C |pmid=|bind=15|nummer= |utgivelsesår=1967|doi= |språk=engelsk|ref=Courtin1967 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Fortney, Jonathan J. |tittel=Looking into the Giant Planets |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode= |pmid=15353790|bind=305|nummer=5689 |utgivelsesår=2004|doi=10.1126/science.1101352 |språk=engelsk|ref=Fortney2004 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Fortney, Jonathan J.; Nettelmann, Nadine |tittel=The Interior Structure, Composition, and Evolution of Giant Planets |publikasjon=Space Science Reviews|format= |url= |arxiv=|bibcode=2010SSRv..152..423F |pmid=|bind=152|nummer=1-4 |utgivelsesår=2010|doi=10.1007/s11214-009-9582-x |språk=engelsk|ref=Fortney2010 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Godfrey, D.A. |tittel=A hexagonal feature around Saturn's North Pole |publikasjon=Icarus|format= |url= |arxiv=|bibcode=1988Icar...76..335G |pmid=|bind=76|nummer=2 |utgivelsesår=1988|doi=10.1016/0019-1035(88)90075-9 |språk=engelsk|ref=Godfrey1988 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Godfrey, D.A. |tittel=The Rotation Period of Saturn's Polar Hexagon |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=1990Sci...247.1206G |pmid=17809277|bind=247|nummer=4947 |doi=10.1126/science.247.4947.1206 |språk=engelsk|ref=Godfrey1990 |dato=9. mars 1990}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Guillot, Tristan |tittel=Interiors of Giant Planets Inside and Outside the Solar System |publikasjon=Science |arxiv=|bibcode=1999Sci...286...72G |pmid=10506563|bind=286|nummer=5437 |utgivelsesår=1999 |doi=10.1126/science.286.5437.72 |språk=engelsk |ref=Guillot1999 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Guillot, T.; Gautier, D. |tittel=Giant Planets |publikasjon=Treatise on Geophysics |bind=10 |side=439–464 |utgivelsesår=2007 |doi=10.1016/B978-044452748-6.00165-6 |språk=engelsk |ref=Guillot2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Guerlet, S.; Fouchet, T.; Bézard, B. |tittel=SF2A-2008: Proceedings of the Annual meeting of the French Society of Astronomy and Astrophysics |publikasjon=|format= |url= |arxiv=|bibcode=2008sf2a.conf..405G |pmid=|bind=|nummer= |doi= |språk=engelsk|ref=Gurelet2008 |dato=november 2008}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Gurnett, D.A.; Persoon, A.M.; Kurth, W.S.; Groene, J.B.; Averkamp, T.F.; Dougherty, M.K.; Southwood, D.J. |tittel=A New Spin on Saturn's Rotation |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=2007Sci...316..442G |pmid=17379775|bind=316|nummer=5823 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1138562 |språk=engelsk|ref=Gurnett2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hanel, R.A.; Conrath, B.J.; Kunde, V.G.; Pearl, J.C.; Pirraglia, J.A. |tittel=Albedo, internal heat flux, and energy balance of Saturn |publikasjon=Icarus |bind = 53 |nummer = 2 |utgivelsesår = 1983 |side=262–285 |doi=10.1016/0019-1035(83)90147-1 |språk=engelsk |ref=Hanel1983 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N.; Beckmann, U.; Coates, A.J.; Crary, F.; Dandouras, I.; Dikarev, V.; Dougherty, M.K. |tittel=The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=2008Sci...319.1380J |pmid=18323452|bind=319|nummer=5868 |doi=10.1126/science.1151524 |språk=engelsk|ref=Jones2008 |dato=7. mars 2008}} * {{Kilde artikkel |forfatter=[[Gerard Kuiper|Kuiper, Gerard P.]] |tittel=Titan: a Satellite with an Atmosphere |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |arxiv=|bibcode=1944ApJ...100..378K |pmid=|bind=100|nummer= |utgivelsesår=1944|doi=10.1086/144679 |språk=engelsk|ref=Kuiper1944 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Lebreton, Jean-Pierre; Witasse, Olivier; Sollazzo, Claudio; Blancquaert, Thierry; Couzin, Patrice; Schipper, Anne-Marie; Jones, Jeremy B.; Matson, Dennis L.; Gurvits, Leonid I. |tittel=An overview of the descent