Redigerer Sankt Petri kirke (København)

__NOTOC__
{{Infoboks kirke}}
[[Fil:Copenhagen - St. Peter's Church - 2013.jpg|thumb|left|Sankt Petri kirke.{{Byline|Avda}}]]
[[Fil:Altertavle Sankt Petri København.jpg|thumb|Altertavlen er et maleri av [[J.L. Lund]] skjenket av [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Vestindisk Kompagni]] i 1819. Rammen er tegnet av J.A. Meyer{{Byline|Orf3us}}]]
[[Fil:Døbefont Sankt Petri København.jpg|thumb|Døpefont i [[bronse]] utført i 1830.{{Byline|Orf3us}}]]
'''Sankt Petri kirke''' er en [[Tyskland|tyskspråklig]] [[kirke]] midt i [[København]]. Kirken er den eldste bevarte i Københavns [[Indre By (København)|indre by]]. Tårnet, midtskipet og koret stammer fra det [[15. århundre]]. Kirken ligger på hjørnet av [[Nørregade (København)|Nørregade]] og [[Sankt Peders Stræde (København)|Sankt Peders Stræde]] i [[Pisserenden|Latinerkvarteret]]. 

Kirken, som i starten var en av de fire [[katolsk]]e sognekirkene i byen, ble i [[1585]]  overdratt til den tyskspråklige menigheten i hovedstaden av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]. Menigheten ble sannsynligvis grunnlagt ti år tidligere.<ref>Jürgen Beyer og Johannes Jensen (red.): ''Sankt Petri Kopenhagen 1575-2000'', Kbh. 2000, s. 7.</ref> Kirken var et samlingspunkt for Københavns politiske, økonomiske, kulturelle og militære elite, som først og fremst benyttet seg av det tyske språk, på samme måte som hoffet. I gravkapellene ligger det mange kjente personligheter, som f.eks. [[Ernst Henrich Berling]] og [[Johann Friedrich Struensee]].
Med [[Første slesvigske krig|3-årskrigen]] [[1848]]–[[1850]] som et uttrykk for den tiltakende spenning mellom dansker og tyskere, som var oppstått i tiårene før, mistet kirken sin spesielle betydning og dermed medlemmer, anseelse og økonomisk styrke.

I [[1805]] ble det av hygieniske årsaker forbudt å begrave mennesker innendørs i kirkebygningene. I Sankt Petri er det en gravhvelving, hvor de døde ikke går i oppløsning, og som en kuriositet sto denne tidligere alltid åpen. Forfatterinnen [[Friederike Brun]] forteller i sine erindringer fra [[1824]], ''Morgendrømmenes Sandhed'', at hun som barn lekte med et barnelik som hadde ligget i hvelvingen i flere hundre år. Brun var datter av kirkens prest, [[Balthasar Münter]], men historien kjennes ikke fra andre kilder. Imidlertid er det korrekt at det er en gravhvelving i Sankt Petri hvor de døde oppbevares.<ref>Claus M.Smidt: ''Hen over torv og gade'' (s. 138), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-25216-6</ref>
[[Fil:Interiør Sankt Petri Københavnjpg.jpg|thumb|Interiør med stolestader, lysekroner og orgel{{Byline|Orf3us}}]]
== Arkitektur ==
Sankt Petri kirke var i [[middelalderen]] viet til [[Sankt Peter]] og nevnes første gang i [[1304]], men ble antakelig grunnlagt på [[1200-tallet]]. Den første kirken brant i [[1380]], men ble kort etter gjenreist. De eldste delene av den nåværende kirkebygningen daterer seg til midten av [[1400-tallet]]. Langhuset med tresidet avslutning inneholder deler av denne kirken fra rundt 1450, mens tårnets nederste avsnitt er fra ca. 1500. Etter [[reformasjonen]] ble sognet nedlagt og bygningen benyttet som kanon- og [[klokkestøper]]i.

Sankt Petri ble deretter satt i stand av byggmester [[Hans van Steenwinckel den eldre]] som fullførte det påbegynte tårnet med en overetasje med blendingsgavl. Dette ble imidlertid erstattet med et spir på [[1600-tallet]].

