Redigerer Sarajevo

{{Refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks geografi
| navn = Sarajevo
| navn2 = ''Grad Sarajevo''<br />Град Сарајево
| bilde = Sarajevo.jpg
| land = Bosnia-Hercegovina
| inndelingnavn = [[Entitet (Bosnia-Hercegovina)|Entitet]]
| inndeling = [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]]
| kanton = [[Sarajevo kanton|Sarajevo]]
| status = Hovedstad
| grunnlagt = 1200-tallet (første gang omtalt skriftlig)<br />1461 (grunnlagt) 
| posisjonskart = Bosnia-Hercegovina
| breddegrad = 43.8666
| lengdegrad = 18.4166
| zoom = 7
}}
'''Sarajevo''' ([[Det kyrilliske alfabetet|kyrillisk]]: Сарајево) er [[hovedstad]]en og den største byen i [[Bosnia-Hercegovina]]. Innbyggertallet i bykjernen er på {{formatnum:310000}}, mens [[Sarajevo kanton]] har et innbyggertall på {{formatnum:465000}} og Stor-Sarajevo-området {{formatnum:664000}}. Sarajevo er også hovedstaden i [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]], og ''[[de jure]]'' hovedstad i [[Republika Srpska]].{{Tr}}

Byen befinner seg i Sarajevodalen mellom [[De dinariske alper]] langs elven [[Miljacka]] i hjertet av [[Sørøst-Europa]] og [[Balkan]].

Sarajevo er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere av [[islam]], [[ortodoks kristendom]], [[katolisisme]] og [[jødedom]], som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem». 

Byen var arena for hendelsen som utløste den [[første verdenskrig]] da kronprins og erkehertug [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Frans Ferdinand]] og hans gravide kone [[Sophie Chotek|Sofie]], ble skutt og drept 28. juni 1914. Mellom 1992 og 1995 var Sarajevo åsted for den lengste [[Beleiringen av Sarajevo|beleiringen]] i moderne historie under [[Bosnia-krigen|krigen i Bosnia-Hercegovina]]. 

Sarajevo er det ledende forretnings- og kultursentrum i Bosnia-Hercegovina. I 1984 arrangerte Sarajevo de XIV [[Olympiske vinterleker]].

== Historie ==
[[Fil:Butmirska vaza.jpg|thumb|left|En vase fra butmirkulturen]]
[[Fil:Stecak Zmeljaski Muzej Sarajevo.jpg|thumb|left|Stećak foran Nasjonalmuseet i Sarajevo, er en gravsten fra det bosniske middelalderske kongeriket]]
[[Fil:Sebilj, Sarajevo.jpg|thumb|left|Sebilj er en fontene fra ottomanertiden i gamlebyen Baščaršija]]

Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake til [[neolittisk]] tid, da [[butmir-kulturen]] blomstret. Flere [[Illyrere|illyriske]] bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret av [[Roma]] i 9.e.Kr. I [[romertiden]] eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae der bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablerte [[Gotere|goterne]] seg i området, etterfulgt av [[slavere]] i det 6. århundret.

Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av Det osmanske rikets krigere i 1429. Under [[Isa-Beg Isakovic]], den første [[Det osmanske rike|osmanske]] guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamlebydistrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, en [[moské]], markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 ble [[Gazi Husrev-Beg]] oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens første [[Gazi Husrev-beg-biblioteket|bibliotek]], [[madrasa]], en skole for [[Sufisme|sufifilosofi]], og det velkjente klokketårnet Sahat Kula.

I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prins [[Eugene av Savoia]] fra [[Habsburgmonarkiet]] et raid mot Det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byen [[pest]]befengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen. 

Innen 1850 hadde Det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg da [[Østerrike-Ungarn]] erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av keiserriket, som brukte byen som prøveområde for nye oppfinnelser, som [[trikk]]en, før den ble installert i [[Wien]].

I [[Skuddene i Sarajevo|hendelsen]] som utløste den [[første verdenskrig]] ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sophie, skutt og drept i Sarajevo 28. juni 1914 av den serbiske nasjonalisten [[Gavrilo Princip]]. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet i [[Kongedømmet Jugoslavia]], og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina-provinsen.

