Redigerer Santiago Brouard

{{Infoboks politiker
| navn = Santiago Brouard
<!-- Verv 1 --> 
| verv = Leder i [[Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea]]
| forgjenger = 
| etterfølger = 
| fra = 1978
| til = 1984
<!-- Verv 2 --> 
| verv2 = Varaordfører i [[Bilbao]]
| fra2 = 1983
| til2 = 1984
| flertall2 = 
| valgkrets2 = 
| regjering2 = 
<!-- Verv 3 --> 
| verv3 = Medlem av [[Baskerlands parlament]]
| fra3 = 22. mars 1984
| til3 = 20. november 1984
| flertall3 = 
| valgkrets3 = Gipuzkoa
| regjering3 = 
}}
[[Fil:HASI_Logo.PNG|thumb|Logoen til partiet HASI som Santiago Brouard var leder for.]]
'''Santiago Brouard''' kjent som '''Santi Brouard''' (født [[19. april]] [[1919]] i [[Lekeitio]], død [[20. november]] [[1984]] i [[Bilbao]]) var en [[Spania|spansk]] politiker og [[barnelege]]. Han var [[baskere|baskisk]] og en frontfigur i [[Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen]]. Brouard var medlem av det [[Baskerlands parlament|baskiske parlamentet]] og samtidig varaordfører i Bilbao ved sin død. Brouard ble drept av den [[Spania|spanske]] regjeringens [[dødsskvadron]] [[GAL|Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL)]], i en av dennes mest velkjente aksjoner.

== Biografi ==

Santiago Brouard studerte medisin ved universitetet i [[Valladolid]]. Etter å ha fullført studiene dro han tilbake til Baskerland og spesialiserte seg innenfor pediatri ved Basurto-sykehuset i [[Basurto-Zorroza]], Bilbao. Han giftet seg med Teresa Aldamiz og sammen fikk de tre barn. Han var aktiv i etableringen av de første ''[[ikastola]]s'', baskiskspråklige skoler i Bizkaia.

=== Eksil i Frankrike ===
I [[1974]] måtte Brouard rømme til [[Iparralde]] ([[Frankrike|fransk]] Baskerland), etter at det ble kjent at han hadde behandlet et medlem av [[ETA]] som hadde blitt skutt av spansk politi.<ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 127.</ref> Her ble han kjent med ledende ETA-medlemmer, inkludert [[José Miguel Beñaran Ordeñana]] ''(Argala)''. Han  ble boende i fransk Baskerland fram til [[1977]].

=== Politisk leder ===
Tilbake i Spania var Brouard ledende i dannelsen av Euskal Herriko Alderdi Sozialista (EHAS), som i 1977 fusjonerte med Eusko Sozialistak (ES) og ble til partiet [[Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea]] (HASI). Ved stiftelsen av HASI ble Brouard valgt til leder.<ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 129.</ref> HASI var aldri et lovlig registrert parti og stilte fra [[1978]] til valg gjennom [[Herri Batasuna]] der Brouard også deltok. Han hadde også en ledende rolle i koordineringsorganet [[Koordinadora Abertzale Sozialista]] (KAS) og i utformingen av det såkalte KAS-alternativet; [[Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen]]s strategiske konsept mot slutten av [[Francisco Franco|Fransisco Francos]] [[diktatur]].<ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 131.</ref> Brouard var en synlig opponent mot den spanske grunnloven (godkjent ved folkeavstemning i [[1978]]) og statuttene om Baskerlands autonomi (godkjent ved folkeavstemning i [[1979]]).

I [[1983]] ble Brouard sammen med flere andre medlemmer av Herri Batasuna dømt til fengsel for å ha sunget den baskiske nasjonalistsangen [[Eusko gudariak]] under den spanske kongen [[Juan Carlos]] sitt besøk i [[Gernika]]. De baskiske nasjonalistene avbrøt kongens tale og ble båret vekk fra stedet.

Samme år ble han vararepresentant i det [[Spanias parlament|spanske parlamentet]], samt varaordfører i Bilbao. Fra mars [[1984]] var han fast representant i det [[Baskerlands parlament|baskiske parlamentet]].