I løpet av samme århundre ble kirken utvidet i to omganger. Med tilføyelsen av et nordre [[sideskip]] (hvor [[orgel]]et er plassert i dag) i [[1631]] og et søndre sideskip (hvor hovedinngangen er i dag) i [[1634]], skapte 
[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] den korskirken som i dag danner rammen om gudstjenesten. Allerede 60 år senere var imidlertid denne bygningen for liten til menigheten, og under [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] ble enda et nordre sideskip bygget til.

Under [[Københavns brann i 1728]] brant kirken, og interiøret gikk til grunne. Men kirkens murer sto igjen, og byggmester [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]] kunne derfor relativt enkelt gjenreise gudshuset. I [[1731]] ble det satt opp en rikt uthugget [[barokk]]portal laget av billedhuggeren [[Johan Diderik Gercken|Diderik Gercken]] rundt hovedinngangen i søndre korsarm. Samme år ble kirken gjeninnviet. Tårnet fikk et lavt lanternespir, som i [[1756]]–[[1757|57]] ble erstattet med det nåværende [[rokokko]]spiret tegnet av tømrermester [[Boye Junge|Johan Boye Junge]]. Spiret overlevde [[Københavns bombardement]] [[1807]], som kirken slapp relativt uskadet fra. Istandsettelsen av Sankt Petri etter angrepet ble påbegynt i [[1815]] under ledelse av J.A. Meyer og ble avsluttet året etter.

I årene [[1865]]–[[1866|66]] gjennomgikk kirken en indre ominnredning ved arkitekt [[H.C. Stilling]], som ga interiøret en atmosfære av [[Nygotikk|nygotisk]] stil. I [[1898]] fikk korets to vinduer dessuten satt inn  ruter av glassmosaikk laget av [[C.N. Overgaard]], og i [[1918]]–[[1920|20]] ble det satt inn ytterligere glassmosaikkruter i fjorten vinduer av Otto Linnemann (1876-1961) fra [[Frankfurt am Main]].<ref>[https://www.lagis-hessen.de/pnd/117036005 «Linnemann, Otto», ''Hessische Biographie]</ref> Rutene ga kirkerommet et dunkelt preg.

I perioden [[1994]]–[[2000]] ble kirken restaurert av professor Hans Munk Hansen<ref>[https://www.europeanheritageawards.eu/winners/professor-hans-munk-hansen/ «Hans Munk Hansen», ''European heritage awards]</ref> for [[Slots- og Ejendomsstyrelsen]], og Stillings interiør forsvant. For å gjøre rommet lysere ble glassmosaikkene tatt ut og de oppbevares nå i kirkens arkiv.  

Til gjeninnvielsen i 1731 skjenket [[geheimeråd]] Carl Adolph von Plessen (1678-1758)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=carladolphvonplessen «Carl Adolph von Plessen», ''gravsted.dk]</ref> [[Hendrik Krock]]s maleri, ''Kristus på Oliebjerget'', til kirken som [[altertavle]]. Rammen er skåret av [[Johan Frederik Ehbisch|Friedrich Ebbisch]]. I kirkerommet finnes også et maleri av Himmelfarten fra [[1732]].

Den nåværende altertavlen er et maleri av [[J.L. Lund]] skjenket av [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Vestindisk Kompagni]] i [[1819]]. Rammen er tegnet av J.A. Meyer, som også er mester for den samtidige prekestolen. Døpefonten i [[bronse]] er utført i [[1830]].

== Gravkapellene ==
[[Fil:Gravkapel st petri kirke.JPG|thumb|Gravkapellene av [[Hans van Steenwinckel den yngste]] bygget i årene 1681-83{{Byline|Orf3us}}]]
Kirkens gravkammer inneholder mange gravkapeller og epitafier over tyske slekter. Her er bl.a. begravet:
* [[Johann Gottfried Becker]]
* [[Boye Junge|Johan Boye Junge]]
* [[Christian Siegfried von Plessen]]
* [[Carl Adolph von Plessen]]
* [[Ernst Heinrich von Schimmelmann]]
* [[Johan Sigismund Schulin]]
* [[Johann Friedrich Struensee]]
* [[Just Wiedewelt]]

På kirkegården ([[Urtegård (kirkegård)|urtegården]]) utenfor ligger bl.a.:
* [[Ernst Henrich Berling]]
* [[Nicolai Eigtved]]

== Kirken, skolen og kultursenteret ==
I dag eier [[Slots- og Ejendomsstyrelsen]], en styrelse under Finansministeriet, kirken. Menigheten har >900 medlemmer. Sammen med Sankt Petri skole og Sankt Petri kulturcentrum utgjør kirken et sentrum for tysk kultur i København.