I april 1941 invaderte [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] Jugoslavia og bombarderte Sarajevo. På dette tidspunktet bodde det omkring {{formatnum:10500}} [[jøder]] i Sarajevo. Disse, sammen med [[sigøynere]] og [[serbere]], ble forfulgt av det kroatiske [[Ustasja|ustasjaregimet]] og mange ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]er. Jugoslaviske [[partisaner]], ledet av [[Josip Broz Tito]], frigjorde Sarajevo 6. april 1945.

Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerte [[Vinter-OL i 1984]].

Den 6. april 1992, under oppløsningen av Jugoslavia, ble Sarajevo omringet av [[Den jugoslaviske folkehæren]] (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker. [[Beleiringen av Sarajevo]], som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av {{formatnum:10500}} sivile, hvorav {{formatnum:2000}} barn. 

Innen 2007 hadde man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preget bybildet.

== Naturgitte forhold ==
[[Fil:Bridge on Vrelo Bosne.jpg|thumb|left|Bro i parken ved kilden til elven Bosna ]] 
[[Fil:Bjelašnica2.jpg|thumb|left|De olympiske fjellene i Sarajevo]]
Sarajevo befinner seg nær sentrum av det triangelformede Bosnia-Hercegovina, bygd i [[Sarajevo-dalen]] midt i [[De dinariske alper]] og omkranset av skogkledte fjell. Grønt landskap og natur har lenge kjennetegnet Sarajevo og omegn, og det var først etter andre verdenskrig at omegnen virkelig ga etter for urban ekspansjon og utvikling. 

Av de omringende fjelltoppene når [[Treskavica]] med sine {{formatnum:2088}} meter høyest. Gjennomsnittlig befinner Sarajevo seg 500 moh. Elven [[Miljacka]] renner gjennom byen fra vest før den flyter sammen med elven [[Bosna]] i utkanten av Sarajevo. Bosnas kilde, Vrelo Bosne nær Ilidza, er et bosnisk landemerke og yndet turiststed.

Sarajevo består av fire bykommuner: Centar (sentrum), Novi Grad («den nye by»), Novo Sarajevo (nye Sarajevo) og Stari Grad (gamlebyen). Det større Sarajevo inkluderer også de nærliggende bykommunene [[Ilidza]] og [[Vogosca]].

Sarajevo har et mildt, [[kontinentalt klima]] som ligger mellom de sentraleuropeiske klimasonene i nord, og middelhavssonene i sør. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 9,5 °C. [[Januar]] er den kaldeste måneden (gjennomsnittstemperatur på -1.3°C) og [[juli]] er den varmeste (gjennomsnittstemperatur på 19,1°C).

== Administrasjon og styre ==
Sarajevo er hovedstad i landet Bosnia-Hercegovina, i [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] og i [[Sarajevo kanton|Sarajevo-kantonen]]. Den er også de jure hovedstad i [[Republika Srpska]]. 

Sarajevo er hovedsete for [[Bosnia-Hercegovinas presidentskap|presidentskapet]], parlamentet og [[Bosnia-Hercegovinas ministerråd|regjeringen]] og [[Bosnia-Hercegovinas høyesterett|høyesterett]]. 

Byen omfatter fire bykommuner Centar, Stari grad, Novo Sarajevo og Novi grad som hver håndterer sitt eget kommunale styre med egne bystyrer. Videre er disse bykommunene delt inn i mindre «lokale fellesskap». Disse har liten påvirkning i bystyret, men er opprettet for å skape politisk engasjement på grasrotnivå.

== Demografi ==
Ifølge den siste offisielle [[folketelling]]en i Bosnia-Hercegovina, foretatt i [[1991]], var Sarajevos innbyggertall {{formatnum:529021}}. [[Bosnia-krigen|Krigen]] førte store demografiske endringer, og mange av de tusener flyktet. Per 2006 anslo Sarajevo-kantonen byens innbyggertall til å være {{formatnum:418891}}. Med sine 493 kvadratkilometer hadde Sarajevo da en befolkningstetthet på {{formatnum:2173}} personer per kvadratkilometer. 

Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjorde [[Islam|muslimske]] [[bosnjaker]] 50 % av befolkningen, [[Ortodoks kristendom|ortodoks kristne]] [[serbere]] 33 % og [[Den katolske kirke|romersk-katolske]] [[kroater]] 7 %. I 1997 hadde antallet bosnjaker steget til 87 %, antallet serbere hadde sunket til 5 %, mens kroater utgjorde 6 % av befolkningen. 

