Redigerer Sandefjord kurbad

[[File:Sandefjord_dom_zdrojowy_2.jpg|thumb|Sandefjord kurbad, ofte bare omtalt som «Kurbadet» i [[Sandefjord]], ble opprettet allerede i 1837. Dagens bygning i [[dragestil]] ble oppført i [[1899]].]]
[[File:H.A.Thaulow 1.jpg|thumb|Heinrich Arnold Thaulow ca. 1880.]]
'''Sandefjord kurbad''' var et [[kurbad]] i [[Sandefjord]] som ble opprettet i 1837 av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]]<ref name="SR">{{Kilde www |url = http://sandefjordrundt.net/Sandefjordrundt/index.php?option=com_content&view=article&id=110%3Asandefjord-kurbad&Itemid=72 |tittel = Sandefjord Kurbad |besøksdato = 2016-09-23 |utgiver = Sandefjord Rundt |dato = 2012-01-28 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og drevet frem til [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Det tiltrakk seg klienter fra hele Europa. Dagens bygning fra 1899 er en av Europas største trebygninger.<ref> [[Aftenposten Historie|Aftenpostens historiemagasin]] Nr. 9-2016 </ref> Bygningen benyttes i dag som selskapslokale.

== Historie ==
[[File:Henrik Ibsen under oppholdet ved Sandefjord bad, sommeren 1900 - no-nb digifoto 20160212 00121 bldsa ib2a1010.jpg|thumb|Henrik Ibsen under oppholdet ved Sandefjord bad, sommeren 1900 - fotograf: Bolette Sontum. Bildet tilhører Nasjonalbibliotekets fotoarkiv.]]
Heinrich Arnold Thaulow var nyutdannet da han slo seg ned som lege i Sandefjord i 1834. Han var da stedets første faste lege. Den [[1. august]] [[1837]] åpnet han Norges første kurbadanstalt, Sandefjord Kurbad.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandefjordkurbad.no/|tittel=Sandefjord Kurbad|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjordkurbad.no}}</ref> Thaulow hadde selv tegnet badehuset med påkledningsrom og badefasiliteter. I begynnelsen importerte han [[gytje]] til badet fra [[Strömstad]], inntil det ble oppdaget gytjeforekomster rett nedenfor badet. Badeanstalten utnyttet ellers de naturlige svovelforekomstene i de lokale vannkildene, som var årsaken til at Thaulow hadde sett muligheten av å etablere et kurbad. Pasientene både drakk det svovelholdige vannet og tok helsebringende bad i det. Også sjøbad inngikk i behandlingene. Thaulow hentet personalet fra [[Bohuslän]], og i begynnelsen var de ansatte sesongarbeidere som dro tilbake til Sverige i vinterhalvåret.<ref>{{Kilde www|url=http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var198257.PDF|tittel=Kurbadet - historien om Sandefjords bad (1837-1939)|besøksdato=23. februar 2017|forfattere=Gro Laheld Lundh|dato=Våren 1982|forlag=Sandar Historielag, Sandefjord|sitat=|arkiv-dato=2017-02-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170223125931/http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var198257.PDF|url-status=død}}</ref>

I 1839 flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte kystklimaet i Sandefjord, og i 1857 etablerte Thaulow [[Modum Bad]]. Han beholdt imidlertid sin første badeanstalt, og i årene 1874-75 kjøpte han samtlige aksjer i Sandefjord Bad. Han fortsatte å videreutvikle de to badene parallelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/thaulow.html|tittel=Sandefjord bibliotek - Tema - Heinrich Arnold Thaulow|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjord.folkebibl.no}}</ref>

I 1857 kjøpte badeanstalten en herregård som hadde tilhørt [[Peder Søeberg]]. Gårdens hovedhus fra 1600-tallet ble tatt i bruk som «Sosietetsbygning»/Sandefjord Badehotell. I 1866 gjør Thaulow en ny eiendomshandel da han kjøper [[Hjertnes Hovedgård|Hjertnes Hovedgård med omland]]. Frem mot 1870 anlegges Sandefjord Badepark.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandefjordkurbad.no/|tittel=Sandefjord Kurbad|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjordkurbad.no}}</ref>

I 1898 engasjerte badeanstalten arkitektene [[Henrik Nissen]] og [[Kristian Biong]] til å tegne en ny hovedbygning. Den nye bygningen i [[dragestil]] blir åpnet i 1899. Nissen og Biong får deretter i oppdrag å tegne ny Sosietetsbygning, og dette bygget blir innviet i 1902. I 1911 solgte badeanstalten den gamle Sosietetsbygningen, Peder Søebergs herregård, til Sandefjord kommune.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandefjordkurbad.no/|tittel=Sandefjord Kurbad|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjordkurbad.no}}</ref>

I 1936 kjøpte Sandefjord kommune badeanstalten, og ansatte juristen Finn Sandberg som ny «Badedirektør». Året etter feiret kommunen Badets hundreårsjubileum. Da [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] kom, beslagla de tyske okkupantene Sandefjord Bad. Etter krigen anså Sandefjord kommune at ødeleggelsene på eiendommen var så store at det var økonomisk uforsvarlig å satse på fortsatt drift av badeanstalten. På 1950-tallet rives Sosietetsbygningen fra 1902 og flere av villaene i samme område.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandefjordkurbad.no/|tittel=Sandefjord Kurbad|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjordkurbad.no}}</ref>