Kirken er en del av [[Folkekirken]]. Bygningen med omgivelser er fredet.<ref>[https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3100936 Fredningssag / Petri Kirke] fra [[Kulturarvsstyrelsen]] (besøkt 20. juni 2014)</ref>

Sankt Petri skole ble grunnlagt i [[1575]] og er Københavns nesteldste skole, den eneste som ligger tilbake [[Københavns voller|«innenfor vollene»]], den gamle bygrensen. [[Rikskansler]]en [[Peder Griffenfeld]], historikeren [[Henrik Hielmstierne]]<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/55978/76184; Griffenfeld og Hielmstierne som elever, Jürgen Beyer og Johannes Jensen: ''Sankt Petri, Kopenhagen 1575-2000]</ref> og politikeren [[Orla Lehmann]] var elever her.<ref>[https://graenseforeningen.dk/leksikon/lehmann-orla-1810-1870-politiker «Lehmann, Orla; 1810-70, politiker»]</ref> Den senere vesttyske forbundspresident [[Richard von Weizsäcker]] gikk på skolen i 1924-26.<ref>[https://johanniter.dk/richard-von-weizsacker-1920-2015/ «Richard von Weizsäcker»]</ref> I 2018 gjenåpnet man historien om skolens tette bånd til Tyskland, også under [[andre verdenskrig]] («[[nazisme|nazistisk]] [[rugekasse]]»).<ref>[https://politiken.dk/danmark/art6354197/Nazifortiden-har-indhentet-Sankt-Petri-Skole Kristian Corfixen: «Nazifortiden har innhentet Sankt Petri skole»,] ''[[Politiken]]'' 25. februar 2018</ref>

== Litteratur ==
* H. W. Boldt (udg.): Sammlung der Privilegien, Gesetze, Verordnungen, Verfügungen und Bestimmungen, welche die deutsche Kirche und Gemeinde St. Petri zu Kopenhagen und deren Stiftungen, sowie Legate betreffen, Kbh. 1883
* H. W. Boldt: Gesammelte Nachrichten zur Geschichte der deutschen evangelisch-lutherischen Sct. Petri Kirche zu Copenhagen. Eine Gedenkschrift zur Erinnerung an die 300jährige Jubelfeier dieser Kirche den 20. Februar 1875, Kbh. 1875
* ''Bilder von der deutschen St. Petri Kirche und ihren drei Schulen'', Kbh. 1918
* Louis Bobé: Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen. Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV-MCMXXV. Im Auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums, Kbh. 1925: se (en ''innholdsfortegnelse'' finnes helt på slutten av boken; her er også flere danske artikler) https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf
* Jan Steenberg: Sankt Petri Kirke, i: Danmarks Kirker, del 1: København, bd. 1, Kbh. 1945-58, s. 229-452
* Hans W. Praetorius: Aus der Geschichte des St. Petri Gemeindevereins 1872-1972, Kbh. 1971
* Johannes Dose og Niels Hasselmann: St. Petri 1575-1975. 400 Jahre deutsche evangelisch-lutherische St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen, Kbh. 1975
* Johannes Lehmann, P. H. Frosell og Hans W. Praetorius: Die St. Petri Schulen in Kopenhagen. Ihre 400-jährige Geschichte, Kbh. 1975
* Jürgen Beyer og Johannes Jensen (red.): Sankt Petri Kopenhagen 1575-2000. 425 Jahre Geschichte deutsch-dänischer Begegnung in Biographien mit einem Beitrag von Hans Munk Hansen zur Restaurierung, Kbh. 2000
* Jürgen Beyer: Gravmindevandring i Sankt Petri Kirke i København, i: Kirkehistoriske Samlinger 2013, s. 79–99
* 400 Jahre königlicher Patron von Sankt Petri / 400 år kongelig patron for Sankt Petri, [Kbh. 2016]

== Fotnoter ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.sankt-petri.dk Sankt Petri Kirke – offisiell side]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Sankt Petri Kirke (København)}}
[[Kategori:Kirker i København]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet]]
[[Kategori:1200-tallet i Danmark]]
[[Kategori:Fredete byggverk i København]]