Mangel på sikre data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. De overstående tallene er basert på rapporter fra FNs statistiske divisjon og det føderale kontoret for statistikk for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.

== Økonomi ==
Etter flere tiår med [[kommunisme]] og krigen først på 1990-tallet gikk Sarajevos økonomi inn i en fase av gjenoppbygging, rehabilitering og omlokalisering.

[[Bosnia-Hercegovinas sentralbank]] åpnet i Sarajevo i 1997, og fem år senere åpnet Sarajevos aksjemarked. Byens rolle som industri-, administrasjons- og turistsentrum har gjort den til den sterkeste økonomiske regionen i landet.

Blant de mange næringene som blomstret i Sarajevo under kommunismen var det få som klarte overgangen til [[markedsøkonomi]]. Sarajevos industrivareproduksjon inkluderer [[tobakk]]sprodukter, bryggeriprodukter, [[trikotasje]], [[møbler|møbelindustri]] og tilvirking av kommunikasjonsutstyr.

Mesteparten av Sarajevos økonomi er basert på service og [[turisme]]. Dette gjenspeiles i de mange kjøpesentrene, hotellene og forretningsbyggene som bygges i byen. 

=== Turisme ===
Sarajevo har en sterk turistindustri og kom i 2006 på 43.-plass i [[Lonely Planet]]s kåring av verdens beste byer og i desember 2009 som topp 10-destinasjon for 2010.<ref>{{Cite web |url=http://www.news.com.au/travel/galleries/gallery-e6frflw0-1225794915428?page=2 |title=Lonely Planet's Top 10 Cities 2010 &#124; Lonely Planet's Top 10 Cities 2010 |publisher=News.com.au |accessdate=19. januar 2010 |archive-date=2010-10-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101010052209/http://www.news.com.au/travel/galleries/gallery-e6frflw0-1225794915428?page=2 |url-status=yes }}</ref>  

Fjellene [[Bjelašnica]], [[Jahorina|Jahorna]], [[Igman]], [[Trebevic]] og [[Treskavica]] har fasiliteter fra [[Vinter-OL 1984|vinter-OL i 1984]], og egner seg til [[skisport]] og [[fjellklatring]]. 

Byen Sarajevo, med sin 600 år lange historie preget av både vestlige og østlige kulturer, er en severdighet i seg selv. Populære turistmål i Sarajevo inkluderer bla. [[Vrelo Bosne-parken]], [[Sarajevo-katedralen]], Gamlebyen [[Bascarsija]] og [[Gazi Husrev-Beg-moskeen]].

== Media og kommunikasjon ==
Som hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, er Sarajevo landets mediesenter. Medie- og kommunikasjonsinfrastrukturen ble ødelagt under krigen, men har senere blitt gjenoppbygd ved hjelp av [[FN]] og private investeringer.

''[[Oslobodjenje]]'' (''Frigjøring''), grunnlagt i 1943, er Sarajevos lengst utgitte avis, og den eneste som overlevde krigen. Dens har fått konkurranse av nyere aviser som ''[[Dnevni Avaz]]'' og ''[[Jutarnje Novine]]''. Andre publikasjoner inkluderer den kroatiske avisen ''[[Hrvatska Rijec]]'' og det bosniske magasinet ''Start'', såvel som ukeavisene ''[[Slobodna Bosna]]'' og ''[[BH Dani]]''.

== Transport ==
[[Fil:Sarajevo tram.jpg‎|thumb|Sarajevo var den første byen i [[Europa]] som fikk en fulltids operativ elektrisk [[trikk]] i 1885. Siden da har den blitt oppgradert.]]
Sarajevo er, på grunn av sin beliggenhet i en dal mellom flere fjell, en kompakt by. Trange gater og mangel på parkeringsplasser hindrer biltrafikk, men gjør mobilitet enklere for fotgjengere og syklister. 

Hovedgatene i Sarajevo er [[Ulica Marsala Tita]] (Marskalk Titos gate) og motorveien Zmaj od Bosne(E761). Den trans-europeiske motorveien korridor 5C går gjennom Sarajevo og forbinder byen med [[Budapest]] i nord og [[Ploče]] ved Adriatierhavet i [[Kroatia]] i sør.

[[Trikk]]en i Sarajevo, som ble tatt i bruk i [[1885]], er den eldste formen for offentlig transport i Sarajevo og var den første elektriske trikkelinjen i Europa. Sarajevo har sju  trikkelinjer, fem [[trolleybuss]]linjer og noen titalls busslinjer. 

