Redigerer Sankt Eligius’ veldedige brorskap

[[Fil:Béthune -Église Saint-Vaast (13).JPG|mini|[[Glassmaleri]] som viser brorskapets virksomhet]]
[[Fil:Parc du Quinty - Agrandissement plaque.JPG|mini|Plakett om grunnleggelsen av brorskapet]]
'''Sankt Eligius’ veldedige brorskap''' (''Confrérie des Charitables de Saint-Éloi'') er en [[Frankrike|fransk]] [[Veldedighet|veldedig]], nå [[sekulær]], organisasjon som spesielt arbeider med [[gravferd]]er.<ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus: France's ancient burial brotherhood defies Covid-19|url=https://www.bbc.com/news/av/world-europe-53029599|besøksdato=2023-11-23|språk=en-GB}}</ref>

Brorskapet ble dannet 1188 under en stor [[pest]]epidemi som rammet [[Artois]] og [[Fransk Flandern|Flandern]]. I frykt for smitte ønsket ingen å behandle syke eller begrave de døde. Innbyggerne flokket til kirkene for å be til sin lokale skytshelgen, [[Sankt Eligius]], som en siste utvei for å stanse epidemien. Det var da to [[hovslager]]e, Gautier og Germon, fra henholdsvis [[Béthune]] og [[Beuvry]], opplevde at Sankt Eligius viste seg i deres drømmer og ba dem møtes på [[Matteusmesse|Matteus’ festdag]] og grunnlegge et brorskap, med forsikring om at pesten ikke ville komme i nærheten av dem.

Brorskapet tok ansvar for å gi brød til de fattige, ta vare på syke, trøste de døende, begrave de døde og gi dem en [[bisettelse]]. Gautier og Germon fikk snart støtte av innbyggere i de to byene, og da pesten forsvant, bestemte de seg for å fortsette oppdraget.

I 1853 ga biskopen av [[Arras]], [[Pierre-Louis Parisis]], brorskapet valget mellom om å underkaste seg [[Den katolske kirke|kirkens]] tilsyn eller bli oppløst.{{Tr}} Brorskapet nektet og ble derfor sekulært.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ideelle organisasjoner]]
[[Kategori:Franske organisasjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1188]]