and landing of the Huygens probe on Titan |publikasjon=Nature|format= |url= |arxiv=|bibcode=2005Natur.438..758L |pmid=16319826|bind=438|nummer=7069 |utgivelsesår=2005|doi=10.1038/nature04347 |språk=engelsk|ref=Lebreton2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Lovett, Richard A. |tittel=Enceladus named sweetest spot for alien life |publikasjon=Nature|format= |url=http://www.nature.com/news/2011/110531/full/news.2011.337.html |arxiv=|bibcode= |pmid=|bind=|nummer= |doi=10.1038/news.2011.337 |språk=engelsk|ref=Lovett2011 |dato=31. mai 2011}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Orton, Glenn S. |tittel=Ground-Based Observational Support for Spacecraft Exploration of the Outer Planets |publikasjon=Earth, Moon, and Planets|format= |url= |arxiv=|bibcode=2009EM&P..105..143O |pmid=|bind=105|nummer=2–4 |utgivelsesår=2009|doi=10.1007/s11038-009-9295-x |språk=engelsk|ref=Orton2009 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Pérez-Hoyos, S.; Sánchez-Laveg, A.; French, R.G.; Rojas, J.F. |tittel=Saturn's cloud structure and temporal evolution from ten years of Hubble Space Telescope images (1994–2003) |publikasjon=Icarus|format= |url= |arxiv=|bibcode=2005Icar..176..155P |pmid=|bind=176|nummer=1 |utgivelsesår=2005|doi=10.1016/j.icarus.2005.01.014 |språk=engelsk|ref=Pérez-Hoyos2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Poulet F.; Cuzzi J.N. |tittel=The Composition of Saturn's Rings |publikasjon=Icarus|format= |url= |arxiv=|bibcode=2002Icar..160..350P |pmid=|bind=160|nummer=2 |utgivelsesår=2002|doi=10.1006/icar.2002.6967 |språk=engelsk|ref=Poulet2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Sachs, A |tittel=Babylonian Observational Astronomy |publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society of London|format= |url= |arxiv=|bibcode=1974RSPTA.276...43S |pmid=|bind=276|nummer=1257 |doi=10.1098/rsta.1974.0008 |språk=engelsk|ref=Sachs1974 |dato=2. mai 1974}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Sanchez-Lavega, A.; Lecacheux, J.; Colas, F.; Laques, P. |tittel=Ground-based observations of Saturn's north polar SPOT and hexagon |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=1993Sci...260..329S |pmid=17838249|bind=260|nummer=5106 |utgivelsesår=1993|doi=10.1126/science.260.5106.329 |språk=engelsk|ref=Sanchez-Lavega1993 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Saumon, D.; Guillot, T. |tittel=Shock Compression of Deuterium and the Interiors of Jupiter and Saturn |publikasjon=The Astrophysical Journal|format= |url= |arxiv=astro-ph/0403393|bibcode=2004ApJ...609.1170S |pmid=|bind=609|nummer=2 |doi=10.1086/421257 |språk=engelsk|ref=Saumon2004 |dato=juli 2004}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Seidelmann, P. Kenneth; Archinal, B.A.; A'hearn, M.F.; |tittel=Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006 |publikasjon=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|format= |url= |arxiv=|bibcode=2007CeMDA..98..155S |pmid=|bind=98|nummer=3 |utgivelsesår=2007|doi=10.1007/s10569-007-9072-y |språk=engelsk|ref=Seidelmann2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Spahn, F.; Schmidt, Jürgen; Albers, Nicole; Hörning, Marcel; Makuch, Martin; Seiß, Martin; Kempf, Sascha; Srama, Ralf; Dikarev, Valeri |tittel=Cassini Dust Measurements at Enceladus and Implications for the Origin of the E Ring |publikasjon=Science|format= |url= |arxiv=|bibcode=2006Sci...311.1416S |pmid=16527969|bind=311|nummer=5766 |utgivelsesår=2006|doi=10.1126/science.1121375 |språk=engelsk|ref=Spahn2006 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Staff |tittel=Superstitions about Saturn |publikasjon=The Popular Science Monthly|format= |url=http://books.google.com/books?id=cSADAAAAMBAJ&pg=PA862 |arxiv=|bibcode= |pmid=|bind=|nummer= |utgivelsesår=1893|doi= |språk=engelsk|ref=Staff1893 }} ;Bøker <!