Sarajevos [[Sarajevo internasjonale lufthavn|internasjonale lufthavn]] ligger noen få kilometer sørvest for byen. Under krigen ble denne brukt av [[FN]] til humanitær hjelp. Etter [[Daytonavtalen]] i 1995 åpnet flyplassen for kommersiell trafikk med flere internasjonale flyselskaper, blant disse [[B&H Airlines]], [[Austrian Airlines]], [[Norwegian]], [[Germanwings]], [[Alitalia]], [[Turkish Airlines]], [[Malev]], [[Lufthansa]], [[Adria Airways]], [[JAT Airways]] og [[Croatia Airlines]]. I 2010 var antallet passasjerer {{formatnum:563266}} en økning på 6,2 % fra 2009, i forhold til {{formatnum:25000}} i 1996.

== Kultur ==
[[Fil:Sarajevo Haggadah.jpg|thumb|Kopier av Sarajevo-haggadahen i Parlamentsbygningen i Sarajevo]]
[[Fil:Muzej Sarajevo 1878-1918.jpg|thumb|Museet «Sarajevo 1878-1918»]]
I flere hundreår har Sarajevo vært kjent for sin multikulturelle karakter. [[Islam]], [[jødedom]], og [[Ortodoks kristendom|ortodoks]] og [[romersk-katolsk kristendom]] har alle satt sine preg på byen. 

Sarajevo er rik på museer, inkludert Sarajevo museum, Ars Aevi-museumet for samtidskunst, Bosnia-Hercegovinas nasjonalmuseum og Bosnia-Hercegovinas historiske museum. Andre nevneverdige kulturelle byggverk er nasjonalbiblioteket, bygd i maurisk stil og ødelagt under krigen, nasjonalteateret og Det bosnjakiske institutt. 

En av verdens eldste jødiske skrifter, Sarajevo-Haggadahen fra omkring 1350 dukket, opp i Sarajevo på slutten av 1800-tallet og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Sarajevo. 

Under krigen først på 1990-tallet ble mye av Bosnias kulturhistorie ødelagt, og man har derfor senere opprettet institusjoner med formål å beskytte statens landemerker. Eksempler på disse er Instituttet for beskyttelse av Bosnia-Hercegovinas natur, historie og kulturarv og Bosnia-Hercegovina-kommisjonen for bevaring av nasjonale monumenter.

Foruten å ha huset flere berømte bosniske poeter og tenkere fra osmansk tid, er Sarajevo fødestedet til nobelprisvinneren [[Vladimir Prelog]]. Andre bysbarn er [[Ivo Andrić]], atter en nobelprisvinner, og Oscarvinneren [[Danis Tanovic]].

Blant festivaler og kulturelle arrangementer finnes Sarajevo Film Festival, som ble etablert under krigen i 1995 og har vokst seg til å bli den største i sitt slag i Sørøst-Europa. Hvert år besøkes den av stadig flere utenlandske turister. Noen av skuespillerne og artistene som har deltatt på festivalen er: [[Angelina Jolie]], [[Brad Pitt]], [[Orlando Bloom]], [[John Malkovich]], [[Morgan Freeman]], [[Kevin Spacey]], [[Steve Buscemi]], [[Bono|Bono Vox]] (Bono har bosnisk pass og statsborgerskap og er æresborger av Sarajevo), [[Nick Cave]], [[Coolio]], [[Stephen Frears]], [[Michael Moore]], [[Gérard Depardieu]], [[Darren Aronofsky]], [[Sophie Okonedo]], [[Gillian Anderson]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.sff.ba/content.php/en/main?site=sff |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110806052654/http://www.sff.ba/content.php/en/main?site=sff |arkivdato=2011-08-06 |url-status=død }}</ref> 

[[Angelina Jolie]] ble i juli 2011 tildelt hedersprisen «Sarajevos hjerte» under filmfestivalen grunnet sitt engasjement for Bosnia-Hercegovina, byen Sarajevo og filminnspillingen i landet. 

I tillegg har man Sarajevo vinterfestival, Sarajevo Jazz festival og folklorefestivalen «Bascarsijas netter». 

Sarajevo har også frembrakt flere populære artister i det tidligere Jugoslavia, eksempelvis band som Bijelo Dugme og Crvena Jabuka og artister som Dino Merlin, [[Goran Bregović]] og Kemal Monteno.

