Redigerer Sangsvane

{{Taksoboks
| bilde=Singschwan jm.JPG
| bildetekst=[[Fil:Whooper Swan (Cygnus cygnus) (W CYGNUS CYGNUS R1 C6).ogg|center]]
| norsknavn=Sangsvane
| vitenskapsnavn=''Cygnus cygnus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| genus = ''[[Cygnus (slekt)|Cygnus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]] og [[Asia]]
| habitat=langs kysten og i innsjøer og elver}}
'''Sangsvane''' (''Cygnus cygnus'') er en [[våtmarkstilknyttede fuglearter|våtmarkstilknyttet fugleart]] som tilhører [[andefamilien]].

== Beskrivelse ==
Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fra [[knoppsvane]]ne på det gule [[nebb]]et og en rettere hals.
[[Fil:Sangsvane-par i Varanger.jpg|miniatyr|Sangsvaner holder sammen i par hele livet]]

== Adferd ==
[[File:Cygnus cygnus MHNT.ZOO.2010.11.12.1.jpg|thumb| ''Cygnus cygnus'']]
Sangsvanene lever nesten utelukkende av [[vannplanter]]. De beiter mest på bunnplanter og foretrekker grunne [[innsjø]]er med mye [[planter|vegetasjon]], gjerne mindre vann i [[skog]]landskap.  	

De [[hekke]]r på [[Island]] og i de arktiske delene av [[Skandinavia]] og [[Russland]]. I Norge hekker de helst i [[Finnmark]] og [[Troms]], men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i [[Østfold]]. Hekkingen foregår i [[myr]]er og [[sump]]områder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger [[reir]]et, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i [[april]] eller [[mai]]. Hunnen legger 4 til 6 [[Fugleegg|egg]] som [[ruge]]s i 30 dager før de [[klekking|klekkes]].

Utover høsten blir de ofte værende på hekkeplassen til isen legger seg hvoretter de trekker sørover. [[Vestvågøy]] i [[Lofoten]] har en vinterbestand som varierer fra 110-200 individer, men hovedsakelig trekker de ned langs kysten av Sør-Skandinavia, [[Danmark]] og [[Tyskland|Nord-Tyskland]]. Bestanden som hekker på Island overvintrer på [[De britiske øyer]]. De overvintrer enten i isfrie [[innsjø]]er og [[elv]]er eller i lune [[Sjøvann|saltvann]]sbukter med god bunnvegetasjon. 

I Norge er [[bestand]]en av sangsvaner mange ganger større under overvintringen enn den er i hekkeperioden. Så snart isen går vender fuglene tilbake til hekkeområdene. Det overvintrer blant annet sangsvaner i [[Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem]] i [[Buskerud]]. Vinteren 2007/2008 var bestanden der nesten dobbelt så stor som i 2006/2007. 

Sangsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er [[knoppsvane]] og [[dvergsvane]].

== Litteratur ==
* ''Fugler i naturen – Åker, vann og våtmark'', Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03912-6

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1490 Nettverk for miljølære]
*[[Fil:20190404-184310-2 4k.jpg|miniatyr|Sangsvane i Trøgstad]][http://www.ostensjovannet.no/biologi/fugl/fakta/sangsvanefakta.html Østensjøvannets venner] 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Finske nasjonale symboler]]