-- Alfabetisk etter forfatter --> * {{Kilde bok |forfatter=Benton, Julius |utgivelsesår=2006|utgivelsessted= |tittel=Saturn and how to observe it |forlag=Springer Science & Business|redaktør= |isbn=1-85233-887-3|id=|utgave=11th |url=http://books.google.com/books?id=779fPuQmWeYC&pg=PA136 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Benton2006 }} * {{Kilde bok |forfatter=Bilstein, Roger E. |utgivelsesår=1999|utgivelsessted= |tittel=Stages to Saturn: A Technological History of the Apollo/Saturn Launch Vehicle |forlag=DIANE Publishing|redaktør= |isbn=0-7881-8186-6|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=JnoZTbVLx0MC&pg=PA37 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Bilstein1999 }} * {{Kilde bok |forfatter=Brunier, Serge |utgivelsesår=2005|utgivelsessted= |tittel=Solar System Voyage |forlag=Cambridge University Press|redaktør= |isbn=978-0-521-80724-1|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=Brunier2005 }} * {{Kilde bok |forfatter=Crump, Thomas |utgivelsesår=1992|utgivelsessted= |tittel=The Japanese numbers game: the use and understanding of numbers in modern Japan |forlag=Routledge|redaktør= |isbn=0415056098|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=Crump1992 }} * {{Kilde bok |forfatter=De Groot, Jan Jakob Maria |utgivelsesår=1912|utgivelsessted= |tittel=Religion in China: universism. a key to the study of Taoism and Confucianism |forlag=G. P. Putnam's Sons|redaktør= |isbn=|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=ZAaP7dyjCrAC&pg=PA300 |kapittel= |språk=engelsk|ref=De Groot1912 }} * {{Kilde bok |forfatter=de Pater, Imke; Lissauer, Jack J. |utgivelsesår=2010|utgivelsessted= |tittel=Planetary Sciences |forlag=Cambridge University Press|redaktør= |isbn=0-521-85371-0|id=|utgave=2nd |url=http://books.google.com/books?id=a_ijoTgDhnEC&pg=PA254 |kapittel= |språk=engelsk|ref=de Pater2010 }} * {{Kilde bok |forfatter=Dougherty, Krimigis; Larry, Esposito |utgivelsesår=2009|utgivelsessted= |tittel=Saturn from Cassini-Huygens |forlag=Springer|redaktør= |isbn=1-4020-9216-4|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=M56CHHxVMP4C&pg=PA162 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Dougherty2009 }} * {{Kilde bok |forfatter=Evans, James |utgivelsesår=1998|utgivelsessted= |tittel=The History and Practice of Ancient Astronomy |forlag=Oxford University Press|redaktør= |isbn=978-0-19-509539-5|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=Evans1998 }} * {{Kilde bok |forfatter=Faure, Gunter; Mensing, Teresa M. |utgivelsesår=2007|utgivelsessted= |tittel=Introduction to planetary science: the geological perspective |forlag=Springer|redaktør= |isbn=1-4020-5233-2|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=U4FZp6f6q6MC&pg=PA337 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Faure2007 }} * {{Kilde bok |forfatter=Guillot, Tristan; Atreya, Sushil; Charnoz, Sébastien; Dougherty, Michele K.; Read, Peter |utgivelsesår=2009|utgivelsessted= |tittel=Saturn from Cassini-Huygens |forlag=Springer Science+Business Media B.V.|redaktør= |isbn=978-1-4020-9216-9|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=Guillot2009 }} * {{Kilde bok |forfatter=Harland, David Michael |utgivelsesår=2007|utgivelsessted= |tittel=Cassini at Saturn: Huygens results |forlag=|redaktør= |isbn=978-0-387-26129-4|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=ScORNbV0E8wC&pg=PA1 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Harland2007 }} * {{Kilde bok |forfatter=Melosh, H. Jay |utgivelsesår=2011|utgivelsessted= |tittel=Planetary Surface Processes |forlag=Cambridge University Press|redaktør= |isbn=0-521-51418-5|id=|utgave= |url=http://books.google.com/books?id=3bQD1DJgliIC&pg=PA5 |kapittel= |språk=engelsk|ref=Melosh2011 }} * {{Kilde bok |forfatter=Kidger, Mark |utgivelsesår=1992|utgivelsessted=London |tittel=1993 Yearbook of Astronomy |forlag=W.W. Norton & Company|redaktør=Moore, Patrick |isbn=0393034542|id=|utgave= |url= |kapittel=The 1990 Great White Spot of Saturn |språk=engelsk|ref=Moore1992 }} === Videre lesning === * {{Kilde bok |forfatter=Lovett, L.; Horvath, J.; Cuzzi, J. |utgivelsesår=2006|utgivelsessted=New York |tittel=Saturn: A New View |forlag=Harry N. Abrams, Inc.