== Galleri ==
<div class="center">
<gallery>
Sarajevo Ferhad-begova-Mosque02.jpg|Ferhadija-moskeen
Saborna crkva u Sarajevu noću.jpg|Den ortodokse katedralen
JesusesHearthCathedral.jpg|Den romersk-katolske katedralen
Sarajevo Synagogue 02.jpg|Synagogen
Crkva svetog Josipa u Sarajevu.jpg|St. Josefs kirke
Sarajevo Old Synagogue 01.jpg|Den gamle synagogen
Tsars Mosque.jpg|Tsarens moské
Kapela na jevrejskom groblju u Sarajevu.jpg|Det gamle jødiske kapell
Bascarsija Market Sarajevo.jpg|[[Baščaršija]]-markedet
Sarajevo,_tržnice.jpg|[[Baščaršija]] en tidlig morgen
Sarajevo_Gazi-Husrev-Beg-Basar01.jpg|Gazi Husrev Beg-basaren «Bezistan»
Medresa Sarajevo.JPG|Gazi Husrev Beg medresaen
Courtyard to the Gazi Husrev-beg's Mosque.jpg|Bakgården til Baščaršija-moskeen
Ćumurija bridge, Sarajevo.jpg|Ćumurija-broen og Ban Kulin-aleen
Sarajevo National Theatre.JPG|Nasjonalteateret
Sarajevo, Academy of Arts.jpg|Kunsthøyskolen
Sehercehajas bridge, Sarajevo.jpg|Sehercehajas bro
Presidency BosniaandHerzegovina.png|Presidentskapets bygning
|Tvillingtårnene [[UNITIC]] 
</gallery>
</div>

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Nederland}} [[Amsterdam]], [[Nederland]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Ankara]], [[Tyrkia]]
* {{Flagg|Aserbajdsjan}} [[Baku]], [[Aserbajdsjan]]
* {{Flagg|Spania}} [[Barcelona]], [[Spania]]
* {{Flagg|Ungarn}} [[Budapest]], [[Ungarn]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Bursa]], [[Tyrkia]]
* {{Flagg|Canada}} [[Calgary]], [[Canada]]
* {{Flagg|Italia}} [[Collegno]], [[Italia]]
* {{Flagg|England}} [[Coventry]], [[England]]
* {{Flagg|USA}} [[Dayton (Ohio)|Dayton]], [[USA]]
* {{Flagg|Kroatia}} [[Dubrovnik]], [[Kroatia]]
* {{Flagg|Italia}} [[Ferrara]], [[Italia]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Friedrichshafen]], [[Tyskland]]
* {{Flagg|Østerrike}} [[Innsbruck]], [[Østerrike]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Istanbul]], [[Tyrkia]]
* {{Flagg|Kuwait}} [[Kuwait (by)|Kuwait by]], [[Kuwait]]
* {{Flagg|Norge}} [[Lillehammer]], [[Norge]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Magdeburg]], [[Tyskland]]
* {{Flagg|Italia}} [[Napoli]], [[Italia]]
* {{Flagg|Italia}} [[Prato]], [[Italia]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Serre Chevalier]], [[Frankrike]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]], [[Sverige]]
* {{Flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Tianjin]], [[Kina]]
* {{Flagg|Albania}} [[Tirana]], [[Albania]]
* {{Flagg|Algerie}} [[Tlemcen]], [[Algerie]]
* {{Flagg|Libya}} [[Tripoli]], [[Libya]]
* {{Flagg|Italia}} [[Venezia]], [[Italia]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Wolfsburg]], [[Tyskland]]
* {{Flagg|Kroatia}} [[Zagreb]], [[Kroatia]]<ref>Fraternity cities on [http://www.sarajevo.ba/en/stream.php?kat=147 Sarajevo Official Web Site]   {{Wayback|url=http://www.sarajevo.ba/en/stream.php?kat=147 |date=20081201150030 }}</ref>

== Se også ==
* [[Beleiringen av Sarajevo]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Sarajevo}}
* [https://web.archive.org/web/20160313070552/https://www.touristic-map.com/europe/map-bosnia-herzegovina/city-map-sarajevo.htm Interaktivt, detaljert kart over Sarajevo]

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Vinter-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sarajevo| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Vertsbyer for vinter-OL]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1200-tallet]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1461]]