=== Attentatet ===

20. november 1984 ble Brouard skutt av drapsmenn fra den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) i det han var i ferd med å behandle et spedbarn på hans egen pediatriske klinikk i Bilbao.<ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 124.</ref> Han ble rammet av seks skudd fra to ulike håndvåpen. Datoen for drapet var neppe tilfeldig, da det er dødsdagen til både grunnleggeren av [[Falange|falangistpartiet]], [[José Antonio Primo de Rivera]] og Fransisco Franco.

Attentatet vakte voldsomme reaksjoner i Baskerland og utløste en to dager lang [[generalstreik]]. Morgenen etter attentatet svarte ETA med å ta livet av den spanske [[general]]en [[Luis Rosón Pérez]] og han sjåfør.<ref>[http://www.nytimes.com/1984/11/23/world/around-the-world-police-and-basques-clash-during-protest-strike.html The New York Times: AROUND THE WORLD; Police and Basques Clash During Protest Strike]</ref><ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 133.</ref>

Drapet har blitt etterforsket av over et dusin ulike etterforskere. I [[1995]] ble [[Rafael López Ocaña]] dømt til 33 års fengsel for drapet i spansk høyesterett. [[José Luis Morcillo Pinillo]], en høyreekstrem forretningsmann som var mistenkt for å ha engasjert Ocaña rømte til [[Ecuador]]. Saken ble gjenåpnet i [[1997]] da Morcillo ble arrestert i Spania for besittelse av narkotika.<ref>Woodworth, Paddy: [http://yalepress.yale.edu/book.asp?isbn=9780300097504 Dirty War, Clean Hands - ETA, the GAL and Spanish Democracy] (Yale University Press 2002) ISBN 0-300-09750-6, s. 135-136.</ref> Til tross for at politiet identifiserte Ocaña og Morcillo som drapsmennene, ble begge løslatt i [[1999]] etter ordre fra en dommer i spesialdomstolen Audiencia Nacional.<ref>[http://www.elmundo.es/elmundo/2013/04/15/espana/1366040385.html El Mundo: El crimen de mayor alcance político de los GAL:'Yo asesiné a Santiago Brouard']</ref>

I [[2013]] innrømmet Morcillo at det var han som avfyrte skuddene mot Brouard. Han hevder drapet ble bestilt av den tidligere sjefen for [[Guardia Civil]], [[Rafael Masa]], på ordre fra det spanske innenriksdepartementet. Han impliserte også den tidligere sikkerhetssjefen i innenriksdepartementet, [[Julián Sancristóbal Iguarán]].<ref>[http://www.eitb.eus/es/noticias/politica/detalle/1313222/asesinato-santi-brouard--confesion-jose-luis-morcillo/ EiTB: Morcillo confiesa que asesinó a Santi Brouard por orden de Interior]</ref>
<ref>[http://www.eitb.eus/es/videos/detalle/1315464/video-morcillo-admite-fue-el-quien-mato-santiago-brouard/ EiTB: Video: Morcillo admite que fue él quien mató a Santiago Brouard]</ref>

== Ettermæle ==
* Det baskiske parlamentet organiserer siden [[2014]] en årlig minnesmarkering for Santiago Brouard.<ref>[http://www.eitb.eus/es/noticias/politica/detalle/3637564/el-parlamento-vasco-homenajea-santi-brouard-segundo-ano/ EiTB: El Parlamento Vasco homenajea a Santi Brouard por segundo año]</ref>
* Bilbaos ordfører oppkalte en gate etter Brouard i bydelen Ametzola.
* Lekeitios ordfører oppkalte byens offentlige stadion etter Brouard.

== Se også ==
* [[Grupos Antiterroristas de Liberación]]
* [[Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen]]
* [[Euskadi Ta Askatasuna|ETA]]

== Referanser ==
<references />


{{Portal|Baskerland}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Brouard, Santiago}}

[[Kategori:Baskere]]
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Baskiske politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer fra Lea-Artibai]]