Redigerer Sarmizegetusa Regia

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Sarmizegetusa_Regia_helligdommer.jpg|thumb|300px|Helligdommene i Sarmizegetusa Regia. I forgrunnen ligger to rektangulære helligdommer, mens den sirkelformede helligdommen og den runde solskiven ses i bakgrunnen.]]
[[Fil:Sarmizegetusa Regia mur.jpg|thumb|300px|Muren rundt den dakiske festningen ble bygget om av romerne.]]
[[Fil:Sarmizegetusa Regia (Grigore Roibu).jpg|thumb|300px|Det runde sanktuariet]]

'''Sarmizegetusa Regia'''<ref>Også transkribert som Sarmisegetuza, Sarmisegetusa, Sarmisegethusa, Sarmisegethuza; jf. Dana, Dan; Nemeti, Sorin (2014): [https://www.academia.edu/6548491/_with_S._Nemeti_Ptolemee_et_la_toponymie_de_la_Dacie_II-V_Classica_et_Christiana_9_2014_pp._97-114 «Ptolémée et la toponymie de la Dacie (II-V)»] i: ''Classica et Christiana''. s. 18</ref> ([[gresk]]: Ζαρμιζεγεθούσα, ''Zarmizegethousa'')<ref>Også transkribert som Ζερμιζεγεθούση, Zermizegethoúsē</ref> var en romersk koloni i [[Dakia]] som ble opprettet etter [[de dakiske krigene]], som var to korte kriger mellom [[Romerriket]] og Dakia i keiser [[Trajan]]s keisertid. Stedet lå på en 1200 meter høy topp i fjellene i nærheten av dagens by [[Orăștie]] i fylket [[Hunedoara (fylke)|Hunedoara]] i [[Romania]]. Kolonien er en festning, som var kjernen i et forsvarssystem som omfattet seks [[Citadell|citadeller]].

Før romerne erobret stedet var det hovedstaden i oldtidens dakiske rike og var det viktigste militære, religiøse senteret til dakerne før den romerske erobringen. Bygget på 100-tallet f.Kr. viser denne festningen, sammen med fem andre (Costești-Blidaru, Costești-Cetățuie, Căpâlna, Piatra Roșie, og Bănița), en uvanlig sammensmeltning av militære og religiøse arkitektoniske teknikker og konsepter fra sen europeisk jernalder. De omfattende og relativt godt bevarte levningene ble i 1999 listet av [[UNESCO]] som en del av [[Verdensarven|verdens kulturarv]].<ref> [http://whc.unesco.org/en/list/906 «Dacian Fortresses of the Orastie Mountains»], UNESCO</ref>

== Lokalisering ==
Området rundt Hunedoara har vært bosatt siden [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) og ble et viktig sentrum grunnet utvinning av [[kobber]] og [[jern]] i tidens løp som fikk en varig påvirkning på utviklingene av flere betydningsfulle kulturer på [[den pannoniske slette]]. De arkeologiske undersøkelsene viser en direkte kulturell vekselvirkning med nordlige Europa siden [[Bronsealderen|sen bronsealder]]. Deretter ble regionen et sentrum for møtet mellom [[lausitzkulturen]] i nord, [[Antikkens Hellas|tidlige grekere]] i sør, kulturene ved [[Svartehavet]] og den vestlige [[urnemarkskulturen]].

== Beskrivelse ==
Festningen, som hadde en firkantet utforming og var omgitt av massive steinblokker ([[murus dacicus]]), var bygget på fem terrasser og hadde et areal på ca. 30&nbsp;000 m².

De sivile innbyggerne bodde nedenfor festningen på menneskelagde terrasser. Arkeologiske funn viser at sosieteten hadde en høy levestandard, blant annet hadde adelen innlagt vann i husene. 

På Sarmizegetusa fantes også noen av de viktigste dakiske helligdommer. Det var to typer av disse, sirkelformede og rektangulære, alle bygget mellom Burebistas og Decebals regjeringstid (ca. 86 f.Kr – 106 e.Kr). I den store sirkelformede helligdommen er det plassert trestolper i de innerste sirklene, der det er funnet spor etter tidligere stolper. En liten sirkelformet skive ved siden av, kalt «Andesittsolen», var et viktig sted. 

Den dakiske hovedstaden hadde sitt høydepunkt under kong Decebal, som kjempet to kriger mot den [[Romerriket|romerske]] keiser [[Trajan]]. I 101–102 lyktes det dakerne å tvinge de romerske angriperne tilbake, men i 105–106 ble de nedkjempet i det endelige slaget om Sarmizegetusa. De romerske erobrerne etablerte så en militær garnison i området. Senere ble hovedstaden i den [[Romersk provins|romerske provinsen]] Dacia, [[Ulpia Traiana Sarmizegetusa|Colonia Ulpia Traiana Augusta Dacica Sarmizegetusa]], etablert ca. 40 km fra den ødelagte dakiske hovedstaden, som den også ble oppkalt etter. 

Sarmisegetusas murer ble delvis revet ned ved slutten av den første dakiske krigen i 102, men dakerne gjenoppbygde dem. Romerne systematisk ødela dem i 106 og deporterte innbyggerne. Etter erobringen av Sarmizegetusa utvidet romerne citadellet og erstattet de dakiske murene.<ref>MacKendrick, Paul Lachlan (2000): [https://books.google.com/books?id=Lwt5Li_q2asC&pg=PA60 ''The Dacian Stones Speak'']. Chapel Hill, North Carolina: University of North Carolina. ISBN 978-0807849392.</ref>

De dakiske festninger i Orăștiefjellene – Sarmizegetusa, Blidaru, Piatra Roșie, Costești, Căpâlna og Bănița – som var en del av kong Decebals forsvarssystem, er på [[UNESCOs verdensarvliste]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Sarmizegetusa Regia}}
* [http://www.cetati-dacice.ro/en/sites/sarmizegetusa-regia/history-of-research Cetățile dacice din Munții Orăștiei - Sarmizegetusa Regia] {{Wayback|url=http://www.cetati-dacice.ro/en/sites/sarmizegetusa-regia/history-of-research |date=20220712115727 }}
* [http://www.cimec.ro/Monumente/UNESCO/UNESCOen/indexC61.htm The Dacian Fortresses of the Orastie Mountains]
* [https://www.youtube.com/watch?v=h5cB3qXmCsM Virtual 3D Reconstruction of Sarmizegetusa Regia]


{{Portal|Arkitektur|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Romania]]
[[Kategori:Festninger i Romania]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Verdensarven i Romania]]