Redigerer Sannhet

{{Objektivitet}}
[[File:Statue of Truth.jpg|thumb|Walter Seymour Allward, ''Veritas'', 1920]]

'''Sannhet''' er et sentralt [[filosofi]]sk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Det er vanlig å skille mellom to ulike betydninger av ''sannhet'':
# '''Faktisk''' eller '''empirisk sannhet''' kan defineres som ''den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med [[virkelighet]]en''. Utsagnet «[[bly]] har høyere [[densitet]] enn [[gull]]» er således sant [[bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] bly (faktisk) ''har'' en høyere densitet enn gull &ndash; et spørsmål som er åpent for [[empiri]]ske (erfaringsmessige) undersøkelser.<br />I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I [[erkjennelsesteori|erkjennelses-]] og [[vitenskapsteori]]en er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre [[sans]]er (se [[Realisme (erkjennelsesteori)|kritisk realisme]]). Man vil derfor i [[vitenskap]]ene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om ''[[hypotese]]r'' og ''[[teori]]er'' og om hvor mye eller lite ''støtte'' disse har fått (jf. [[falsifikasjonisme]]). Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nær man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte.
# '''Formal''' eller '''logisk sannhet''' kan avledes uten henvisning til virkeligheten. For eksempel kan man slå fast at det følgende utsagnet ikke er sant: «[[bisubjunksjon|Hvis og bare hvis]] blopsu ikke er frøtna, så er blopsu frøtna.» Uansett hva «blopsu» og «frøtna» måtte bety (og selv hvis ordene ikke betyr noe som helst og dermed ikke kan fortelle noe om virkeligheten), kan utsagnet vises å være [[selvmotsigelse|selvmotsigende]] og dermed nødvendigvis usant.<br />Et utsagn kan kalles ([[logikk|logisk]]) '''sant''' hvis dets sannhet kan [[Deduksjon (filosofi)|deduseres]] fra andre utsagn eller regler som antas å være sanne. Et utsagn som ikke er sant, er (logisk) '''u'''sant. I [[setningslogikk]]en er ''sann'' og ''usann'' de to grunnleggende sannhetsverdiene. Det har også blitt utviklet flere former for [[flerverdilogikk]]. Disse opererer enten med tre sannhetsverdier (f.eks. «sann», «usann», «ubestemt»), eller med en kontinuerlig skala av sannhetsverdier mellom 0 («med sikkerhet usann») og 1 («med sikkerhet sann»), der f.eks. 0,5 betyr «sann eller usann med like stor sannsynlighet».

I [[platon]]ismen forstås sannhet som en «indre sannhet». Denne kalles '''filosofisk''' eller '''erkjennelsesteoretisk sannhet'''. Den empiriske sannhet er i denne sammenheng å betegne som et faktum man er blitt enige om gjennom [[konsensus]]. Alle måleenheter, lengdeenheter og liknende er konsensus-enheter. [[Meter]]en er eksempelvis vedtatt av det franske vitenskapsakademiet. Den filosofiske sannheten, som ble etterstrebet i [[romantikken]], var udefinerbar, men man var alltid på vei mot den. Tankegangen er beslektet med [[mystikk]]en, og kan oppsummeres slik: ''Hvis jeg skulle skille mellom [[Gud]] og sannheten, valgte jeg sannheten''. Den ble dermed regnet som det høyeste gode. Sannheten er nært knyttet til tanken om selverkjennelsen, som står svært sentralt i diktning og platonsk filosofi.

I kristen tro er sannhet også en av Guds karakteregenskaper, Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». Joh 14.6.

==Se også==
*[[Virkelighet]]
*[[Faktum]]
*[[Verifikasjon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofiske konsepter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Filosofisk logikk]]
[[Kategori:Virkelighet]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]