Den 19. mars 1980 ble foreningen Kurbadets Venner stiftet, og på slutten av året vedtok bystyret at kurbadet skal restaureres slik at lokale kulturforeninger kan ta det i bruk. I 1981 startet restaureringen, som ble gjennomført som dugnadsarbeid over syv år. I 1985 kunne de første foreningene ta huset i bruk til kulturaktiviteter. Stiftelsen Sandefjord Kurbad ble opprettet den 1. august 1987, på dagen 150 år etter at badet åpnet dørene første gang. Den 9. september 1987 innviet riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen det nyrestaurerte Kurbadet. Den nyopprettede stiftelsen får overført eiendomsretten til Kurbadet fra kommunen, og overtar også driften av badet som kulturbygg. I årene siden har stiftelsen ferdigstilt ytterligere restaureringsarbeider. I år 2000 kom tre av badets gamle lysekroner i krystall tilbake på plass i den såkalte «Gytjesal for Herrer».<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandefjordkurbad.no/|tittel=Sandefjord Kurbad|besøksdato=2017-02-23|verk=www.sandefjordkurbad.no}}</ref>

== Litteratur ==

=== Sakprosa ===
* 1987: ''Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad : Sandefjord i Norge'' – forfatter: Egil Christensen<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030148005|tittel=Kurbadet 1837-1987: Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad : Sandefjord i Norge|etternavn=Christensen|fornavn=Egil|dato=|utgiver=Kurbadets venner|år=1987|isbn=8299158303|utgivelsessted=Veløy|sider=131|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Skjønnlitteratur ===

==== ''Pressede Blomster'' (1889) ====
I 1889 ga den norske forfatteren [[Antonette Meyn]] ut romanen ''Pressede Blomster'' under [[Pseudonym|pseudonymet]] «Holger Birch».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082608014|tittel=Pressede Blomster: et Manuskript|etternavn=Birch|fornavn=Holger (1827-1915)|dato=|utgiver=Malling|år=1889|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> En vesentlig del av denne romanen foregår ved Sandefjord kurbad.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030148005|tittel=Kurbadet 1837-1987: Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad : Sandefjord i Norge|etternavn=Christensen|fornavn=Egil|dato=|utgiver=Kurbadets venner|år=1987|isbn=8299158303|utgivelsessted=Veløy|sider=131|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== ''Et Gytjebad'' (1893) ====
I 1893 utga [[Mons Klingenberg Gjerløw]] boken ''Fra Skridt til Gallop'' under [[Pseudonym|pseudonymet]] GEIR. Boken inneholder blant annet fortellingen ''Et Gytjebad'', som handler om å dra til Sandefjord for å gå i bad. Gjerløw var redaktør i [[Skien|Skiensavisen]] «[[Fremskridt (avis)|Fremskridt]]», og ''Et Gytjebad'' åpner med en henvisning både til [[Falkumelva|Falkumelven]] som renner gjennom Skien, og til kurbadet i Sandefjord som regional attraksjon:<blockquote>Petersen stak Næsen ind gjennem Kontordøren og sagde: „Jeg gaar til Sandefjord med Hurtigtoget, Hans.“ „Jeg gaar med! Hvad skal vi forresten bestille derborte, Petersen?“ „Bade – begribeligvis.“ „Det kunde vi nu forresten gjøre billigere i Falkumelven.“</blockquote><blockquote>Petersen havde allerede slaaet Døren i. Han taaler ikke høre tale om Falkumelven, siden han tidlig i Sommer svømmede ind i noget flydende Tornekrat derude og – sank paa tre Fod Vand. Det saa ilde ud for Petersen den gang, og han vilde nu rimeligvis forlængst være solgt som Krabbastømmer, om han ikke havde paalidelige Venner ved Haanden.</blockquote>Våren 2011 sørget Torkel Fagerli i Sandar Historielag for å trykke opp historien på nytt i heftet «Kulturminner», og Sandefjord bibliotek har siden gjort heftet digitalt tilgjengelig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var2011109a.pdf|tittel=Et gytjebad|besøksdato=23. februar 2017|forfattere=Torkel Fagerli|dato=Våren 2011|forlag=Sandar Historielag, Sandefjord|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sandefjordkurbad.no/ Stiftelsen Sandefjord Kurbad] – besøkt 23. februar 2017
* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kurbadet.html Tema Sandefjord kurbad] – temasider på Sandefjord biblioteks nettsider. Besøkt 23. februar 2017.
* ''[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var2011109a.pdf Et gytjebad]'' – forfatter: Mons Klingenberg Gjerløw. Artikkel utgitt av Sandar Historielag våren 2011. Besøkt 23. februar 2017.
* [http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var198257.PDF ''Kurbadet – historien om Sandefjords Bad (1837–1939)''] {{Wayback|url=http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var198257.PDF |date=20170223125931 }} – forfatter: Gro Laheldh Lundh. Artikkel utgitt av Sandar Historielag våren 1982. Besøkt 23. februar 2017.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Helse- og omsorgsinstitusjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1837]]
[[Kategori:1837 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Sandefjord]]
[[Kategori:Sandefjords historie]]