Redigerer Santa Balbina

{{Infoboks kirke}}
[[Fil:Santa_balbina.JPG|thumb|]]
[[Fil:San_Saba_-_santa_Balbina_interno_1000904.JPG|thumb|]]
'''Santa Balbina''', også kalt '''Santa Balbina all'Aventino''', er en kirke, [[basilica minor]] og [[Titulus|tittelkirke]] i [[Roma]], viet den hellige jomfrumartyren [[Balbina]]. Kirken er ved [[Via di Santa Balbina]] i [[rione San Saba]] og er i sognet [[San Saba]].<ref>{{webbref |url=http://www.diocesidiroma.it/phpenti/ente/?ID=855 |titel=Chiesa rettoria Santa Balbina all'Aventino |hämtdatum=11. januar 2020 |verk= |utgivare=Diocesi di Roma |språk=italiensk |arkivurl=https://archive.today/20200111151502/http://www.diocesidiroma.it/phpenti/ente/?ID=855 |arkivdatum=11. januar 2020 }}</ref>

==Kirkens historie==
Kirken nevnes skriftlig omtalt i et dokument fra synoden i Roma i 595.

Pavene [[Gregor III]] (731–741) og [[pave Leo III|Leo III]] (795–816) lot den ombygge og utsmykke. På 1000-tallet tilkom et [[kloster]] tilsluttet kirken. På grunn av områdets usunne tilstand ble kirke og klosteret oppgitt på 1100-tallet; kirken forfalt. På 1200-tallet ble den overlatt til greske munker fra [[Santa Maria in Cosmedin]]. De befestet klosteret til vern mot invaderende barbarer og røvere som på denne tid streifet rundt på [[campagna romana|den romerske campagna]].<ref name="Lombardi368">{{harvnb|Lombardi|1993|p=368}}</ref>

På initiativ av [[kardinal]] [[Marco Barbo]] gjennomgikk kirken en gjennomgripende restaurering, og da ble taket lagt om. [[Pave Klemens VIII]] lot i 1598 ombygge kirken og gav den [[absid]]en med [[freske]]r.

Under ledelse av kunsthistoriker og arkitekt [[Antonio Muñoz]] ble den restaurert årene 1927–1930. Muñoz' strategi innebar å gjenstille kirken til det utseende han trodde at den hadde hatt i middelalderenb; han hadde imidlertid sjelden arkeologiske bevis for sine meninger. Senere tillegg, som under [[barokken]], behandlet han med forakt. I Santa Balbina lot Muñoz blant annet gjenåpne vinduer som var blitt murt igjen eller forminsket; de tre vinduer i ble også foresett med ''[[transenna]]e'', det vil si en slags perforert skjerm i stein eller [[marmor]].<ref>{{harvnb|Racheli|2000|p=97}}</ref> I følget [[Ferruccio Lombardi]] ødela Muñoz flere kunsthistorisk verdifulle arkitektoniske elementer.<ref name="Lombardi368"/>

==Interiøret==
Kirken har ett skip med [[abside]]. I absidens halvkuppel har [[Anastasio Fontebuoni]] [[freske]]malt ''Den forherligede Kristus med de hellige Balbina, Quirinus og Felicissimus''; fresken er fra 1623. Under høyalteret venereres [[Balbina]]s, [[Quirinus av Neuss|Quirinus]] og [[Felicissimus]]' [[relikvie]]r.<ref name="Lombardi368"/>

Interiøren har ti sidekapell, fem på hver side.<ref name="Ausenda509">{{harvnb|Ausenda|2002|p=509}}</ref> Flere av kapellene er imidlertid ikke i bruk.

===Høyre side===
;Cappella di San Pio da Pietrelcina
Første sidekapell til høyre er viet den hellige [[Padre Pio]]. Foruten en moderne statue av hem er det i kapellet et freskefragment fra 1300-tallet.

;Cappella di San Giovanni da Capestrano
Andre kapell er viet den hellige [[Giovanni da Capistrano]]. Alterbildet er ''Jomfru Maria åpenbarer seg for den hellige Giovanni da Capistrano''.

;Cappella di Nostra Signora di Lourdes
Tredje kapell et viet [[Vår Frue av Lourdes]]. I kapellet er statuen ''Vår Frue av Lourdes'' og ytterligere freskefragment fra 1300-tallet.

;Cappella del Santissimo Crocifisso
Dette kapell er viet den korsfestedee Kristus. Alteret prydes av [[relieff]]et ''Korsfestelsen'', utført av [[Mino da Fiesole]] i 1460.

;Cappella di Santa Margherita da Cortona
Det femte kapellet var tidligrre virt den hellige [[Margareta av Cortona]].

===Venstre side===
;Cappella della Madonna di Fátima
Tredje sidekapell til venstre er viet [[Vår Frue av Fátima]]. Kapellet hyser blant annet en 1200-tallsfreske forestillende ''Kristus og Jomfru Maria med fire apostler'', attribuert til [[Pietro Cavallini]]s skole.

;Cappella di Sant'Antonio di Padova
Femte sidekapell er viet den hellige [[Antonius av Padova]] og har en moderne statue av ham.

På fasadens innervegg er Stefano de Surdis gravmonument, et [[cosmati|cosmatarbeid]] fra 1303.<ref name="Ausenda509"/><ref>{{harvnb|Rendina|2000|p=42}}</ref>

==Kirken i tidlige fortegnelser==
{| class="wikitable"
!|Katalog !! År !! Navn 
|-
| [[Catalogo di Cencio Camerario]] || 1192 || sce. Balbine<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/4.html#22 |titel=Il Catalogo di Cencio Camerario (1192) |hämtdatum=11. januar 2019 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>
|-
| [[Il Catalogo Parigino]] || ca 1230 || s. Balbina<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/5.html#367 |titel=Il Catalogo Parigino (circa il 1230) |hämtdatum=11. januar 2019 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>
|-
| [[Il Catalogo di Torino]] || ca 1320 || Ecclesia sancte Balbine titulus presbiteri cardinalis<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/6.html#272 |titel=Il Catalogo di Torino (circa il 1320) |hämtdatum=11. januar 2019 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>
|-
| [[Il Catalogo del Signorili]] || cirka 1425 || sce. Balbine<ref>{{webbref |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/churches/_Texts/Huelsen/HUECHI*/1/7.html#343 |titel=Il Catalogo del Signorili (cr. 1425) |hämtdatum=11. januar 2019 |datum= |verk=Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo |utgivare=}}</ref>
|-
|}

==Tittelkirke==
Kirken  ble stiftet som [[Titulus|tittelkirke]] på 500-tallet.<ref>{{webbref |url=https://cardinals.fiu.edu/titles-1.htm#Balbina |titel=S. Balbina |hämtdatum=12. januar 2020 |verk=The Cardinals of the Holy Roman Church |utgivare=Salvador Miranda |språk=engelska |arkivurl=https://archive.today/20200112071655/http://webdept.fiu.edu/~mirandas/titles-1.htm%23Balbina#Balbina |arkivdatum=12. januar 2020 }}</ref>

;Kardinalprester 1200- til 2000-talet
* [[Tommaso da Capua]]: 1221–?
* [[Simon d'Armentières]]: 1294–1297
* [[Eleazario da Sabrano]]: 1378–1379/1381
* [[Bandello Bandelli]]: 1408–1416
* [[Guglielmo Carbone]]-Tomasello: 1411–1418, [[pseudokardinal]] utnevnt av [[motpave]] [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]]
* [[John Kemp]]: 1440–1452
* ''Vakant'': 1452–1467
* [[Amico Agnifilo della Rocca]]: 1467–1469
* ''Vakant'': 1469–1473
* [[Giovanni Battista Cybo]]: 1473–1474, den senere [[pave Innocens VIII]]
* [[Girolamo Basso della Rovere]]: 1477–1479
* ''Vakant'': 1479–1484
* [[Juan Margarit i Pau]]: 1484
* ''Vakant'': 1484–1450
* [[Juan de Vera]]: 1500–1507
* [[Francisco Jiménez de Cisneros]]: 1507–1517
* [[Adrien Gouffier de Boissy]]: 1517–1520
* [[Giovanni Piccolomini]]: 1521–1524
* ''Vakant'': 1524–1535
* [[Girolamo Ghinucci]]: 1535–1537
* [[Gasparo Contarini]]: 1537–1539
* [[Pier Paolo Parisio]]: 1540–1545
* [[Jacopo Sadoleto]]: 1545
* [[Ottone di Waldburg]]: 1545–1550
* [[Pedro Pacheco Ladrón de Guevara]]: 1550–1557
* [[Lorenzo Strozzi]]: 1557–1571
* [[Gaspar Cervantes de Gaete]]: 1572–1575
* [[Gaspar de Quiroga y Vela]]: 1578–1594
* [[Pompeo Arrigoni]]: 1597–1616
* [[Antonio Zapata y Cisneros]]: 1616–1635
* [[Alfonso de la Cueva-Benavides y Mendoza-Carrillo]]: 1635–1644
* [[Juan de Lugo]]: 1644–1660
* [[Pascual de Aragón-Córdoba-Cardona y Fernández de Córdoba]]: 1661–1677
* [[Lazzaro Pallavicino]]: 1677–1680
* ''Vakant'': 1680–1687
* [[José Aguirre]]: 1687–1694
* [[Ferdinando d'Adda]]: 1696–1714
* [[Antonio Felice Zondadari]]: 1715–1731
* [[Girolamo Grimaldi]]: 1731–1733
* [[Thomas Philip Wallrad d'Alsace-Boussut de Chimay]]: 1733–1752
* ''Vakant'': 1752–1760
* [[Girolamo Spinola]]: 1760–1775
* ''Vakant'': 1775–1782
* [[Alessandro Mattei]]: 1782–1786
* [[Antonio Felice Zondadari]]: 1801–1823
* [[Ercole Dandini]]: 1823–1840
* [[Silvestro Belli]]: 1841–1844
* [[Giacomo Piccolomini]]: 1846–1847
* [[Giuseppe Pecci (1776–1855)|Giuseppe Pecci]]: 1850–1855
* [[Enrico Orfei]]: 1858–1870
* [[Giuseppe Andrea Bizzarri]]: 1875–1877
* [[Giacomo Cattani]]: 1880–1887
* [[Amilcare Malagola]]: 1893–1895
* [[Donato Maria Dell'Olio]]: 1901–1902
* ''Vakant'': 1902–1916
* [[Auguste-René-Marie Dubourg]]: 1916–1921
* [[Jean Verdier]]: 1929–1940
* ''Vakant'': 1940–1946
* [[Clément-Emile Roques]]: 1946–1964
* [[Léon-Etienne Duval]]: 1965–1996
* [[Péter Erdő]]: 2003–

==Kommunikasjoner==
Næreaste tunnelbanestasjon er [[Fil:Metropolitana di Roma - logo linea B.svg|20px]] [[Circo Massimo]].

==Bilder==
{|
|-
|<gallery mode="packed" widths="250px" heights="250px">
Fil:San Saba - santa Balbina cattedra cosmatesca 1000906.JPG|Biskopstronen.
Fil:San Saba - santa Balbina crocifissione Mino da Fiesole 1000907.JPG|''Korsfästelsen''. Relieff av [[Mino da Fiesole]].
Fil:Santa Balbina transennae.jpg|Fasadens tre ''transenna''-vinduer.
</gallery>
|}

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{bokref 
|efternamn=Armellini 
|förnamn=Mariano 
|författarlänk=Mariano Armellini 
|titel=Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX 
|origår=1891 
|år=1982 
|utgivare=Edizioni del Pasquino 
|utgivningsort=Roma 
|språk=italiensk 
|oclc=73221620
|sid=590–591
}}
*{{bokref 
|efternamn=Armellini 
|förnamn=Mariano 
|författarlänk=Mariano Armellini 
|efternamn2=Cecchelli 
|förnamn2=Carlo 
|författarlänk2=Carlo Cecchelli
|efternamn3=Tacchi Venturi 
|förnamn3=Pietro 
|författarlänk3=Pietro Tacchi Venturi 
|titel=Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX 
|år=1942 
|utgivare=Edizioni R.O.R.E. di N. Ruffolo 
|utgivningsort=Roma 
|språk=italiensk 
|oclc=2997278
|sid=1260
}}
*{{bokref
|efternamn=Ausenda
|förnamn=Marco
|titel=Roma
|år=2002
|upplaga=9
|utgivare=Touring Club Italiano
|utgivningsort=Milano
|språk=italiensk
|isbn=88-365-2541-5
|sid=508–509
}}
*{{bokref 
|efternamn=Hülsen 
|förnamn=Christian 
|författarlänk=Christian Hülsen 
|titel=Le chiese di Roma nel medio evo 
|år=1927 
|utgivare=Leo S. Olschki 
|utgivningsort=Firenze 
|språk=italiensk 
|oclc=3696954
|sid=203–204
}}
*{{bokref 
|efternamn=Lombardi 
|förnamn=Ferruccio 
|författarlänk=Ferruccio Lombardi 
|titel=Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 
|år=1993 
|utgivare=Edilstampa 
|utgivningsort=Roma 
|språk=italiensk 
|oclc=30727273
|sid=368
}}
*{{bokref
|efternamn=Racheli
|förnamn=Alberto M.
|titel=Restauro a Roma 1870–2000: architettura e città
|utgåva=2
|år=2000
|utgivare=Marsilio Editori
|utgivningsort=Venezia
|språk=italiensk
|isbn=88-317-7334-8
}}
*{{bokref
|efternamn=Rendina
|förnamn=Claudio
|titel=Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma
|år=2000
|utgivare=Newton & Compton
|utgivningsort=Roma
|språk=italiensk
|isbn=88-8289-419-3
|sid=42
}}

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Santa Balbina (Rome)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirker i Roma|Balbina]]
[[Kategori:Kirker i Roma|Balbina]]
[[Kategori:Rione San Saba]]
[[Kategori:Tittelkirker i Roma|Balbina]]
[[Kategori:Basilica Minor]]