|redaktør= |isbn=978-0-8109-3090-2|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=2006 }} * {{Kilde bok |forfatter=Karttunen, H.; Kröger, P.; ''et al.'' |utgivelsesår=2007|utgivelsessted=New York |tittel=Fundamental Astronomy |forlag=Springer, 5th edition|redaktør= |isbn=978-3-540-34143-7|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=2007 }} == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{Astronomilenker}} * {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/19990203084554/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/saturn.html Informasjon om Saturn fra «De ni planetene»] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110818175309/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturnfact.html NASA - Saturn Fact Sheet] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.nineplanets.org/saturn.html Nineplanets - fakta om Saturn] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Saturn Saturn profile] {{Wayback|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Saturn |date=20151107093100 }} hos NASA's Solar System Exploration * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/SystemSearch2.jsp?System=Saturn Gazeteer of Planetary Nomenclature – Saturn (USGS)] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20070426162116/http://saturn.jpl.nasa.gov/home/index.cfm Cassini–Huygens mission] til Saturn (NASA) * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.sciencedaily.com/news/space_time/saturn/ Research News] om Saturn * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.solarviews.com/eng/saturn.htm General information] om Saturn * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.affs.org/html/studies_on_the_rings_of_saturn.html Studies on the Rings of Saturn] {{Wayback|url=http://www.affs.org/html/studies_on_the_rings_of_saturn.html |date=20160611212635 }} * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-59-saturn/ Astronomy Cast: Saturn] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.outsideinthemovie.com/ Outside In] – filmanimasjon fra hundretusenvis av stillbilder tatt av ''Cassini'' * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.flickr.com/photos/vontom/5362248377/ Saturn in Daytime (12 inch telescope)] {{Saturn}} {{Saturns måner}} {{Solsystem}} {{Astronomi}} {{Universet}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Saturn| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:AE
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astronomilenker
(
rediger
)
Mal:Astrosymb
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks planet
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kjemi
(
rediger
)
Mal:Kjemi/1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/2
(
rediger
)
Mal:Kjemi/20
(
rediger
)
Mal:Kjemi/disp0A0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/disp0AA
(
rediger
)
Mal:Kjemi/dispA0A
(
rediger
)
Mal:Kjemi/initialA0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/sign
(
rediger
)
Mal:Kjemi/su0m1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/type
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Planetinfo
(
rediger
)
Mal:Planetinfo/Saturn
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:RA
(
rediger
)
Mal:Saturn
(
rediger
)
Mal:Saturns måner
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Solsystem
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Unicode
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Astronomi
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:PropertyLink
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon