Redigerer Santa Prassede

{{Infoboks kirke}}
'''Santa Prassede''' er en [[basilika]] på [[Esquilinhøyden]] i [[Roma]], i en sidegate like ved [[Santa Maria Maggiore]]. Den begynte som et førkristent byggverk. [[Seneca den yngre|Seneca]] dediserte flere av sine verker til en Novatus, og det har vært hevdet at Santa Prassede ble reist over restene av Novatus' termer (bad).<ref>[https://books.google.no/books?id=2jCNb6mc2okC&pg=PA206&lpg=PA206&dq=santa+prassede+sponge+blood&source=bl&ots=RoMy9L_Tig&sig=ACfU3U2D4-sFUR2BSC7PmLVZAf1QvoboFA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi5v8aKopD0AhW8Q_EDHW6GDwcQ6AF6BAgeEAM#v=onepage&q=santa%20prassede%20sponge%20blood&f=false Richard Burgess: ''The Topography and Antiquities of Rome: Including the Recent ...,'' bind 1]</ref>
[[Fil:Mosaic of the vault of the chapel of San Zeno (IX century).jpg|thumb|left|200px|&#8221;Den velsignende Kristus&#8221;. Takmosaikk i Sankt Zenos kapell.]]
Den nåværende [[kirke]]n ble bygget av [[pave]] [[Paschalis I]] (817-24). Den er kjent for det [[mosaikk]]smykkede Sankt Zenos kapell, som ble oppført som gravkapell til Paschalis' mor Theodora. Kapellet var i [[middelalderen]] også kjent som ''Orto del Paradiso'' («[[Edens hage]]») med sin mosaikk av [[jomfru Maria]] med [[Jesusbarnet]]. Til venstre ses en mosaikk av blant andre pavens mor Theodora med den firkantede [[glorie]]n som viser at hun var i live da hun ble avbildet.<ref>[https://www.arttrav.com/rome/santa-prassede-mosaics/ St Prassedes mosaikker]</ref> Både pave Paschalis og hans mor ble gravlagt i kirken.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 123), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref>

I kapellet ses også en mørk [[marmor]]søyle som Kristus skal ha vært lenket til da han ble pisket før [[korsfestelse]]n. Søylen ble plassert i Santa Prassede i 1222 av [[kardinal]] Giovanni Colonna den yngre, som hadde fått søylen i foræring av [[konge]]n av [[Jerusalem]] etter [[det fjerde korstog]], men først i 1699 ble søylen satt inn i Sankt Zenos kapell. Frem til da ble den bare vist frem på festdager.<ref>[https://apps.carleton.edu/medievalrome/neighborhoods/?story_id=1299424#:~:text=At%20the%20top%20of%20the,only%20appear%20on%20feast%20days. Kristus-søylen ]</ref>

Den store mosaikken over [[alter]]et er kopiert etter den 300 år eldre mosaikken i [[Kosmas- og Damiankirken|SS Cosma e Damiano]] ved [[Forum Romanum]], og viser [[Romerske senat|senator]] Pudens' to døtre, Prassede og Pudentia, som presenteres for [[Kristus]] av [[apostelen Peter]] og [[Paulus]]. Pave Paschalis er også avbildet, bærende en kopi av kirkebygningen han fikk reist. En formidabel 1700-talls ''baldacchino'' av Carlo Fontana blokkerer dessverre en stor del av mosaikken, så man må stå nesten helt bakerst i kirkerommet for å se helheten.<ref>Anthony Pereira: Rome (s. 124-25)</ref>

Senator Pudens skal ha vært den første som Paulus omvendte til kristendommen i Roma. Paulus skal også ha bodd hos ham i syv år under [[keiser Nero]]s kristenforfølgelser. Pudens er nevnt i [[Bibelen]] i Paulus' [[2. Timoteerbrev|andre brev til Timoteus]]: «Skynd deg å komme før vinteren! Evbolos, '''Pudens''', Linus, Claudia og alle våre søsken hilser deg.»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?query=s2XQ4Klc9HYd5+N5sDXEeeki0FsvVPbv6bys6Mzn+pam1l+3HivAtwQpebzGaz61 2. Tim. 4,21]</ref>

I 822 fikk pave Paschalis gjenreist Prassedes bygning som en etterligning av en tidlig kristen basilika. Santa Prassede er en forminsket utgave av den gamle [[Peterskirken]]. Selv bygningskonstruksjonen etterligner tidlig kristen byggeskikk fra 300- og 400-tallet. Grunnmuren er store solide blokker [[tufa]] hentet fra [[den serviske mur]].<ref>[http://honorsaharchive.blogspot.com/2008/07/santa-prassede-pontificates-work-of.html Santa Prassedes bygningshistorie]</ref> 
[[Fil:Santa Prassede (Rome) - Interior.jpg|thumb|200px|left|Santa Prassede.]]
I kirkes ses også nedgangen til den opprinnelige [[krypt]]en fra 800-tallet der man gjemte [[relikvie]]ne pave Paschalis lot hente fra [[katakombe]]ne. Også søstrene Prassede og Pudentia ble gravlagt her. Det sies at [[svamp]]en de brukte til å tørke opp martyrenes [[blod]] med, ligger i [[sarkofag]]en der søstrene er gravlagt.

I kirken finnes også et ungdomsarbeid av [[Bernini]], [[byste]]n av Giovan Battista Santoni fra rundt 1610, da Bernini var knapt tolv år gammel.<ref>[https://www.wga.hu/html_m/b/bernini/gianlore/sculptur/1610/0santon1.html Berninis ungdomsarbeid]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektur i 780-årene]]
[[Kategori:Arkitektur i 820-årene]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 700-tallet]]
[[Kategori:Rione Monti]]
[[Kategori:Basilica Minor]]
[[Kategori:Tittelkirker i Roma|Prassede]]
[[Kategori:Kirker i Roma|Prassede]]
[[Kategori:Katolske kirker i Roma|Prassede]]