Redigerer Samuel Plimsoll

{{Infoboks biografi}}
'''Samuel Plimsoll''' (født [[10. februar]] [[1824]], død [[3. juni]] [[1898]]) var en [[britisk]] politiker og reformator, nå best kjent som mannen bak «[[Plimsollmerke]]t».

Samuel Plimsoll ble født i [[Bristol]] men flyttet tidlig til [[Sheffield]] og forlot skolen i ung alder for å arbeide på et bryggeri. I 1853 forsøkte han å etablere seg i [[London]] som kullhandler, men mislyktes og ble ruinert. I en periode måtte han bo i et losji for fattige, og erfaringen ga han sympati med samfunnets utslåtte.

På den tiden var livet til sjøs svært farlig; en av fem britiske sjømenn omkom. Dødeligheten var større blant sjømenn enn blant noen annen yrkesgruppe, tusenvis av skip forliste grunnet overlast eller dårlig vedlikehold. De forferdelige tap av sjømenn, og enkenes skjebne fikk Plimsoll til å arbeide for sikkerhet til sjøs. I 1868 ble han valgt inn i [[det britiske parlamentet|parlamentet]] for det [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberale partiet]] for kretsen [[Derby]] og arbeidet utrettelig for lover som kunne sørge for sikrere skipsfart. I 1872 utga han en bok om sjømennenes forhold, den gjorde et sterkt inntrykk på opinionen.

I 1873 nedsatte parlamentet en kommisjon for å utrede saken og i 1875 ble det vedtatt en sjøsikkerhetslov. Plimsoll anså loven for utilstrekkelig, men valgte dog å støtte den. I et parlamentsmøte den 22. juli samme år erklærte imidlertid statsminister [[Benjamin Disraeli]] at loven ikke ville bli vedtatt. Plimsoll ble rasende og karakteriserte parlamentsmedlemmene som «skurker». Plimsoll fikk en advarsel, og ba om unnskyldning. Befolkningen delte imidlertid hans syn på at loven hadde blitt stoppet av skipsrederne og opinionen tvang regjeringen til å fremme et lovforslag som året etter ble tilføyd «the Merchant Shipping Act».

Loven ga myndighetene bedre muligheter for å inspisere skip, og innførte en lastelinje, som raskt ble kjent som plimsollmerket. Plimsoll ble gjenvalgt til parlamentet i 1880 men ga opp sin plass til William Vernon Harcourt, som han anså ville fortsette arbeidet for sjøsikkerhet. Plimsoll ble utnevnt som ærespresident for det britiske sjømannsforbundet. Mot slutten av sitt liv besøkte han USA for å prøve å påvirke amerikanerne til å ha en mer balansert beskrivelse av Storbritannia i landets skolebøker.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://economist.com/displaystory.cfm?story_id=7138849 «The sailor's friend» (bokanmeldelse), ''The Economist'', 6. juli 2006 (engelsk)] {{Wayback|url=http://economist.com/displaystory.cfm?story_id=7138849 |date=20220112143602 }}
* [http://www.bl.uk/onlinegallery/whatson/downloads/index.html «The Plimsoll Sensation» (podcast), The British Library, Jul 7th 2006 (engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20060505025303/http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2000-11-01-01.html Artikkel fra Statistisk sentralbyrå om norsk forlisstatistikk på slutten av 1800-tallet]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Plimsoll, Samuel}}
[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer|Plimsoll, Samuel]]
[[Kategori:Sjøsikkerhet]]
[[Kategori:Personer fra Bristol]]
[[Kategori:Personer fra Sheffield]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]